PS.
Men hun Isa var sånn, at hu var veldig opptatt av sex og gutter, osv., sånn som jeg husker det.
(Hu var vel født høsten 1993, (så jeg på en side hun har på et nettsted som heter Pizco vel, her om dagen), så hu var vel bare 11-12 år, da jeg bodde på den gården.
Men jeg var ikke så oppmerksom på alderen hennes akkurat, og jeg ville vel kanskje ha tippet at hun var enda yngre, for hu hadde ikke begynt å få pupper, eller noe, da, for eksempel, (som sin storesøster Andrea vel, som ble konfirmert, på den her tida, da jeg bodde på den gården, våren, (og sommeren), 2005).
Men men).
Og jeg husker at Isa er sånn, at hvis hu sitter bak i bilen, med søstera si Andrea og broren Risto, så kanskje hu snakker og halvveis hvisker til dem, om noen gutter på skolen, eller noe lignende, (og kanskje fniser litt da).
(Dette var kanskje en episode jeg husker, fra jeg var på besøk hos dem, et par år tidligere igjen, enn fra da jeg bodde på den gården Løvås, i Kvelde, i 2005.
Det er mulig, det skal jeg ikke si helt sikkert).
Og hu og Andrea dreiv vel med noe sex-leker, eller noe, tror jeg, på rommet til Isa, (mener jeg at jeg hørte), en gang jeg og Martin drakk øl, i hagen, sommeren 2005, (en fredag kanskje?), for doen er like ved siden av rommet til Isa.
For da hørte jeg at Isa sa, ‘tenk hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’, til Andrea.
Og da var det ikke sånn, at jeg gikk inn på rommet til Isa.
Nei, da lot dem bare være i fred.
(For det var ikke min business, tenkte jeg.
Jeg var jo bare en som jobbet og bodde i et uisolert skjul, på gården der, og som trengte meg på der, på en måte ihvertfall, (selv om det var mora deres, Grete Ingebrigtsen, som foreslo at jeg skulle bo og jobbe på den gården, da jeg hadde et slektsråd der, i påsken 2005, istedet for å dra inn til Oslo, på Perminalen, hvor jeg hadde bestilt, for så å prøve å få meg jobb og leilighet, osv.), i noen måneder, våren og sommeren 2005.
Men men).
Men på en sånn gård, så kan man komme litt for nære hverandre noen ganger.
Derfor brukte jeg ikke badet så mye heller.
For de ungene hadde rom, i samme etasje, som der badet lå.
Noe som var litt dumt, siden jeg ikke engang hadde innlagt vann, i den uisolerte hytta, som jeg bodde i.
Men jeg pleide å pusse tenna og sånn, etter at de ungene hadde gått på skolen da.
(Og før de kom tilbake igjen, fra en eller annen skole, i Kvelde vel, som de tok buss til da.
Noe som kunne være ganske tidlig egentlig, ihvertfall hvis det for eksempel var noen sånne tentamener, eller noe, som de hadde den dagen da.
Men men).
Og hu Isa var også sånn at hu dansa til den sangen til hu Pink vel, ‘if I was a rich girl’.
I stua der da, mens mora, Grete Ingebrigtsen, også var der.
Når jeg kom inn i stua/kjøkkenet der, for å smøre meg noen brødskiver, eller hente meg en flaske vann, eller noe da, for å ha med ut i skogen, når jeg rydda kvist, eller ut på den enga der, når jeg gravde dreneringsgrøfter der.
Jeg rydda vel hele tunet og skogen og enga der, (i løpet av disse ukene, når jeg egentlig skulle planlegge, å flykte til Canada, eller noe, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt, var planen, men jeg ble utnyttet da, må jeg vel si, og satt til forskjellig arbeid hele tiden da, og ble detaljstyrt, av min onkel Martin også da, så jeg var som en slave som jobbet der gratis, og også betalte mellom 500 og 1000 kroner i uka, for mat. Penger som egentlig var fra studielånet mitt, i Sunderland, men det gikk ikke bra der, så jeg prøvde å finne meg en jobb, da jeg skjønte hvordan det bar, etter at søstera mi Pia, dukket opp på en lang juleferie der, med ei venninne og deres to unge sønner, Daniel og Dennis, så havnet jeg på etterskudd med studiene, for de ungene ville hele tida bruke PC-en min, og det var krøll med universitetet der, og enda mer krøll, med HiO IU og Lånekassa), vil jeg si.
Men men).
Og en gang, så fortalte jeg ved matbordet, om at det var en grevling, som lagde bråk under den uisolerte hytta, som jeg bodde i, om natta, (til onkel Martin da).
Og da sa Isa, (som også satt ved bordet, og som hørte hva jeg sa), at det ikke var noe grevling, men at det var henne, som dreiv og romsterte under hytta mi om natta da.
Så Isa er nok gutte-gæern.
Men jeg ønsket ikke å ha noe med henne å gjøre.
For hu var jo så ung.
Og vi var jo også i slekt.
Så jeg har ikke engang rørt hu Isa Ingebrigtsen.
Selv om hu var gutte-gæern, (sånn som det virka for meg).
Så var jo hu veldig ung, og vi var jo også i slekt.
Så jeg lot henne bare være i fred.
Og det samme med storesøstera hennes Andrea, som var ei brunette, som var cirka 2-3 år eldre enn Isa vel, (og som altså ble konfirmert på den tida jeg bodde og jobba på den gården, (i skjul fra noe ‘mafian’, som jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av, i Oslo), våren og sommeren 2005.
Jeg tenkte at det var mest fornuftig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog