PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg synes det er litt rart, at bestemor Ingeborg, sa til avisen, at hun het Ankerita.
Det var det aldri noen i familien, som kalte henne, (ikke sånn at jeg hørte det, ihvertfall).
Jeg synes også det er litt rart, at Aftenposten skriver, at det var et ‘lite’ skipperhus.
Det huset husker jeg godt i hodet.
For som det står, så var det ni år de hadde bodd der, i 1984.
Så de flyttet dit, i 1975.
Og på den tiden, så bodde jeg hos moren min, i Larvik.
Og vi var på besøk, hos bestefar Johannes, og bestemor Ingeborg, nesten hver søndag, vil jeg si.
Fra 1975, til 1979, da jeg flyttet til faren min.
Jeg dro til til og med alene med bussen fra Larvik en gang.
For bestefar Johannes, ville prate med meg, av en eller annen grunn.
Like før jeg flyttet til faren min.
Men men.
Og jeg og søstra mi, dro dit en vinter, fra Larvik, på 70-tallet.
Og da ville bestemor Ingeborg, at vi skulle skli ned en bratt bakke der, på isen, sånn som de lokale ungene gjorde, ifølge henne.
Så jeg husker bestemor Ingeborg som veldig streng, og masete.
Men bestefar Johannes, som veldig morsom og snill vel.
Selv om han kunne være litt fjern da.
Men men.
Jo.
Det huset hadde en spistestue, en tv-stue, en peisestue, og enda en stue, (som var nesten som et museum), og kjøkken og hall/gang, og toalett, nede.
Og oppe så var det bad, med bidet, (husker jeg at moren og mormoren min pratet om at det var, da de kjøpte huset), tre soverom, og et kammers, som jeg og søstra mi noen ganger måtte sove i.
Og loft og boder ute.
Så ‘lite’ var vel kanskje ikke det huset, men.
Så den artikkelen virka litt sånn som at det var noe muffens nesten, vil jeg si.
Bestefar Johannes døde også vinteren etter, i Spania.
Og han ble gravlagt i Spania, av en eller annen grunn.
Og bestemor Ingeborg solgte det fine huset, på billigsalg nesten, før det ble oppgang i boligmarkedet.
Man skulle vel tro at et sånt hus, var verdt mye penger.
Spesielt siden det var en så fin hage, og det huset var fullt av fine antikviteter osv., som de pleide å kjøpe i London.
Men likevel, da min mormor døde ifjor sommer, så hadde hun brukt opp alle pengene fra det huset.
En del på forskudd på arv, men likevel.
Jeg flytta jo til faren min, i 1979.
Men, i 1983, var det vel, så døde min farfar.
(Som ikke likte min morfar, av en eller annen grunn).
Og da ringte jeg min morfar, og sa fra om at min farfar var død.
(For da ble jeg trist da, men ville trøste meg med at jeg ihvertfall hadde en bestefar igjen da).
Og da ble jeg og søstra mi bedt til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, i det huset, sommeren 1983.
Og da ble bestefar sendt til å kjøpe poteter av en bonde osv., huska jeg nå i hue.
Og en gang jeg var hos bestemor Ingeborg, i hennes andre hus i Nevlunghavn, (en kommunal eldrebolig), sommeren 1996.
Så maste bestemor Ingeborg, noe helt for jævlig på meg, når vi skulle inn til Larvik.
(Jeg skulle ta båten til Danmark, for det var sommerferien min, å dra med en ganske nyinnkjøpt Toyota HiAce, til Danmark).
Og da hadde min mormor sagt til min mor, at hun ville at jeg skulle dra innom henne først da, i Nevlunghavn.
Så da gjorde jeg det da.
For jeg kjørte også innom min mor, i Tønsberg, på veien.
Så sånn var det.
(Jeg hadde nettopp fått lappen, så det var min første tur til utlandet, alene, med bil).
Og da kræsjet han som kjørte ombord i ‘superspeed’-båten før meg.
Og ripet opp lakken på en dyr bil.
Og da kjørte jeg forsiktig.
Og da var det noen utenfor bilen som jeg hørte ga meg tyn for det.
Mens andre sa at det var fordi det var første gangen jeg kjørte til utlandet.
Men de så vel ikke han som fikk ripa opp lakken.
Jeg dro til Østre Halsen, og så på den gamle badestrandet osv. der, Hvittensand.
For jeg var tidlig ute til ferja, fordi min mormor maste da.
Men hun la kanskje en plan mot meg?
Hvem vet.
Sort te, ville hu ha i Danmark, og det kjøpte jeg med.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og jeg ble stoppa i tollen, og de skulle gjennomsøke bilen, da jeg kom tilbake til Larvik.
Men men.
Så det er mye rart.
Men men.
En gang hadde jo bestemor Ingeborg møte, med noen sånne butikk-folk, eller noe, i Stavern, med Marin-Alpin jakker.
I huset hun kjøpte i Stavern, for pengene etter huset i Nevlunghavn.
Hun fikk bare en rekkehusleilighet, i 2. etasjer riktignok, for den store villaen i Nevlunghavn.
Men men.
Så jeg mistenker bestemor Ingeborg litt for urent trav.
Enten hun eller onkel Martin.
Eller begge to.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
I den artikkelen, så sa heller ikke min mormor og morfar, noe om, at de hadde arvet Holger baron Adeler osv.
Og at min mormor var fra kjente familien, i Danmark.
Det stod vel ikke nevnt at hun var fra Danmark, engang.
Det ville vel vært sånn som var artig å nevne, i sånne artikler.
At oldemoren hennes het Maren Gjedde, og oldefaren hennes var hoffjægermester i Danmark og het L.C. Nyholm?
Og at hennes andre oldefar var Anker Heegaard, kjent industriherre.
Og hennes morfar, øverstkommandrende general, i Danmark, på 1920-tallet, Anders Gjedde Nyholm.
Men det skrev de ikke noe om.
Men men.
Det var kanskje ikke noe interessant?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se meg og min søster, utenfor det samme, (‘lille’ ifølge Aftenposten), skipperhuset, i Nevlunghavn.
Dette mener jeg var sommeren 1983.
Altså et år før den Aftenposten-artikkelen ovenfor ble skrevet.
Og da vel et og et halvt år før min morfar døde.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Jeg plukka jordbær den sommeren 1984, var det vel, som den artikkelen ble skrevet.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så vi besøkte dem ikke da.
Det er katten min Kitty, som noen ganger pleide å sitte på skulderen min, bort til min farmor Ågot, mens jeg sykla.
Det må ha vært sommeren 1984, at jeg sykla med den katten på skulderen da.
Så da hadde jeg en rolig sommer, husker jeg.
Man kan se det, at den katten ikke er så gammel, i 1983.
Den katten fikk jeg av Christell.
Og da var den katten helt hjelpesløs nesten.
Så jeg måtte bare roe den ned, det første døgnet jeg hadde den, for den hadde nok blitt tatt fra moren sin for tidlig.
Noe drepte den katten, høsten 1984, eller noe.
Eller noen skadet den, så tarmen hang ut og kjeven hang ned.
Så en dyrlege i Sande avlivde den katten.
Uten at jeg så selve avlivingen.
Dyrlegen så først ikke at tarmen hang ut.
Så dyrlegen sa at det kom til å bli bra, (en litt eldre dyrlege, som bare så at det var noe galt med kjeven).
Men så viste jeg han at tarmen hang ut.
Og da sa dyrlegen, at da var det nok best å avlive.
Dyrlegen snakka om at katten kunne være på dyresykehus, eller noe.
Men det syntes jeg ble litt for dumt.
Jeg visste ikke om vi hadde råd til det.
Og det ville gått ut over skolen og sånn.
Men men.
Så jeg sa at han bare skulle avlive katta da.
Selv om jeg egentlig ikke ville at katta skulle dø selvfølgelig.
Jeg bare syntes at det virka mest fornuftig.
Og etter det, så orka jeg ikke å ha fler katter.
For det var den fjerde katten min, som døde, på ca. tre år, på Bergeråsen.
Og det syntes jeg var nok.
Jeg bodde jo alene, så de kattene var ofte mitt eneste selskap i enkelte uker og måneder.
Men det tæret litt på, å sørge de, når de døde.
Spesielt den første katten, Pusi, som også hadde bodd hos mora mi, i Larvik, tok det på at døde.
Det var litt slemt gjort kanskje, av meg, å ta med den katten, fra mora mi.
Men den hadde det ikke så bra der, den var stressa.
Og i begynnelsen var det sånn, at vi skulle ha katta annenhver gang.
Men da jeg skulle ha katta, for andre gang, så var det noen på Stenseth Terrasse, i Drammen, som hadde tatt katta.
Så da måtte jeg krangle i en halv time, for å få katta, av den familien da.
Så etter det, så beholdt jeg katta, til den døde.
Så det ble kanskje litt dumt.
Men men.
Men det var også egentlig min katt så, Pusi.
Etter at jeg redda den ned fra fjellet, bak hagen vår, i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 en gang, eller noe.
Da den var kattunge, og hadde blitt borte en kveld, like etter at vi fikk den, (merkelig nok vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Her er mer om dette: