PS.
Det var faren min, (og muligens også Ågot vel, ihvertfall visste hu hva som foregikk), som sa jeg måtte søke etter hybel i Aftenposten, i Oslo.
Jeg kunne ikke bo hos Ågot, for det gikk ikke buss tidlig nok.
(For det var 8 mil inn til Oslo, eller noe).
(Men det hadde nok kanskje også blitt for mye for Ågot.
For søstra mi bodde der også.
Jeg og søstra mi fikk lov, til å bo hos Ågot, når faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, i mai 1989.
Det var faren min, som sa at vi skulle bo hos Ågot.
Så Ågot hadde kanskje ikke så mye hu skulle ha sagt.
Men det er mulig at faren min og Ågot hadde prata om det her, før faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B.
Det veit jeg ikke helt, hvordan dem gjorde det).
Og faren min prata om at Solveig, telegrafisten fra Scandinavian Star, (og venninne av Haldis), kunne skaffe hybel, (gjennom Anker Studentboliger).
Men det skjedde ikke.
(Jeg hadde visst tapt loddtrekninga, om hybel, hos Anker Studentboliger, sa faren min).
Jeg ville gjerne ha bodd i en leilighet, som Haldis, (min fars samboer), og faren min hadde, (som stod i Haldis sitt navn), i Uelands gate, hvor Haldis sin sønn Jan, hadde bodd, noen år før, (før han flytta tilbake til Drammensområdet).
Så jeg var ikke så hyppen, på å finne bosted i Oslo.
Jeg jobba heltid hele sommeren, på CC Storkjøp, i Drammen, så jeg glemte litt bort det her med leilighet i Oslo, for jeg hadde aldri jobba heltid før, så jeg tenkte mest på jobb kanskje, den sommeren.
(CC Storkjøp, de satt meg opp til å jobbe hver dag, den sommeren, (unntatt den uka jeg var i Brighton), for de trengte folk, pga. ferieavvikling.
Men den jobben var egentlig bare en ekstrajobb, hvor jeg hadde jobba etter skolen, ca. 2-3 dager i uka, og også annenhver lørdag, skoleåret 1988/89).
Grunnen til at jeg skreiv ‘Oslo øst’, det var fordi at faren min hadde blanda NHI, (som jeg skulle begynne på), med NKI, som lå på Helsfyr.
Så sånn var det.
Så faren min sa at jeg måtte skrive i annonsen stedsnavn som Østensjø osv.
Men, jeg syntes de stedsnavna var litt fremmede, så jeg skrev bare Oslo øst.
Likevel, så var det bare folk fra Østensjø-området som ringte.
(Merkelig nok kanskje).
Jorås, og noen som hadde hybler ved en gård, rundt Østensjø/Abildsø et sted vel.
Ei litt eldre kone der, som sa til meg, at det var kanskje mer spennende med bakgårder osv., enn å bo på en gård.
Så hu var litt spesiell, syntes jeg, og naboene, de stod utafor rommet sitt og sånn.
(Faren min kjørte meg inn til Oslo, for å se på de hyblene, til de som ringte).
Så jeg syntes de på den gården var litt spesielle.
Så derfor valgte jeg Jorås sin hybel, i første etasje i huset deres.
I Enebakkveien 239 B.
Hvor jeg delte kjøkken og bad, med en pen dame i begynnelsen av 20-årene vel, som studerte på Blindern, eller noe vel, (men som hadde en type, litt eldre enn meg, med folkevognboble, osv., hvis jeg husker riktig).
Men men.
Jorås sa vel ikke noe om det, at kona ikke tålte matlukt.
Det fikk jeg høre seinere.
Jeg skrev ‘Sikker betaler’, for jeg trodde at faren min ville hjelpe meg, og gi meg mye penger, til husleie osv., for han hadde alltid gitt meg mye penger, tidligere på 80-tallet.
Jeg trodde at faren min egentlig hadde god økonomi, selv om Strømm Trevare vel gikk konkurs det året, siden faren min tapte penger på et husbyggningsprosjekt, i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.
For faren min hadde jo også vannsengbutikken, i Drammen, sammen med Haldis.
Men jeg fikk høre det, av søstra mi, mens jeg leide av Jorås.
At faren min ikke syntes det var populært, at jeg sendte husleie-regninga til han.
På tross av at faren min hadde begynt å prate om at Solveig hadde sagt det, at hu skulle prøve å ordne meg hybel, hos Anker Studentboliger.
Så det var på grunn av hu Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, at jeg var så treig, med søke hybel i Oslo, da jeg skulle flytte dit, høsten 1989.
Ågot syntes det var artig at jeg skulle ha hybel, og var i godt humør den dagen jeg passa telefonen, husker jeg.
Og minte meg på at jeg måtte følge med på telefonen osv., den dagen annonsen stod på trykk.
Grunnen til at jeg skrev ‘før kl. 17’.
Det må vel ha vært fordi at faren min jobba på verkstedet da, og kunne ha svart telefonen.
Og etter kl. 21, det var meg.
For jeg jobba heltid på CC.
Så jeg var kanskje ferdig klokka 17.
Men jeg brukte noen ganger lang tid, på å komme meg hjem.
(For det var 3-4 mil, fra Drammen, til Sand, og bussene gikk ikke så ofte.
Og jeg hadde også vært mye blakk, i juli den sommeren, for jeg hadde brukt opp alle pengene mine, på russetida, og på en ferie til Brighton, som Cecilie Hyde, hadde overtalt meg til å dra på.
Hu overtalte meg, om å dra å besøke vertsfamilien, som jeg og tremenningen min Øystein Andersen, hadde bodd hos, sommeren før, da vi var på Språkreise, med EF Språkreiser, i Brighton.
Hvorfor Cecilie Hyde absolutt ville at jeg også skulle dra på ferie, sommeren 1989, det veit jeg ikke.
Men det var kanskje fordi at da ville det blitt vanskelig, for faren min, å nekte søstera mi å bli med Hyde til Spania, (og også til Amsterdam, hvor jeg mener at de først dro innom, for å jobbe med et eller annet visstnok. Hvis jeg husker riktig, ihvertfall.
Så noen ganger, den sommeren, så hadde jeg brukt lang tid, på å komme meg hjem fra Drammen.
Det er også mulig at jeg jobba en slags rar vakt.
Kanskje jeg jobba fra 10-12, til 18-19, eller noe.
Det skal jeg ikke si helt sikkert).
Kanskje jeg satt på med faren min, fra Drammen, og var hjemme klokka 21 da.
Hvem vet.
Noe sånt.
Og kanskje det var Håkon som var på verkstedet da, og kunne svart før klokka 17.
Hva vet jeg.
Ågot, hu var ikke så smart, eller hva man skal si.
Og hu var litt nervøs og sånn.
Så hu stolte jeg ikke på, når det gjaldt sånne ting, som å svare de telefonene.
For hu hadde kanskje misforstått noe.
For Ågot hadde ikke gått så mye på skole osv.
Så Ågot var nesten som et barn, må man vel nesten si.
Hvis noe var viktig, så kunne man ikke bare overlate det til Ågot liksom.
(For eksempel en ferie, som jeg var med faren min og Haldis og Christell på.
På Pers Hotell, på Gol.
Påsken 1982 eller 1983, kanskje.
Noe sånt, for søstra mi var ikke med, og hu flytta til Berger, våren 1983 vel.
Da skulle Ågot, (og Øivind), passe en ung katt jeg hadde fått av Christell, med navn Kitty.
For katta til Christell, nemlig Susi, fikk ofte kattunger.
Også ville vel ikke Christell at faren min skulle hive alle kattungene i do da.
Hu visste vel at jeg pleide å ha katter, men at både Pusi, Pusi 2 og Tiger, hadde blitt borte, (i ferier osv), for faren min sa at lille Pusi 2, kunne være ute, når jeg var på Sand, eller i Drammen, for det klarte søsknene til Pusi 2 og Tiger, men de hadde jo Susi til å passe på seg.
Så jeg så aldri Pusi 2 igjen, etter dette.
Og Tiger ble borte etter noen måneder den og.
Men Kitty levde et par år, før den katten kom hjem, med kjeven ødelagt og tarmen hengende ut.
Faren min trodde den katta ble overkjørt av moped.
Vi måtte avlive den, hos en dyrlege i Sande.
Og etter det orka jeg ikke ha fler katter, siden alle ble borte eller måtte bli avlivet.
Pusi, den forsvant, en juleferie, i Hellinga, da jeg måtte passe Susi, for Haldis og Christell og de dro bort.
Men Susi var en aggressiv katt, noen ganger.
Så Pusi orka ikke Susi, men ville ut.
Jeg slapp ut Pusi, for Pusi kom alltid tilbake og satt og venta på meg, på trappa osv.
Jeg var bare 9-10 år da.
Men etter det, så så jeg bare Pusi en gang.
Og den så usikker ut.
Og da var Petter og Christian på besøk, den samme juleferien, og de bråkte så fælt.
Vi var alene hjemme.
Så Pusi ville ikke inn.
Og etter det så så jeg aldri Pusi igjen.
Pusi var en katt fra Østre Halsen, som var norsk skogkatt, så det var en veldig fin katt.
Fetteren min Tommy, sa våren etter, (mens det fortsatt var snø vel), at katta mi hadde blitt overkjørt, og kasta ned en skråning.
Den bak busskuret, ved Gamlehjemmet.
Den katten som lå der, ligna på Pusi.
Men snuta var hvit og ikke rosa.
Men det kan jo ha vært fordi katta var død da.
Jeg gikk og leita i mange måneder etter den katten.
Og hadde leita nedi der før.
Så den gikk kanskje rundt som en villkatt noen måneder, før den ble overkjørt og kasta ned der da.
Men jeg så ikke noen fysiske skader på Pusi.
Så det var litt rart faktisk.
Jeg bodde jo aleine, så jeg ble veldig lei meg, da den katta døde.
Så jeg ble mye tristere etter at den katta døde.
Og la Susi-katten litt for hat da, siden jeg syntes den hadde litt av skylda.
Og Haldis da.
Men jeg skada aldri Susi likevel, selv om jeg noen ganger var så sinna på Haldis og de, at jeg tenkte på å ta hevn på Susi.
Men jeg klarte å besinne meg.
Tove Grønli, mora til Petter og Christian, døde også like etter at Pusi ble borte.
Da hadde jeg hatt Pusi på Bergeråsen, i et år kanskje.
Og Fru Landhjem, ei butikkdame, fra Larvik, som jeg hadde prata med, i en ferie hos mora mi.
Hu hadde vært på besøk hos meg, på Bergeråsen, og sett at katta hadde det bra.
Noen forklarte hvor Ågot bodde, også satt jeg på med fru Landhjem, og viste hu veien til Hellinga 7B da.
Og da satt Pusi på trappa og venta på meg, som den ofte gjorde da.
Og Fru Landhjem, hadde mata Pusi mye i Larvik.
For mora mi, hu ga ikke Pusi mat.
Hu ga knapt meg og søstra mi mat.
Og den maten var ofte ikke spiselig, (dårlig lagd lungemos osv)., så ofte måtte jeg og søstra mi bare gi opp.
Mora vår spiste ikke sammen med oss.
Så hu lagde nok bedre mat til seg selv.
Men vi måtte bare kaste maten til mora vår, for den var sånn, at det var bare noe ekle greier, vil jeg si.
Og vi var sure fra før, for Pusi hadde ikke kattemat.
Så vi måtte få penger av en gutt, på 16 år, som var barnevakt, for mora vår, når hu var ute på byen osv.
For Arne Thomassen, som var sammen med mora mi, han jobba mye i Oslo, i perioder, og bodde på Ulvøya, hvor han ikke betalte leia, så det var såvidt, at mora mi fikk tinga hans, en del seinere.
Når hu dro med meg og søstra mi.
Men Ågot klare ikke å passe Kitty.
Kitty mjaua og mjaua, og savna meg.
Men Ågot klarte ikke å passe en ung katt da.
Ågot klarte ikke å roe ned katta.
Så jeg måtte ta med Kitty, til Nevlunghavn, sommeren etter.
Når jeg og søstra mi besøkte min mors foreldre der.
For jeg kunne ikke f.eks. ha katta mi hos Ågot, i ferier, for hu ble nervøs av katta.
Så Ågot var veldig nervøs og hadde gått lite på skole.
Og hadde ikke lappen f.eks.
Og sånne ting.
Så Ågot var litt som et barn, vil jeg si.
Ihvertfall var hu veldig umoden og gammeldags og usikker da.
Så jeg måtte oppføre meg bra, når jeg var hos Ågot, ellers så ville Ågot bli usikker da, og lei seg osv.
Så jeg måtte være veldig veloppdragen, når jeg var i huset til Ågot, vil jeg si.
Ågot hadde en mye vennligere tone, til meg, da jeg var 9-10 år, osv.
Enn hu hadde til Øivind, farfaren min.
Dem hadde ikke en vennlig tone, vil jeg.
Men mer en litt brysk tone, noen ganger, vil jeg si.
Dem gikk vel mye på rutinen liksom.
Øivind var mye mer intelligent og reflektert, enn Ågot var.
Ågot var ikke velopplyst.
Man kunne merke at Ågot var fra oppi ‘Dalom’, (Rollag), for hu var liksom litt trangsynt og uopplyst og fordomsfull og sånn da.
Så hu var helt forskjellig fra Øivind.
Og hu var også helt forskjellig fra meg.
Men, Ågot var ofte hyggelig og morsom.
Så hu var ikke så ille.
Men hu var ikke så voksen da, syntes jeg.
Selv om hu kunne være morsom, det vil jeg si.
Men hu var ikke noe A4-person, akkurat, vil jeg si, Ågot.
Jeg vil si at Øivind var mer A4, enn Ågot var, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Hu var liksom ikke en ordentlig voksen, vil jeg si, for å si det sånn.
Hu var litt tullete noen ganger og usikker, som også tanta mi Tone sa, da onkelen min Håkon, ikke kom i bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002 vel.
Da sa Tone det, at Håkon var litt som mora si Ågot, at han hadde nerver eller var litt usikker da.
Og derfor ikke kom i bryllupet til sønnen sin Tommy, men skyldte på hjerteproblemer.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så da fant jeg den annonsen.
Det var nesten utrolig, jeg hadde nesten gitt opp.
Så det var ikke dårlig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så faren min, han er sånn, at han later som at han er dum.
Men han er egentlig slem og utspekulert og manipulerende.
F.eks. så sa han at Pusi 2 klarte seg utendørs, fordi søsknene klarte seg utendørs, nede hos Haldis.
Men da ignorerte faren min det, at søsknende til Pusi 2, hadde Susi, moren deres, til å passe på seg.
Så faren min var ignorant.
Og faren min var også stressa, og jeg var bare 11-12 år, så jeg hørte på faren min.
Og Kitty, den katten hadde jeg ropt på, i mange timer, den søndagen.
Så kom faren min opp, mens jeg stod i dusjen.
(For jeg pleide å dusje hver søndag, hadde jeg lært meg til, enda jeg bodde aleine).
Dette var vel da jeg var 13-14 år.
Noe sånt.
Og da, så ropte jeg til faren min, fra badet, at katta var borte.
Så ropte faren min, at katta var på verandaen.
Og det var rart, syntes jeg, at katta plutselig skulle være på verandaen da.
Kanskje faren min hadde skada katta, og tatt med katta opp, og lata som at katta kom dit av seg selv?
For den katten hadde jo tarmen hengende ut, osv.
Så at den skulle komme på verandaen, var kanskje litt rart.
Men men.
Og Pusi, at den skulle ha blitt overkjørt, av en bil, (som min yngre fetter Tommy sa).
Når jeg så på liket av Pusi selv, at den katten ikke hadde noen fysiske skader, som Kitty hadde.
Så det hørtes rart ut, at Pusi liksom skulle ha blitt overkjørt av en bil, og så være i helt perfekt stand, bortsett fra at den var død.
Det hørtes rart ut, syntes jeg.
Men men.
Så her kan det ha vært sånn, at faren min og onkel Håkon, er for eksempel i noe Illuminati-mob, eller noe sånn.
Og at de har tulla med meg, og vært slemme og drept kattene mine og sånn da.
For å være forferdelige mot meg.
Noe sånt?
Og det samme med at faren min sa det, at han trodde at NHI lå på Helsfyr i nærheten av Ryen der.
At det var noe han sa, med vilje, for å villede meg.
For å ødelegge for livet mitt.
Siden jeg ikke ville gå på BI, som faren min ville at jeg skulle.
Er det noe sånt som foregår, lurer jeg.
At faren min og onkel Håkon kanskje, er i noe illuminati-mob, eller ‘mafian’, og driver og har hemmelige plott mot meg, og er slemme mot meg, og skal ødelegge livet mitt, og utnytte meg, for Illuminati, eller noe ‘mafian’?
Er det dette som foregår.
Hva vet jeg.
Men jeg synes det kan virke som at det er noe sånt, som foregår.
Faren min er nok ikke så dum, tror jeg.
Men jeg tror han noen ganger later som at han er litt dum.
Og at han kanskje er flink til å holde maska, og bløffe da.
Sånn at folk tror at han er en litt dum og sympatisk fyr.
Mens egentlig er han slem, og prøver å ødelegge livet mitt, på en sleip og grusom måte, bak ryggen min.
Er det dette som foregår, lurer jeg.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og det som var med katten Pusi igjen, det var at vi fikk den katten, for tidlig.
Så den var nesten som mitt barn.
For den var så knytta til meg.
At den pleide å sutte på pyjamas-genseren min.
Som om jeg var mora dens, som den sugde melk av, eller hva det kan ha vært.
Mens den malte og tok klørna ut og inn mot pyjamas-genseren min da.
For jeg var kanskje den, av meg og søstra mi og mora mi og Arne Thormod Thomassen, som kanskje var mest laid-back.
Så jeg kunne ta meg litt av den katta.
Mens de andre kanskje hadde nok med seg selv, og ikke hadde noe omsorg for den katta.
Hva vet jeg.
De mangla kanskje litt empati.
Hva vet jeg.
Så skulle Susi være hos oss da, i en juleferie.
Faren min var fremdeles nede hos Haldis, om natta, selv om Haldis var borte på ferie.
Så Susi var hos meg da.
Så sånn var det.
Så hadde jeg og faren min gått i butikken, til Oddmund Larsen, på Sand.
Og gjort julehandel, for det var juleferie.
Og jula før, da hadde Pusi fått en fiskepudding da, til avveksling fra kattematen, siden det var jul da.
Men denne jula, så skulle jo Susi også være der.
Så da fikk jeg faren min til å kjøpe en liten fiskepudding, til Susi, og en stor fiskepudding, til Pusi.
For Pusi var en større katt, og den var jo også min katt da.
Men så tenkte jeg det, at Susi var jo gjest der, og følte seg kanskje ikke så hjemme.
Så jeg ga Susi sin fiskepudding først.
Og det tålte ikke Pusi å se på, at jeg, dens foreldre nesten, ga fiskepuddingen dens, (trodde sikkert Pusi, som ikke kunne se at det lå en større fiskepudding, til den, i kjøleskapet), til Susi.
Så da pilte Pusi mot utgangsdøra.
Den virka nesten forstyrra.
Den var nok veldig såret, for jeg og Pusi, vi var jo de eneste som bodde i Hellinga 7B der.
Så den trodde nok da, at jeg hadde bytta den ut med Susi.
Noe sånt.
Så da tror jeg nok at den katten hadde følelser.
Noe sånt.
Men men.
Så jeg slapp ut Pusi da, for jeg regna med at den katten bare trengte litt tid for seg selv.
Men den kom aldri tilbake inn i leiligheten igjen.
Så jeg fikk aldri gitt den sin fiskepudding.
Som jeg akkurat skulle til å gi den.
Men den ble helt forstyrra av å se på at Susi spiste fiskepudding.
Den skjønte nok kanskje ikke at det var jul.
Men fiskepudding var nok omtrent det beste Pusi visste.
Og den var veldig glad, når den fikk fiskepudding, jula før.
Men den ble helt satt ut, og så ikke ut som seg selv, av å se på at Susi fikk fiskepudding av meg da.
Den pilte mot døra, på en måte, mens den så litt knust ut nesten da.
Eller hvordan jeg skal forklare det.
Så det ble litt feil det med den fiskepudding-utdelinga.
Jeg prøvde å lete etter katta lenge.
Men jeg fant ikke katta noen steder.
Og det gikk litt innpå meg, for jeg bodde jo aleine.
Og Pusi var liksom ikke en vanlig katt.
Det var en norsk skogkatt, og de har veldig fint lynne, og er nesten som en hund.
Så det var trist, og så døde mora til Petter og Christian Grønli og, som var ei dame, som hadde vært hyggelig mot meg.
Så da ble jeg ganske trist og lei meg da, den vinteren der.
Og så vel sur ut, da sikkert.
For jeg var bare 10 år vel, så det var ikke så artig, husker jeg.
Men men.
Men Pusi levde nok et kjedelig liv, på Bergeråsen.
Den var ikke mye sammen med andre katter.
Og den savna nok Larvik, og Jegersborggate, tror jeg.
For jeg tok den med dit, en helg.
Og da hadde den gått rundt og dansa i den gata som går ned fra Jegersborggate, og ned mot den gamle politistasjonen der.
Sa Fru Landhjem.
Så Pusi var nok veldig glad i Fru Landhjem og Larvik da.
Men på Stenseth Terrasse, hvor den også bodde, når mora mi bodde der, ved Drammen.
Der havna den hos noen andre eiere, av en eller annen grunn, så der likte den seg nok ikke så bra.
Og på Østre Halsen så var vel den katten mest inne vel.
Den ble ikke overkjørt i Larvik sentrum, ihvertfall, enda den bodde der i over et og et halvt år vel.
Og gikk fritt omkring i hagen vår, og i andres hager, og i gatene mellom huset vårt og butikken til Fru Landhjem.
(For grunnen til at jeg ble kjent med Fru Landhjem.
Det var at jeg og søstra mi, vi fikk ikke være mye hjemme.
Mora vår var slitsom, så vi var mye ute og sykla og lekte og spilte fotball, osv.
Og en dag, så så jeg tilfeldigvis det, at Fru Landhjem, hu slapp Pusi inn, i døra til butikken sin, der hvor lagerinngangen var.
Så gikk jeg i butikken til Fru Landhjem, noen dager seinere.
Og spurte henne, hvorfor hun hadde katta vår, inne hos seg.
Og da viste Fru Landhjem meg lageret, til butikken da.
Og at hu hadde et pauserom, hvor hu hadde satt fram kattemat og sånn da.
Så alle bydelens katter, (ihvertfall noen av dem), de kunne gå til Fru Landhjem og få mat da.
Så Pusi, den var nok hos Fru Landhjem, ganske ofte, og spiste da.
Men det var ikke så rart, for det hendte at mora mi, (ikke så ofte, men det skjedde), kunne glemme å kjøpe mat til Pusi.
Så sånn var det).
Så det er rart at den skulle ha blitt overkjørt på Berger.
Men rarere ting har vel skjedd før, kanskje.
Det er mulig at Pusi kan ha fryst ihjel og da.
For det var vel en ganske kald vinter, i 1981, var det vel.
Så det er vel ikke helt umulig.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.