johncons

Stikkord: Krokstadelva

  • Christian Bøhmer har visst kjøpt Birkebeinerhytta (som jeg har blogget en del om)

    https://www.svelviksposten.no/boligsalget-i-svelvik-i-juli/f/5-74-249254 (bak betalingsmur)

    PS.

    Her er mer om dette (min farmors hus og min farfars møbelfabrikk er rammet inn):

    PS 2.

    Da jeg bodde på Berger (fra 1979 til 1989).

    Så fantes vel ikke den gården (eller hva det er) som ligger noen titalls meter øst, for min farmors hus (og min farfars møbelfabrikk).

    (Og det var heller ikke noe vei der.

    For å si det sånn).

    Og det er vel på denne plassen at Christian Bøhmer bor.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Dette ‘nybygg-greiene’ er vanskelig å se fra fylkesveien (den tidligere riksveien):

    PS 4.

    Jeg lurer på om min farmor mente, at ‘jordet til Gøril og dem’ (hvor Christian Bøhmer seinere har bygget) og ‘jordet til Lersbryggen’ (hvor Jensen Møbler/Hilding Anders seinere har bygget) egentlig var våre (på grunn av noe med krigen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Som jeg har blogget om tidligere (og skrevet om i memoar-bøker).

    Så ba min farmor meg, vinteren 1980.

    Om å gå på ski, på jordet til Gøril og dem.

    (Hvor Christian Bøhmer seinere har bygget).

    Og det var ingen som jagde meg derfra da.

    Og jeg så heller aldri, noen andre folk (enn meg) på det jordet.

    (Den tida jeg bodde på Berger.

    Fra 1979 til 1989).

    Unntatt at det vel dukka opp en traktor der, en sjelden gang.

    For de (muligens faren til Gøril) dyrka korn der.

    (Det må vel ha vært enten hvete, havre, bygg eller rug.

    For det mener jeg å ha lært om på skolen.

    At det er de eneste korn-slaga, som ble/blir dyrket, i Norge.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Selv om jeg først flytta tilbake til Berger (som ni-åring) i 1979.

    Så var jeg en del på ferie-besøk der (på 70-tallet).

    (Mens jeg egentlig bodde hos min mor i Larvik).

    Og en gang, på midten av 70-tallet.

    (For mer enn 50 år siden.

    Må det vel ha vært).

    Så ba min farmor (og min fars yngre bror Håkon) min lillesøster Pia og meg, om å fange humbler, på jordet til Lersbryggen.

    Og jeg så heller ikke noen andre (enn meg) på det jordet (fra 1979 til 1989).

    (Sånn som jeg husker det.

    Jeg var borte hos min farmor, etter skolen (for å spise middag) hver dag.

    Under stort sett hele denne tida (fra 1979 til 1989).

    Selv om jeg begynte å lage Pizza Grandiosa osv. (hjemme på Bergeråsen) etterhvert.

    Så på slutten (skoleåret 1988/89) så var jeg bare innom min farmor, et par ganger i uka.

    For å hente post (som noen ganger havna der) osv.).

    Unntatt at en gubbe (som muligens kan ha vært Lersbryggen) var på en slags befaring der en gang.

    (Og min farfar Øivind gikk også en gang, en tur, på det jordet (mens min far og farmor glante (og kommenterte) fra kjøkkenvinduet) noen måneder/år før han døde (i 1984).

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om denne ‘nye/hemmelige’ eiendommen (jeg har egentlig en slags bruksrett, på min farmors hus og min farfars møbelfabrikk, så jeg lurer litt på hva dette skal bety):

    PS 8.

    Det er visst Liv Lersbryggen (og Anders Drolsum) som bor på denne ‘hemmelige’ eiendommen (og ikke Christian Bøhmer, som jeg trodde):

    PS 9.

    Det er mulig, at Christian Bøhmer bor bortpå gården der (Søndre Høyen) hvor Gøril og de (fra Bærum) bodde i gamle dager.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Bak min farfars møbelfabrikk.

    Så var det forresten, en ganske tett skog (med nokså unge trær) på 70/80-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at hu Liv Lersbryggen, har kjøpt den østlige halvdelen (eller noe i den duren) av den skogen (og så hogd ned den).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Siden at jeg har slektsforskning som hobby, så har jeg funnet ut (for noen måneder siden) at jeg er i slekt med Christian Bøhmer:

    https://www.myheritage.no/relationship-diagram-OYYV7BZW3ICEXLNCX7W4WZVX7QUZIYQ/ribsskog#1000003-1503330

    PS 12.

    Her kan man se at Christian Bøhmer har eid den nevnte gården (Søndre Høyen) siden 2005 (og man kan også se, at det skumle stedet Baskomti har forbindelse med gården):

    PS 13.

    Det var forresten sånn.

    At da jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979.

    Så var det helt dødt der, på ‘Lille Sand’ (heter det vel) hvor min fars foreldre bodde (og hadde møbel-fabrikk).

    (Bortsett fra når det gjaldt min farfars møbelfabrikk (hvor blant annet min fars kamerat Atle (fra Oslo) noen ganger kom for å hente/kjøpe senger).

    For å si det sånn).

    Men noen år før, så var det kiosk der (noen meter nord for der MC-klubben holder til nå).

    Og i MC-klubben sitt lokale (en gammel tyskerbrakke) så var det systue.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og sommeren 1974, kan det vel ha vært.

    Så dro min farmor med min lillesøster Pia og meg, for å handle godteri, i ‘kiosken til a Liv’.

    Og jeg lurer nå på, om det kan ha vært hu Liv Lersbryggen (nevnt overfor) sin kiosk.

    Hu kiosk-dama (som jeg husker, fra 1974) hadde mørkt hår.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men om hu var så ung som 20 år.

    (For Liv Lersbryggen er visst født i 1954.

    Noe man kan se i PS. 7).

    Det tørr jeg ikke å si sikkert.

    (Men jeg husker at det satt masse unger/ungdommer, og ‘narva’ utafor kiosken.

    Så det var litt skummelt, for Pia og meg (som var så små) å gå bort dit.

    (Må jeg nesten si).

    Dette var vel unger som var på sommerferie, på Birkebeinerhytta (blant annet).

    Den hytta var eiet/bygget av idrettsforeningen Birkebeineren, fra Krostadelva.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det var forresten sånn.

    At da min farfar døde, i 1984.

    Så ga min farmor meg en nokså skitten minnemynt (med litt jord på) som hadde bilde av Eidsvollsbygningen (var det vel).

    Og den mynten hadde min farfar (som hadde ganske få personlige eiendeler) funnet en gang (sa min farmor).

    (Og min farmor sa også (i 1984).

    At hu trodde, at min farfar Øivind ville, at jeg skulle ha den mynten.

    For å si det sånn).

    Og det kan kanskje ha vært sånn, at Sigurd Lersbryggen (som døde i 1980) gravde ned den minnemynten (høsten 1979) borte på jordet sitt.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så fant min farfar den mynten (når han gikk tur der, noen uker/måneder seinere).

    Og så fikk jeg den mynten, når min farfar døde.

    (Noe sånt).

    Og den mynten ligger (såvidt meg bekjent) sammen med resten av mine ting, hos City Self-Storage.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Mer om min lagerbod-sak:

    https://johncons.net/lagerbodsak.html

    PS 16.

    Mer om Sigurd Lersbryggen:

    https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=SILE&tab=Biography

  • Her (på Stenseth Terrasse) var det min mor (og de) bodde, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet

    https://www.drm24.no/blalys/rekkehusbrann-pa-stenseth-fyll-fyr/366761

    PS.

    Her er mer om dette (fra Fremtiden 29. november 1979):

    https://www.nb.no/items/d6701bb9ac3d9ff9d28d753b702d2eb1?page=19&searchText=%22karen%20ribsskog%22

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    https://www.vg.no/nyheter/i/k0dn8X/brann-i-rekkehus-i-drammen-sprer-seg-videre

    PS 3.

    Det kan virke som at det såvidt har gått bra med min mor (som døde i 1999) og Arne Thomassen (som døde i 2012) sin tidligere leilighet (selv om den tidligere nabojenta og den tidligere nabogutten (i nummer 49) sliter litt):

    https://www.dt.no/brann-i-rekkehus/s/5-57-2890160

    PS 4.

    En gang (på begynnelsen av 80-tallet) så var min lillesøster Pia, nabojenta, nabogutten og jeg, på vei opp mot der det begynte å brenne cirka (men det endte med, at nabojenta begynte å bable om, hva som ville skje, hvis et fjell (som var på veien) falt ned):

    https://johncons-blogg.net/2017/04/jeg-synes-at-det-er-vanskelig-kjenne/

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 6.

    Stenseth Terrasse er nevnt 24 ganger i ‘Min Bok’:

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

  • Dette er nok den vugga, som min yngre halvbror Axel hadde, da han var baby

    pia nazi

    PS.

    At den vugga (som jeg muligens har nevnt i Min Bok) var som ny.

    Det er kanskje en liten overdrivelse.

    For (som jeg vel skrev om i Min Bok) så var det sånn at min lillesøster Pia, en gang gikk berserk, på den vugga, mens vi bodde i Larvik.

    (Før jeg flytta til min far på Berger.

    Høsten 1979).

    Og så ripte hu inn, et slags mønster (muligens med en bestikk/bord-kniv) i den vugga (som var malt/beiset brun, sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Denne maxi-singelen, (jeg mener å huske at den var helt lik), kjøpte jeg, på Sparland, (eller om det var et annet senter, forbi/ved Krokstadelva, en gang Magne Winnem dro meg med dit, (skoleåret 1988/89), sammen med sin kamerat Raymond).

    Og så rocka vi tre, til den sangen, hjemme hos meg, (i Leirfaret 4B), på Bergeråsen.

    (Husker jeg).

    Og den maxi-singelen var ganske billig, vel.

    (Dette var en flere år gammel plate.

    På den tida).

    Og jeg kjøpte denne maxien, av flere grunner.

    Min lillesøster Pia var i Depeche-gjengen, (i Drammen), og disse prata om Depeche Mode, (rundt meg mens jeg spiste lunsj på Cafe Lyche osv.), hele tida.

    Og jeg hadde hørt den sangen på radio før vel, (noen år tidligere), og tatt den opp, på en opptakskassett.

    (Noe sånt).

    Og den tredje grunnen.

    Det var.

    At Magne Winnem, noen uker/måneder før jeg kjøpte denne plata.

    Hadde dratt meg med, til et eller annet sted, (muligens nede ved Drammensfjorden), etter en russefest, (hvor jeg nok hadde drukket en del halvlitere).

    Og da digga Magne Winnem Depeche Mode-sangen: ‘Blaspemous Roumours’, (i bilen), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Magne Winnem var i opprør mot sine foreldre, som var sterkt religiøse.

    Og han ville ut av det kristne miljøet, (noe som ikke passer med at han fikk seg en kristen kone, ved navn Elin Winnem f, Zahl Kristensen, (fra Skarnes), to-tre år seinere).

    Og Magne Winnem sa også, at han skulle dø ung og bli et vakkert lik.

    (Noe sånt).

    Så Magne Winnem var en slags lignende opprører, av James Dean, (kan man vel kanskje si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Jeg lurer på om dette kan være Magne Winnem sin dikter-kamerat Raymond, som Magne Winnem og jeg festa sammen med, (i Oslo), under russetida. (Fra DT/BB 30. mai 1985)

    https://www.nb.no/items/5371e448ad21d0c8fb4c1cc9d0177218?page=1&searchText=”konfirmanter”%20sætre

    PS.

    Magne Winnem, Raymond og jeg, var også på Spar-Land, (var det vel muligens, det var ihvertfall et senter utover mot/forbi Krokstadelva).

    Og i en platebutikk der, så kjøpte jeg, en Depeche Mode maxi-singel, (med trykk), som het: ‘Shake the disease’.

    (Som jeg huska fra radioen, tidligere på 80-tallet.

    Min lillesøster Pia, var med i Depeche-gjengen i Drammen.

    Og de pleide å sitte rundt meg, når jeg åt lunsj, (før jeg skulle jobbe vakter på CC Storkjøp, etter skolen).

    Og derfor så ble jeg litt interessert, i dette bandet.

    For å si det sånn).

    Og den plata rocka Magne Winnem, Raymond og jeg til, hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, (husker jeg).

    Raymond likte best sangen på baksida, (‘Flexible’), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/groups/263908107052741/search/?query=herland&epa=SEARCH_BOX

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Jeg var på Nasjonalbiblioteket i dag, og søkte, i noen mikrofilmer, etter et ‘Fem på gaten’-intervju, med mora mi, fra midten av 70-tallet, i en Larviks-avis. Det fant jeg ikke, (på den timen cirka, som jeg satt der). Men jeg fant en annonse, for Kjølner klesbutikk, i Prinsegata, i Larvik. Min Larvik-kamerat Frode Kølner, hadde en mor, som var husmor. Det er mulig, at hu drev klesforretning, noen år før. Og jeg mener å huske, at det stod ‘Kjølner’, (en slags fornorsket versjon vel, av det tyske Kølner), på ringeklokka, til Frode Kølner og dem, på 70-tallet. Frode Kølner, dro meg med, en gang, på begynnelsen av 80-tallet, til en klesforretning, hvor de solgte merker som Ball osv., (lenge før Ball, ble skikkelig populært, sånn som jeg husker det). Dette var i den gata, som gikk fra Larvik torg, og ned til togstasjonen. Men om det var Prinsegata. Hm

    kjølner

    PS.

    Jo, det var Prinsegata, som Frode Kølner dro meg med til, (en klesbutikk i), på begynnelsen av 80-tallet, (på et av mine besøk, hos Kølner-familien, etter at jeg flytta til min far, på Berger, 8-10 mil nord for Larvik).

    Det kan godt være, at mora mi, bodde i Krokstadelva, (ved Drammen), under dette besøket mitt.

    (For jeg likte bedre, å være, hos Kølner og dem.

    For der var det mer rolig osv., enn hos mora mi, (som var oppvokst i Nord-Norge), må jeg si).

    Men jeg forstod ikke noe av, hvorfor Kølner dro meg med, til den klesbutikken, i Prinsegata, (som vel ikke het Kjølner lenger, på 80-tallet, tror jeg), på den tida.

    Jeg lurte fælt på det, (og ble forvirret, eller sjokkert, (over Kølner), må jeg si).

    Jeg pleide jo, å handle klær, i Drammen, på den her tida.

    Eller, rettere sagt, min far, pleide å liksom få meg, til å handle klær.

    Jeg var ikke så interessert, i klær, på den tida, (på første halvdel av 80-tallet), for å si det sånn.

    Men nå forstår jeg, at dette nok var noe subtile og vage greier, fra Frode Kølner.

    For jeg pleide kanskje, å ta med meg, 50 eller 100 kroner, i lommepenger, når jeg dro på helge og ferie-turer, til Larvik.

    Og de pengene, brukte jeg, på cola og godteri, osv.

    Så jeg hadde ikke nok penger, til å kjøpe Ball-bukser osv., (som det vel var, som Kølner viste meg, utafor denne butikken).

    Noe sånt.

    Så det var noe rart, at Kølner skulle dra meg med, til en klesbutikk, når jeg vel ikke hadde penger, til å kjøpe klær.

    (Må man vel si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    prinsegata

    PS 3.

    Nå heter jo Frode Kølner, ikke Kjølner, (for å si det sånn).

    Så de har muligens, (hvis dette var deres klesforretning), byttet tilbake, til Kølner, igjen.

    Og jeg har også søkt en del, om Berger, i avisarkiver.

    Og en kjent Berger-slekt, er Bullen-slekten, fra Nord-England.

    Og de fornorsket Bullen, til ‘Bulin’, (var det vel), en gang, i forrige århundre.

    Men nå heter de ‘Bullen’ igjen, (såvidt jeg har forstått).

    Så at Kølner har gjort det samme, det er vel ikke umulig, (for å si det sånn).

    Selv om det kanskje var en annen ting, som jeg la merke til, på dørklokka, til Frode Kølner, og dem.

    Det kan ha vært, at bestemora, til Frode Kølner, het: ‘Kölner’, (på ringeklokka).

    Og at Frode og dem, het ‘Kølner’, da.

    Det stussa jeg på, (husker jeg), for bokstaven ‘ö’, hadde jeg vel aldri sett før, (tror jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er  mer om dette:

    mer om bulin

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/her-kan-man-se-at-berger-hvor-jeg.html

    PS 5.

    Mer om Trygve Bullen/Bulin:

    mer om bullen bulin

    http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036491000527

  • Svelvik-rappere

    Veldig vagt, så husker jeg det, mener jeg.

    At mora til Jan-Rune, fra Svelvik, som gikk i klassen min, det første året, på handel og kontor, på Sande Videregående.

    At hu jobba med å vaske, i en butikk, i Drammen, eller oppe i Solbergelva/Krokstadelva deromkring.

    Og veldig vagt, så husker jeg det sånn.

    At Jan-Rune, fikk mora, (eller noen andre vaskere i slekta si), til å rappe en kassett for meg der.

    (For han fortalte det, at når dem vaska der, så var dem aleine, så dem kunne stjele ting som var i den store matbutikken da).

    Og jeg mener at jeg betalte kanskje noen tiere da, for den Michael Jackson-kassetten, (Bad), eller hva det var.

    (Jeg hørte på listepop, som var på radioen, på den tida).

    Veldig vagt så mener jeg at det var sånn.

    Jan-Rune var også veldig glad i sjoko-pistasjis, mener jeg å huske at han nevnte for meg, en gang.

    Og han hadde vel kjørt ut med russebilen, på motorveien mellom Oslo og Drammen, (på vei hjem fra en russekro), eller noe.

    Men han sa at det ikke var hans skyld.

    (I en samtale med en medruss, som jeg overhørte.

    Det var vel på den russekroa i Hokksund eller Vikersund, som Cecilie Hyde, (også fra Svelvik), var med meg på).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’




    Folketelling 1910 for Strømm herred







    S. Lersbryggen


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:
    pf01036491000773
    Kjønn:
    m

    Rolle:
    Alder:

    Husholdningsnummer:
    01
    Fødselsdato:
    01.01.1861

    Personnummer:
    001
    Fødested:
    Sande

    Familiestilling:
    hf
    Bostatus:
    b

    Sivilstand:
    g
    Sedvanlig bosted:

    Yrke:
    Gaardbruker og trælashandler
    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:
    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:
    s
    Statsborgerskap:
    n

    Sykdomstilstand:
    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:
    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:
    Språk:

    Slektskap med ektemann:
    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.
    H.nr.
    Navn
    Fødselsdato
    Fødested
    Familiestilling
    Sivilstand
    Yrke
    Bostatus

    001
    01
    S. Lersbryggen
    01.01.1861
    Sande
    hf
    g
    Gaardbruker og trælashandler
    b

    002
    01
    Ingeborg Lersbryggen
    30.03.1870
    Røken
    hm
    g
    Hustel
    b

    003
    01
    Ragnhild Lersbryggen
    31.07.1897
    Strømmen
    d
    ug
    Hjælper moren
    b

    004
    01
    Sigurd Lersbryggen
    08.07.1901
    Strømmen
    s
    ug

    b

    005
    01
    Karsten Lersbryggen
    07.05.1904
    Strømmen
    s
    ug

    b

    006
    01
    Einar Lersbryggen
    08.05.1906
    Strømmen
    s
    ug

    b

    007
    01
    Helge Lersbryggen
    06.03.1910
    Strømmen
    s
    ug

    b

    008
    01
    Olaf Olsen
    30.06.1889
    !!
    tj
    ug
    Gaardsgut
    b

    009
    01
    Elise Lersbryggen
    24.10.1870
    Strømmen
    tj
    ug
    Budeie
    b

    010
    01
    Mari Lersbryggen
    26.02.1834
    Norderhov
    fl
    e
    Rentenist
    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.
    Bostedets navn
    Matr.nr/Gnr
    Løpenr/Bnr
    Antall husholdninger
    Tilstedeværende personer
    Hjemmehørende personer

    0021
    Høien
    4
    2

    10
    10




    Tellingskrets



    K.nr.
    Tellingskretsens navn
    Sogn
    Prestegjeld
    Herred / by
    Merknader

    002
    Søndre Strømmen

    Strømmen
    Strømmen







    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/

    PS.

    Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:

    sand 70-tallet

    https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html

    PS 2.

    Og jeg mener da at det blir sånn.

    At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).

    Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.

    Nede på Høyen, som vi sa.

    (Vi kalte dette for Sand).

    Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.

    Det blir litt feil, mener jeg.

    For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).

    (Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.

    Et par ganger vel.

    For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.

    Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Men men.

    Så sånn var nok det).

    Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.

    (Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).

    Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.

    Men det er en felleskommune.

    Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.

    Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.

    Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.

    Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.

    (Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).

    Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    (Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).

    Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.

    Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.

    Noe sånt.

    (Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).

    Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).

    Jensen Møbler har utvida mer og mer.

    Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.

    (Og som jeg mener jeg har hevd på da.

    Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.

    Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.

    Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.

    Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.

    (Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.

    Men men).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    hyttegjester krok

    http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf

    PS 6.

    En av hytteforeningene skriver også om området her:

    en av hytteforeningene skriver også

    http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94

    PS 7.

    Her fant jeg enda mer om Høyen.

    Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).

    Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.

    Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:



    Vi trives på Krok Gårdshistorie, Høien 14. mai 111

    Høien Nordre, g.nr.6, b.nr.9Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950:

    ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.

    Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.

    Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''

    Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.

    Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:

  • Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
  • Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)


  • Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)

    Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.

    Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:

    '' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''

    I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.

    Tekst og bilder: Egil Nordem

    		•







    http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html