Det var forresten ikke bare Kevin Keegan (og Ole Tonny) som hadde mørkt hår.
Elvis (som min far er/var veldig fan av) farga håret sitt svart (etter at han ble kjent) for å hedre sin mor (som hadde mørkt/svart hår) mens hu fortsatt levde.
(Mener jeg å ha fått med meg).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg tror det her må være han nevnte frisøren (Ståle Åsberg) som også hadde et pakistansk ektepar (eller noe lignende) som ansatte (fra Hamar Dagblad 1. september 1990):
Hadde jeg visst at denne frisøren var narko-smugler, så hadde jeg nok heller dratt til den ‘vanlige’ frisørdama, på/ved Youngstorget (fra VG 9. april 1980):
Selv om jeg er i slekt med Håkon Bleken, så har jeg aldri møtt han.
Min mor (som døde i 1999) nevnte en gang Odd Nerdrum.
Og en del franske kunstnere (som Monet) som hu var inspirert av (og/eller beundret).
(På 80-tallet, så var det sånn, at min mor drev og lagde noe hu kalte: ‘Kollasjer’ (husker jeg).
Hu besøkte meg, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret (på Bergeråsen).
Og så tagg hu (mens min lillesøster Pia også var der) om å få et New Order-platecover (som tilhørte en plate, som jeg hadde kjøpt, for min lønn, fra CC Storkjøp).
Men jeg syntes, at det ble feil (jeg hadde en tremenning, ved navn Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, som var veldig opptatt av at plater skulle oppbevares ordentlig og han hadde tapetsert rommet sitt (i Lørenskog) med masse platecovere, husker jeg).
Og da begynte min mor å syte, husker jeg.
Men jeg husker ihvertfall, at det var sånn, at hu lagde litt kunst.
Selv om jeg ikke veit hvor kunsten hennes ble av.
Det var min lillesøster Pia, som styrte med boet til min mor, da hu døde, i 1996.
Siden at Pia da var arbeidsledig, mens jeg var butikksjef på Rimi Nylænde.
Og jeg hadde da en relativt fersk assistent, ved navn Stian Eriksen.
Så derfor forslo jeg, at Pia ordnet med begravelsen (og det) etter min mor)).
Men min mor nevnte aldri Håkon Bleken (hennes tremenning).
(Sånn som jeg husker det).
Så det at jeg er i slekt med Håkon Bleken.
Det fant jeg ut om, når jeg fikk tilsendt en kopi av slektsforsknings-prosjektet, til min mors tremenning Bjørn Ribsskog.
Det var forresten sånn, at den plata (som min mor ville ha platecoveret til) var helt ny (mer eller mindre) på den tida (som min mor maste).
(Den plata var på VG-lista, osv.
For å si det sånn).
Så min mor kunne (hvis dette var viktig) ha gått i hvilken som helst platesjappe, og kjøpt den plata selv, for en snau hundrelapp.
(Noe sånt).
Så det var litt rart, at min mor absolutt ville ha platecoveret mitt.
(Må man vel si).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Hvis ikke min mor hadde dødd i 1999, så kunne hu fortsatt ha bestilt denne plata (en nyutgivelse fra 2009) fra en VOEC-nettbutikk (noe som betyr at hu ville ha sluppet å betale toll):
Det var kanskje ikke sånn, at min mor, gjorde så mye ut av det med den plata.
(Mens hu var på besøk hos meg (på Bergeråsen) i 1989).
Men hu var kanskje litt tøysete.
(Må man vel si).
Og man kan kanskje lure på, hva som skjedde inni huet, til min lillesøster Pia (som vel er litt innesluttet/umoden) på grunn av denne masinga.
(Det var ikke sånn, at jeg kjente min lillesøster så bra (på den tida).
For hu hadde bodd, i en del år, nede hos ei Haldis Humblen (som min far kjente) i et annet hus på Bergeråsen (etter at hu flytta/rømte fra min mor, i 1982).
Så man kan kanskje si, at min mor lagde helvete, når hu dreiv med denne masinga.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan kanskje ha vært sånn.
At min mor var litt islamisert.
Og ikke hu likte, at jeg hadde et lilla platecover.
(Noe sånt).
En sjimpanse-hunne kunne kanskje ha ment, at jeg kjøpte den plata, på grunn av at jeg likte platecoveret.
Men det var egentlig ikke sånn, at jeg pleide å kjøpe de platene, som jeg likte platecoverene til.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var noe lignende på 70-tallet (mens vi bodde i Larvik sentrum) husker jeg.
Min mor ville ha det til, at jeg likte å gå med en vinrød/lilla cordfløyel-bukse (som hu av en eller annen grunn hadde kjøpt til meg (antagelig for barnetrygden)) husker jeg.
Men sannheten var, at jeg ikke var noe opptatt av klær/moter, i det hele tatt.
(Jeg var mest opptatt av godteri og cola (og fotball/fotball-kort og biler/sykler) osv.
Som gutter flest på den tida.
Må man vel si).
Jeg bare gikk med de klærna, som min mor ga meg (la fram).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Min mor gikk på maler/kunst-kurs, mens hu var tvangsinnlagt på Granli sinnsykehus (fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987):
