PS.
Det virker som at min tidligere distriktsjef, i Rimi, Per Øyvind Fjellhøy, aka. PØF, har sluttet som distriktsjef, og nå, (ihvertfall i 2005), driver sin egen Rimi-butikk, i Bærum, (som franchise-tager vel), gjennom et firma, ved navn PØF Handel AS:
(Link for å laste ned skjemaet ovenfor, som jeg fant med Google).
PS 2.
Jeg lurer på om det kan ha vært Svein Erik Lorentzen, som var navnet, på han assistenten, (eller egentlig tittel var vel ambulerende), til PØF, som babla om det greiene med Tyrifjorden, på bussen, på vei tilbake, fra rafting-tur, med PØF sitt distrikt, til Dagali vel, høsten år 2000.
Jeg lurer på om det kan være riktig navn, ihvertfall.
Det var en høy kar, med lyse krøller vel.
Og PØF sa om han, (husker jeg), at hvis det var noe håndtverk-arbeid, som skulle gjøres, i butikken, (Rimi Nylænde, på Lambertseter), så behøvde jeg ikke å ringe de vanlige håndtverk-firmaene, som stod på leverandørlista, til Rimi, men da kunne han Svein Erik fikse det da.
Da hadde jeg vært butikksjef, på Rimi Nylænde, i mer enn et år allerede, så jeg hadde gjort unna det meste av sånne ting.
Så han Svein Erik, han jobba vel ikke så mye som en dag, i den butikken, som jeg var butikksjef i.
Enda ‘min’ butikk, (Rimi Nylænde), betalte han 1.500 kroner i lønn, hver måned, eller noe, (over lønnsbudsjettet da).
Siden han var ambulerende da, (i PØF sitt distrikt, som bestod av cirka 10-12 Rimi-butikker, i Oslo Øst vel), en slags ledervikar.
Men jeg orka ikke den, (litt jålete/sossete), duoen der, i butikken, oftere enn nødvendig.
Og jeg hadde ganske bra kontroll, på Rimi Nylænde, sammen med assistent Stian.
Så det var ikke sånn at jeg ringte PØF hele tida, for å høre om jeg kunne få ‘låne’ ambulerende.
Det klarte vi oss uten, faktisk.
Selv om jeg da syntes, at jeg kunne ligge litt høyt, på lønnsbudsjettet.
Siden jeg betalte 1.500 kroner i måneden, (pluss sosiale kostnader vel).
For en ambulerende, som vi aldri brukte.
Så da fikk jeg heller vanlige ansatte til å jobbe, hvis vi trengte det.
Og hjalp PØF og Svein Erik, på den måten.
For de var vel ganske mye i butikken til hu Hege Grymyr, (het hu vel), på Oppsal, eller Oppsalstubben vel, mener jeg å huske.
Og i butikken til hu Sophia kanskje, på Skullerud.
De var litt sånn ‘gutta boys’, de kara der, (som liksom skulle være litt macho da, og drive med håndtverkarbeid, osv., og PØF pleide ikke klippa negla sine regelmessing, husker jeg fra ihvertfall en anledning), så de passa kanskje best, når de var, i butikker hvor det var kvinnelige butikksjefer.
(Som de kunne forklare hvordan man skulle gjøre ting.
Og gjøre håndtverkarbeid for, osv. da).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).