Etter at jeg hadde jobbet på OBS Triaden i bortimot et år kanskje, så begynte det å jobbe ei jente/dame der, som hadde gått i klassen til min tremenning Øystein Andersen, (som bodde like ved), som het Hanne, (husker jeg).
Hanne hadde helt veldig lyst hår, og var høy og slank, (må man vel si).
Og Øystein hadde et kallenavn på henne, som var ‘Hanne-Panne’.
Som sikkert var noe fra skoletiden da.
Sikkert fra før de begynte på ungdomsskolen, eller noe.
Og som jeg ikke kjente opprinnelsen til da.
Hanne-Panne, hu svarte vel ganske høflig, hvis jeg prata til henne om noe der, (mener jeg å huske ihvertfall).
Så hu visste kanskje at jeg var tremenningen til Øystein da.
For Øystein, (og noen ganger Glenn), dem var jo innom i kassa på på OBS Triaden der, for å si fra til meg, at dem var på Biljardhallen, for eksempel, en gang i uka, (eller en gang i måneden), kanskje, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var altså to Hanne-er der.
Hu andre Hanne, som jeg hadde spist burger med en gang, på ‘gatekjøkkenet’ der, (på Triaden, ovenfor Matland/OBS der).
(Og som han broren til hu ‘frukt-venninna’ til Cathrine Løvdahl, hadde advart mot, fordi hu hadde dratt på dansketur, med for mange gutter).
Hu var vel et par år eldre, enn Hanne-Panne, (vil jeg tippe på ihvertfall).
Og hu var kanskje litt kraftigere, enn Hanne-Panne da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.
Og der, så ble jeg etterhvert låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef.
Og jeg fikk meg lappen, i desember 1995, var det vel.
Og på begynnelsen av 1996, så fikk jeg meg også Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.
Og da trengte jeg vel noe til leiligheten da.
Så jeg kjørte innom Triaden-senteret, med en brukt, rød Toyota HiAce, (som nesten var vrak, må man vel si), som jeg hadde kjøpt av Glenn og Øystein, for 5000, (var det vel), etter at jeg fikk lappen.
Og da hadde jeg nettopp vært på fruktkurs selv, (med Gartnerhallen, på Økern), som nestsjef vel, på Rimi Nylænde.
For vi skulle begynne å legge opp frukta selv der da.
Så derfor kikka jeg nok litt ekstra, på fruktavdelingen, til OBS Triaden da.
(Mens jeg var innom der liksom da).
Og da jobba Hanne-Panne som fruktansvarlig der, (sånn som jeg skjønte det ihvertfall).
(Dette var en ganske stille hverdag vel).
Og da slo jeg av en prat med henne, husker jeg, når jeg var innom OBS Triaden der da.
Og de fikk ikke frukt fra Gartnerhallen, (sånn som oss på Rimi Nylænde).
De fikk vel fra Bama og/eller Finstad vel.
Unntatt noen ganger på lørdager, da kunne det hende, at de bestilte litt frukt, fra Gartnerhallen også, (husker jeg at Hanne-Panne sa da).
Hvis det var noe de andre leverandørene deres var utsolgt for, eller noe, da vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den tida jeg jobba på Matland/OBS Triaden, så var det også en dverg som jobba der, husker jeg.
Og han jobba på gølvet, på den tida jeg jobba der.
Men da jeg var innom OBS Triaden, i 1996 vel, så jobba vel han under Hanne-Panne, i frukta, tror jeg.
Ihvertfall nevnte Hanne-Panne han dvergen, (mener jeg), mens jeg var innom der, og tok en ‘butikk-prat’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han dvergen, han så jeg forresten en gang, (mener jeg å huske, ihvertfall), på So What, når jeg var innom der en gang.
En gang som det muligens var en sånn tema-kveld, som het Gotham Nights vel.
Eller om det var sånn ‘sex-frik-kveld’.
Jeg mener at jeg så han dvergen, fra OBS Triaden, fly rundt på en sånn frike-kveld, på So What, muligens kledd i noe lær-drakt, eller noe sånt, vel.
En kveld jeg bare stakk innom So What for å ta en halvliter, og høre på noe kul musikk da.
Som det hendte at jeg gjorde da.
Siden jeg liksom bodde opp Akersgata og Ullevållsveien.
Så når jeg gikk ned til Sentrum, så var So What liksom et av de nærmeste utestedene da.
Og der var det også gratis inngang.
Og kul musikk, (litt ala den musikken som jeg hadde blitt litt vant til å høre på, da søstera mi og Cecilie Hyde, fra Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen, flytta inn hos meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), i en del måneder, i skoleåret 1988/89).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var muligens også denne gangen, som jeg møtte hu Brit, fra Trøndelag, (som da jobba som kassaleder der vel), i kassa der.
På OBS Triaden der da.
Og nevnte vel det da, at jeg ikke hadde fått noe ordentlig attest da.
(Litt bare for å ha noe å prate om vel).
Og da sa hu Brit sa det, at ‘han John var kontoret, hvis jeg ville ta’n’.
(Som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det hendte at Øystein og Glenn (Hesler), henta meg etter jobben, på OBS Triaden der da.
(Ihvertfall etter at ‘Biljardhallen-tida’ tok litt slutt vel).
Og da kjørte dem ganske ofte, i Glenn sin blå vel, Volvo stasjonsvogn da.
(Og jeg hadde jo ikke lappen og bil da).
Så da måtte jeg ligge baki bilen, der hvor blikkenslager-tinga, til Glenn og onkelen hans vanligvis lå vel.
Fordi Glenn sin bestefar og onkel, dem var blikkenslagere, uti Skjetten/Strømmen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da ble jeg flau, (må jeg si).
(Siden jeg måtte ligge baki bilen dems da).
Og jeg begynte vel å si ting som at, ‘jeg er ikke noen bikkje’, eller noe.
Og at jeg måtte tenke på ryktet mitt, og sånn da.
Men det her skjønte visst ikke Glenn og Øystein så mye av da.
Men altså, hvis man jobber i et stort firma.
Og noen av ens kolleger, ser at man ligger bak i en Volvo stasjonvogn.
Da kan man jo få problemer på jobben liksom, siden folk kanskje slutter å respektere en der da.
Så derfor likte jeg ikke det her, at jeg måtte ligge baki bilen til Glenn og/eller Øystein da.
Noen ganger.
Når Glenn og Øystein henta meg etter jobben, for at vi skulle spille blackjack, (eller noe), hjemme hos Øystein da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Glenn pleide vel også å kalle meg ‘hvit neger’, på den her tida.
(Uten at jeg skjønte hvorfor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når jeg satt på med Glenn og Øystein, etter jobben, på OBS Triaden.
Så kunne det hende, at jeg sa noe, som dem plutselig ikke likte da.
Og da kunne det smelle fra en av dem.
(Ihvertfall fra Øystein vel).
At, ‘skal du gå hjem, eller’.
Og da var det en del ganger at jeg nesten sa, ‘ja, heller det enn å behandla sånn her’.
Så det kunne være ganske anspent da, mellom Øystein og Glenn på en side, og meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Biljardhallen der.
Hvor jeg tilbragte nesten hver ettermiddag/kveld, den siste tida, mens jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så ville Øystein og Glenn også henge da.
Og det var derfor jeg pleide å dra dit da, siden dem var kamerata mine liksom da.
Og den biljardhallen, den åpna vel like etter det, at jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der vel.
Så Øystein, Glenn og jeg, vi følte oss etterhvert ganske hjemme der da.
Siden dette var en ny biljardhall, (og gatekjøkken), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein begynte å chatte med sønnen til eieren der, en gang, (som vi tilfeldigvis hang der, etter at jeg var ferdig på jobben), husker jeg.
(Øystein og jeg, vil pleide noen ganger å gå på bowlinga, på Metro-senteret der.
Hvis vi kjeda oss, for eksempel.
I årene før det her da.
Når jeg besøkte han på Lørenskog, (i forbindelse med ferieturer til Brighton, eller at jeg skulle låne eller levere noen videofilmer, eller lignende).
Så at vi også gikk innom for å se hvordan det var på den nyåpnede Biljardhallen der.
Det var kanskje ikke så rart da, siden Øystein og jeg, noen ganger pleide å spille biljard i Oslo Sentrum og sånn, (på en biljardhall ved Rockefeller der og sånn), da).
Det viste seg at sønnen til eieren der, het Bengt-Rune, (som Øystein etterhvert begynte å kalle ‘Benk-ern’), og faren het Kurt da, (og som ihvertfall Glenn Hesler etterhvert begynte å kalle for ‘Skurt’).
Denne familien bodde på Rasta, som var like ved Skårer/Triaden der da.
(Triaden lå vel på grensa mellom Rasta og Skårer vel.
Eller altså, Biljardhallen og Triaden lå begge i den enden av Skårersletta, som vendte mot Rasta da.
Hvis jeg fikk det riktig nå.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg kanskje følte meg litt vel hjemme der etterhvert, (på Biljardhallen der da).
For en dag, like før jeg fikk lønning, våren 1991 en gang vel.
Så krita jeg en burger, av han Kurt, (faren til Bengt-ern), der da.
Og sa at jeg kjente Bengt Rune da.
Enda det vel egentlig var mest Øystein som kjente Bengt Rune egentlig men.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Men jeg var kanskje rimelig sulten og sånn da.
(Etter en ganske lang arbeidsdag kanskje da).
Og det blei så fristende å bestille burger der liksom.
For de hadde veldig gode burgere der faktisk da.
(Og jeg hadde vel sett at noen andre folk nettopp hadde fått krite der da.
Ellers så hadde jeg nok ikke turt å spørre).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Biljardhallen, så hadde dem også spilleautomater, i et ‘side-rom’ der da.
Øystein, han hadde jo laget seg sin egen spilleautomat, (eller kabinett, som han kalte det), hjemme på rommet sitt, på Hanaborg.
Og spilleautomat-firmaet, til Øystein og Glenn.
Det begynte på Biljardhallen der.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For da avtalte vel etterhvert Øystein, med Kurt og/eller Bengt Rune da.
At Øystein skulle la sin egenbygde Street Fighter-spilleautomat, (som han vanligvis hadde på rommet sitt vel), stå i spillehall-rommet, på Biljardhallen der da.
Og Street Fighter, (eller om det var Street Fighter 2), det var et populært spill, så myntene strømma inn der da.
(Og ble nok til tusenlapper da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Samtidig, så var det sånn, at Glenn Hesler, han hadde fått skada foten sin, i en mopedulykke, noen år tidligere, like ved Nordbyveien der, på Skjetten, hvor han bodde da.
Så Glenn Hesler, han fikk noen ganger, (med noen års mellomrom vel), utbetalt noen store beløp, i erstatning, fra noen forsikringsselskap, (var det vel antagelig).
For egentlig, så var det faktisk Øystein og meg, som hadde prata om det, (etter å ha vært mye i Brighton osv., i spillehaller der), å starte opp et spilleautomat-firma da.
Men siden Glenn hadde fått så mye penger, i erstatning, for den skadede foten sin.
Så ble det istedet sånn, at Glenn og Øystein, starta opp sitt eget spilleautomatfirma.
Og jeg, jeg kunne få ‘kjøpe aksjer’, sa dem til meg da, (plutselig en dag, når de fortalte om den her nyheten da, at de skulle starte eget firma).
Men det var jo som en vits.
For begge de to, de visste jo det, at jeg, (mer eller mindre ihvertfall), var ‘blakk som en kjerkerotte’.
Og at jeg prøvde å spare opp penger, til andreåret, på NHI.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så kjøpte Glenn og Øystein fler og fler spilleautomater da.
Og de begynte å stille ut disse automatene både her og der da.
Over hele Østlandet vel.
Under firma-navnet ‘Action Arcade’, (eller om det var ‘Arcade Action’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og Glenn, dem hadde altså en god del bedre økonomi, enn meg da.
Enda jeg var 20 år, på den her tida.
Og jobba på OBS Triaden.
Og de var vel 18 år da.
De gikk jo i samme klasse, på Skedsmo Videregående.
(Hvis jeg har forstått det riktig).
Jeg mener at Glenn Hesler gikk datalinja, som meg selv, i Drammen, et par år tidligere.
Og Øystein gikk vel Allmenn, tror jeg.
Så det er mulig at de ikke gikk i samme klasse.
Men at de hadde noen felles lærere.
De hadde vel blant annet ei norsk-lærerinne, (var det vel), som de noen ganger prata om, (mens jeg var der), som de kalte for ‘Blenda’ vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein fikk vel en god del penger, av foreldra sine, tror jeg.
Som begge jobba på Tetra Pak, ute i Lysaker-området der vel.
Så dem var litt sånn ‘snobbete’ nesten, både Øystein og Glenn da.
Selv om dem fortsatt var i tenårene da.
Når dem spilte biljard, på Biljardhallen, for eksempel.
Så kunne dem ikke bruke vanlige biljard-kø-er, for eksempel.
Neida, Glenn og Øystein måtte begge to kjøpe seg egne, dyre, ‘proffe’ biljard-kø-er, til flere tusen kroner stykket da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Biljardhallen, så hendte det vel aldri, at jeg betalte for å spille biljard, tror jeg.
Jeg var egentlig ikke så fan av biljard og spilleautomater.
Men det pleide å stå et flipperspill, eller to, der.
Og dem pleide jeg å spille på da.
Selv om jeg ikke syntes at det var så utrolig kult heller kanskje.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men de hadde gode burgere der da.
Og jeg jobba jo på OBS Triaden, like ved da.
Så Biljardhallen, det ble som stamstedet, til Øystein, Glenn og meg da.
(På den her tida).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det hendte at Øystein, Glenn og meg.
Vi kunne være hele kvelden og natta, noen ganger, på Biljardhallen, i helgene.
For vi kjente jo eierne der.
Og vi var nesten i en gjeng, med sønnen til eieren, (altså Bengt Rune), da.
Og Øystein og Glenn, de hadde jo spilleautomater, stående på Biljardhallen der da.
Og dem begynte vel å henge der, siden jeg jobba på OBS Triaden.
Så jeg fikk lov til å henge på Biljardhallen og også spille biljard vel, (selv om jeg oftest tapte), selv etter stengetid da.
Så det var nesten som at Glenn og Øystein jobba der.
Og jeg fikk også lov til å henge der, siden jeg var nesten som i en gjeng, med Glenn og Øystein da.
Og jeg har også vært med Glenn og Øystein, en eller to ganger kanskje, hjem til Kurt og Bengt Rune og dem, på besøk, i villa-en deres, på Rasta der.
Hvor dem hadde biljardbord, husker jeg.
Og hvor Øystein seinere flytta inn vel.
(Fortalte Glenn Hesler meg en gang).
En del år ut på 90-tallet vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Biljardspillinga til Øystein og Glenn.
Den gikk mest på et spill som het ‘nier-ball’.
Forskjellen fra vanlig biljard, (som de kalte åtter-ball), det var det, at man bare brukte cirka halvparten av biljardkulene.
Også skulle man skyte ned først kule en og så kule to da, osv.
Og når man bommet, så var det motstanderen sin tur vel.
(Noe sånt).
Så det var kanskje lettere å vinne på flaksen.
(Hvis jeg husker det riktig),
På nier-ball da.
(Enn på vanlig biljard da).
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lærte noe biljard-kunnskap, av Øystein, (og Glenn da), på den her tida.
For jeg var ikke så glad i å spille biljard.
Men hvis jeg var på en bowlinghall, så spilte jeg heller biljard enn å spille bowling da, (som jeg syntes at var kjedelig), for å si det sånn.
Men jeg lærte meg det da, (av Øystein og Glenn vel).
At når man spilte biljard, og man ikke ville, at kula som man støtte på.
Skulle følge etter den kula man siktet på, ned i et av hullene, på biljardbordet da.
Så burde man støte, nederst på den hvite kula den.
For hvis man slo nederst på den, (med biljard-kø-en).
Så ville den hvite kula, begynne å rulle tilbake igjen, på bordet, etter at den hadde klinket inn i, den kula, som man sikta på da.
Mens hvis man støtte øverst på den hvite kula, så fulgte den ofte etter nedi hullet, (for eksempel), på biljardbordet da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bengt-Rune, han pleide visst ofte, å være med i mesterskap, i biljard.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og det hang også andre ungdommer, som var gode i biljard, på Biljardhallen, i helgene, etter stengetid, osv. der da.
Som Øystein, Glenn og meg, nesten var i en slags gjeng med da.
(Ihvertfall så blei vel Øystein og Glenn ganske kjent med dem).
Han ene, som var i eliten, i biljard-miljøet, i Norge.
Og som hang sammen med Glenn, Øystein, Bengt-Rune, (og lillesøstera hans), og meg, og mange fler der da, på Biljardhallen, på den her tida, (fra begynnelsen av 1991 kanskje vel, og noen måneder fremover).
Det var en som het Kalle, (husker jeg).
Og han var i en gjeng der.
Som også hang mye der da, på Biljardhallen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kalle, han var en lav og tynn tenåring vel.
Som kanskje var enda et år eller to yngre enn Glenn og Øystein vel.
Jeg husker at han satt og spiste Doritos, på Biljardhallen, etter stengetid, en natt til lørdag eller søndag en gang vel.
(Ihverfall så var det tortillachips).
Så etter det, så begynte jeg å kjøpe tortillachips noen ganger jeg og, husker jeg.
(Noe som var ganske nytt, i Norge, på begynnelsen av 90-tallet vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kalle og noen av de andre kara, som var i den samme gjengen som han.
De flytta etterhvert ned til Larvik.
(Fortalte vel Glenn og/eller Øystein meg, et par år seinere, på 90-tallet vel).
Og de tok faktisk over den fiskebutikken, i Nansetgata, som jeg pleide å sykle forbi, som guttunge, i Larvik, på Apache-sykkelen min der da, (på 70-tallet).
(Som jeg har skrevet om i Min Bok da).
En fiskebutikk, som jeg husker det om, at den pleide å lukte vondt, da jeg sykla forbi der.
Og det fikk jeg vel høre, av Glenn og/eller Øystein vel.
At de folka, som hadde drevet den fiskebutikken, før Kalle og dem da, dem hadde visst ikke pleid å vaske der.
(Noe vel Glenn og/eller Øystein, hadde hørt, av Kalle og dem da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.