 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
[johncons] New comment on Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi K….
|
Internett <noreply-comment@blogger.com> |
Wed, Apr 14, 2010 at 6:56 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Men kanskje Arne Risvåg tok med seg det kursbeviset hjem til seg.
Hvem vet.
En gang ville han at jeg skulle besøke han, da han bodde på Kolbotn, og hjelpe han med noe data eller internett-greier.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, hvis ikke så vet han vel hva som skjedde med det kursbeviset.
Synes forresten også det er rart, at Rimi har solgt alle de tre butikkene de hadde på Lambertseter.
Ihvertfall Rimi Karlsrud var jo en stor butikk, (selv om den kanskje begynte å slite litt, da Rema åpna der?).
Munkelia hadde jo også grei omsetning.
Dette burde vel ha vært ganske A4-butikker, ihverfall Karlsrud og Munkelia, så at de skulle selge dem til Kiwi var kanskje litt rart.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå kom jeg på hun assistenten igjen, på Rimi Karlsrud, Liv.
Som var assistent for han fra Gjerdes VGS., Magne Winnem.
Og hun Liv ble senere butikksjef, i Rimi Grenseveien, blant annet.
Eller ihvertfall.
Og da jeg nettopp var ferdig med Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment, i 1993.
Så jobba jeg ikke heltid i Rimi, de første månedene.
(For jeg hadde egentlig tenkt å jobbe som selvstendig næringsdrivende, med system/program-utvikling, og bruke datautdannelsen min, fra NHI).
Men, jeg ble litt stressa den tida etter militæret.
For jeg måtte jobbe i tre Rimi-butikker på Lambertseter, for å få nok timer.
Det var Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og også Rimi Karlsrud, hvor Winnem begynte som butikksjef.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så spurte hun Liv da, om noe spørsmål innen politikk.
Og jeg leste jo aviser, minst en hver dag.
(Og hadde faktisk vært spesialrådgiver, for Unge Høyre, for deres partiprogram, før kommunevalget 1991).
Så jeg hadde lest det, at man burde ikke prate om politikk og religion osv., på jobb, (i flere aviser hadde jeg lest dette).
Så jeg sa ikke noe.
(På samme måte som at man helst ikke bør blande ‘business and pleasure’).
De to tingene her har jeg prøvd, (med hell i en viss grad vel ihvertfall, å huske på, den tida jeg jobba i arbeidslivet:
– Ikke diskuter politikk og religion på jobb.
– Ikke bland ‘business and pleasure’, (altså prøv å ikke bli sammen med en dame fra samme arbeidsplass, for det kommer kanskje til å gjøre ting kompliserte, og muligens også gå ut over jobben).
Men sånn sett, så syntes jeg ikke hun Liv var noen flink leder.
For hun stilte meg et direkte, politisk spørsmål, om noe greier, som jeg ikke husker.
Og forlangte å få et svar da, som min overordnede da.
Men jeg sa ikke noe, for jeg huska at jeg hadde lest det mange ganger da, at man ikke burde diskutere religion og politikk på jobb.
Så jeg prøvde å være litt rund da.
Mens hun Liv kanskje var mer i krig.
Hva vet jeg.
Hun hadde nok ihvertfall ikke lest så mange aviser som meg, tror jeg.
Ihvertfall ikke de samme avisene.
Det virka ihvertfall ikke sånn.
Og hu likte heller ikke utlendinger.
Det var en sånn norsk-skole for innvandrere der.
Så kom det ei utenlandsk dame i kassa, (i 20-årene vel, som sikkert nettopp hadde innvandret til Norge), og ba meg om å forklare veien.
Så kom det bare fra Liv, (over callinga), ‘å deeen skolen der ja’.
Så hun Liv hun var kanskje fascist, vil jeg si.
Hvem vet.
Siden hun var krigersk og rasist, hvis jeg skjønte det riktig.
Hvem vet.
Vi får se.
Bare noe jeg kom på.
(Hu Liv var ei med lyst hår, et par år yngre enn meg kanksje.
Noe sånt).
PS 3.
Og han Magne Winnem, han var sånn at han pleide å dra med kolleger og kamerater osv., på sosiale ting.
Så han dro med meg fra Rimi Nylænde, (som tok med Glenn Hesler, som bodde på Ungbo, og broren min Axel Thomassen).
På fotball, på Lambertseter, enkelte søndager.
Og da var assistent Geir med, (som siden fikk sparken, for han hadde tulla med safen, i en sommerferie vel, ifølge Magne, og han Geir begynte å jobbe i en annen kjede, såvidt jeg husker).
Mer da.
Jo og hu Liv da.
Men da var hun Liv så sur, av en eller annen grunn.
Så det var et eller annet som var galt.
Som jeg ikke skjønte.
Men men.
PS 4.
Og på det første seminaret jeg var på i Rimi.
På Storefjell i 1998 vel.
Så gikk jeg bort til hun Liv, og sa hei, (for jeg så henne i den ene baren der).
Også nevnte jeg navnet til han kameraten min, fra skolen i Drammen, (Gjerdes VGS.), Magne Winnem.
Og da, så klikka hu Liv helt, og fikk sjokk nærmest, virka det som.
Hu likte ikke Magne Winnem, i det hele tatt.
Og ble helt atal vel, eller hva det heter.
Så jeg måtte bare gå derfra.
Så det var tydelig at det nok var noe som hadde foregått, på Rimi Karlsrud, mellom Magne Winnem og hu Liv da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.