johncons

Måned: august 2012

  • Min Bok 4 – Kapittel 79: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XVIII

    En gang, da jeg jobba, som vanlig medarbeider, (som ringehjelp, eller lignende), på Rimi Karlsrud.

    Så husker jeg det, at Magne Winnem, hadde et par kviser, på haka.

    Også hadde han tatt sånn dekkstift, fra Clerasil, på kvisene, (husker jeg).

    Men det kunne man se tydelig da, for Magne Winnem hadde bare tatt på dekkstift, på en del av hver kvise, liksom da.

    Og da jeg sa det til Magne Winnem, at man kunne se det, at han brukte sånn dekkstift, på kvisene sine, da.

    Og da, så svarte Magne Winnem det, (husker jeg), at ‘det driter jeg i’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Så må jeg/vi ha hatt MTV, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    For jeg husker det, at jeg satt oppe, en hel natt omtrent vel, og så på MTV Real Life, en gang, ikke så mange måneder, etter militæret, vel.

    (En helg, som jeg ikke jobba da, antagelig.

    For MTV hadde en sånn Real Life-weekend, (eller noe sånt), da).

    Og det var den Real Life-serien, (husker jeg), hvor en kar, dreit ut en annen kar, siden han hadde lagt et par sokker, som var krøllet sammen, inn i vaskemaskinen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg satt en helg, mens jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo, og spilte Sim City, (husker jeg).

    Det er mulig at dette var rett etter militæret, og at jeg lånte PC-en til Glenn Hesler.

    (For jeg hadde jo gjort noe programmerings-arbeid, for Glenn Hesler og Øystein Andersen sitt automatfirma, noen få måneder, før jeg var ferdig, i militæret).

    Men jeg tenkte sånn, at jeg ville ha mer ut av livet liksom, enn å sitte å spille Sim City hver kveld.

    Så jeg bestemte meg for å kutte ut dataspillingen da.

    For jeg var redd for at jeg ikke ville klare å løsrive meg, fra dataskjermen, hvis jeg ikke kutta ut den Sim City-spillinga.

    Som jeg spilte mye, en helg, i 1993, (eller noe), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Så satt jeg på T-banen, på vei hjem fra jobb da.

    Og på Furuset, så dukka Axel opp, i den samme t-banevogna, som jeg satt i da, husker jeg.

    (For han skulle vel besøke meg, på Ungbo, (eller noe sånt), tror jeg).

    Axel må vel ha vært 15-16 år, (eller noe), på den her tida.

    Og han hadde med seg hunden sin Trixie, som jeg dresserte, (må man vel si), som hvalp, da jeg leide et rom, av Axel og dem, da de bodde i Høybråtenveien.

    Og Trixie, den hunden, den ble kjempeglad, når den så meg, på T-banen da, (virka det som, for meg, ihvertfall).

    (Trixie begynte plutselig å logre fælt, og svirre eller nesten danse, like ved der jeg satt da, på T-banen.

    Da den skjønte at det var jeg som satt der, da.

    Noe som var litt flaut, for det var så mange folk, i den t-banevogna, da.

    Og jeg var ikke fra Oslo, så jeg pleide aldri å prate høyt for eksempel, på T-banen.

    Jeg pleide for det meste å sitte å se ut av vinduet, da.

    Men det skjønte nok ikke Trixie).

    Så den huska vel meg, fra da jeg leide et rom, av Axel og dem, på Furuset, da.

    (Et par-tre års tid, før det her, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (på rundt den samme tiden vel), så traff jeg også Rune og Hildegunn, på T-banen.

    De hadde vel tatt bussen fra Stovner, og gikk på T-banen på Furuset, (tror jeg).

    Så det var litt spesielt da, husker jeg, å møte noen folk fra Ungbo, på T-banen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, som jeg satt eller lå, i sofaen, i stua, på Ungbo der.

    Så lista Rune og Hildegunn seg, (husker jeg), inn døra, til Ungbo der.

    Og de krabba liksom fra gangen og inn i stua, da.

    De prøvde å være kjempestille, men jeg klarte å høre hva de dreiv på med likevel, liksom.

    Så det var litt spesielt, (vil jeg si), at Rune og Hildegunn liksom krabba inn fra oppgangen, og inn i stua, da.

    Mens de ikke lagde en eneste lyd omtrent, da.

    En gang, som de kom hjem, fra jobben sin på Stovner, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg bodde jo på Ellingsrudåsen, i 4-5 år vel.

    Så noen ganger, mens jeg gikk mellom T-banestasjonen og Ungbo.

    Så overhørte jeg hva noen folk sa da, hvis de prata høyt.

    Og en gang, så var det noen tenåringsjenter, (som var et stykke opp i tenårene vel), som prata høyt, like ved gangstien, opp til Skansen Terrasse der, vel.

    (Noe sånt).

    Det her var vel tre tenåringsjenter, tror jeg.

    (Som stod litt oppe i ‘lia’ der liksom, da).

    Og hu ene refererte til meg da, (som kom gående hjem fra jobben, eller noe sånt), og spurte ei annen tenåringsjente der.

    Om, ‘hva med han der da? Han ville du vel ikke ha gjort det med?’.

    (Noe sånt).

    Og da svarte hu andre tenåringsjenta, (husker jeg), at ‘jeg ville gjort det for en femtilapp’.

    Så jeg fikk meg aldri noe sex, mens jeg bodde, på Ellingsrudåsen der.

    Men hvis jeg hadde gått og vifta litt, med noen femtilapper, mens jeg gikk til og fra jobben der.

    Så hadde jeg kanskje hatt mer lykke med meg, når det gjaldt sånt, da.

    Men det syntes jeg ikke at tok seg så særlig bra ut, da.

    Så det ble mest til det, at jeg passa mine egne saker, mens jeg bodde der, da.

    Det var ikke sånn at jeg begynte å prate med de lokale tenåringene der, når jeg gikk til og fra T-banen, liksom.

    (Så det var ikke som da jeg var noen år yngre, og bodde på Abilsø, liksom.

    Hvor jeg ble kjent med ‘alle’ de lokale ungdommene.

    For da jeg bodde på Abildsø, så var jeg jo fremdeles i tenårene, selv og.

    Og det var også sånn, at hu Lene, fra Abildsø, jo hadde advart meg, før jeg flytta til Furuset, om at det var et ganske tøft miljø der, da.

    Og Ellingsrudåsen, det var jo nabostedet, til Furuset.

    Så jeg regna vel med at det var omtrent like tøft der da, da jeg flytta dit.

    Så det var ikke sånn at jeg ble kjent med masse Ellingsrudåsen-folk liksom, selv om jeg bodde der, i 4-5 år.

    Nei, jeg var vel for det meste opptatt av NHI, militæret og jobbing, den tida, som jeg bodde der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, rundt den siste tida, som jeg var kamerat, med Øystein Andersen.

    Så var jeg også hjemme hos Bengt Rune og dem, (på Rasta), og spilte biljard, en gang, (husker jeg).

    (For Øystein Andersen og Glenn Hesler dro meg med dit, da).

    Og mens jeg stod lent over biljardbordet, så dukka Bengt Rune sin fjortis-lillesøster opp, gående opp en trapp, til opp dit vi dreiv og spilte biljard, (var det vel).

    (Nina, eller hva hu het).

    Også spurte hu, (om meg vel), ‘hvem er det?’.

    (Mens hu må ha sett på rumpa mi, vel).

    Også så hu hvem jeg var, da.

    Også sa hu, ‘åja, han ja’.

    (Eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, på rundt den tida, som jeg vanka, på Biljardhallen, på Skårer, sammen med Øystein Andersen og Glenn Hesler.

    Så var det sånn, at lønninga mi, (fra OBS Triaden), var forsinka, (eller noe sånt).

    Siden OBS Triaden gjorde noe spesielt, med lønnsutbetalingene, i sommerferien, (av en eller annen grunn).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).

    Og da, (eller om dette var en annen gang), så var det sånn, at jeg prøvde å låne penger, av Magne Winnem, da.

    Og da husker jeg det, at Glenn Hesler og Øystein Andersen, syntes at Magne Winnem, var ‘dust’.

    (Eller noe sånt).

    Siden Magne Winnem hadde prata om det, (på telefonen vel), at det burde skrives gjeldsbrev, hvis jeg skulle låne et par tusen av han da, (eller noe sånt).

    Og det mente vel jeg også, at kanskje var litt vel formelt, da.

    Magne Winnem og jeg, vi hadde jo kjent hverandre, siden russeåret, (tre-fire år, eller noe, før det her), og vært omtrent bestekamerater, siden da.

    Så et gjeldsbrev, for et nødlån, på et eller to tusen, siden OBS Triaden tulla med lønnsutbetalingene, i ferien, (eller noe sånt).

    (Må det vel ha vært, som var grunnen, til at jeg ønsket å låne penger).

    Nei, det virka litt vel formelt, for meg, da.

    Og Glenn Hesler og Øystein Andersen, de kjørte meg til Nylænde, på Lambertseter da, (husker jeg).

    (Fra Biljardhallen der vel).

    Hvor Magne Winnem bodde da, (på den her tida), i en Rimi-leilighet, som lå overfor Rimi Nylænde der, da.

    (Hvor jeg senere ble butikksjef forresten, høsten 1998).

    Dette var en kveld, (mener jeg å huske).

    Og Magne Winnem møtte meg vel nede, ved kiosken der cirka vel, (i Nylænde der, da).

    Og Elin fra Skarnes, hu stod vel også der, (mener jeg sånn halvveis å huske, ihvertfall), sammen med Magne Winnem, da jeg dukka opp der, da.

    Men Magne Winnem sa ikke noe om gjeldsbrev, da jeg dukka opp der.

    Jeg fikk vel bare låne noen penger, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, på rundt den her tida.

    Så var jeg forresten ‘tredje hjul på vogna’.

    Like etter at Magne Winnem hadde blitt sammen med Elin fra Skarnes, (må det vel ha vært).

    Vi tre, vi dro på Klingenberg kino.

    Og jeg ville se den nye filmen ‘JFK’, husker jeg.

    Og jeg klarte såvidt å overtale Magne Winnem og Elin fra Skarnes, til å bli med, å se på den filmen, da.

    Og mens vi så på den filmen, så virka Magne Winnem og Elin fra Skarnes rimelig uinteresserte, husker jeg.

    Enda vel dette må sies å ha vært en ‘blockbuster’-film, vel.

    Og samtidig, så var vel dette også en film, som såkalte intellektuelle kunne se, (uten å føle seg flaue, vel).

    (Og dette var vel også en film, som hadde fått veldig gode kritikker vel, i norsk presse).

    Men Magne Winnem satt og gjespa, på en tilgjort måte, mens vi så på den her filmen da, (mener jeg å huske).

    Men det forstod jeg egentlig ikke, hvorfor dette paret, som begge seinere var på valglister, i Oslo, (Magne Winnem for Høyre, og Elin Winnem for KRF), ikke syntes, at det var noe artig, å se den her filmen.

    Det klarte de ikke å forklare for meg, da.

    Så det ble sånn, at vi så den her filmen, da.

    Siden det var den filmen, som jeg hadde suverent mest lyst til å se, da.

    For den filmen, (JFK), den hadde vel nettopp hatt premiere også, (mener jeg å huske).

    Når dette kinobesøket vårt var, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en god del mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg fortsetter å søke jobber. Denne gang som Retail Branch Manager





    Gmail – RETAIL BRANCH MANAGER



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    RETAIL BRANCH MANAGER



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Wed, Aug 15, 2012 at 5:04 PM

    To:
    meshaw@martinmccoll.co.uk

    Hi,
    I read about this vacancy on the Jobcentre website, and I wanted to please apply for this job.
    I've worked as a retail manager, (up to Shop Manager), for ten years, in Rimi, (which is now owned by ICA and Ahold), in Norway.

    I've won a prestigous competiton for shop managers, called 'Rimi Gullårer', when I worked as a Shop Manager, in Rimi, in 2001.
    I've gone to business-school, at upper secondary-level, and I've also studied some business-modules, (and a lot of IT), at university-level.

    I attach my CV and hope to hear back from you!
    Yours sincerely,
    Erik Ribsskog



    CV – Erik Ribsskog.doc
    33K


  • Det virker som at A-pressen nå får monopol, i begge de områdene, som jeg har vokst opp i. Nemlig Drammensområdet og Larviksområdet

    monopol i drammensområdet

    http://www.dagbladet.no/2012/08/15/kultur/medier/aviser/a-pressen/edda_media/22967291/

    PS.

    Og det virker som at Medietilsynet ber A-pressen om å selge for det meste aviser, i Follo.

    Østlandets Blad, (som er en Ski-avis, ifølge Wikipedia), Vestby Avis, Ås Avis, (og delvis også Enebakk Avis vel), er jo Follo-aviser.

    Dette virker rart, synes jeg.

    Det er liksom ok at A-pressen eier alle avisene i en region, hvis de selger alle avisene, i en annen region.

    Hva med at de for eksempel hadde måttet selge to aviser i Follo og to i Drammensdistriktet?

    Istedet for fire aviser i Follo og ingen i Drammensområdet, liksom?

    Dette virker litt rart for meg, må jeg si.

    Det er ihvertfall min mening.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 4 – Kapittel 78: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XVII

    Det var også sånn at halvbroren min Axel også var med og spille fotball, med Glenn Hesler og ‘Tom-gjengen’, en del ganger.

    Ihvertfall på den tida, som Tom-gjengen spilte fotball, på Ellingsrud.

    For eksempel så var det jo sånn, at den gangen, som Pia hadde tre afrikanere liggende over, på overraskende overnattingsbesøk, på Ungbo.

    Så var det sånn, at Glenn Hesler og Axel vekte meg, fordi vi skulle spille fotball, med Tom-gjengen da, den ettermiddagen.

    Men vi pleide jo å diskutere ting som når fotballen begynte, om vi skulle gå ned dit, ta taxi, eller om Glenn Hesler kjørte, og om vi skulle kjøpe drikke, osv.

    Så søndag ettermiddag, på Ungbo, det var liksom tida for ‘vorspielet’ til fotballsparkinga, med Tom-gjengen, da.

    Så Pia sitt uventede tredoble afrikanske besøk.

    Det ødela ganske mye, for ‘fotball-vorspielet’, til Glenn Hesler, Axel og meg, da.

    (For det ville, (mer eller mindre, ihvertfall), ha vært nedverdigende, mener jeg.

    Hvis vi tre, (Glenn Hesler, Axel og meg), hadde måttet stått og hvisket, om de her tingene, i gangen, på Ungbo, da.

    Når vi vanligvis pleide å stå og preike om de her tingene, i stua der, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på rundt den her tida.

    At Glenn Hesler og Øystein Andersen, de pleide å dra meg med, for å spille fotball og basketball, inne i Oslo sentrum, (med noen ungdomsgjenger, som de kjente der, da).

    Dette må vel ha vært, like etter at jeg var i militæret, vel.

    (Selv om jeg husker tidspunktet, for det her, rimelig vagt).

    Den gangen, som vi spilte basketball.

    Så spilte vi mot en ungdomsgjeng, (som Glenn Hesler og Øystein Andersen kjente, da), på Ila, (mener jeg at det må ha vært).

    Det stod til og med noen tenåringsjenter, og heia på det laget, som vi spilte mot der, da.

    (Som bestod mye av vietnamesiske, (eller ihvertfall mørkhudede), ungdommer vel.

    Selv om heia-damene var norske, vel).

    Og jeg husker at jeg overhørte det, at de tenåringsjentene, som stod og heiet der, de liksom stod og bebreidet seg, over meg, da.

    Siden jeg ødela ‘alle’ kontrings-angrepene, til den her gjengen, siden jeg var rimelig rask, etter militæret, da.

    (Selv om jeg ikke klarte å treffe kurven, på skuddene mine, noe særlig ofte.

    Siden jeg har spilt minimalt med basketball, under oppveksten.

    Det var kun noen ganger i gym-en, som jeg hadde spilt basketball, før jeg flytta til Oslo.

    Og i Oslo så hadde jeg bare spilt basketball, en gang, med Axel, da han bodde på Vestre Haugen, en lørdag, som jeg hadde perm, fra Geværkompaniet, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Glenn Hesler, han dro meg også med, et par ganger, på 90-tallet, til Cuba, ved Grunerløkka der, for å spille fotball, husker jeg.

    Dette var på en asfaltbane der, vel.

    Og Glenn Hesler, (og Øystein Andersen vel), de kjente, en ungdomsgjeng der da, som vi spilte mot.

    Og dette var veldig unge folk, som såvidt hadde kommet seg opp i tenårene, vel.

    Og det jeg husker best, fra den fotballsparkinga, på Cuba, der.

    Det var at en av de ungene/ungdommene, (en ung, afrikansk gutt vel).

    Han gikk for det meste å sparka meg i anklene, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), istedet for å prøve å treffe ballen, da.

    Så de folka, i den fotball-gjengen, på Grunerløkka, som Glenn Hesler kjente.

    De dreiv med farlig spill da, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg var i militæret.

    Så hadde jeg jo helgeperm, så og si hver helg.

    Og var hjemme, på Ungbo, siden at jeg tjenestegjorde i Elverum, som kun er 2-3 timer med tog, fra Oslo.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg hadde helgeperm, og slappa av, på Ungbo, da.

    Så dukka Glenn Hesler og Øystein Andersen opp der, (må det vel ha vært).

    Og de overtalte meg, til å bli med til en biljard-pub, på Veitvet, (eller noe), da.

    Øystein Andersen og Glenn Hesler, de kjente nemlig Bengt Rune og Kalle, som var i eliten, innen biljardidretten, da.

    Og eliten, innen biljard, de hadde en avtale, med den her biljardpuben, i Groruddalen, da.

    Om at de kunne få spille gratis, på den her biljardpuben, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa Glenn Hesler og Øystein Andersen det, at de pleide å late som, at de også var i eliten, da.

    (Siden de hadde så dyre biljardkøer, og sånn, (må det vel ha vært)).

    Også pleide de å spille gratis, på den biljardpuben, på Veitvet der, da.

    (Det er mulig at Biljardhallen, ovenfor Triaden-senteret, hadde blitt stengt, like før det her.

    Av Kurt aka. Skurt, faren til Bengt Rune, da.

    Det må vel antagelig ha vært sånn.

    For hvis ikke, så hadde vi vel vanka på Biljardhallen, på Skårer, istedet, vil jeg vel tippe på).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg selv, jeg ble litt nervøs, (må jeg innrømme), av den her snikinga, i Oslo, da.

    Jeg var jo et stykke opp i tjueårene, og ikke en russ lenger, (for å si det sånn).

    Så jeg var nok litt bleik i trynet, når vi gikk inn, på den her biljardpuben, da.

    Hvor Glenn Hesler og Øystein Andersen, veksla noen ord, med en av pub-medarbeiderne der, da.

    Også gikk vi ned i kjelleren der, da.

    Hvor det bare var Glenn Hesler, Øystein Andersen og meg, som hang da, (den her kvelden).

    Også spilte vi vel for det meste ‘nier-ball’, som var en litt annen biljard-variant, enn ‘åtter-ball’, som ‘Biljardhallen-folka’, kalte vanlig biljard for, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens Glenn Hesler og Øystein Andersen spilte et parti nier-ball vel.

    Så dukka det opp en rimelig kraftig kar der, som ville spille mot meg, da.

    En som jobba på puben der, (eller noe sånt), vel.

    Og jeg vant da.

    Men jeg imponerte nok ikke så mye, tror jeg.

    Han karen, han kunne nok se det, at jeg ikke var i biljard-eliten, liksom.

    Så like etter at han karen stakk derfra, så stakk også Øystein Andersen, Glenn Hesler og meg derfra, da.

    Og det var vel ikke sånn, at Glenn Hesler og Øystein Andersen noen gang seinere, maste på meg, om å bli med dit, igjen.

    Og dette var vel egentlig greit for meg også, vil jeg vel si.

    For jeg var egentlig ikke en så stor fan, av å spille biljard.

    Men grunnen til at jeg hang så mye, på Biljardhallen der, mens jeg jobba på OBS Triaden.

    Det var fordi at det jeg bodde hos Axel og dem, det første året, som jeg jobba, på OBS Triaden.

    Og der var det ganske masete, da.

    Med en, (mer eller mindre), hyperaktiv Axel, som var i 11-12 års alderen vel.

    Og det var også sånn, at jeg noen ganger ble litt dårlig behandla, hos Axel og dem, vil jeg si.

    For jeg måtte plutselig ta over Axel sitt gamle rom der.

    (Et rom som var mye mindre enn det rommet som jeg egentlig hadde avtalt å leie der.

    Nemlig Axel sin stemor, Mette Holter, sin datter, Kristen Ancona, sitt tidligere rom).

    Og Mette Holter, sin venninne fra, Trøndelag.

    (Ei svær amerikansk dame, som het Victoria).

    Hu fikk låne rommet mitt, (Axel sitt tidligere rom), når hu var på besøk der, og jeg måtte sove på sofaen i stua, da.

    Så det var ikke så artig, syntes jeg, å være ‘hjemme’ i helgene, den siste tida, som jeg bodde der.

    Så da hang jeg heller i Biljardhallen og hjemme hos Øystein Andersen, og dem, da.

    Siden jeg nok kanskje delvis misstrivdes litt, hos Axel og dem, da.

    Så det var ikke fordi at jeg trodde det, at jeg var i biljardeliten, (eller noe), at jeg hang så mye i Biljardhallen der, etter stengetid, osv., da.

    Jeg bare hang der, fordi at jeg kjente tremenningen min, Øystein Andersen, da.

    Og han eide en spilleautomat, som het Street Fighter, og som han etterhvert lot stå, sammen med de andre automatene, på Biljardhallen der, da.

    Så derfor fikk Øystein Andersen og Glenn Hesler, spille biljard gratis der, også etter stengetid, i helgene og sånn, da.

    Og jeg fikk også lov til det, siden jeg var kamerat, med Øystein Andersen og Glenn Hesler, da.

    Og siden jeg jobbet på OBS Triaden, som var rett over veien, for Biljardhallen der, da.

    Og grunnen til at Øystein Andersen begynte å vanke på Biljardhallen.

    Det var fordi at jeg jobba på OBS Triaden, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For Øystein Andersen, han pleide noen ganger, å dukke opp, på Triaden-senteret der, for å hilse på meg, (siden han bodde i Lørenskog, som også var den kommunen, som Triaden-senteret lå i da).

    Siden vi hadde vært på språkreise i England sammen, osv., noen år før det her, da.

    Og også kjente hverandre, fra da jeg bodde på Bergeråsen, (for Øystein Andersen sin adoptivmor, hadde arvet en gammel familieeiendom, som lå like nedafor Bergeråsen, da).

    Så jeg hang sammen med Øystein Andersen, den gangen, som han ble kjent med Bengt Rune, (sønnen til Skurt), da.

    Så derfor var det nesten sånn, at jeg kjente Bengt Rune og, da.

    Eller, jeg visste ihvertfall hvem han var, for å si det sånn.

    Det var min tremenning, Øystein Andersen, som var mest interessert, i å bli kjent med Bengt Rune, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men jeg selv syntes også at Biljardhallen var et rimelig kult sted, (for å si det sånn).

    For de hadde flipperspill, (som var min favoritttype, av spill), vanlige spilleautomater, og masse biljard og snoker-bord, da.

    Pluss at de hadde gode burgere der også.

    Som jeg en gang fikk krite en av, faktisk, (like før jeg fikk lønning vel), av Skurt da, siden jeg kjente Bengt Rune, (eller ihvertfall sa, at jeg kjente han).

    Det var kanskje litt overdrevet, å si, at jeg kjente Bengt Rune.

    Men min tremenning Øystein Andersen kjente han da, må man vel si.

    Så jeg syntes at jeg kunne si det, og krite en burger, da.

    Selv om det vel var sånn, at jeg var så sulten.

    Så jeg tenkte kanskje ikke så mye.

    Men det var en annen kar der, som sa at han kjente Bengt Rune, og fikk krite en burger, da.

    Og jeg var så glad i burgere.

    Så da sa jeg bare det samme, som han andre gjesten der, da.

    Og fikk krite en burger, da, (av Kurt aka. Skurt, faren til Bengt Rune, da).

    Men jeg visste hvem Bengt Rune var, da.

    Selv om jeg ikke kan si at vi var kamerater, akkurat, liksom.

    Men jeg hadde inntrykk av at han og Øystein Andersen holdt på å bli noe lignende av kamerater, da.

    Så jeg syntes jeg kunne spørre om å krite en burger jeg og, da.

    Og jeg betalte vel for burgeren, noen dager seinere, (når jeg fikk lønning), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 4 – Kapittel 77: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XVI

    Til sammen så spilte jeg vel fotball, en 20-30 ganger kanskje, (i løpet av 4-5 år vel, fra 1994), med ‘Tom-gjengen’, på enten Ellingsrud eller Åråsen.

    Men det var ikke sånn at jeg noen ganger spilte fotball med dem, uten at Glenn Hesler også dro.

    Det her var Glenn Hesler sine kamerater, da.

    Og de spilte kanskje fotball hundre ettermiddager, (hvis jeg skulle tippe), i løpet av de her årene, da.

    Så jeg var ikke fast med på fotballen med Tom-gjengen, da.

    Men jeg var kanskje med på en femdel eller en tidel av treningene deres da, (eller noe sånt).

    Siden jeg kjente Glenn Hesler, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så begynte jeg å syntes at fotball var mer morsomt, enn badminton.

    Mens Glenn Hesler syntes at badminton var mer morsomt, enn fotball da, (tror jeg, ihvertfall).

    Så det ville ofte være jeg som ønsket at vi skulle spille fotball, med ‘Tom-gjengen’, da.

    Selv om dette var Glenn Hesler sine kamerater, da.

    (For jeg hadde kontakt med Glenn Hesler på irc, på internett, etterhvert.

    Så vi diskuterte sånt som trening og sånn der, da).

    Og jeg syntes at det var litt kjedelig, at Glenn Hesler ble så god, i badminton.

    Og man måtte også betale kontingent, for å spille badminton.

    Men jeg var mye plaget av kneskader, innimellom, så jeg hadde sjelden mulighet til å spille badminton en hel sesong, da.

    Og jeg hadde inntrykk av at lederne, i Skøyenåsen Badmintonklubb, kanskje var litt sure på meg.

    Så jeg syntes at badminton ble litt ‘svett’ kanskje, etterhvert, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tom i Tom-gjengen, han tulla litt med meg, noen ganger, husker jeg.

    En sommer, så hadde jeg lagt på meg noen kilo.

    (Etter å ha vært skadet i kneet, vel).

    Og da sa Tom det, til Thorstein, og/eller noen av de andre, i Tom-gjengen da, (husker jeg).

    At ‘Giraffen har spist for mye giraff-mat’.

    (Noe sånt).

    Om meg liksom, da.

    Og en annen gang, så begynte Tom og kalle meg for ‘giraf’, (med engelsk uttale vel), istedet for ‘giraffen’, da.

    Og da begynte vel også alle de andre, i Tom-gjengen, å kalle meg for giraf, (med engelsk-aktig uttale da), tror jeg.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte helt, da).

    Så de her i Tom-gjengen, de var noen snålinger da, må man vel kanskje si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Glenn Hesler fortalte en gang til Tom-gjengen, at jeg holdt med Vålerenga, (husker jeg).

    Men det at jeg holdt med Vålerenga, det var ikke noe som stakk veldig dybt, da.

    Jeg holder jo mer med Fram, Berger og Everton, for å si det sånn.

    Så Vålerenga, det var mitt fjerde lag, (eller noe), da.

    For da jeg vokste opp, på Berger, så var vel Mjøndalen, det beste laget, i Drammensregionen.

    Men Mjøndalen, det var liksom et ganske lite sted, som lå lenger fra Berger, enn det Drammen ligger, da.

    Så det var liksom ikke vanlig for Berger-folk å holde med Mjøndalen heller, tror jeg.

    Og Strømsgodset var langt nede i divisjonene, på den her tiden, da.

    Så det var liksom enten Lillestrøm eller Vålerenga, som det var aktuelt å holde med, for gutter på Bergeråsen, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og det var nesten hipp som happ, syntes jeg, hvem av dem, som man holdt med.

    Men jeg holdt med Vålerenga da, siden Petter og Christian Grønli, holdt med Lillestrøm, da.

    Da vi så en cup-finale, fra begynnelsen av 80-tallet, en gang, hjemme hos Petter og Christian og dem, i Havnehagen, på Bergeråsen, da.

    Så for meg så var ikke dette rivaleriet mellom Vålerenga og Lillestrøm, noe jeg tok noe særlig seriøst.

    Da var jeg mer interessert i å følge med på fotballkamper mellom Everton og Liverpool, (for å si det sånn).

    Selv om det vel var på 80-tallet, (under oppveksten), at jeg var mest fotball-gal.

    Men Tom-gjengen, de hadde vel Lillestrøm, som en slags religion, tror jeg.

    Så når Glenn Hesler fortalte dem, at jeg holdt med Vålerenga.

    Så begynte de å ta av helt, og trykte opp t-skjorter og sånn, hvor det stod at Lillestrøm hadde slått Vålerenga 5-1, (eller noe sånt), da.

    Så det her var jo bare dumt, (syntes jeg).

    For jeg ville jo aldri ha gått på en eneste Vålerenga-kamp, hvis jeg ikke hadde fått kommisjonærkort, som tippeansvarlig på Rimi Bjørndal, (fra 1996 eller 1997 vel), og samtidig bodd noen få minutter å gå, fra Bislett Stadion.

    Så dette ble bare som noe dumt for meg, (må jeg innrømme).

    Siden jeg aldri jo aldri har eiet så mye som en Vålerenga-vimpel, engang.

    Men jeg syntes nesten at jeg måtte holde med et lag, i toppen av norsk fotball også, da.

    Så da ble det bare tilfeldigvis Vålerenga da, (må jeg vel si).

    Men jeg var jo mye mer Everton, Berger og Fram-fan, egentlig.

    Så jeg var fan av Vålerenga, på en helt annen måte, enn Tom-gjengen var fan av Lillestrøm, da.

    Så å bare si at jeg var fan av Vålerenga, til noen sånne gale Lillestrøm-supportere, det ble litt feil, syntes jeg.

    Jeg var på fotballkamper, på Bislett, mer som tippeansvarlig, (som har pleid å se litt på Sportsreyen og sånn), enn som en Vålerenga-supporter, vil jeg si.

    Så det var ikke sånn, at jeg ville kjøpt en billett, for å se Vålerenga mot Liverpool, (for eksempel).

    Men da jeg flykta til England igjen, i 2005, så ønsket jeg å se Everton spille, da de kom seg til Champions League-kvalifisering, (husker jeg).

    Så da kjøpte jeg en billett, på Goodison Park, og så den kampen, da.

    (Siden jeg tilfeldigvis var i Liverpool, da den kampen ble spilt, da).

    Men hvis Vålerenga hadde kommet seg til Champions League, så hadde jeg nok ikke giddet å kjøpt billett, for å se de kampene, liksom.

    Jeg var ikke så Vålerenga-fan, liksom.

    Jeg var mer en Everton, Berger og Fram-fan, liksom.

    (Selv om det med Berger og Fram mest var da jeg bodde, på Berger og i Larvik.

    Så jeg får vel si det sånn, at jeg var mer en Everton-fan, enn en Vålerenga-fan, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tom i Tom-gjengen, han dreiv også prata om, at jeg hadde noe slags ‘giraff-spark’, mener jeg å huske.

    (Fra da jeg spilte fotball, med Glenn Hesler og Tom-gjengen, da).

    Og Øystein Andersen, han var også med Tom-gjengen og spilte fotball, et par ganger, etter at han hadde kutta meg ut, som kamerat, (husker jeg).

    Men Øystein Andersen, (min adoptiv-tremenning), han var langt fra noe fast medlem, i Tom-gjengen da, (sånn som jeg skjønte det).

    Han var ihvertfall ikke med å spille fotball med dem, mer enn cirka hver tiende gang de spilte, (eller noe sånt noe).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Magne Winnem, han var også med, å spille fotball, sammen med Tom-gjengen, ihvertfall en gang, på Ellingsrud der, husker jeg.

    (Det var vel en gang jeg vrikket ankelen, eller noe, vel).

    Men da var nok Magne Winnem med Glenn Hesler og meg.

    Det var nok ikke sånn, at Magne Winnem kjente Tom-gjengen, fra før liksom.

    Magne Winnem var jo fra Røyken, og var nok ikke så mye ute i Romerike der, (tror jeg).

    Selv om jeg husker det, at Magne Winnem og jeg, vi dro på utestedet Spør Gunnar, på Triaden-senteret, en gang.

    Det første året, som jeg bodde, i Oslo.

    Etter å ha fått tips om at det utestedet var populært, av en taxi-sjåfør, en gang, som vi skulle ut på byen i Oslo da, husker jeg.

    (Selv om jeg vel syntes at det var litt kjedelig der, muligens.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, da jeg var med Glenn Hesler og Tom-gjengen å spille fotball, på Ellingsrud der.

    Så var det en keeper, som også var med å spille der, (bare den ene gangen, vel).

    Og han var veldig god, (og nesten umulig å score på da), sånn som jeg husker det.

    Og jeg var litt treig i beina, husker jeg, etter kanskje å ikke ha spilt fotball, på en stund, da.

    (Sommeren 1995, kanskje).

    Eller om jeg var sliten, i beina.

    Ihvertfall så bomma jeg, på et skudd, når jeg fikk ballen rett foran mål, da.

    (På en rimelig humpete bane da, (vil jeg si), som kanskje var nesten litt som en åker.

    Ihvertfall rett foran det ene målet der).

    Jeg klarte ikke å stokke beina ordentlig da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Men likevel, så stoppa jo ballen, i føttene mine, da liksom.

    (Selv om jeg først hadde ‘kåla’).

    Men jeg var rimelig trøtt i beina, og han keeperen var veldig god, da.

    Så jeg bestemte meg for det, at her måtte jeg liksom prøve å få til noe spesielt da, hvis jeg skulle ha noen sjanse, til å score.

    Så jeg snudde meg, sånn at jeg stod vendt vekk fra målet, da.

    (Etter å først ha bomma, aleine med keeper, da).

    Og så tok jeg et hardt hælspark, fra der jeg stod, noen meter foran målet, da.

    Istedet for å prøve et vanlig skudd, igjen da.

    (Siden jeg var så trøtt og treig i beina, da).

    Og da skreik keeperen ‘nei’, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Mens ballen gikk forbi han, og inn i mål, da.

    Så jeg pleide å score en del mål, på de kampene, som jeg spilte, sammen med Tom-gjengen og Glenn Hesler, da.

    Han ene keeperen, (Anders fra OBS Triaden, var det vel), han var ikke så veldig god kanskje, vel.

    Så jeg pleide å score omtrent fra midtbanen noen ganger og, vel.

    (Spesielt på den tida som vi spilte på Ellingsrud, vel).

    Så jeg var vel nesten en slags topscorer, (vil jeg nok si, ihvertfall), når jeg spilte fotball sammen med Tom-gjengen og Glenn Hesler og dem, da.

    Ihvertfall hvis man bare regnet med de treningene, som jeg selv var med på, da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at Tom-gjengen, begynte å spille fotball, på de treningsbanene, ved Åråsen der, (istedet for på Ellingsrud), på søndagene.

    Så vant jeg en gang en straffespark-konkurranse der, husker jeg.

    Som dem hadde, en gang, da de kanskje var litt lei, av å spille ‘vanlig’ fotball, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå har jeg igjen litt mer enn et A4-ark, med notater, for denne boken.

    Så det blir kanskje 5-6 kapitler til, (ihvertfall), av Min Bok 4, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg skal prøve å få skrevet disse siste kapitlene, innen ikke alt for lang tid, da.

    Så vi får se når jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til the Jobcentre





    Gmail – Please contact JCP



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Please contact JCP



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Tue, Aug 14, 2012 at 3:45 PM

    To:
    Donnahey Michelle JCP AINTREE <MICHELLE.DONNAHEY@jobcentreplus.gsi.gov.uk>

    Hi,

    I can try to start again.
    A couple of years ago, I read on the internet that they had stopped selling the Glacier Mints, in Norway, and that custommers in Norway, missed them.

    I was unemployed so I thought I could sell them on QXL, (a Norwegian version of E-bay almost), since I'd found them, here in the UK.
    QXL wanted me to send them a deposit, since I didn't live in Norway.

    I was unemployed, so I couldn't afford to pay the deposit.
    But I could affort to rent a web-hotel, (because One sold them for £10 a year).
    And I found a free web-shop-programme, (osCommerce), on the internet.

    So I started a web-shop, which I explained about, to the Williamsson Sq. jobcentre, which was my local jobcentre then.
    Mark there told me this business was a 'hobby', so I didn't have to explain about it in detail to the Jobcentre.

    Then the Jobcentre put me on the Work Programme.
    Where I got a complaint since I didn't speak Finish.
    I had to move to Sunderland due to problems with my landlord.

    Ingeus in Sunderland told me to buy a double entry ledger, for my web-shop.
    I moved back to Liverpool, this spring.
    I've started publising some old material on my blog, as self-publish-books, with CreateSpace.

    I got around £20 in royalites, for these books, last month.
    I sent an e-mail to the Jobcentre, (which ended up at your office in Sheffield), and agreed to bring this up, at Aintree Jobcentre on my next sign-on-meeting, (which was Thursday, twelve days ago).

    I was told the royalities were a part-time-job.
    Now I wonder why the royalities are a part-time-job while my e-business is just called a hobby.
    I think these are a bit similar, so I don't understand why one is called a hobby and the other a part-time-job.

    Why do the Jobcentre tell me one is a hobby and one is a part-time-job?

    Does this mean I have to fill out forms regarding the book-publishing but not regarding the e-business?

    (I think this seems a bit inconsistent) 🙂

    Best regards,
    Erik Ribsskog

    On Tue, Aug 14, 2012 at 12:53 PM, Donnahey Michelle JCP AINTREE <MICHELLE.DONNAHEY@jobcentreplus.gsi.gov.uk> wrote:

    Hi Mr
    Ribsskog

    Could you please contact me
    regarding your query.

    Thank you
    Michelle

    Michelle
    Donnahey
    | Adviser Team Manager | Department for Work and
    Pensions |WSD |Aintree Jobcentre Plus | 70 Walton Vale | Liverpool | L9 2BU |
    0151 801 6510.|
    www.dwp.gov.uk |

    **********************************************************************

    This document is strictly confidential and is intended only for use by the addressee.

    If you are not the intended recipient, any disclosure, copying, distribution or other

    action taken in reliance of the information contained in this e-mail is strictly prohibited.

    Any views expressed by the sender of this message are not necessarily those of the Department

    for Work and Pensions.

    If you have received this transmission in error, please use the reply function to tell us

    and then permanently delete what you have received.

    This email was scanned for viruses by the Department for Work and Pensions' anti-virus services and on leaving the Department was found to be virus free.

    Please note: Incoming and outgoing e-mail messages are routinely monitored for compliance

    with our policy on the use of electronic communications.

    **********************************************************************