Måned: januar 2012

På NHI, så ble jeg kjent med noen fler folk, enn han fra Hurum, og hu Kari, (med piggsveisen), fra Trøndelag vel.

Men jeg syntes at jeg kjente en del folk, fra før og.

Det var kanskje Magne Winnem sitt helgebesøk, hos meg, i Uelands gate, mens jeg også hadde Cecilie Hyde på besøk der, en helg, som gjorde det, at jeg kanskje ikke ønsket det, å få så mange nye kamerater, dette skoleåret.

Hvem vet.

Jeg husker ihvertfall det, at jeg sa til en kar, fra Nesodden, som satt ganske langt bak, (som jeg også pleide å gjøre), i hovedauditoriet der, på NHI, at jeg ikke hadde lyst til å bli kjent med så mange folk, på NHI der.

Men jeg ble litt kjent med de her gutta da.

Og jeg lurer på om jeg samarbeida med de, på noen innleveringsoppgaver.

Jeg husker ihvertfall at jeg gjorde en obligatorisk oppgave, i Pascal, (som het gjett hvilket dyr, eller noe), helt aleine.

Også skreiv jeg også navna, til de her Nesodden-folka da, på den oppgaven min da.

Også skreiv de opp navnet mitt, på en annen oppgave, som de gjorde da, i et annet fag da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble også kjent med noen fra Romsdal eller Nord-Møre vel.

Og de sa det, (husker jeg), at sunnmøringer, de var ikke noe bra/fine da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Han ene i gjengen deres, han hadde hockey-sveis, husker jeg.

Men jeg var innom NHI, på Frysja, en gang, året etter.

(Mens jeg egentlig hadde et friår).

Og da hadde han med hockeysveisen klipt seg, og fått seg en lignende piggsveis, av det jeg selv hadde, på den her tida, husker jeg.

Så jeg var nesten NHI sin trendsetter, kan man kanskje si, på den her tida da.

Våren 1990, så husker jeg at en annen elev, med mørkt hår der, (som pleide å gå med stresskoffert).

Han gjorde et poeng av det, at vi hadde nesten like Levis t-skjorter da.

(Jeg gikk nemlig med den Levis t-skjorta, som jeg hadde kjøpt i Brighton, sommeren før da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også ei dame, med mørkt hår, husker jeg, (som var litt oppi 20-åra vel), som jeg pleide å chatte litt med, i ‘røyke-gangen’ der, i noen av friminuttene da.

Og også en veldig kul kar, pleide å sitte der.

Og han sang på den ‘they’re coming to take me away, ha-ha’.

Og da visste jeg hvem som hadde den sangen.

Nemlig Napoleon XIV, eller noe.

For Siri Rognli Olsen, (som jeg møtte på Braemar, sommeren før), hu hadde nemlig sendt meg en ganske bra opptakskassett, (eller to kassetter, var det vel kanskje), med blant annet denne sangen på da.

(Det var ganske vanlig, på 80-tallet, å lage sånne opptakskassetter.

Ihvertfall blant dem som var litt interesserte i musikk da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var faktisk to finner, som gikk på NHI, dette skoleåret, (og som jeg chatta litt med noen ganger der da), husker jeg.

Begge to var ganske tøffe vel.

Han ene med mørkt hår, nevnte jeg vel, i et tidligere kapittel.

Men det var også en annen finne der, med bart vel, og som var i 20-30-åra vel.

Jeg fortalte dem det, at jeg hadde truffet ei finsk dame, (Sari Arokivi), i Brighton, sommeren før da.

Og hu fikk jeg også et postkort fra, en gang, mens jeg bodde på Abildsø.

Som hu hadde sendt, en gang, som hu var med klassen sin, til Stockholm vel.

Så hu hadde kanskje type i Finland da.

Hva vet jeg.

Siden hu sendte postkort til meg, når hu var på ferie, og ikke ellers, mener jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en god del flyktninger, (tror jeg de var), som fikk gå på NHI, gjennom noe program, for flyktninger da, (eller noe).

Men de fleste av dem falt av lasset, tror jeg.

Det var høyt frafall av studenter, på NHI, for data kan være et ganske vanskelig felt da, sånn at et studie innen data nok krever mye innsats da, når det gjelder tid, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en høy frik, som jeg ble såvidt kjent med, på NHI der.

Han traff jeg også på byen, noen ganger.

Han var sammen med ei veldig flott blondinne, husker jeg.

Og Pia og Cecilie Hyde, de hadde jo ‘hypet’ Sugarcubes, året før det her, mens jeg bodde på Bergeråsen og gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen.

Så da Sugarcubes kom til Oslo, for å ha konsert på Rockefeller.

I desember 1989, (var det vel).

Så dro jeg på den konserten da.

Og der var han høye friken og hu blondinne-dama hans og da.

Og så lata Sugercubes som at de var fulle da.

Og så spurte hu blondinne-dama meg hva jeg syntes.

Jeg syntes ikke at det var så bra, akkurat.

‘Det var jo bare for-showet da’, svarte hu blondinne-dama da.

Og en gang, et år eller to etter det her, så møtte jeg han friken, på Last Train, i Oslo.

En gang jeg var ute på byen sammen med min søster Pia og hennes venninne Siri eller Cathrine vel.

Da Siri satt og beinflørta med meg, inne på Last Train der, husker jeg.

(Etter at Pia også flytta inn til Oslo, høsten 1991 da).

Men jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.

Så jeg forlot Siri og Pia og han høye friken da.

For å ta det siste toget, til Haugenstua da.

For jeg hadde ikke råd til å ta taxi, tror jeg.

Også gikk jeg fra Haugenstua og opp til Ellingsrudåsen vel.

For så å ta bussen på jobben, dagen etter da.

(Og da klagde klagde han høye friken husker jeg.

Siden jeg stakk så tidlig.

Men om de tre som var igjen fortsatte å drikke, eller hva de gjorde, det veit jeg ikke.

Det her var jo på en vanlig ukedag.

En torsdag, eller noe.

Så jeg måtte jo jobbe dagen etter da.

Men jeg har ikke fått spurt noen av disse tre, om hva som skjedde, etter at jeg tog toget hjem.

Fra Last Train.

Jeg har vel ikke pratet noe med han høye friken, etter det her.

Og jeg har vel ikke prata noe mer, med hu som beinflørta heller.

Søstera mi har jeg vel prata med, etter det her.

Men hu er det ofte vanskelig å kommunisere med, (syntes jeg).

Hu er kanskje litt aggressiv og samtidig litt lukket, og det blir kanskje mye enveiskommunikasjon, fra henne da.

Så jeg har ikke fått spurt søstera mi heller, om hva som skjedde videre, med de tre, som var igjen, etter at jeg dro, på Last Train.

Kanskje de dro hjem til en av dem, og tok seg en trekant, som er så populært vel, i våre dager.

Hvem vet).

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Berit og Gunnar Jorås, på Abildsø, de leide også ut, et lite hus, (var det vel), som stod i hagen deres også, husker jeg.

Der bodde det en ung bussjåfør, som noen ganger tuta på meg, hvis jeg gikk forbi bussen hans, nede i Sentrum da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han ene finnen, på NHI, som var så smart, og forklarte om hvordan man kunne scrolle raskere, med cursoren, på skjermen.

Han pleide noen ganger å dra meg med, til kantina, på NHI der, for å spise noe lunsj eller middag da.

Men jeg var vel ikke så imponert, over maten der.

Selv om den vel gikk greit ned.

Men jeg var likevel mer glad i burgere, på for eksempel Burger King da.

Enn for eksempel spagetti, eller lignende, i kantina på NHI da.

(Selv om jeg kanskje heller kjøpte baguetter og sånn der.

Det er mulig.

Det husker jeg ikke helt).

Det andre året, som jeg gikk på NHI, (var det vel).

Så hadde jeg blitt opplyst om feil eksamensdato.

Og jeg troppet opp, på Folkets Hus, (eller hva det heter igjen), på Youngstorget.

(Eller om dette kanskje var i LO sine lokaler.

Noe sånt).

Og så skulle jeg liksom ha eksamen da.

Men så var det ikke eksamen den dagen, likevel.

(Som jeg trodde at jeg hadde fått opplyst, av kontordama, på NHI.

Noe sånt).

Så han finnen da, som noen ganger hadde pleid å dra meg med, til kantina, på NHI der.

Han så stygt på meg der da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), og spurte om jeg var narkoman, (mener jeg at det var).

Noe sånt.

Jeg svarte vel ingenting.

Dette var etter at NHI hadde flytta til Helsfyr.

Og jeg bodde hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

Og jeg hadde blitt uvenn med bestemor Ingeborg, og min tremenning Øystein Andersen, og hans kamerat Glenn Hesler.

(Etter at jeg jo også hadde kutta ut faren min, i årene før det her).

Så jeg ble litt deppa, og jeg syntes vel at studiene var kjedelige.

Og jeg fikk en veldig dårlig døgnrytme, husker jeg.

Og jeg var nok veldig trøtt da, da jeg liksom skulle på den her eksamenen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette første året, på NHI, så hadde jeg også klagd, husker jeg.

Til en elev, som gikk i klassen over meg, eller noe, tror jeg.

Etter at jeg hadde blitt irritert over noe, på NHI.

I en datasal der.

Så forklarte jeg det, at jeg var rimelig lei av studier, osv.

‘Ta et friår da’, sa han NHI-eleven da.

Og det gjorde jeg da.

Skoleåret etter da.

Som jeg skal komme mer tilbake til.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg gikk på Gjerdes Videregående.

Så sa klasseforstander Karlsen det en gang.

At på sånne søknader, på studielån, osv.

Så burde man bare skrive ‘maks’, og ikke det nøyaktige beløpet, hvis man for eksempel ville låne så mye som mulig da.

Så jeg hadde jo bare skrevet maks da, når jeg søkte på studielån, for dette året, på NHI da.

Men så hadde jeg _ikke_ fått maks studielån, likevel.

For NHI-studenter, de måtte jo betale skolepenger, på drøye 18.000 i halvåret vel.

Så NHI-studenter, de hadde krav på cirka 15.000 mer i studielån, for hele skoleåret da.

Noe sånt.

Og det ekstra studielånet, (for NHI-studenter), det hadde ikke jeg fått da.

Så jeg måtte jo ringe til Lånekassa, for å få hele studielånet da.

Men da fikk jeg et surt svar derfra, husker jeg.

(Når jeg ringte dem, fra telefonkiosken, på NHI der).

At ‘nå får du ikke mer altså’, av en godt voksen kar, hos Lånekassa der da.

(Så det var kanskje mulig å få enda mer.

Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle tolke det her).

Så det var visst ikke alle som var enige med det, som Karlsen hadde sagt, skoleåret før.

At man bare burde skrive ‘maks’, osv.

På sånne søknader.

For da ble jeg tulla med, med en gang, (må jeg nok si), hos Lånekassa, merka jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde syntes at det var rimelig kjedelig, husker jeg, at Nina Monsen hadde flytta til Lillehammer.

Akkurat det året, som jeg selv, hadde flytta inn til Oslo, (for å studere da).

Så jeg kjeda meg litt da, ihvertfall på ukedagene, i Oslo da.

(For Magne Winnem og Lill og Pia fra Korea, og dem.

Dem traff jeg vel mest i helgene vel.

Og jeg hadde kanskje hatt høye forhåpninger, til at livet mitt skulle bli så bra da.

Etter at jeg kom meg bort fra omsorgssvikten og hykleriet, i familien min.

Og mobberne, fra klassen min, på Svelvik Ungdomsskole da.

Hvem vet).

Så jeg ringte Folkeregisteret da.

(Fra telefonkiosken på NHI der.

Den samme telefonkiosken, som jeg hadde ringt til Lånekassa, for å klage, fra da).

For å høre om de hadde adressen, til min yngre halvbror Axel, som jeg visste at bodde i Oslo da.

‘Høybråtenveien 28D’, sa de.

Så jeg tok med meg sporveiskartet mitt da.

Og tok toget til Haugenstua.

Og prøvde å finne den her adressen da.

(Etter at jeg først hadde vært på den gamle adressen deres, på Risløkka.

Hvor de vel hadde bodd, sist Axel besøkte meg, på Bergeråsen, (lurer jeg på, ihvertfall).

Men der hadde dem flytta fra, skjønte jeg).

Jeg gikk helt til Furuset.

Og spurte masse folk, men fant det ikke da.

Så en uke eller to seinere.

Så ringte jeg Folkeregisteret igjen da.

Og da fikk jeg vite at adressen var Høybråtenveien _25_D.

Og jeg tok toget igjen vel.

Og ringte på døra der da.

Og en litt bleik, 10-11 år gammel gutt, med en lys lugg, åpna døra da.

Det var halvbroren min Axel da, som jeg ikke hadde sett, på et år eller to da vel.

(Noe sånt).

Og som jeg ikke var sikker på, om kjente meg igjen da.

Men jo, Axel kjente meg igjen da, (viste det seg), og slapp meg inn i leiligheten, til Arne Thomassen og Mette Holter der da.

Vi så vel litt på TV der, vil jeg tippe på.

(Dem hadde jo Janco og Filmnet, osv. der).

Til Arne og Mette kom dem hjem fra travbanen eller bingo da.

(Eller hvor dem hadde vært da).

Også chatta jeg litt med dem da.

Og dem forklarte det da, at var nærmere, å ta T-banen, til Furuset da, sikkert.

(Istedet for å ta toget, til eller fra Haugenstua).

Så etter det her da, så hendte det kanskje, at jeg stakk opp til Axel og dem, på Furuset, sånn en gang i måneden, eller noe sånt vel.

Noe sånt.

(Siden jeg nesten syntes det, at jeg burde holde kontakten med halvbroren min da.

Siden jeg liksom bodde i den samme byen da.

Og også fordi jeg kjeda meg litt, og ikke hadde noe slekt/familie, (eller så utrolig mange venner), i Oslo da.

Må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han fra Nesodden, med mørkt hår, som gikk på NHI.

Han tok jeg samme buss som, ned til Sentrum, fra NHI, på Frysja, en gang.

Han lurte på hvem jeg kjente i Oslo, osv.

Jeg nevnte vel blant annet Lill og Pia fra Korea vel.

Og da vi gikk gjennom Karl Johan, (var det vel).

Så møtte vi tilfeldigvis nettopp Lill og Pia fra Korea da.

Som jeg da heller hang meg på vel.

(Istedet for å følge han fra Nesodden, i retning av Nesodden-ferja da.

Var det vel, som han skulle til).

Og Lill og Pia fra Korea, de inviterte meg med ut på byen, på Cafe Sjakk Matt, var det vel, helgen etter da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvordan denne byturen endte.

Og flere andre ting, som skjedde, dette skoleåret.

Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapitellet, av Min Bok 2.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.