 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
VS: Klage/Fwd: vedrørende henvendelse om barnevernsmappe
|
Postmottak BLD <BLD-Postmottak3@bld.dep.no> |
Mon, Mar 12, 2012 at 1:18 PM | |
|
To: "post@bufdir.no" <post@bufdir.no> Cc: "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
Det var også en nærbutikk, (eller et lite supermarked, må man vel kanskje si), som lå like ved der Arne og Mette bodde.
Jeg husker ikke hvilken kjede det var, men det var en kjede som jeg vel ikke har sett, hverken før eller siden vel.
Og den kjeden hadde vel også en annen, lignende butikk, på Furuset/Høybråten der, mener jeg å huske.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hadde Arne og Mette og Axel vært borte, mens jeg skulle vaske noe klær der da.
Og da hadde jeg kjøpt vaskemiddel i den nærbutikken der da, husker jeg.
Og da skrøyt Mette Holter husker jeg, siden jeg hadde kjøpt vaskemiddel da.
Selv om jeg vel ikke kjøpte den største pakken med vaskemiddel.
For jeg hadde vel ikke så god råd da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må innrømme at jeg fortsatt hadde den uvanen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem, at jeg pleide å ringe til kontakttelefonen, når jeg var aleine hjemme.
En gang, så prata jeg med noen jenter i Son, som ville møte meg, i Oslo.
Og vi dro på kino, på Eldorado, husker jeg.
Men de jentene, de fikk en kamerat av min fetter Ove, (en kar jeg vel hadde møtt, når jeg besøkte Ove og dem vel), i Son, til å kjøre dem da.
Og da syntes jeg det, at dette ble litt rart, siden det liksom var som at min fetter Ove, (som jo hadde oppført seg rimelig rart, de siste gangene, som jeg hadde truffet han, hos bestemor Ågot, osv.), var involvert da.
Så det var ikke sånn at jeg ringte de her jentene, for å møte dem igjen seinere, akkurat.
Det hele ble litt dumt, syntes jeg.
Og jeg mener at onkel Runar også kommenterte det her, en gang, som vi begge var hos bestemor Ågot da.
Så da ble det jo som at slekta mi hadde kontrollen da, syntes jeg.
Og jeg liker jo å være uavhengig.
Jeg har jo bodd aleine siden jeg var ni år, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg kontaktet de tenåringsjentene fra Son igjen, akkurat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg ringte kontakttelefonen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så prata jeg med en kar fra Vestfold, som hadde flytta til Oslo da.
(Mens vi vel venta på at noen damer skulle dukke opp på kontakttelefonen der da).
Og han fra Vestfold, han fortalte at han jobba, i en klesbutikk, i Stortingsgata vel.
Han sa det, at ei dame, som hadde prøvd bukse, hadde spurt om den satt bra.
Og da han svart om hun ville gifte seg med han, eller noe.
Han fortalte også det, at han hadde vært på en vill fest, i Holmenkollåsen, (eller noe).
Hvor alle bare tok av seg klærna, og begynte å ha sex med de andre som var på festen.
Han sa at han bare pulte den fineste dama der, og stakk.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den rareste episoden, som han ‘Vestfold-karen’, (han var vel fra Tønsberg eller Sandefjord, eller noe, siden jeg bare husker at han var fra Vestfold, for jeg selv er jo fra Larvik og Svelvik, så jeg ville nok husket det, hvis han var fra nord eller sør i fylket), fortalte.
Det var at han var på et utested i Karl Johan.
(Fridays, eller et sted som lå like ved der vel).
Også kom det plutselig inn ei dame, som dro han med i en taxi.
Og dette var dama til en sønn av en statsråd, fortalte han Vestfold-karen.
Hu dama fikk han Vestfold-karen, til å knulle henne, i en seng der vel, fortalte han.
Men så kom plutselig sønnen av statsråden inn i rommet og begynte å knulle han i rumpa, (fortalte Vestfold-karen).
Han Vestfold-karen mente at jeg burde dra til dette paret.
Men det gadd jeg ikke, for å si det sånn.
Jeg hadde ikke noe lyst til å få noe opp i rumpa, statsråd-sønn eller ei.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden så var det forresten ei pen ung dame som jobba, som var nesten som ei amerikansk dame kanskje.
Og det var ei som het Hege, husker jeg.
Hu var veldig pen, som ei cheer-leader nesten.
Og var oftest hyggelig, og hu var populær vel.
Hu jobba vel i kassa, tror jeg, hvis jeg ikke husker helt feil.
Hu kom inn på spiserommet en gang, og begynte å prate om å få noe opp i ‘to-ern’.
Men da lurte jeg på om hu mente rumpa eller musa, husker jeg.
For damer har jo strengt tatt tre hull.
Og jeg har hørt noen som sa ‘tre-ern’, (mens jeg bodde på Bergeråsen vel), om rumpa.
Så når hu Hege babla om, (til ei annen dame, som satt på spiserommet der, mens jeg overhørte det her da), om å få noe opp i ‘to-ern’.
Da var jeg ikke sikker på om hu prata om rumpa eller fitta, husker jeg.
Men det var vel antagelig rumpa da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på, siden han Vestfold-karen prata om noe lignende tema da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den siste gangen, som jeg var og besøkte hu Ragnhild fra Stovner.
Fordi jeg var aleine hjemme, i Høybråtenveien der, i en eller annen ferie vel, og kjeda meg da.
(Da jeg hilste på han nye leieboeren, til hu Ragnhild fra Stovner da, han som hadde cerebral parese vel).
Da jeg kom hjem fra henne.
Etter et litt mislykka besøk da.
For jeg syntes jeg det, (husker jeg), at hu Ragnhild fra Stovner og han nye leieboeren hennes, liksom hadde mobba meg og liksom uglesett meg litt der, (under det her besøket mitt), da.
Så da ble jeg litt nedfor, husker jeg.
Og da heiv jeg meg på kontakttelefonen, da jeg kom hjem fra Stovner, med en buss som gikk derfra og til Furuset vel.
(Noe sånt).
Og så begynte jeg å prate med ei dame der.
For da ville jeg liksom finne meg ei ny dame igjen da.
For jeg skjønte at hu Ragnhild fra Stovner nok var lei av meg da.
(Eller noe sånt).
Men da var det så rart.
For da lurte jeg på om hu jeg prata med på kontakttelefonen, var nettopp hu Ragnhild fra Stovner, husker jeg.
Kanskje hu hadde gjort det samme som meg, og bare hivd seg på kontakttelefonen, (tenkte jeg).
Jeg mistenkte litt, at det var sånn da.
Så jeg ble litt satt ut da.
Også bare avbrøt jeg samtalen da.
Med hu nye, (eller ‘nye’), dama da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Når en flaske knuste, på OBS Triaden, så hendte det at jeg måtte tørke opp, husker jeg.
På begynnelsen av 90-tallet, så hadde vel ikke plastflasker blitt så vanlige.
Og 1.5 liters plastflasker kan faktisk også knuse/sprekke, hvis de faller ned i gulvet, husker jeg, fra da jeg jobba på OBS Triaden.
Men en gang, som jeg måtte tørke opp, så var det ikke cola, som jeg måtte tørke opp, for å si det sånn.
Ei mor, i 30-40-åra vel, gikk og leide sin datter, på 1-2 år vel, gjennom butikken.
Plutselig satt dattera seg ned på gulvet, og begynte å tisse, midt i en av de største midtgangene, på OBS Triaden der.
Oppå marmoren der da, som de hadde på gulvet der.
Og da måtte jeg tørke opp, siden jeg var den OBS Triaden-medarbeideren, som var nærmest, da dette skjedde.
Da var det bare å finne masse tørkepapir, på lageret, og hive på veldig mye tørkepapir, sånn at man slapp å ta i sølet.
Og så hive tørkepapiret et sted inne på lageret da.
Etter å kanskje ha fraktet det inn dit i en tom pappkartong, eller noe, da.
Så det var mye rart som skjedde, når man jobbet der, på Matland/OBS Triaden der, det er helt sikkert.
Det var mange rare kunder osv., må man nok si da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kunne også være vanskelig, å få tatt spisepause, når man jobba på Matland/OBS Triaden, spesielt på lørdager.
Når man gikk rundt i butikken, for å finne seg noe brødmat, brus eller pålegg da.
Så ville butikken på lørdager være så stappa full av kunder, at man mens man gikk rund i butikken, for å handle lunsj, kanskje kunne bli stoppa, 3-4-5-6 ganger, av kunder, som lurte på hvor det og det var hen da.
Og da kunne det være vanskelig å finne det, husker jeg.
Ihvertfall den første tida, som jeg jobba der.
For Matland/OBS Triaden, det var et veldig stort hypermarked da, med mange hundre meter, med hyller da.
(Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange hundre meter).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det året jeg bodde på Abildsø vel, så var jeg og besøkte Axel og dem, på Furuset.
Og når Axel og jeg, var inne i kiosken, (en invandrer-kiosk), på Furuset-senteret der.
Så regna det fælt, (husker jeg).
Også la jeg paraplyen min, oppå en isdisk, (eller noe), inne på Furuset Senter-kiosken der da, husker jeg.
Siden det var rimelig våt da, (var det vel antagelig).
Og da, så var det noen vietnamesiske unggutter, inne i kiosken.
Som gikk ut, like etter at Axel og jeg, gikk inn i kiosken der vel.
Og de tror jeg at må ha rappa paraplyen min da.
For den var plutselig borte derfra da.
Så på Furuset, der måtte man holde på det man hadde, hvis ikke så ble det borte da, kunne det virke som.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke om jeg har skrevet om det her før, i Min Bok 2.
Men en gang, det første året, som jeg bodde i Oslo.
(Det året jeg bodde på Abildsø).
Så var jeg på besøk hos Arne, Mette og Axel da, på Furuset.
Også skulle jeg ta T-banen tilbake til Jernbanetorget.
(For å ta 71-bussen videre hjem til Abildsø derfra da).
Og når T-banen kommer til Haugerud, (var det vel).
(En mørk høst eller vinterkveld vel).
Så stopper plutselig T-bane-toget opp.
For da hadde visst T-banen kjørt over noen, som hadde liggi, på skinna da.
Jeg så ikke liket selv.
Men jeg hørte noen lokale ungdommer, (var det vel), som sa at, ‘det et beina som ligger der altså’.
Men det var så mørkt, så jeg så ikke noe selv da.
Og jeg prøvde heller ikke å se for mye, under T-banen der da.
Men jeg prøvde å oppføre meg som de andre der, og de fleste gikk bort derfra da.
Også spleisa de fleste av passasjerene på å taxi, ned til Sentrum da.
Og jeg spleisa på en taxi, sammen med 3-4 andre da.
(Men jeg satt ikke i den første taxien akkurat).
Og da jeg prata om det her, sammen med de ungdommene, som pleide å henge, på Abildsø-kiosken der, en gang.
Så hadde de også hørt om den her ulykken da, (husker jeg).
Og en gang, som jeg var på helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand, (det samme året da).
Så kjeda jeg meg en fredags eller lørdagskveld, husker jeg.
Og da ringte jeg til kontakttelefonen, i Drammen, fra telefonen, inne på kontoret, (til Strømm Trevare), i huset til Ågot der, husker jeg.
Og da fortalte en på kontakttelefonen, at han var patolog, eller noe da.
Og at han fikk inn lik etter ulykker, (eller noe sånt da).
Og da nevnte jeg den her T-bane-ulykka da, på Haugerud der, (når jeg hadde sitti på T-banen da).
Og da sa han på kontakttelefonen, at ‘han kom i tre deler han’, (husker jeg).
Men da svarte jeg ikke noe.
For da syntes jeg at det ble litt vel mye detaljer liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg møtte Pia, inne i Oslo, etter at hu hadde vært på en båt, til Danmark, eller noe sånt vel.
(Kanskje fordi at hu hadde vært i Spania, med en sånn turbuss, som hu ihvertfall dro på en gang, sommeren 1989, sammen med Cecilie Hyde).
Det kan ha vært den gangen, som Pia og jeg, lå over, hos Magne Winnem der, på St. Hanshaugen.
Sommeren 1991 vel.
Før Pia flytta til Oslo selv kanskje.
Ihvertfall så var det en gang, som jeg møtte Pia, etter at hu hadde vært med en danskebåt vel.
Og da skulle hu møte en kar, i Niels Juels gate, eller noe.
En som hadde vært med danskebåten vel.
Uten at hu hadde hengt sammen med han, i Oslo, og liksom vært forelska da.
Men hu bare dro til han om kvelden og natta vel.
Natta før hu overnatta hos Magne Winnem kanskje.
Noe sånt.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Jeg vet ikke om Pia hadde laget noen spesiell avtale, med han karen, (i 20-årene vel), som bodde i Niels Juels gate, (eller noe).
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nei, jeg sjekka Google Maps nå.
Det var en kar, i Nordahl Bruns gate, som Pia møtte, mener jeg.
(Det var ihvertfall snakk om en sidegate til Ullevålsveien, det husker jeg i hue, for jeg tror jeg måtte følge Pia, på veien dit, eller noe).
Etter at hu hadde vært på danskebåten sammen med han da.
Hu liksom bare ‘måtte’ dit, virka det som for meg.
Hu sa vel noe sånt som at, ‘jeg må til han i Nordahl Bruns gate jeg’, eller noe sånt, tror jeg.
(Noe sånt).
Når jeg prøvde å avtale om vi skulle ligge over hos Magne Winnem, eller noe, da.
Mens vi var på byen og tok noen øl kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
