 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
VS: Eventuell børsnotering
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Mar 14, 2012 at 2:21 PM | |
|
To: "Inge A. Myhrvold" <Inge.Myhrvold@oslobors.no> | ||
| ||
Måned: mars 2012
-
Jeg sendte en ny e-post til Oslo Børs
Gmail – VS: Eventuell børsnotering
-
Min Bok 2 – Kapittel 76: Enda mer fra OBS Triaden, mm.
En gang jeg var og besøkte min adoptiv-tremenning Øystein Andersen, (på Hanaborg), så begynte han å prate om hvor han pleide å runke, husker jeg.
(Uten at jeg husker hvorfor, dette er en del år siden nå, for å si det sånn.
Og dette her var vel fortsatt mens jeg bodde på Bergeråsen, eller eventuelt Abildsø, hvis jeg skulle tippe).
Men Øystein begynte uansett å prate om at han likte best å runke på doen der, hjemme hos foreldrene sine da.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein var kanskje litt sex-opptatt.
Han fortalte det en gang, at han hadde lært, på skolen, (eller noe), at noen syntes at sex var best, når man bare såvidt førte kjønnsorganet inn i skjeden.
Noe sånt.
(Noe jeg ikke forstod så mye av, men Øystein mente at dette var riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare Øystein Andersen som ‘dreit seg ut’, på den her tida.
Jeg selv, jeg pleide å kjede meg, noen ganger, når jeg gikk til bussen, når jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, de første månedene, da jeg hadde det vikariatet der, husker jeg.
Så jeg begynte å lage noen ‘dumme’ sanger, husker jeg, på den her tiden.
Det var tre sanger som jeg husker ennå, og som jeg pleide å spørre Glenn og Øystein hva dem syntes om da.
Bare sånn for tull da, for ingen av oss spilte jo i band, eller noe sånt, da.
Den ene sangen den gikk sånn her cirka:
‘En kjekk ung mann fra Furuset.
Han skulle på jobben sin på matsenteret.
Bussen kom.
Han så seg litt om.
Han gikk inn døren, mens han sa til sjåføren.
Jeg kommer en halvtime tidligere i dag.
For jeg kom jo en halvtime for seint i går.
Oj som det går.
(Eller noe sånt).
Også var det vel vers to.
En kjekk ung mann fra Furuset.
Han var på besøk hos kjæresten sin på Alfaset.
Hu lå på gulvet, (eller noe sånt. Også begynte dem å ha sex da).
Jeg kommer en halvtime tidligere i dag.
For jeg kom jo en halvtime for seint i går’.
(Eller noe sånt).
Dette var bare noe tull jeg tenkte på, mens jeg stressa til bussen.
Og mens jeg var veldig trøtt en morgen da.
Og jeg hadde vel klart å forsove meg, noen ganger der.
Så jeg stressa og prøvde å rekke bussen da.
Mens jeg kjeda meg litt kanskje, siden jeg bare skulle på jobb på OBS Triaden, hvor det var veldig stille, om morgenene, på ukedagene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også en dum rappa-sang, som jeg begynte å dikte på, mens jeg kjeda meg, på den her tida da.
Den gikk cirka sånn her:
‘I saw you sitting on Burger King with a milkshake and your ugly boyfriend.
Wearing close to nothing, but tell me how much can you swollow?
Don’t be a loser, be a winner baby, I’m the one to follow’.
Og Øystein mente visst at den sangen var like bra som mye av den andre ‘dritten’ som var på MTV osv., på den her tida.
Selv om jeg bare var fornøyd med å finne på noe som rimte da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg lagde disse sangene, det var vel kanskje fordi at Øystein og Glenn, de var så kule og morsomme.
Så prøvde jeg liksom å være litt kul jeg og.
Men det ble nesten litt sånn krampeaktig og hysterisk noen ganger dette, med at vi tre, (som var nesten som en gjeng), prøvde å være kule og morsomme, hele tida da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den tredje sangen, som jeg husker, at jeg begynte å dikte på, på den her tida.
Den gikk cirka sånn her.
‘Apparently.
All you can see.
Is an enemy.
At the deep of the sea.
It’s your reality.
But I wish, that I could swim inside you like a fish.
Bla bla bla.
Calling my name.
Have you no shame.
No, cause you want me to.
It’s your reality.
And I know that you do.
But I wish, that I could swim inside you like a fish.
Osv., osv.’.
(Noe sånt).
Det var jo egentlig ikke noe mening bak teksten.
Det var bare for å få sammen noen ord som rima, sånn at det ble en sang liksom.
Som jeg prøve å snekre sammen i min kjedsomhet og i min anstrengelse for å være like kul som Glenn og Øystein da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn og Øystein mente at dette hørtes ut som noe av Depeche Mode, (eller noe), husker jeg.
Og jeg prøvde a synge den her for søstera mi Pia en gang og.
Men hu sa bare ‘æsj’, eller noe, tror jeg.
Så hu liksom mente at jeg var ekkel, eller noe, siden jeg hadde dikta opp den her sangen da.
Og funnet på noen nødrim og sånn da.
Hu hadde ikke noen positive tilbakemeldinger ihvertfall, husker jeg.
Det var bare at hu skulle ha det til at jeg var ekkel da, (eller noe).
Da jeg var på besøk hos bestemor Ågot, en gang, mens Pia fortsatt bodde der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også en fjerde sang.
Som var på norsk, og som var noe om at ‘det er ikke gull alt som glitrer’.
‘Det er ikke gull alt som glitrer.
Det er ikke gull alt som glitrer.
(Jeg husker ikke helt hvordan den her sangen var.
Men den var kanskje litt inspirert av Stone Roses/’Fools Gold’).
Tåpers gull.
Jeg drikker meg full.
Jeg p*ler ditt hull.
Til tissen detter av.
Men det er ikke gull alt som glitrer.
(bla bla bla).
Jeg tror jeg har blitt full, for nå glitrer du som gull’.
(Noe sånt).
Da Glenn og Øystein hørte den sangen her, mens bilen en av de kjørte stod parkert utafor Torgbua, på Ellingsrudåsen der, hvor jeg flytta til sommeren 1991.
Så syntes de vel ikke at den sangen her, var så bra, tror jeg.
Så dette var vel den siste sangen jeg prøvde å lage, mener jeg.
Men jeg diktet også opp en norsk versjon av ‘Welcome to the Jungle’, med Guns ‘n’ Roses, en gang som jeg var på besøk hos Øystein, (mens jeg bodde på Bergeråsen vel), og han digga den her sangen da.
‘Jungel.
Velkommen til jungel.
La meg se deg falle ned på dine knær og la meg høre deg rope jungel.
Velkommen til jungel.
Jeg vil høre deg skrike’.
Noe sånt.
For jeg tulla litt med den sangen da sikkert.
Siden jeg ikke var så glad i heavy da.
Noe Øystein hørte på hele tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker fra tiden, da jeg jobba på OBS Triaden.
At jeg overhørte at leder for den nye Spesialvare-avdelingen, Lars Erik Koritov, vel.
Og to-tre av gutta på gølvet, på OBS Triaden der.
At de dreiv og baksnakka meg, en gang, (mens jeg satt i kassa da).
Noe jeg overhørte da.
Jeg hørte ikke det første de sa.
Men jeg hørte at han Koritov vel sa om meg, at ‘også ser han alltid ut som at han kan/skal gå ut på byen’.
Noe sånt.
(Så de var kanskje litt misunnelige på meg da, eller noe.
Siden at jeg så så bra ut da, eller noe.
Hva vet jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på begynnelsen av det året, som jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, på Furuset der.
Så husker jeg det, at halvbroren min Axel, (som bare var 11-12 år, på den her tida), sa det.
At han likte ikke å dusje, før han la seg, for da fikk han problemer med å sovne, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn, så nevnte Axel plutselig det her, utenfor sammenhengen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde bodd nærmere et år, hos Arne og Mette og dem.
Så begynte Mette Holter å mase på meg, om at jeg måtte flytte ut.
Uten at hu sa noe om akkurat hvorfor jeg måtte flytte ut.
Men hu mente det, at vi bare hadde avtalt, for et halvt år, eller noe.
Mens jeg vel egentlig mente at vi hadde avtalt for et skoleår.
Og at det var vikariatet mitt på OBS, som var for et halvt år.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg prata ihvertfall med kamerata mine om det her da.
Og Magne Winnem, han jobba på den her tida, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen der da.
Og to av hans kolleger, (to unge damer, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene), i Rimi, de var på utkikk etter en tredje person, å bo sammen med dem, i et bofellesskap, viste det seg.
Jeg ble invitert på pizza, sammen med Magne Winnem, hos de her damene da.
For at vi skulle diskutere om jeg skulle flytte inn der da.
De bodde like ved en ganske stor kirke, på Grunerløkka, husker jeg.
(Omtrent der hvor vi plukka opp den Grunerløkka-klassen vel, når vi fra sjette klasse, på Berger skole, skulle på Barnas Gård, i 1982.
Der hvor jeg ble henta, av faren min og dem, og dro for å se på at Viggo Snoghøj/Snowhill, (den eldste sønnen til Haldis), ble nordisk mester i bodybuilding for junior, i København.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Jeg var litt redd for å ta feil valg, når det gjaldt ny bolig.
Så jeg hadde også dratt med min tremenning Øystein Andersen, på den her visningen/middagen da.
(Eller hva man skal kalle det).
Vi fikk pizza, alle tre, både Magne, Øystein og jeg da.
Øystein er jo adoptert fra Korea, og sa kanskje ikke så mye, på det her besøket da.
Jeg husker at dette var to attraktive unge damer.
Som jeg sikkert hadde likt å bodd sammen med.
Og besøket vårt der, det gikk vel stort sett greit vel.
Men på slutten av besøket så begynte ei av de her to unge Rimi-damene, å spørre oss om, om jeg klarte å skille fargene på klesvasken.
For de ville vel vaske klær sammen med meg da, eller noe.
(Det mest naturlige ville kanskje vært å vaske sitt eget tøy, tenker jeg nå men).
Jeg må vel ærlig talt innrømme det, at jeg ikke var vant til å skille mellom farget og lyst tøy, når jeg vaska klær, (på den her tida).
Og når Øystein, Magne og jeg, gikk ut døra, etter dette besøket.
Så begynte Magne Winnem liksom å erte meg da.
‘Klarer han å skille tøyet’, sa han.
Og liksom herma etter hu ene unge dama da.
Mens han smilte da.
Men jeg skjønte ikke hva det var som var så morsomt.
Og Winnem ville ikke forklare da.
Så der stoppet dette, (for meg ihvertfall), da.
Det rant ut i sanden, for å si det sånn.
Og jeg hørte vel ikke noe mer fra Winnem, om det her.
Så her mangla vel det, at Winnem var klar/tydelig, for at det skulle ha blitt sånn, at jeg flytta inn der.
Men Winnem ble kanskje litt misunnelig da.
Kanskje han ble sur fordi at han selv skulle ønske at han bodde sammen med de her to unge damene?
Hva vet jeg.
Jeg hørte ihvertfall ikke noe mer om det her, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg husker at jeg tenkte det, at det hadde vel sikkert endt med at jeg ble driti ut liksom.
At disse to unge damene sikkert ville ha tatt med noen svære mannfolk hjem fra byen.
(Jeg var jo ganske tynn, og veide såvidt over 60 kilo, og var jo helt i begynnelsen av 20-årene da).
Mens jeg sikkert måtte ligge og høre på at de lå og peisa da, i naborommet, osv.
Sånn at jeg sikkert ville blitt sjalu og ønsket at det var meg selv som fikk pule med disse her fine Rimi-damene da.
Sånn her tenkte jeg litt, at det var en risiko, for at dette ville ende da.
Og den leiligheten var vel ganske liten og, (hvis jeg husker det riktig).
Så det hadde kanskje blitt mye dramatikk og følelser som sjalusi osv., i lufta, hvis jeg skulle ha bodd der.
Men jeg hørte ihvertfall ikke noe mer fra Magne Winnem, om det her da.
Så jeg vet ikke hva de damene egentlig bestemte seg for.
Så dette forble som noe litt vagt/uklart, for meg.
Men jeg sa vel til Mette Holter, tror jeg.
At jeg venta på å høre mer fra Magne Winnem, om den her plassen i bofelleskap da, på Grunerløkka der da.
Når hu maste på meg igjen seinere, om å flytte da.
Men jeg hørte vel ikke noe mer, sånn som jeg husker det, ihvertfall, fra Winnem da.
Så det her rant ut i sanden da.
Så om det var på grunn av Winnem eller de her Rimi-damene.
Det veit jeg ikke.
Men det vet de kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn er nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 75: Mer fra OBS Triaden, mm.
Høsten 1991, (må det vel ha vært), så ble Magne Winnem butikksjef, på Rimi Munkelia, ved Lambertseter.
Han fikk seg ny Rimi-leilighet, i den leiligheten, som lå over Rimi Nylænde, (en annen butikk, på Lambertseter, hvor jeg selv ble butikksjef, i 1998).
Et sted hvor det tidligere lå en butikk som het Balstad, som var ganske kjent.
Lambertseter var jo Norges første drabantby, (og ble bygget etter krigen vel).
Og Balstad var vel den første matbutikken der, tror jeg.
Og de hadde også en prest, (har jeg lest på nettet), som bodde over Balstad der vel.
Så Magne Winnem bodde vel i en tidligere prestebolig, tror jeg, i Nylænde der da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg besøkte Winnem, både på Rimi Munkelia og i hybelen hans da, i Nylænde.
Jeg mener å huske at Winnem prata om at han hadde begynt å bruke fuktighetskrem, den første gangen, som jeg var på besøk der.
Men det var ikke fordi at Winnem hadde blitt homo, (eller noe), viste det seg.
For en gang, som jeg hadde avtalt å gå ut på byen, med Magne Winnem og min fetter Ove, (fra Son).
Og når jeg var blakk men hadde avtalt å låne penger av Winnem da.
Så ringte jeg Winnem, men han svarte ikke.
Og da så fikk ikke Ove og jeg festa så mye vel.
Og seinere, så fikk jeg høre det, av Winnem, at grunnen til at han ikke svarte.
Det var fordi han lå og hadde sex, med hu dama han hadde fått seg ganske nylig da, nemlig Elin.
(Som muligens var den første, (og eneste), dama han hadde/har hatt vel).
Winnem hadde møtt Elin, (fra Skarnes), da han var innom en butikk på Nordstrand deromkring, (for å undersøke konkurransen i det området han selv var butikksjef i kanskje), og Elin satt i kassa der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen gang, som det var snakk om at jeg skulle låne penger av Winnem, (som jo jobbet som butikksjef, mens jeg var ‘fattig student’ da), husker jeg.
Det var vel vinteren/våren 1992 vel, når jeg sendte brev til bestemor Ingeborg og, i Stavern, og lurte på om hun kunne låne meg noen penger.
De pengene jeg skulle låne av Winnem, det var vel bare til jeg fikk meg lønning, tror jeg.
Glenn Hesler og Øystein Andersen, de skulle kjøre meg, til Winnem da.
I Nylænde der, på Lambertseter.
Dette var kanskje for å ha råd til å henge på Biljardhallen, sammen med Glenn og Øystein, (hvor det vel gikk en del penger), hva vet jeg.
Jeg husker at Magne Winnem sa noe i telefonen, eller noe, om at da så måtte han lage gjeldsbrev, hvis jeg skulle låne 1000 kroner, eller hva det var.
Da reagerte Øystein og Glenn, husker jeg, når de fikk høre det, at Winnem hadde prata om gjeldsbrev.
Fordi vi var liksom en kameratgjeng da.
Og så skulle Magne Winnem lage gjeldsbrev på grunn av en tusenlapp eller to.
Han hadde jo for eksempel fått låne TV-en og videoen min, i juleferien, et par år før det her, det året jeg bodde på Abildsø.
Uten at jeg begynte å prate om å lage noe gjeldsbrev, (eller noe), for det lånet liksom.
Så sånn var det.
Jeg husker ikke helt hvordan det her endte, men jeg mener å huske at Øystein, Glenn og jeg vel kjørte til Nylænde der da, på Lambertseter.
Og at jeg sikkert fikk låne noen penger, av Winnem da.
Som han helt sikkert fikk tilbake, når jeg fikk lønning da.
Men jeg så ikke noe til noe gjeldsbrev.
Men jeg må vel si at Winnem vel dramatiserte litt, når han ville lage gjeldsbrev, for å låne meg, (som han hadde kjent siden 1988, det skoleåret vi var russ sammen, og vi hadde jo vært på ferie i Gøteborg, og på flere Danmarksturer, og på nesten utallige pub-til-pub-runder i Oslo, osv.), gjeldsbrev, for å låne tusen kroner, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at da Winnem bodde i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.
Så hadde han en sykkel der, husker jeg.
Og da ville han at jeg skulle sitte på bak på sykkelen hans, mens han sykla til Schaushallen, eller noe, en sommerkveld vel.
De drøye åtte årene, som jeg selv seinere bodde i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004), så hadde jeg aldri sykkel der, for å si det sånn.
Men jeg fikk sitte på bak på sykkelen til Magne Winnem da, husker jeg, sommeren 1991, må det vel ha vært.
Mens vi sykla rundt, litt i fylla vel, i Oslo Sentrum da.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Det året jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så husker jeg at Axel prata om en tøffing.
Og det var Jan Kvalen, som var vakt, på Tveita Senter.
Han hadde jeg aldri hørt om før.
Men Kvalen, han var tøff da, skjønte jeg, på Axel da.
Som vel bare var 11-12 år, det året, som jeg leide et rom, av faren og stemora hans.
Så Axel fulgte med på hva som skjedde, i Groruddalen, selv om han ikke var så gammel ennå da, dette året, som jeg leide av Arne og Mette og dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Arne og Mette kjente også en kar, som var grossist i dagligvarebransjen, mener jeg å huske.
Nemlig en kar som ble kalt ‘Vaske-Bakke’, mener jeg at det var.
At Mette Holter, (må det vel antagelig ha vært), fortalte meg om da, en gang, mens jeg bodde på Furuset der da.
Så sånn var det.
Baren noe jeg tenkte på.
Men men.
Mette Holter, hu var også veldig oppsatt, på å starte bingo, det året, som jeg leide et rom av dem.
Da regna hu med at ‘alle i familien stilte opp’, (eller noe), sa hu.
Så da ville hu altså at jeg skulle slutte i min jobb, på OBS Triaden, for å jobbe på en bingo hu skulle starte opp da.
Noe jeg absolutt ikke kunne tenke meg.
Jeg syntes at bingo, inne i Oslo, virka litt lugubert.
Og man fikk vel også bare tillatelse, for å drive bingo, for en viss tid av gangen, virka det som, for meg.
Og man måtte også finne en veldedig organisasjon, som en del av inntektene skulle gå til da.
Men å jobbe på bingo, det syntes jeg at virka som noe flaut, så det kunne jeg ikke tenke meg, å si opp jobben min på OBS Triaden, for å begynne å jobbe på bingo.
(For å si det sånn).
Og ihvertfall ikke en bingo, som Mette Holter skulle drive, for hu kunne være litt sånn spesiell/sjefete/dominerende da, som under den julemiddagen, på Furuset der, i 1990, da jeg ikke fikk lov til å prate hvordan linje-akevitten hadde fått navnet sitt, for eksempel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første året, som jeg bodde i Oslo, (på Abildsø der), så trente jeg vel ikke noe, tror jeg.
Men jeg husker at jeg spilte squash en gang, på Sentrum Treningsstudio der, (som ligger i en sidegate av Akersgata/Ullevålsveien der), med Magne Winnem, som slo meg ganske enkelt vel, men jeg hadde en bra smash ihvertfall vel.
Men det var nok kanskje et par måneder før at Winnem og jeg spilte squash.
Nemlig våren 1991 kanskje, at jeg hadde lest i Groruddalens Avis, eller om det var Aker Avis.
At det var en badmintonklubb, som het Skøyenåsen Badmintonklubb.
Og da hadde ikke jeg trent noe, siden jeg hadde gym på Gjerdes Videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89.
Altså et og et halvt år tidligere da.
Så jeg følte meg nok litt daff i kroppen da.
Så jeg bestemte meg for å prøve å spille badminton en gang da.
Og fikk muligens låne racket, av Magne Winnem, det er mulig.
(Noe sånt).
Men jeg husker det, at jeg klagde så fælt, til Marit, (eller hvem det var), i kassa på OBS Triaden, at jeg var så støl.
Siden jeg hadde spilt badminton da.
Så det at jeg dro til Oppsal der, for å trene badminton.
Det var noe jeg bare gjorde en gang, må jeg innrømme.
For kroppen min var liksom helt ødelagt, dagene etter den treninga.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert som jeg jobba lenger på OBS Triaden.
Så fikk jeg prøve meg på en del forskjellig arbeid da.
Jeg var jo avløser en del ganger.
Jeg jobba på gølvet en del ganger, (når det var lite å gjøre i kassa).
Og jeg begynte etterhvert også å jobbe fast, i ferskvaren, på lørdagene, faktisk.
Med å skjære opp og veie kjøttpålegg og salater og å pakke inn fersk fisk, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting, som jeg gjorde, på OBS Triaden.
Det var at jeg noen ganger måtte sitte i en bu der liksom.
Og svare på telefonen.
Og rope opp folk på callinga, osv.
Den jobben var litt uvant for meg, husker jeg.
Da satt man liksom på utstilling, litt høyt oppe, i en sånn bu da.
Også var det noe jeg ikke fant der, en gang.
Også var jeg ikke sikker på det, om jeg hadde lov til, å rote gjennom skuffene der.
Siden jeg ikke var vant til å jobbe inne på kassaleder-kontoret der da, (eller hva det het igjen).
Så da ropte jeg på hu Marit, (som var fra Gjelleråsen kanskje, eller om det var Blystadlia, eller noe. Ei som var i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene og jobba deltid der vel).
Og hu fant det som jeg leita etter da, oppi en skuff der da, eller noe.
Og sa hu et ordtak, som hu kunne, som het ‘den som leiter, han finner’.
Men jeg hadde ærlig talt ikke prøvd å leite selv engang.
For jeg var ikke sikker på det, om jeg hadde lov til å rote oppi de skuffene der, egentlig.
I tilfelle det lå noe papirer der, eller noe, som bare kassalederne skulle se liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Marit, hu gjorde også en gang et stort nummer ut av det, at jeg kjøpte meg en ny tannbørste, husker jeg.
Og hu gikk heller ikke med den blå OBS-buksa, på jobben, husker jeg.
Hu gikk med en litt harry, syrevaska olabukse, husker jeg.
(Nesten sånne olabukser, som jeg selv gikk med, når jeg bodde på Bergeråsen, og gikk markedsføringslinja, på Sande Videregående, en del år før det her da).
Grunnen til at jeg husker det.
Det var fordi jeg var litt frekk en gang, og tok henne med fingern, på låret hennes, husker jeg.
En gang vi begge var i samme kasse, av en eller annen grunn.
Kanskje i forbindelse med at det ble fylt opp røyk eller at det var pause-avløsing, eller noe.
Men det likte visst ikke hu Marit, skjønte jeg.
For hu hadde med typen sin, (var det vel), med på jobb, en gang seinere der da, husker jeg.
Så hu var liksom opptatt da.
(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Finanstilsynet
Gmail – Oppdatering angående klage på at Nordea brøyt avtale og sperret konto/Fwd: Henvendelser til Finanstilsynet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering angående klage på at Nordea brøyt avtale og sperret konto/Fwd: Henvendelser til Finanstilsynet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Mar 12, 2012 at 10:06 PM
To:
anders.hole@finanstilsynet.no
Cc:
post <post@finanstilsynet.no>
Hei,jeg kommer ikke til bunns i dette, som det heter.Etater bytter navn og forvirringen er total.Hvordan kan dere forklare at jeg skal sende til 'firmapost' når hverken jeg eller bankklagenemda er et firma?Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/2/2
Subject: Re: Henvendelser til Finanstilsynet
To: Anders Hole <anders.hole@finanstilsynet.no> Hei,
ok, men hvordan kan de ha en generell e-post adresse som heter noe med 'firmapost'?Hvis jeg sender en e-post til de som privatperson så er vel hverken jeg eller de noe firma.Dette er en devaluering av borgerne og bare noe tull, mener jeg.Dere kan da ikke anbefale folk å kontakte inkompetente organisasjoner som dette.Nei, dette bør Finanstilsynet se på, denne Bankklagenemda, den kan man få billig av meg, for å si det sånn.Den nemda er nok bare full av inkompetente tøysekopper som ikke klarer å få e-post-adressen sin riktig engang.Jeg synes det blir for dumt å sende til sånne inkompetente tullebukker.Er det ikke noen andre man kan sende til.Norge er jo i EØS nå, kan man bruke Bankklagenemda i andre land?Mvh.Erik Ribsskog
2012/2/2 Anders Hole <anders.hole@finanstilsynet.no> Jeg kan bekrefte at Finansklagenemnda er tidligere Bankklagenemnda.
Vh Anders Hole
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 1. februar 2012 17:05
Til: Anders Hole
Emne: Re: Henvendelser til Finanstilsynet
Hei,
Bankklagenemda, er det de som heter Finansklagenemda nå?
De har e-post-adresse: firmapost@finkn.no
Virker det som.
Jeg synes nesten ikke at dere kan henvise folk til sånne organisasjoner.
Firmapost, det er vel bare for firma det da?
Hvordan folk er dette som ikke klarer å lage en forståelig e-post-adresse engang?
Nei, dette var for dårlig mener jeg.
Prøv igjen!
Erik Ribsskog
2012/2/1 Anders Hole <anders.hole@finanstilsynet.no
> Kopi av tilsynets mail 29.3.10 t.o.
Vennlig hilsen
Anders Hole
spesialrådgiver
Avdeling for finans- og forsikringstilsyn
Direkte tlf.: 22 93 97 72
______________________________
_______________________ FINANSTILSYNET
THE FINANCIAL SUPERVISORY
AUTHORITY OF NORWAY
Revierstredet 3, Postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo
Telefon: 22 93 98 00, telefaks: 22 63 02 26
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 1. februar 2012 13:11
Til: Anders Hole
Emne: Re: Henvendelser til Finanstilsynet
Hei,
ja, Nordea stengte jo min norske bankkonto, enda det var avtalt at de ikke skulle stenge den.
Vennligst påminn meg om hva dere mente om dette igjen.
Mvh.
Erik Ribsskog
On Wed, Feb 1, 2012 at 11:56 AM, Anders Hole <anders.hole@finanstilsynet.no
> wrote: Ribsskog,
Det vises til dine e-poster 21. november 2011.
Kredittvurderinger er en del av bankenes forretningsmessige vurderinger. Finanstilsynet hverken overprøver slike
vurderinger, eller behandler klager på slike.Når det gjelder ditt spørsmål om Finanstilsynets, tidligere Kredittilsynets behandling av din tidligere klage på
Nordea, er denne besvart i e-post av 29. mars 2010.Vennlig hilsen
Anders Hole
spesialrådgiver
Avdeling for finans- og forsikringstilsyn
Direkte tlf.: 22 93 97 72
______________________________
_______________________ FINANSTILSYNET
THE FINANCIAL SUPERVISORY
AUTHORITY OF NORWAY
Revierstredet 3, Postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo
Telefon: 22 93 98 00, telefaks: 22 63 02 26
Denne e-posten er kun beregnet for den institusjonen eller personen den er sendt til, og kan inneholde taushetsbelagt informasjon.
Dersom e-posten er sendt feil, bes du informere avsender og slette e-posten og eventuelle vedlegg.
Enhver bruk av informasjonen er i tilfelle ulovlig.
This e-mail is intended solely for the use of the individual or organisation to whom it is addressed and may contain confidential information.
If you are not the intended recipient, please notify the sender and then delete the e-mail and any attachments transmitted with it from your system.
Any use of the information in the e-mail and any attachments is in such case strictly prohibited.
Finanstilsynet (The Financial Supervisory Authority of Norway)
Tlf./Tel. (+47) 22 93 98 00
E-post/E-mail: post@finanstilsynet.no
-
Jeg sendte en ny e-post til Forbrukerombudet
Gmail – Påminnelse/Fwd: Klage på City Self Storage, Colusseum, Oslo.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Klage på City Self Storage, Colusseum, Oslo.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Mar 12, 2012 at 2:59 PM
To:
post@forbrukerombudet.no
Hei,jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/11/29
Subject: Klage på City Self Storage, Colusseum, Oslo.To: post@forbrukerombudet.no
Cc: City Self-Storage Colosseum <colosseum@cityselfstorage.com> Hei,
jeg vil klage på brudd på forretningsskikken og nok også kjøpsloven, mm., fra City Self Storage.Jeg leide en bod av dem i 2004, etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', og flytta til Storbritannia.Jeg betalte litt over 400 i måneden, i et par år.For det meste lå jeg på forskudd.Så satt de plutselig opp prisen, til cirka 600 kroner i måneden, uten å si fra på forhånd.Samtidig har jeg vært arbeidsledig, i England, men jeg er utdannet økonom, og har hatt rettslære, osv., på 80-tallet, så jeg skjønner det, at det er nok at jeg oppdaterer dem, om min økonomiske situasjon.Men, nå vil ikke engang City Self Storage opplyse om hvor mine ting, (verdifulle antikviteter som min mormor, som var etter dansk adel ga meg, og ting fra HV, mm.), befinner seg.Jeg mener at de må opplyse hvor tingene mine er.Og har de lov å bare legge på prisen med et par hundre på den måten, uten noe forhåndsvarsel?Nordea tulla med den norske kontoen min så jeg har ikke fått sendt penger på 2-3 år, men jeg har opplyst City Self Storage om min økonomiske situasjon, når jeg har ringt dem og ved å sende e-poster da.Har dere noen råd til meg om hvordan jeg kan få City Self Storage til å sende meg mine eiendeler?Mvh.Erik Ribsskog
