Måned: mars 2012
-
Min Bok 2 – Kapittel 79: Japper
En gang, den første tiden, mens jeg bodde på Ellingsrudåsen.
(Dette kan vel ha vært ikke så lenge etter at jeg var med Magne Winnem på møter i Oslo Unge Høyre, osv., sommeren 1991).
Så skulle Magne Winnem på generalforsamling da, i et aksjefond.
Som jeg skrev om i Min Bok, så hadde Winnem-familien noen aksjer i firmaet som eide Larvik Line, sånn at de skulle få tilbud på reiser med danskebåten Petter Wessel til Danmark da.
Og Winnem-familien eide også noen aksjer i et aksjefond da.
Nå hadde dette aksjefondet prestert dårligere enn gjennomsnittet på børsen da, (ihvertfall ifølge Winnem).
Så Winnem ønsket å fremme noe slags mistillitsforslag, eller noe, mot styreformannen, i fondet da, (eller noe).
Og Winnem ville at jeg skulle bli med.
Og Winnem var jo mye flinkere med klær, enn meg, som var fra Bergeråsen.
Så Winnem mente at jeg måtte kle meg pent og sånn, for å være med på den her generalforsamlingen da.
For han trengte støtte da, (som han sa), når han skulle gjennomføre sitt ‘opprør’, mot dette aksjefondet da.
Så jeg måtte ha på meg en blå blazer, som Winnem eide, og gå med en stresskoffert, som også var Winnem sin, (husker jeg).
For Winnem mente at han kunne ta med en ekstra person, med inn på generalforsamlingen da.
Men det var vel egentlig koner og sånn, tror jeg.
Så Winnem tulla vel egentlig fælt her.
Og styret i aksjefondet, de visste vel det, tror jeg, at Winnem skulle protestere mot dem.
Så dem så jo stygt på oss da, husker jeg.
Men når det kom til stykket, så turte ikke Winnem å protestere likevel.
Han bare satt der.
Og jeg skjønte ikke helt settingen.
Så jeg rådet han ikke til å gjøre hverken det ene eller andre, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter denne mislykkede protesten, til Winnem da.
Så tok jeg bare T-banen opp til Ellingsrudåsen, husker jeg.
Men jeg dro innom gatekjøkkenet, på Ellingsrudåsen der, (et som var drevet av en innvandrer vel), og spilte på Terminator 2-flipperet der, husker jeg.
Det var nesten det eneste spillet, som jeg syntes at var kult, (ihvertfall etter at Out Run hadde blitt umoderne), husker jeg.
Selv om jeg også likte Tetris da, må jeg innrømme.
Og andre bilspill enn Out Run syntes jeg også at kunne være artig.
Og også skytespill, som et som Øystein og Glenn hadde, (hvor man liksom hadde en joystick formet som et maskingevær da), på The Gathering, i 1994 vel, som var i Rykkinnhallen, i Bærum.
Da jeg jobba for dem noen vakter, i påskeferien min, fra Rimi.
Siden de trengte hjelp der da, ifølge Glenn Hesler.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg spilte på Termintator 2-flipperet, på Ellingsrudåsen der, husker jeg.
Så var det en kar, som ville spille mot meg, husker jeg.
Og jeg spilte ikke så bra da, for jeg kjente ikke noen på Ellingsrudåsen, så jeg blei kanskje litt usikker da, (eller jeg hadde kanskje en dårlig dag).
Men jeg vant ihvertfall den ‘tvekampen’ da.
Og en annen kar kom inn der, og spurte han fra Ellingsrudåsen, om, ‘trail-ær ‘u ‘a’, eller noe sånt.
Og ‘trails’, det visste jeg vel såvidt, fra å ha sett noe amerikansk fotball, på TV, at betydde å ligge under.
Og jeg fortalte vel om den her episoden, til Øystein Andersen, og han gliste vel litt av den her slang-en da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg bodde på Furuset, hos Arne og Mette der, forresten.
Så snakka jeg jo en del på kontakttelefonen, (når dem ikke var hjemme da).
Og en gang, så snakka jeg med ei tenåringsjente, fra nettopp Ellingsrudåsen vel.
Og hu fortalte det, at hu jobba som DJ, eller noe.
Og at en nyttårsaften, så hadde hu sovna i badekaret, på en fest, (av en eller annen grunn).
Og hu fortalte også det, at ‘snuten ikke var kjent for å være Einstein’, (eller noe), som hu sa da.
For noen ungdommer på Ellingsrudåsen, de hadde visst klagd på noen kriminelle.
Også hadde politiet gått opp deres oppgang da.
Mens de kriminelle så på det her.
Sånn at de kriminelle skjønte hvilke ungdommer det var, som hadde ringt og klaga til politiet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den her samtalen, den fortalte jeg vel om, til min tremenning Øystein Andersen da.
(Kanskje siden jeg var fra Berger, og han var en lokal kar, (må man vel si), i det her området jeg bodde og jobba i).
Og han syntes at det uttrykket var artig da.
Så etter det her, så begynte vi tre, (Øystein Andersen, Glenn Hesler og meg), også å si ‘Einstein’, en del ganger da.
Ihvertfall Øystein og meg vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler han sa kanskje ikke Einstein like ofte, som Øystein og meg, (som tulle-uttrykk da).
Men Glenn Hesler hadde et eget uttrykk, som han sa ofte, (husker jeg), og som jeg ikke helt skjønte hva betydde da.
Og det var ‘host-host’.
Og Glenn Hesler han hadde også et annet uttrykk, og det var ‘knips’.
‘Nå fikk du knips’, (eller noe), kunne han si, mens han knipsa i henda da, hvis det var noe han syntes var bra eller morsomt vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Domstoladministrasjonen
Gmail – 201200001 Ny oppfordring vedr klage
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
201200001 Ny oppfordring vedr klage
-
Min Bok 2 – Kapittel 78: Mer fra OBS Triaden, mm.
Jeg husker det, at på OBS Triaden, så overhørte jeg det, at hu Marit fra Gjelleråsen, (eller hvor hu var fra igjen).
Hu sa en gang, til Liss og/eller Fanney vel.
Om meg, mens jeg overhørte det.
At, ‘nå synes jeg bare synd på han der jeg’.
(Noe sånt).
Så det var noe som foregikk da.
Jeg regna med at det var noe i forbindelse med at jeg tok henne på låret den gangen, som vi satt eller stod ved siden av hverandre, i kassa hennes.
Og det at hu tok med seg typen sin, (var det vel), på jobben da.
At hu syntes synd på meg, fordi jeg var interessert i henne, men at hu hadde type da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så jobba det noen unge karer, (i begynnelsen av 20-årene vel), som noen sa, at hadde fått sparken, fra supermarkedet, på Metro-senteret, sin ferskvareavdeling.
For de hadde visst pakket indrefilet og sånn inn, og merket det som okselever, (var det vel).
Og så hadde de betalt for dette i kassa da.
Og da hadde de jo selvfølgelig betalt for lite.
Okselever kosta kanskje 5-10 kroner, per pakke.
Mens hvis de skulle ha betalt full pris, for indrefilet, osv., så ville jo dette kostet mange hundre kroner per pakke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå, så skjønner jeg det, at dette nok også foregikk på OBS Triaden.
Jeg var litt treig, da jeg jobba der.
Men i mellomtiden, så har jeg jo jobba som butikksjef selv.
Så nå skjønner jeg jo mer av hva som foregikk.
Og det som foregikk på OBS Triaden.
Det var at en kar der, med hockeysveis, (og som hadde ganske blondt hår vel, og var i begynnelsen av 20-åra vel), som jobba i ferskvareavdelingen.
Han kom ofte i kassa mi, rundt stengetid, og kjøpte okselever, eller ‘okselever’ da, for 5-10 kroner, per pakke da.
Og da klarte ikke jeg å koble det her, med en gang.
For jeg var så fokusert på kundeservice, osv.
Men nå, så skjønner jeg jo det, at det nok da var indrefilet, osv. da, antagelig.
For han med hockeysveisen.
Han trente seg også kraftig opp, på den her tida, husker jeg.
Jeg husker at de damene, som jobba på ferskvareavdelingen, de skrøyt av at han så så fin og veltrent ut da, etterhvert.
Og han satt alltid og spiste cottage cheese, husker jeg, i spisepausen.
(På den her tida, ihvertfall).
For det skulle være så bra for å bygge muskler og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg jobba i ferskvareavdelingen der, en lørdag vel, sammen med han med det mørke håret, (som jeg ikke husker navnet på nå).
Så var også han med hockeysveisen på jobb, husker jeg.
Og jeg lurte på hva de lo av.
Men det var ikke noe jeg skulle blande meg bort i da, sa han med det mørke håret.
Men det som foregikk, det var det, at han med hockeysveisen.
Han var kanskje slakter, eller noe.
Og han dreiv og skar i en stor, rund, rød biff, husker jeg, (som var på en del kilo da).
Også skar han et snitt i det kjøttstykket, sånn at det så ut som en vagina da, husker jeg.
Mens han forklarte det, for han med det mørke håret, (mens jeg stod ved siden av dem og hørte hva han sa da).
At det ble akkurat som en ekte mus da, eller noe.
Å ha sex med da.
(Regner jeg med at det må ha vært, som han mente).
Så det var mye rart man endte opp med å lære, på OBS Triaden.
Det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en som het Jon Ole, som jobba på OBS Triaden.
Og som min tremenning Øystein Andersen nesten fikk et ‘Jostein-aktig’ forhold til.
Øystein hadde jo hatet en som jobbet på dataavdelingen, til Laurtizen Bokhandel, i Drammen, som het Jostein, (på slutten av 80-tallet).
Og ofte ville da Øystein komme med utbrudd som at, ‘å, du er så Jostein!’, (på den her tiden).
(Av en eller annen grunn).
Og da syntes kanskje vi fra Bergeråsen, (nemlig Kjetil Holshagen og meg), at han kanskje var litt morsom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jon Ole han hang vel litt rundt Triaden-senteret der, etter arbeidstid, noen ganger, (mener jeg å huske).
Og det gjorde Øystein, Glenn Hesler og meg og.
For vi vanka jo på Biljardhallen der.
Og vi møttes ofte etter at jeg var ferdig på jobben, på OBS Triaden, da.
Enten utafor Triaden der.
Eller inne på Biljardhallen der da.
(Var det vel).
Og en gang, så ble det nok en slags krangel nesten, mellom Jon Ole på den ene siden, og Øystein og meg, på den andre siden da.
Uansett hva det kom av igjen, så begynte ihvertfall Øystein å hate Jon Ole.
Og sa sånn som at, ‘åå Jon Ole’, innmellom da, (mens han tok seg til panna kanskje).
(Mens vi var inn på Biljardhallen og sånn da).
På en nesten lignende måte, av hvordan han hadde prata om han Jostein, fra den bokhandelen i Drammen da, noen år før det her igjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jon Ole, han pleide å jobbe på flaskerommet ganske ofte.
Så han hadde tilgang til panteblokker.
Og han kom også i kassa mi, ganske ofte, for å heve pantelapper da.
Som jeg mistenkte at han muligens hadde skrevet selv.
Da tok jeg ikke det opp med noen av sjefene.
Kanskje fordi jeg var såpass ung enda, og syntes at det ble litt skummelt, å ta opp sånt, med sjefene.
Men jeg ‘kringkastet’ det ihvertfall, inne på spiserommet der da.
Ihvertfall en gang, (som Jon Ole selv ikke var der da).
At Jon Ole pleide å komme med manuelt skrevne pantelapper, i kassa mi da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fortalte vel også om det her til min tremenning Øystein Andersen, tror jeg.
For jeg pleide ofte å møte Øystein og Glenn, rett etter jobben.
Og da pleide jeg nesten bare å ha jobb-ting, i hue.
Så Øystein og Glenn klagde på meg til slutt vel.
Om at de var lei av å høre om ting fra OBS Triaden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, etter at jeg var ferdig på jobben, på OBS Triaden.
Så møtte jeg Jon Ole, husker jeg.
Som gikk i tospann, med en mørkhudet kamerat, som han hadde.
Jeg hadde pigg-sveis på den her tiden.
Noe Jon Ole sin mørkhudede kamerat gjorde narr av og spurte om jeg var fra ‘Mars’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant den her episoden litt truende, husker jeg.
Men jeg sa vel ikke fra til noen på jobben om hva som hadde skjedd.
Men jeg bytta vel frisyre like etter det her, mener jeg å huske.
Dette var vel like før jeg tok ex-phil-eksamen, nede på UIO, mener jeg.
For da hadde jeg nettopp bytta fra piggsveis til liksom sleik da, mener jeg å huske.
Og grunnen til det, det var vel den mobbinga, fra Jon Ole og hans utenlandske kamerat da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den gangen, som jeg satt i den info-luka, eller kassaleder-kontoret, på OBS Triaden der.
(Den gangen som jeg spurte hu Marit om hjelp med å finne noe vel).
Så stod det ei dame som prata med John Ellingsen vel, og kommenterte utseendet mitt, mener jeg å huske.
Ei forretningdame, som mente at jeg så bra ut, eller noe sånt vel, der jeg satt på utstilling liksom da, i det kassaleder-kontoret.
(Jeg overhørte ihvertfall at hu prata om utseendet mitt, med han John Ellingsen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen ting som skjedde, den dagen, det var det, at når jeg satt på det info-kontoret.
Så ringte det noen som bare tulla, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Jeg husker at jeg mistenkte at det var noen som jobba på gølvet, på OBS Triaden der, som ringte.
Og som tulla skikkelig med meg, og lata som at de skulle prate med butikksjef John Ellingsen da, var det vel.
Og han ringte vel meg tilbake etter den her tullinga da.
Og hadde en litt fleipete/leende tone vel.
Og liksom sa fra om noe greier da.
For jeg var ikke så flink til å sette over samtaler ennå, for å si det sånn.
For det var litt komplisert da, og jeg hadde ikke jobba i det info-buret før det her da.
Det var ikke sånn som da jeg seinere jobba med å svare telefoner, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, her i Liverpool, for eksempel.
At jeg fikk en eller to dager med opplæring.
Nei, sånn var det ikke, i det hele tatt.
Jeg ble liksom bare plassert der, og visst hvordan samtaler ble overført da.
Men det var ikke så lett å huske det, etter bare å ha blitt visst det, en eller to ganger.
Så jeg tulla litt da.
Og var litt stressa og knytt kanskje, den her dagen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en god del mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Jussformidlingen
Gmail – Problemer med City Self-Storage/Fwd: [Ticket#2012031410555001542] Klage på City Self-Storage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på Cit […]
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med City Self-Storage/Fwd: [Ticket#2012031410555001542] Klage på City Self-Storage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på Cit […]
-
Jødene vil styre verden
Det som skjer, det er vel at jødene vil styre verden.
Også sitter jøden Seltzer og prater dritt om meg på TV.
Også sitter Ola Nordmann og ser på.
De lar jødene kødde med nordmenna.
For jødene mener at de er guds utvalgte folk, og har rett til å styre verden da.
Og nordmenn er så naive og dumme, at de lar jødene kødde hele livet, med vanlige norske folk som meg da.
Så helvetes jøder og helvetes nordmenn må jeg si da.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 2 – Kapittel 77: Enda mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo
Sommeren 1991, forresten.
Da Glenn Hesler, Øystein Andersen, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, hadde vært i Gøteborg, på campingferie.
Så kjørte vi innom OBS, utafor Gøteborg, en siste gang, på veien hjem.
Og da stakk jeg innom en informasjonsluke der, husker jeg.
Etter at vi hadde gått ut kassa.
For jeg ville vel markere det, at jeg jobba på OBS, i Norge da.
Så da gikk jeg bort til den luka og spurte om det var mulighet til å få jobb der, hvis man jobba på OBS i Norge da, husker jeg.
Og da fikk jeg vel med et skjema vel, mener jeg å huske.
Etter at jeg hadde tulla litt da, (må jeg innrømme), og sagt at det var mulig at jeg skulle flytte til Sverige, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg satt i kassa på OBS Triaden, forresten.
Så var det ei mørkhudet, (antagelig muslimsk vel), jentunge der, som handla sammen med den enda yngre broren sin vel.
(Som handla for familien sin vel.
Selv om det kanskje var litt rart, på Triaden, som er et stort kjøpesenter, og ikke en nærbutikk, akkurat).
Og plutselig, så mista hu en en-litersflaske, i gulvet, så den knuste, like foran kassa mi, husker jeg.
Jeg var redd for at hu jenta skulle få sjokk.
Så jeg bare sa at hu kunne hente seg en ny flaske.
Mens jeg måtte tørke opp den som hadde knust da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var på besøk hos Magne Winnem, mens han bodde over Rimi Nylænde, (på Lambertseter) der, vel.
Så hadde ikke jeg så mye klær, husker jeg, som Magne Winnem, som var mye mer opptatt av klær da, enn meg.
Så det hendte at jeg maste meg til å låne noen klær av han da.
På en fest, så lånte jeg en gang en dress av han, husker jeg.
En dress som var litt lys vel.
På en fest som også Leif Jørgensen, i Rimi, var med på vel.
Og en annen gang, som jeg var på besøk hos han, i Rimi-leiligheten hans, over Rimi Nylænde der, så fikk jeg mast meg til å låne, en Levis-genser, fra 80-tallet, som Winnem hadde, husker jeg.
(Og som jeg syntes at var litt kul da.
Selv om jeg var lei av Ball-gensere, med det samme mønsteret da).
Og det var en Levis-genser med røde og hvite striper, husker jeg.
Som egentlig var for lang på arma osv., for meg da.
(Fant jeg ut seinere).
Siden Magne Winnem var 1.99 høy, eller noe, da.
Og den genseren ville vel egentlig ikke Magne Winnem låne meg vel.
Men jeg fikk mast meg til å få låne den da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var på besøk, hos Magne Winnem, over Rimi Nylænde der.
Så ble jeg litt godtesjuk da.
Også ville jeg gå på Rimi Nylænde der, og kjøpe godteri da.
Også stoppa ikke Magne Winnem meg.
(Dette må vel ha vært høsten 1991 vel, eller noe).
Også klarte jeg ikke å finne noe godteri, inne på Rimi Nylænde der, (hvor jeg ble butikksjef selv, syv år seinere vel).
Men jeg spurte en medarbeider der da.
(Som jeg lurer på om var min seinere kollega der, Thomas Sanne).
Om dem hadde noe godteri.
Nei, vi har bare kokosboller, svarte Sanne.
Og dette lo jeg vel litt av, (eller klagde kanskje litt på), til Magne Winnem da.
Når jeg dukka opp, oppe hos han igjen, i etasjen over da.
Og da fortalte Winnem det, at den butikken hadde en avtale, med kiosken ved siden av, at dem ikke skulle selge godteri der.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flytta fra Mette Holter og dem, i Høybråtenveien, på Furuset.
Så sendte Mette Holter med meg noen røde og hvit-stripete gardiner, som hu hadde, (husker jeg).
Hu sa at det var ‘sånne gardiner som ungdom liker’.
(Noe sånt).
Så jeg måtte nesten si ja takk, til å få de gardinene da, (husker jeg at jeg syntes).
Men jeg lurer på om de var litt gjennomsiktige.
Så da jeg flytta til Rimi-leiligheten, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, etter å ha bodd i fem år, på Ungbo der.
Så kjøpte jeg meg gardiner selv, husker jeg.
Nemlig noen mørke-blå gardiner, på Hansen og Dysvig vel.
Etter at vel også søstera mi Pia, hadde rådet meg, til å kjøpe mørke gardiner vel, en gang.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
