johncons

Stikkord: Torggata

  • Min lillesøster Pia sin venninne Monica Lyngstad (fra Røyken) har visst blitt enke. Kondolerer

    https://akasien.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=4545828&set_site_id=112&cat=ads&sign=7e4438b60f0803084a3f4ec8b948a862

    PS.

    Man må vel si at Monica Lyngstad da blir reveenka.

    (Som min tidligere Rimi Nylænde-assistent Stian Eriksen en gang babla om.

    Av en eller annen grunn).

    Siden at hu solgte hasj, på Grunerløkka, i 1993.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 3’):

    https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdf

    PS 3.

    Kanskje det er derfor, at han mannen til Monica Lyngstad (Jo Eyvin Bjaarstad) døde så ung.

    At de har gått over til heroin (eller noe).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er forresten dette bohem-miljøet (rundt Monica Lyngstad) som også har ‘fanget’ min yngre halvbror Axel.

    (De begynte å dra med Axel på utestedet Møllers (husker jeg).

    Høsten 1992.

    Det året Axel fylte fjorten).

    Og det er mulig at de nå også har ‘fanget’ min yngre stesøster Christell.

    For hu har visst tent et lys, på han ‘bohemen/heroinisten’ (som jeg aldri har møtt) sin kondolanse-side.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Pia er også sånn: ‘Kamerat Ribsskog Pia’ (som bare liker ‘kamerat hottentott’).

    (Må man vel si).

    Så man kan kanskje lure på hvem sitt miljø det er.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var forresten sånn, at Monica Lyngstad var på ferie i Spania, på begynnelsen av 90-tallet.

    (Pia lot et ‘Spania-brev’ fra Monica Lyngstad ligge framme (og ba meg om å lese dette).

    Da Pia bodde hos meg, på Ungbo Skansen Terrasse.

    Noe hu gjorde, fra juni 1993).

    Og da var det sånn (fortalte Monica Lyngstad seinere) at spanjolene hadde klaget på henne, fordi at hu ikke så norsk/blond ut.

    Hu så mer ut som de.

    (Var det vel).

    Så det er mulig, at disse (Lyngstad) er delvis tatere (eller noe).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om det med Christell:

    https://akasien.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=4545828&set_site_id=112&cat=home&sign=8366581cacbabefb5aeecb60035da661

    PS 8.

    Monica sin avdøde ektemann skrev visst om utestedet Elm Street (fra Puls 9/92):

    https://www.nb.no/items/2d9da889a3ece517b3cf33a6a8381108?page=35&searchText=%22jo%20eyvin%20bjaarstad%22

    PS 9.

    De første årene, som bodde i Oslo.

    Så hadde jeg to kamerater.

    Det var Magne Winnem (fra russe-klassen på Gjerdes videregående (som likte å feste i Oslo, og som etterhvert flytta dit)).

    Og Øystein ‘Koreagutten’ Andersen (min tremenning fra Lørenskog).

    Og en gang, så skulle vi tre (pluss Øystein sin kamerat Glenn Hesler, fra Skjetten) finne på noe (en bytur) sammen.

    (Artikkelen overfor, er skrevet høsten 1992.

    Og da var jeg i militæret.

    Så den nevnte byturen (til Øystein, Glenn, Magne og meg) må ha vært noen måneder før.

    Mens utestedet Elm Street kun var ett år gammelt.

    For å si det sånn).

    Jeg hadde nemlig fått med meg, at det stod et Terminator 2-flipperspill (eller et lignende flipperspill) på utestedet Elm Street.

    Så dette kunne vi nok spille, selv om det var seint på kvelden.

    (Mente jeg).

    Om det var Øystein, Glenn eller Magne som kjørte, det husker jeg ikke.

    (Det er mulig at Magne kjørte.

    Og han likte å parkere, på et parkeringshus (ved Ring 1/St. Olavs Plass) som het Ibsen (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Men vi dro ihvertfall til Oslo sentrum.

    (Og jeg ble da stoppa, av noen unge damer (ved Torggata/Domkirken) som lurte på, om jeg/vi visste om noen kule utesteder.

    Men jeg var litt stressa, for Øystein og Glenn begynte noen ganger å ‘bitche’ (for den minste ting) må man vel si.

    Så jeg fikk kjeft av Magne Winnem, fordi at jeg ikke sjekka opp disse damene (mens jeg ledet Magne, Glenn og Øystein til Elm Street, i Dronningens gate) husker jeg).

    Og på Elm Street, så begynte vi fire, å spille flipper.

    Og det var sånn, at Magne og jeg, pleide å drikke.

    Men det gjorde ikke Glenn og Øystein.

    Og det er mulig at Magne kjørte.

    Og at han derfor ikke drakk.

    Uansett så gikk jeg etterhvert bort til bardisken, for å veksle til noen mynter (til flipper-spillet).

    Og da sa eieren (eller hvem det var) at vi ikke fikk lov å henge der, hvis vi ikke drakk.

    (Noe sånt).

    Så da måtte jeg si fra, til Øystein og dem, at vi hadde blitt kasta ut (for å være edrue) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette (fra Natt og Dag 3/93):

    https://issuu.com/nattogdag/docs/1993_3/52

    PS 11.

    En annen av min lillesøster Pia sine venninner (Camilla Skriung) er kjent som ekspert på CO2-fangst:

    https://e24.no/energi-og-klima/i/EpBrEj/eus-taksonomi-vil-sette-et-baerekraftstempel-paa-langskip-investeringen

    PS 12.

    Som jeg vel har skrevet om, i ‘Min Bok’.

    Så var Camilla Skriung (som er veldig kjent fra Natur og Ungdom, osv.).

    Hu var på en fest, hjemme hos meg (i Leirfaret 4B) på Bergeråsen, skoleåret 1988/89.

    (Dette var en fest, som min lillesøster Pia (som det skoleåret flytta inn hos meg) arrangerte (for sine venner/bekjente).

    For å si det sånn).

    Men Camilla lenka seg ikke fast (i leiligheten min).

    (For å si det sånn).

    Hu hadde med seg ei ung blodine (som var litt bleik/blodfattig (eller om hu var albino) kunne det virke som).

    Jeg lurer på om hu het/heter Anette.

    (Noe sånt).

    Og Pia ville, at jeg skulle si ‘hei’, til hu blondina, husker jeg.

    Og jeg møtte også disse (Camilla og blondina) på bussen en gang.

    Det første året jeg bodde, i Oslo.

    Så pleide jeg å besøke min farmor, på Sand (i Svelvik).

    Og en gang, så havna jeg på samme buss, som Camilla og venninna (som jeg lurer på om muligens er/var lesber) fra Drammen til Svelvik/Sand, da.

    Men det var ikke sånn at jeg lo av disse, og kalte de bønder.

    Og Camilla (som er ett år yngre enn meg) flytta vel året etter til Oslo.

    Og en gang jeg hadde vært og sett på filmen Terminator 2, på Colosseum (på Majorstua).

    (For jeg digga filmen Terminator, på 80-tallet.

    Jeg husker at jeg lånte bort den filmen, til min grunnkurs-handel og kontor-klassekamerat Søren Larssen (skoleåret 1986/87).

    Som faren til var direktør på Sande Paper Mill.

    Var det vel).

    Og da (på vei til t-banen, eller noe).

    Så møtte jeg Camilla Skriung (i lag med X antall venninner) på Majorstua.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Da jeg møtte Camilla Skriung (og venninna) på bussen (fra Drammen til Svelvik/Berger).

    Da nevnte jeg to musikkvideoer, som nettopp hadde hatt premiere, på MTV.

    (Dette var mens jeg leide et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter.

    På Furuset).

    Og det var: ‘Until she comes’ med Psychedelic Furs.

    (Et band Camilla var negativ til.

    Sånn som jeg husker det).

    Og: ‘Kiss them for me’ med Siouxie and the Banshees.

    Og disse singlene, ble visst utgitt, i mai/juni 1991.

    Så det var vel i juni 1991, at jeg møtte Camilla Skriung (og hennes venninne) på den nevnte bussen.

    Så man skulle kanskje tro, at Camilla var to år yngre enn meg.

    (Siden at hu vel ikke flytta til Oslo, før høsten 1991).

    Men det kan ha vært sånn, at hu bytta linje (eller noe) på Sande videregående.

    Eller at hu jobba så mye, for Natur og Ungdom, at hu ble litt forsinka.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Camilla Skriung er visst gift (så det at hu og Anette(?) hang sammen, som erteris (såvidt meg bekjent) fra 1989 til 1991, var nok bare noe ‘venninne-greier’):

    PS 15.

    Jeg lurer på om hu blondina, er hu Anette(?) som jeg husker (fra 80/90-tallet):

    PS 16.

    Min lillesøster Pia, fortalte forresten en historie, om Monica Lyngstad, på slutten av 80-tallet.

    (Var det vel).

    Pia sa, at politiet i Drammen, pleide å slå Monica Lyngstad i magen, sånn at hu ikke skulle få blåmerker.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Monica Lyngstad solgte hasj i Drammen og.

    (Før hu flytta til Oslo).

    Eller om dette var på grunn av, at Monica Lyngstad var med i Natur og Ungdom (i Røyken).

    (Som Camilla Skriung).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her kan man se at min lillesøster Pia har tent en joint, unnskyld tent et lys, for sin venninne Monica Lyngstad sin avdøde ektemann (Jo Eyvin Bjaarstad):

    https://akasien.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=4545828&set_site_id=112&cat=home&sign=8366581cacbabefb5aeecb60035da661

  • Jeg lurer på om dette (politidama Gudny Åman) er søstera til Charlotte Åman (som jeg lærte opp som Rimi-kassamedarbeider, og som noen år seinere ble min butikksjef-kollega)

    https://www.dagbladet.no/kjendis/mora-ut-mot-spekulasjoner/81229322

    PS.

    Charlotte fortalte nemlig, på en Rimi Nylænde-Danmarkstur (muligens arrangert av butikksjef Elisabeth Falchenberg (eller om det var assistent/aspirant Marianne Hansen)) vinteren/våren 1996.

    At hennes søster, hadde fått seg, en liten mørk en.

    (Noe sånt).

    Og Charlotte lagde mye drama, rundt dette.

    Og skjelte ut en haug av Rimi Nylænde-folk, som satt i ‘stor-stua’/nattklubben på Stena Saga (for å være rasister eller noe lignende) da.

    (Og dagen etter, så sa Marianne Hansen (som ble mer eller mindre voldtatt av noen Rema Lambertseter-folk, muligens en fra vår butikk (Glenn?) som hadde bytta arbeidgiver).

    Hu sa, at Charlotte hadde vært så full.

    At hu hadde trengt hjelp, for å få av seg BH-en (før hu la seg) osv.

    Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette har jeg visst skrevet om i ‘Min Bok 4’ (selv om dette vel egentlig var fra ‘Min Bok 5-tida’, siden at dette var mens jeg hadde HiAce-en (som jeg kjøpte i januar 1996) for jeg husker at jeg måtte kjøre til Fornebu, for å ta ut penger, før denne Danmarksturen (etter å ha henta bilen min, på verksted)):

    https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

    PS 3.

    Det var forresten sånn.

    At jeg jobbet som aspirant/assisterende butikksjef (nest-sjef) på Rimi Nylænde (med avdøde Elisabeth Falchenberg som butikksjef) fra 1994 til 1996.

    Og en gang i 1995.

    (Må det vel ha vært).

    Så fikk Elisabeth og jeg, en ny leder-kollega.

    (Sånn at vi ble tilsammen tre ledere.

    Og da slapp Elisabeth og jeg å jobbe annenhver lørdag (lørdags-leder-vaktene kunne være litt lange).

    Og det ble istedet jobbing hver tredje lørdag.

    Og vi fikk fri, en vanlig ukedag (en tirsdag eller fredag vel) siden at vi hadde seks dagers-uke, når vi jobba lørdagsvakt.

    Dette (at vi ble tre ledere) var muligens, for å kunne gjennomføre ferie-avvikling der, sommeren 1995.

    Noe sånt.

    Og det var det samme, sommeren 1994.

    Da ble jeg tredje-leder.

    For jeg ble opplært til å være låseansvarlig.

    Sånn at butikksjef Elisabeth Falchenberg og assistent Hilde, kunne få seg noen uker sommerferie.

    For å si det sånn).

    Og den nye lederen (i 1995, etter at assistent Hilde hadde begynt som Rema-leder, på slutten av 1994) det var Marianne Hansen.

    Og Marianne Hansen var ikke en imponerende figur.

    (Vil jeg si).

    Hu var lav (noe sånt som 1.40 eller 1.50 kanskje).

    Og hu var så godt som flat-brysta.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og dette var når hu var i begynnelsen av 20-åra.

    For å si det sånn).

    Og ikke nok med det.

    Marianne gikk mye på byen (sammen med Charlotte og ei tredje Rimi Nylænde-dame, ved navn Wenche Berntsen).

    Disse gikk så mye på byen, at de ble beryktede nesten (for å være noen fæle dorris/harry-damer).

    (Noe sånt).

    Og Marianne Hansen gikk visst alltid, litt for tynnkledd.

    Så hu var konstant forkjøla (i flere måneder av gangen).

    Og da var det sånn.

    At Marianne hele tida gikk og snufsa (i butikken).

    Hu snuste liksom inn snørra si.

    Som en slags snørrunge nesten (må man vel si).

    Og det er mulig at dumme/gamle/utenlandske/enkle folk, kunne ta henne, for å være, en mindreårig gutt (med hockey-sveis) for eksempel.

    Og sånne dumminger, ville kanskje ikke skjønne at Rimi var en stor organisasjon, med et stort hovedkontor, osv.

    Men dummingene ville kanskje tro, at Marianne var min 10-12 år gamle sønn (som surra rundt der) eller noe.

    Og på toppen av dette.

    Så var butikksjefen (Elisabeth Falchenberg) lesbisk.

    (Hu levde i et lesbisk forhold (i en leilighet en kort kjøretur unna, på/ved Nordstrand (som blir kalt Østkantens vestkant)).

    Sammen med LO/Industri Energi-leder Liv Undheim.

    For å si det sånn).

    Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, ville kanskje tro, at Elisabeth Falchenberg, var en mann.

    Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, har kanskje blanda meg, med Elisabeth Falchenberg.

    Og de ville muligens også trodd at Marianne Hansen, var min sønn (eller noe).

    Og de har kanskje trodd, at Charlotte var min søster Pia.

    (Noe sånt).

    Og at distriktssjef Anne Kathrine Skodvin (som pleide å bruke ‘sivile’/vanlige klær, på jobb) var min mor.

    (Eller noe i den duren).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var forresten sånn.

    At Marianne, Wenche og Charlotte, hadde utestedet Valentinos, som stamsted.

    Og en gang (i 1996 eller 1997) så ville min lillesøster Pia ferie sin bursdag (hun er født 25. desember 1971) med en bytur (sammen med vår yngre halvbror Axel og meg).

    Og da dro vi på Valentinos.

    (Siden at vår yngre halvbror Axel (som trente mye vekter og kampsport) er en attpåklatt (født i 1978).

    Så han kom ikke inn på så mange andre steder (på den tida).

    For å si det sånn).

    Og da var Marianne Hansen der (blant annet).

    (Husker jeg).

    Og hu begynte liksom, å sikle på Axel (som er/var ganske veltrent) da.

    Og Pia ble sur.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og på den tida var også sånn, at Axel likte å gå ut på byen, sammen med meg, på lørdagskveldene.

    For han bodde hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på Vestre Haugen.

    Men jeg hadde da en leilighet (som jeg leide av Rimi) på St. Hanshaugen.

    Og Axel likte (fra 1996 til cirka år 2000) å campe hos meg.

    Sånn at han slapp å ta taxi/nattbuss hjem.

    (For å si det sånn).

    Og en gang, som Axel og jeg var på vei hjem fra byen.

    Så traff vi Marianne Hansen (og Wenche Berntsen) i Torggata (ikke langt fra Valentinos).

    Og Marianne spurte Axel, om noe.

    Og Axel sa at han hadde dame (Heidi ‘Barbie’ Benzen).

    Og da sa Marianne Hansen: ‘Suger a da, jeg svæljer og jeg’.

    (Noe sånt).

    Så Marianne er/var veldig harry/dorris, og var veldig betatt av Axel (og muligens en del andre gutter/karer).

    (For å si det sånn).

    Og jeg lurer på om det var min Rimi Nylænde-kollega Jan Henrik aka. ‘Jan-ern’.

    Som seinere fortalte meg, at Marianne Hansen (og Wenche Berntzen og Charlotte Åman) gikk veldig mye ut på byen (og at de drakk som bryggesjauere, og vel ellers også var litt som menn).

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Rimi Nylænde-medarbeider Henning Sanne, babla om noe lignende, noen år tidligere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Marianne Hansen har nå gifta seg, og kaller seg nå Marianne Eidsem Hassel (og hu har også fått lysere hår, hu hadde nemlig brunt hår, på den tida vi jobba sammen):

    PS 6.

    Det er også sånn, at min morfar Johannes Ribsskog.

    Han ble Hadsel kommune (i Vesterålen) sin første rådmann, på 50-tallet.

    Så det er kanskje litt rart/snodig, at Marianne Hansen nå heter Hassel (til etternavn).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Marianne har visst også fått en sønn (som spiller hockey, for Manglerud Star):

    https://www.mshockey.no/u20/spillere-u21-20-21/

    PS 8.

    Her kan man se at Marianne het Hansen (til etternavn) rundt årtusenskiftet (fra Østlandets Blad 28. november 2000):

    https://www.nb.no/items/ed5d0d9419bc49a2a82a0a9296957419?page=23&searchText=%22marianne%20eidsem%20hansen%22

    PS 9.

    Hvis jeg skal ta med et ‘fun fact’ om disse tre Rimi Nylænde-damene (Marianne Hansen, Charlotte Åman og Wenche Berntsen) som hele tida dro på utestedet Valentinos (i Torggata) for å feste.

    (På 90-tallet).

    Så kan det kanskje være, at alle tre, er/var mer eller mindre flatbrysta.

    Og nå for tida, så er det jo så mange TV-programmer, om plastiske operasjoner, osv.

    Så man kan kanskje forestille seg, at hvis man la sammen alle de seks puppene, til denne ‘Rimi Nylænde-troikaen’.

    Så ville det kanskje blitt, som en vanlig pupp, tilsammen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Marianne har visst en bror som heter Erlend Eid (som vel også er kjent som Erlend Eidsem Hansen):

    https://www.facebook.com/photo?fbid=908113533643470&set=ecnf.100033344960182

    PS 11.

    Broren er visst kamerat av Rasmus ‘Nerdekongen’ Haraldsen (fra førstegangstjenesten/Terningmoen/Min Bok 3):

    https://www.nb.no/items/3f26168831318dd9443a2f2700aadc13?page=49&searchText=%22erlend%20eidsem%20hansen%22

    PS 12.

    Det er kanskje ikke utenkelig.

    At noen av disse nerdene (Rasmus Haraldsen og Erlend Eidsem Hansen) kan være i miljøet rundt min ‘video/dataspill-pirat-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (fra Lørenskog).

    For han ‘babla’ om rollespill (og rollespill-kongressen Arcon) allerede på 80-tallet.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Jeg lurer på om det var en gang studieåret 1989/90.

    At min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og jeg, rota oss inn på Rock-Cinema, på Rockefeller.

    De hadde gratis-visning av denne filmen: ‘Apocalypse Now’.

    Og Øystein, (som er en film-frik), ville ikke chille der, og se denne filmen, (over en halvliter eller to).

    Og det skjønte jeg ikke så mye av da.

    Men seinere, (i det siste), så har jeg lurt på.

    Om Øystein sin morfar, var amerikansk neger-soldat, under Korea-krigen.

    Det er mulig at Øystein sin morfar, døde i Korea, (etter å ha fått ei koreansk ei på tjukka).

    Siden at Øystein ikke tålte å se denne filmen, (han virka kanskje såra, han hadde ikke noe forklaring).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    rockefeller

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Oslo

    Natt til fredag, så gikk jeg, til Nedre Grunerløkka, (og videre til Torggata), for å kjøpe mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Natt til fredag, er muligens, en stor utelivs-dag, på Grunerløkka.

    For på Bislett Kebab House, (i Thorvald Meyers gate), så stod folk, som sild i tønne.

    (Noe sånt).

    Så jeg gikk forbi den kebab-sjappa.

    For jeg satset på, at det gikk an, å finne, en kebab-sjappe, med mindre kø, ikke så langt unna.

    (Så slapp jeg å stå, som sild i tønne, (sammen med mange fremmede/gærne folk), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På vei ‘borti der’, (jeg så etter kebab-sjapper), så gikk jeg forbi Cafe Sara.

    Og jeg lurte litt på, om de serverte mat enda.

    Og ei full blondinne, (som muligens var middelaldrende), lurte på, hva klokka var.

    ‘Kvart over et’, svarte jeg.

    Og så sa hu: ‘Hvorfor går du ikke inn?’.

    ‘Er dette noe slags forhør?’, sa jeg.

    For hu fulle blondinna, skulle liksom inn i huet mitt, da.

    (Kunne det virke som).

    ‘Du vil hjem’, sa så blondinna.

    Jeg gadd ikke å forklare.

    (For hva hadde nå hu blondinna med hva jeg skulle, å gjøre.

    For å si det sånn).

    Så jeg sa bare at hu fikk ha en fin natt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hu blondinna, kan muligens ha vært, ei venninne av min søster Pia, fra utestedet Jollys, (fra 90-tallet), tenker jeg nå.

    For Pia forklarte, at hu blondinna, var så dum.

    At når afrikanerne spurte henne, om det og det smykket, (som hu hadde rundt halsen).

    Så forstod ikke hu blondinna, at afrikanerne egentlig spurte om dette, for å studere puppene hennes, (i samme slengen liksom).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Noen titalls meter lenger bort, i Torggata.

    Så så jeg, et skilt, som stod utafor en kebab-sjappe.

    ‘Den beste kebaben i kebab-gata’, stod det.

    (Dette var et slags utklipp, fra Aftenposten).

    Noe sånt).

    Så jeg tenkte, at jeg får prøve maten der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg bestilte, av en tyrker, (eller noe sånt), som minna litt, om min halvbror Axel sin tidligere sjef Peter Mejlhus, (fra Danmark).

    (Noe sånt).

    Jeg bestilte en stor kebab med cola.

    Og ‘Peter’ lurte på om hvordan kjøtt jeg ville ha.

    ‘Lam eller sjylling’, sa han.

    (Noe sånt).

    Jeg ville da ha lam.

    (Egentlig vil jeg ha okse-kjøtt.

    Såkalt ‘Doner-kebab’ vel.

    Som de har mye av i England.

    Men dette solgte de visst ikke).

    Og så spurte ‘Peter’ om jeg ville ha rullekebab.

    ‘Nei i pita’, måtte jeg si da.

    Så ‘Peter’ var ikke snill.

    Det kunne jo ha vært sånn, at jeg var en kunde, som aldri hadde spist kebab før.

    Og som ikke visst hva pita-brød var.

    (For å si det sånn).

    Så ‘Peter’ burde ha sagt: ‘I rull eller pita’, (og ikke bare spurt om jeg ville ha kebab i rull), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det satt tre nordmenn, ved et bord der.

    (Og en afrikaner, (eller om det var to), ved et hjørnebord).

    Og en ‘obsnasen’ vestlending, (som skarret), dukket opp der.

    (Og pratet sånn at alle hørte det.

    I den lille restauranten).

    Han sa at ‘Peter’ lignet på en obskur filmstjerne, (som jeg ikke kjente igjen navnet til).

    Og at han hadde ‘pedo-bart’.

    (Noe sånt).

    Vestlendingen ville også være romantisk senere, med de tre andre nordmennene, (som han visst kjente fra før), fortalte han.

    Og han kalte Kulturhuset for Kunsthuset, osv.

    Og så var han plutselig veldig hyggelig, og skrøt til betjeningen, om at stedet hadde den beste ‘bab-en’ i byen.

    (Da han skulle ta med sine to rulle-shish-kebaber med kylling, (eller noe i den duren), med seg hjem.

    Etter at kameratene hadde gått.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn, at det nevnte lamme-kjøttet, (på kebaben min), ikke var renskåret.

    Så plutselig tygde jeg, på noe fett da, (istedet for kjøtt), for å si det sånn.

    Men dette kan kanskje komme av, at disse, lager kebab, på en annen måte, enn de andre kebab-sjappene, (som kanskje hakker kjøttet mer).

    (Noe sånt).

    Og jeg har også lest et sted, at kebabsjappene bruker noe slags dårlig kylling-kjøtt, til kebab.

    Så hvordan kebab jeg pleide å spise, i Oslo, rundt årtusenskiftet.

    Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det krydde også av politibiler natt til fredag, (som her ved Birkelunden):

    IMG_20180126_004939

    IMG_20180126_005008

    IMG_20180126_005057

    PS 9.

    Denne drosjen, (med en middelaldrende neger-sjåfør vel), stod og venta på _rødt_ lys, (i flere sekunder/minutter), virka det som, (utafor Cafe Sara):

    IMG_20180126_011639

    PS 10.

    Her er mer om kebabsjappa:

    IMG_20180126_012557

    IMG_20180126_014054

    PS 11.

    Jeg gikk en litt annen vei tilbake.

    Og så, (fra litt avstand), at hu fulle blondinna, liksom hadde blitt bytta ut, med en dørvakt, (utafor Cafe Sara).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg skulle så på Bunnpris Thorvald Meyers gate.

    Og en ung og farget homse, stod som grodd fast, ved handlekurvene, i flere sekunder/minutter.

    (Noe sånt).

    Så det var da helt umulig, (vil jeg si), å gå inn i denne butikken, (og ta handlekurv).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    IMG_20180126_020239

    IMG_20180126_020316

    IMG_20180126_020334

    PS 14.

    Det var også sånn, at da jeg bestilte to bæreposer.

    Så forstod ikke den middelaldrende ‘butikk-pakistaneren’, hva jeg sa.

    (Så jeg måtte gjenta meg selv, da).

    Så det norsk-kurset, som utlendingene får tilbud om, når de flyttet til Norge.

    Det kurset burde kanskje forbedres litt da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenker på.

    Men men.

    PS 15.

    Det var også sånn, at ‘butikk-pakistaneren’ blanda varene mine, med varene til ei lubben blondinne.

    Som gikk inn i butikken etter meg.

    (Og som også skulle ha snus.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Da jeg kom tilbake til leilighets-hotellet.

    Så var de to resepsjonistene opptatt med å forklare, for to ‘slusker’, (på engelsk vel), at de hadde røyka, på rommet, og derfor ble kasta ut, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og begge resepsjonistene stod tett i tett, liksom.

    Så jeg kunne ikke gå bort til resepsjonen.

    For begge resepsjonistene betjente dette mannlige ‘sluske-paret’, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg måtte spille flipper og se på TV.

    Før det ble min tur i resepsjonen.

    Og så kjøpte jeg en polett til vaskekjelleren.

    Og da jeg skulle levere tilbake denne poletten.

    (Noe man må gjøre, med disse ‘IT-polettene’).

    Så satt det en sikkerhetsvakt, nærmest vaskekjelleren.

    Og da jeg var på Quality Hotel Panorama, (i Gøteborg), i helga.

    Så var det bare ei resepsjonsdame i resepsjonen, natt til søndag.

    (Mener jeg å huske).

    Men på dette leilighetshotellet, så hadde de både en sikkerhets-vakt og en resepsjons-vakt, i resepsjonen, (om natta), da.

    (Kunne det virke som).

    Og jeg kan ikke huske at de hadde dimmet lysene, i resepsjonen, på hotellet, i Gøteborg.

    (Selv om det var seint).

    Men det hadde de gjort, her på leilighets-hotellet, da.

    (Virka det som).

    Så jeg fikk litt ‘karasjokk’, når det plutselig satt en vekter, i resepsjonen, (istedet for en resepsjonist), da.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 237: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen X

    Det var også sånn, mens jeg studerte ved ingeniørhøyskolen, (også kjent som HiO IU), husker jeg.

    At jeg ikke brukte ransel, når jeg skulle på forelesningene.

    For å for eksempel bruke den grå ranselen min.

    (Som jeg hadde fått av faren min, da jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, skoleåret 1988/89.

    Det året jeg var russ, (på Gjerdes handelsskole), i Drammen).

    Det ville blitt litt som at jeg var atten igjen, liksom.

    Så det syntes jeg at hadde blitt litt rart, da.

    Å gått rund i Oslo, med en sånn skolesekk.

    Etter å ikke ha studert, på ti år, da.

    (Dette var jo høsten 2002, (at jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen).

    Og jeg var ferdig med det siste året mitt, på NHI, våren 1992, da).

    Og stress-koffert, det syntes jeg at ble litt for ’80-talls’.

    Men jeg fant en slags mørk bag, i noe slags syntetisk materiale, på Claes Ohlson.

    (En slags sportsbag, i svart og grått, var det vel).

    Så jeg hadde skolesakene mine, i den bagen, da.

    Og gikk så med den bagen, over skulderen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg hadde kanskje et litt sporty image, mens jeg gikk på ingeniørhøyskolen, da.

    Men jeg hadde jo medlemskap på Sats, (på deres avdeling på Ila, like ved Kiellands Plass), hele den tida som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    Så jeg ble kraftigere og kraftigere.

    Og jeg fikk bedre og bedre kondis.

    Og jeg fikk mindre og mindre flesk, (rundt magan liksom), da.

    Iløpet av den tida, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    (Sånn som jeg husker det selv, ihverfall).

    Ihvertfall fram til jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (på slutten av tredje semester), i desember, i 2003, da.

    For etter det, så gikk jeg vel bare på Sats, en eller to ganger.

    Før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004.

    Selv om jeg fortsatt var medlem, på Sats, også i fjerde semester, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og grunnen til at jeg skriver om denne bagen, (fra Claes Ohlson).

    Det er fordi, at en gang, på ingeniørhøyskolen.

    (I første eller andre semester, da.

    Må det vel ha vært).

    Så husker jeg at hu ‘Vestlandsdama’.

    (Som jeg har glemt navnet på.

    Men det var hu slanke og blonde dama, i 20-årene.

    Som flytta tilbake til Vestlandet, i sommerferien, mellom andre og tredje semester.

    Som jeg har skrevet om tidligere).

    Hu sa det, (i kantina, eller om det var i en korridor, på ingeniørhøyskolen der, eller noe sånt).

    At bagen min var så kul, da.

    Det var liksom en sånn ‘bowling-bag’, jeg hadde, (sa hu Vestlandsdama).

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og dette var vel mens noen av våre student-kolleger, (blant annet Dag Anders Rougseth og en som ligna mer på han Shield-skuespilleren enn meg vel), stod like i nærheten av oss, (og hørte det hu Vestlandsdama sa), da.

    (Noe sånt).

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For dette var jo bare en bag, som jeg tilfeldigvis hadde sett, en gang, som jeg hadde vært innom, på Claes Ohlson, (i Torggata der).

    Og som jeg bare hadde kjøpt med meg, mens jeg var innom den butikken, for å se litt, muligens.

    (Muligens etter at jeg hadde vært og kikket litt, på Rema-butikken, i samme bygg der).

    Kanskje siden jeg kjeda meg litt, for eksempel.

    For Claes Ohlson, det var jo en butikk, som solgte mye forskjellig ting.

    Som kunne være ‘kjekt å ha’ liksom, da.

    Så det var vel greit, å gå rundt og liksom ‘surre’ litt, i den butikken, skulle jeg tro.

    Og jeg hadde jo også vært på Claes Ohlson, i Gøteborg, sommeren 2002, (må det vel ha vært).

    Da jeg kjørte en tur innom Sverige, mens jeg likevel var nede i Østfold der, etter bryllupet til min fetter Tommy, (i Fredrikstad), da.

    For jeg mener å litt vagt huske det, at jeg kjøpte et lydkort, (eller noe sånt), i en Claes Ohlson-butikk, i Gøteborg, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg fikk skada trynet mitt, i desember, i år 2003.

    Så satt jeg for de meste hjemme, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (før jeg flytta til England), da.

    (Unntatt når jeg jobba fredagsledervaktene mine, på Rimi Langhus.

    Og unntatt når det var gruppearbeid, (eller prøver), på HiO IU, da).

    For jeg var litt flau over det, å ha fått skada trynet mitt, da.

    Men den Rimi-leiligheten, som jeg bodde i.

    Den var ganske liten, da.

    Så jeg fikk liksom ikke strekt noe særlig på beina, når jeg bare satt hjemme der.

    Så jeg begynte å gå noen nattlige turer, da.

    Rundt på St. Hanshaugen.

    Bare for å liksom få strekt litt på beina, (og få litt frisk luft), da.

    Så jeg gikk opp til St. Hanshaugen der da, (husker jeg).

    Og så gikk jeg liksom litt oppå, (og ved), selve St. Hanshaugen, da.

    Og så gikk jeg etterhvert ned, den sidegata til Waldemar Thranes gate, som den jødiske synagogen lå i.

    (Den som det seinere ble skutt på, av en kriminell pakistaner.

    Etter at jeg hadde flytta til England, vel).

    Og da tenkte jeg ofte på to norske damer, i begynnelsen av 20-årene vel, (husker jeg).

    (Da jeg gikk forbi den synagogen).

    For disse to damene, de hadde sagt til meg det, (en gang).

    Seint, en natt til søndag.

    At de ikke ville bli med meg opp til Rimi-leiligheten min, for å ta en øl, da.

    For de bodde like ved synagogen, sa de.

    (Noe sånt).

    Og da ble jeg litt paff, husker jeg.

    For hva mente disse to damene med, å gjøre et poeng av det, (at de bodde like ved synagogen), liksom.

    Mente de at de hadde en jødisk kultur, for eksempel?

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Men disse damene, de sa at de skulle besøke meg, på Rimi da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men jeg vet ikke om disse damene fikk med seg det, at selv om jeg bodde, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen..

    Så betydde ikke det, at jeg jobbet i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som jeg bodde i, da.

    For jeg var litt full vel, så jeg fikk ikke forklart dette, til disse Oslo-damene, da.

    (At jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, da.

    (Må det vel ha vært, på den her tiden).

    Selv om jeg bodde, på St. Hanshaugen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, så så jeg også en grevling, (husker jeg), mens jeg gikk i en gate, (på en sånn nattlig spasertur), oppe ved St. Hanshaugen der.

    Og en annen gang igjen, så overhørte jeg at to blitzere, (må det vel ha vært), dreiv og prata seg imellom.

    Mens jeg gikk langs en sti eller gangvei, som gikk liksom mellom St. Hanshaugen og Ullevålsveien da, (var det vel).

    Og han ene blitzeren, han sa det, (husker jeg).

    (Til han andre blitzeren, da).

    At hvis han så en Mercedes, når han var ute om natta, for å gjøre bil-innbrudd.

    Så pleide han bare å rive av Mercedes-stjerna, på de bilene da, (sa han).

    Siden at de som kjørte Mercedes, var noen duster, (eller noe lignende), da.

    (Sa han blitzeren, da).

    Men da bare lot jeg som at jeg ikke hørte noe, (husker jeg).

    For hva skulle jeg gjøre, liksom?

    Men det var kanskje den samme karen, som hadde gjort så mange innbrudd, i Sierra-en min, i sin tid?

    Det lurte jeg vel litt på, (tror jeg).

    Det var ihvertfall ikke lett å være bileier, på St. Hanshaugen.

    Det er sikkert.

    Jeg hadde vel tilsammen fem-ti innbrudd, i Sierra-en min.

    Den tida jeg hadde den stående utafor Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate), der.

    Og det var fra høsten 1998.

    Til høsten 2002, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.