Stikkord: Stian Eriksen

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xnWlj/troendersk-is-kriger-31-skrev-hjem-fra-syria-kosa-mae-te-tider-sjoe

PS.

Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.

Det var bare et engangstilfelle.

(Sånn som jeg husker det).

Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.

Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.

Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).

Og det hadde jeg ikke hørt om før.

(Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.

Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.

Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).

Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.

For å si det sånn).

Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.

Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.

(Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.

Var det vel.

Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).

For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.

Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.

For å si det sånn.

Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.

Og han var rimelig ‘nazi’, (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).

Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.

For å si det sånn.

Og det var også en ransbølge på den tida.

Og min mor døde også, på rundt den samme tida.

Så jeg var nok ikke helt på topp, da.

Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.

Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.

Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Min farmor Ågot.

Hu pleide også å gå med skaut.

(Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).

Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.

(Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.

Sånn som jeg husker det).

Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.

(Av en eller annen grunn).

Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Som nevnt ovenfor.

Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).

Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.

Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.

(For å si det sånn).

Men seinere.

Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

Så trengte vi nye ansatte.

Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.

(Sånn som jeg husker det).

Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).

Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).

Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.

Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).

For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).

Og hva synes kundene om dette.

Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).

Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.

‘Er det en kvise du har der’, hadde visst vestkant-fruene sagt.

Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.

Og de liker nok ikke tatoveringer.

Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).

Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.

(Hvis jeg skulle tippe).

Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.

Så de trekker seg kanskje.

Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.

Så hadde de der noe de kalte: ‘Dress-code’.

Det vil si: ‘Kles-kode’.

Og den var rimelig klar.

(Selv om de hadde begynt med noe de kalte: ‘Dress down Friday’.

Noe som betydde at man skulle kle seg mer ‘casual’, på fredager.

Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.

For å si det sånn).

Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).

Men i butikker, så har man jo uniform.

Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.

(Da måtte jeg ofte lage et nytt.

Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.

Noe sånt.

For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt ‘mikrofon-munnstykke’ ble stjålet.

For å si det sånn).

Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).

Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.

For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.

Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.

(Vil jeg si).

Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.

(For å si det sånn).

Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.

(En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).

Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.

En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).

Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.

Men det var det vel ingen andre som syntes.

(Sånn som jeg husker det).

Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.

Men de var litt ‘harry’ å ha på seg, i kassa, (må man vel si).

Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.

(Noe sånt).

På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.

Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.

(Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.

Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).

Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).

(Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.

For å si det sånn).

Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.

Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter  litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).

Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.

Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.

Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.

(Noe sånt).

Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.

Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).

(Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.

Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).

Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.

Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.

For å si det sånn.

Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.

Så de kunne kanskje tulle litt, på en ‘sex-aktig’ måte, på jobben.

Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.

Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.

Så jeg tålte vel også såvidt, dette ‘pervo-greiene’, (selv om jeg var ungkar).

For å si det sånn.

Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette ‘pervo-greiene’ skjedde.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, at ‘Gokk-Hilde’, (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.

At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.

Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).

Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.

(Noe sånt).

Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.

(For å si det sånn).

Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.

Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).

Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

(Rundt årtusenskiftet).

Det minna meg, om en episode, i England.

Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og meg.

Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.

(Dette var sommeren 1988.

Og sommeren 1990).

Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.

(Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).

At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).

Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).

(Siden at de var gift).

Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.

Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.

Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.

Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).

Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.

Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).

Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.

Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.