Måned: september 2012
-
Jeg fikk en e-post fra Tumblr
Gmail – Request received: Complaint (ticket #1134250) 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Request received: Complaint (ticket #1134250)
-
Min Bok 5 – Kapittel 28: Mer fra St. Hanshaugen
Etter at jeg hadde hatt internett, i noen måneder, forresten.
Så kom Magne Winnem på besøk, i Rimi-leilighetene min der, da.
(Sikkert etter å ha ringt først, da.
Siden Magne Winnem vel må sies, å være ganske pertentlig og konform, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da hadde Magne Winnem med seg web-sidene til Høyre, (husker jeg), på en diskett da, (må det vel ha vært).
For Magne Winnem var fortsatt i Høyre, da.
Og han hadde fått ansvaret, for å fikse noen ‘bug-er’, på Høyre sine websider, da.
Og da satt vi der og så dumme ut, husker jeg.
Og jeg skjønte ikke helt hva Magne Winnem tenkte på, (må jeg innrømme).
For selv om jeg hadde internett, så betydde jo ikke det, at jeg skjønte HTML.
Men Magne Winnem og jeg, vi hadde jo begge gått på datalinja, på Gjerdes videregående, da.
Og jeg hadde jo gått to år på NHI, (på linja for informasjonsbehandling).
Så vi klarte vel å få websidene til Høyre litt bedre, tror jeg.
(Selv om jeg vel ikke fikk sjekka det her helt nøyaktig).
For vi satt jo der, (i den sovesofaen fra Ungbo, må det vel ha vært), og liksom så over den HTML-koden da, (husker jeg).
Selv om vi vel ikke egentlig hadde noen særlig ferdigheter, i HTML, noen av oss.
Så vi tok det vel litt på ‘feelingen’ da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For Magne Winnem var fortsatt aktiv i Høyre, da.
Og han hadde kanskje tatt på seg dette ansvaret, på et møte, (eller noe), i Høires Hus, da.
(Uten at jeg skal si helt sikkert, hva det var, som egentlig hadde foregått).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Pia klikka på samme måte som Magne Winnem, (husker jeg), på rundt den samme tida.
For jeg husker at hu fortalte meg det, at hu hadde sagt til min fars familie, at jeg hadde fått meg hjemmeside.
Men jeg hadde jo ikke det, jeg hadde jo bare fått meg internett.
Så Pia ble også tøysete, da jeg fikk meg internett da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en av grunnene, til at jeg syntes at det var så artig, med den her chattinga.
Det var det, at jeg følte at jeg liksom nesten ble ‘kvalt’ da, i livet mitt.
For jeg omgikk meg bare med sånne herda og tøffe folk da, husker jeg, at jeg syntes.
(Som Magne Winnem og Pia, som liksom ble tøffere og tøffere, begge to, da.
Og på jobben, så var det jo omtrent like ille, med rimelig tøffe og vanskelige kolleger, som Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, da).
Som ikke var noe hyggelige, å ha med å gjøre.
Så det var som en stor befrielse, (husker jeg), å få meg internett.
For da kunne jeg få litt kontakt, med andre, (og kanskje mer ‘normale’ mennesker da), husker jeg.
Så hvis det ikke hadde vært for det, at jeg fikk meg internett, på den her tida.
Så hadde jeg nok gått inn i en ganske stor, ny depresjon, (eller noe), antagelig, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
(Sånn som da jeg gikk det andre året, på NHI.
(Nemlig studieåret 1991/92).
Da Glenn Hesler og Øystein Andersen hadde en slags ‘boikott-aksjon’, mot meg.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
For jeg følte meg rimelig ensom, (eller hva man skal si), selv om jeg hadde mange bekjente, som ringte ‘hele tida’, og sånn, da.
(Og mora mi ringte også ‘hele tida’.
Men hu var rimelig slitsom da, husker jeg, at jeg syntes).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flyttet inn på St. Hanshaugen der.
Så husker jeg at jeg hørte på en ny sang, som het ‘Spaceman’, (med Babylon Zoo), på stereoanlegget mitt der, (på en eller annen radiostasjon da), en dag, da.
Og jeg husker også at jeg hørte på en rar sang, med Spice Girls, (som het ‘Wannabe’ vel), en gang, mens jeg kjørte av fra veien mot Holmlia, (fra ved Grønmo der), for å ta av opp Slimeveien/Granbergstubben der, (på vei til jobben, på Rimi Bjørndal da), med HiAce-en min, en gang, (på bilradioen), da.
(Hvis det ikke var ‘Macarena’, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg pleide å kjøpe pistasjnøtter, i løs vekt, i den innvandrerforretningen, som lå ved siden av kinarestauranten, (som lå ved siden av DNB der cirka), i Bjerregaardsgate, da.
For jeg sjekka liksom ut cirka alle de butikkene, restaurantene og utestedene, som lå i den delen av Bjerregaardsgate, som jeg pleide å kjøre gjennom, fra parkeringsplassene til Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate der), og ut i Ullevålsveien, da.
(Hvis jeg ikke kjørte den andre veien, og ut i Waldemar Thranes gate, da.
På vei til jobb.
Som jeg seinere gjorde.
For å slippe lyskrysset i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leide også noen videofilmer, i en videobutikk, i Waldemar Thranes gate, bort mot Kiellands Plass der, husker jeg.
Og det var filmer som ‘Desperado’ og ‘Fargo’, (mener jeg å huske).
(Og også filmer som ‘Judge Dredd’, (husker jeg).
En film som min fetter Ove, så på hos meg der, en gang, husker jeg.
Og som han seinere ikke likte, at jeg hadde kopiert over.
(Noe som jeg husker, at han gjorde et poeng av, da.
Noe som jeg syntes at egentlig var litt uhøflig.
For det var jo mine videofilmer, det her, og ikke hans, liksom).
For jeg samla ikke bare på bøker da, på den her tida.
Jeg samla også på filmer, som jeg kopierte, på VHS, noen ganger, når jeg leide dem, i video-butikker, da.
Siden jeg jo hadde kjøpt meg to, (ganske billige), videospillere, da.
På Bryn-senteret, et par-tre år før det her, (da jeg samtidig fikk det kredittkortet).
(To videospillere som jeg hadde kobla sammen med en scart-ledning, da.
Og som stod på en hylle under TV-en min, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For Ove, han flytta etterhvert selv inn til Oslo.
(For han studerte på lærerhøgskolen, eller UIO, eller noe sånt, vel).
Og faren hans, (onkel Runar), han kjøpte seg en tre-roms leilighet, (eller noe sånt), i en bygård, i Schweigaardsgate, i Gamlebyen, (like ved Galgeberg der), husker jeg.
(Hvor ungene hans fikk bo, da.
Hvis de skulle studere og jobbe og sånn, i Oslo).
Og jeg husker det, at jeg besøkte Ove, med HiAce-en min der, en gang, da.
Og da, så åpnet Heidi sin kjæreste fra Moss, (Steinar vel), døra, da.
Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.
For jeg hadde vel ikke prata med Ove, siden den søskenbarn-festen, i 1994.
(Altså to-tre år før det her).
Eller, siden vi var ute på byen, i Svelvik, i 1995, må det vel ha vært.
1-2 år tidligere.
(Noe sånt).
Men jeg hadde vel ikke vært på besøk hos han, i Schweigaardsgate før vel, (tror jeg).
Og jeg hadde nok regna med det, at Ove ville åpne døra.
(Etter å ha prata med meg, på callinga der, eller noe sånt, vel.
Eller om jeg ringte han fra mobilen min, (eller noe sånt).
Og det var jo Ove som hadde invitert meg, da.
Så det her var kanskje tidligere, i 1996.
(Noe sånt).
Men han Steinar åpna døra, da.
(En kar jeg aldri hadde sett før.
Og som jobba som drosjesjåfør, i Moss, (viste det seg vel)).
Og da hadde jeg forventa at Ove skulle åpne døra, da.
Så da sa jeg ‘hei Ove’, til Steinar da, (husker jeg), da han åpna døra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg var på besøk hos Ove og dem, på den her tida.
Så var Heidi så rar, (husker jeg).
(Men dette var kanskje før hu møtte Steinar.
Det er mulig.
Så jeg var der kanskje på besøk en gang, før jeg flytta fra Ungbo og.
Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan det her var).
Og grunnen til at jeg var nervøs, da jeg hadde med HiAce-en.
Det kan ha vært det, at jeg ikke fant noe sted å parkere der, med en gang.
Og jeg syntes også at det virka som, at en politibil, (eller noe), fulgte med på meg der, da.
Mens jeg satt og prøvde å roe meg ned litt, i bilen, da.
Siden jeg ble rimelig stressa, siden jeg ikke visste, hvor jeg skulle parkere der, da.
(For jeg hadde vel bare vært der, en gang før, eller noe sånt.
Og da hadde jeg vel tatt trikken dit, (eller noe), vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det Heidi gjorde, som var så rart, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Det var det, at hu sa, at hu var en ‘bimbo’ da, husker jeg.
Og hu dansa også energisk med sin bror Ove, til en sang av Gypsy Kings, i stua der, husker jeg.
Samt at hu spurte meg, om jeg hadde noen ‘venninner’.
Og da tenkte jeg vel kanskje på Lill Beate Gustavsen, Cecilie Hyde og Pia fra Korea, (eller noe).
Som jeg vel hadde gått ganske greit sammen med, på den tida, som jeg flytta inn, til Oslo.
(Altså en cirka seks-sju år, før det her, da).
Og svarte ‘ja’, (på det spørsmålet, til Heidi), da.
Men da sa Heidi det, at da var jeg ‘homo’, (eller noe sånt da), mener jeg å huske.
Siden jeg hadde hatt venninner, da.
(Noe sånt).
For det kunne visst ikke en mann ha, (sa hu), da.
Noe som jeg ikke hadde tenkt noe særlig over før, (for å være ærlig).
Så hvordan kultur dette var, det veit jeg ikke.
Men det var vel ikke noe norsk kultur akkurat, tror jeg.
Hvem vet.
(Og jeg svarte vel heller ikke noe særlig, da Heidi fornærmet meg, på den måten.
For jeg ble litt satt ut da, av at Heidi sa, at hun var en bimbo, da.
For hu også oppførte seg som en bimbo, og lå liksom i en kjole vel, på sofaen der, (og sånn), da.
For jeg hadde jo ikke hatt så mye med Heidi å gjøre, siden oppveksten.
For hu var jo ikke på den søskenbarn-festen, på Ungbo, i 1994, (var det vel), for eksempel.
Så jeg ble nok kanskje litt trist, da.
Over at Heidi hadde blitt så spesiell, (og horete liksom), da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Den gangen som Heidi oppførte seg så horete.
Det var kanskje i romjula, 1995.
(Eller om det kan ha vært i nyttårshelga).
Jeg husker ihvertfall at Ove og Heidi ville gå ut på byen, da.
Men at nesten alt var stengt.
Men at vi kanskje skulle dra på et utested, (som likevel var åpent), ved Grønland T-banestasjon der, da.
(Som Ove og Heidi visste om).
I et slags nytt senter der, da.
Men at det ikke ble noe av likevel.
For Ove og Heidi ombestemte seg da, (må det vel ha vært).
Så jeg tror at jeg var og besøkte Ove og Heidi, en gang, i Oslo-leiligheten til Runar.
I tida like før jeg fikk meg bil, også vel.
Noe som ble til en litt mislykket opplevelse, vel.
(Må man vel si).
Siden vi ikke gikk på pub likevel, da.
Men bare surra rundt på Grønland, en litt kjølig og mørk helligdags-kveld da, (var det vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men da vi surra rundt på Grønland der.
Så er det mulig, at også Steinar var med, (mener jeg å huske).
Så det er mulig at det var under det andre besøket mitt der, da.
Men jeg kjente ikke Ove og Heidi, så bra, på den her tida.
For jeg hadde jo egentlig prøvd å kutte ut faren min, og hans familie.
Etter omsorgssvikten, på 80-tallet.
Og jeg kjeda meg kanskje litt, under de besøkene mine, hos Ove og Heidi, da.
Så jeg blander nok kanskje de første besøkene mine, hos dem litt, da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men jeg husker det, at en gang, som jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Så fant Ove fram noen tegneserieblader, som het Preacher, husker jeg.
Og sa så han til meg det, at jeg kunne få låne de, da.
Så jeg tok med meg de hjem, til Rimi-leiligheten min da, husker jeg.
Og leste de der.
Og den tegneserien, den syntes jeg at var ganske bra da, (må jeg innrømme).
Selv om vel Sandman fortsatt var favoritt-tegneserien min, vel.
Men Preacher var også en veldig kul tegneserie da, (må jeg si).
Så jeg digga den og en del da, etter å ha lest alle de Preacher-bladene, til Ove.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og når jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Så var ikke det så ofte.
Men det var en gang i året, kanskje.
Og da jeg bodde i Oslo, så pleide å kjøpe noen engelske livsstils-magasiner, som het FHM, (For Him Magazine), og også noen andre, lignende amerikanske blader vel, som het Esquire og GQ osv., men for det meste FHM, da.
(Som jeg hadde begynt å kjøpe, for å motvirke kjedsomhet, mens jeg bodde på Ungbo, var det vel).
Så hver gang, som jeg besøkte Ove.
(Som bare var en håndfull ganger, vel).
Så hadde jeg med en svær bunke, med ferdigleste FHM-blader, (og sånn), til han da, husker jeg.
(For jeg visste ikke om noen andre, som ville ha interesse, av å lese, de bladene).
Noe han ble glad for, den første gangen ihvertfall, (hvis jeg skjønte det riktig).
Men den andre gangen, så så han vel rar ut, (mener jeg å huske).
Så jeg slutta vel å ta med de bladene, til han, etterhvert, (tror jeg).
Og Ove, han viste meg også det, at han heller likte å lese et blad, som het ‘the Face’, (husker jeg).
Som var et engelskspråklig moteblad, da.
Men det bladet, det ble litt vel metroseksuelt, (eller vulgært eller homofilt, eller hva man skal kalle det), for meg da, (husker jeg).
(Jeg ble nesten litt satt ut, da jeg leste i det bladet, i Oslo-leiligheten, til Runar der da, (husker jeg).
For jeg oppfattet det bladet, som et moteblad, da.
Og jeg syntes at det ble litt vel flaut og kjedelig, å kjøpe et blad, som var liksom for det meste var et moteblad, da.
Da var FHM bedre, syntes jeg.
For der var det musikkstoff, filmstoff og mye annet også, da.
Og klesmote-stoffet, (noe jeg leste, for jeg hadde vel ikke noen egen klesstil, liksom), var liksom litt mer diskret der, da.
Mens i the Face, så var liksom mote-stoffet det primære da, (fikk jeg inntrykk av ihvertfall), da jeg leste det bladet, hos Ove og Heidi og dem der, da.
Eller, det var vel sånn, at the Face, var både for både damer og menn.
Mens FHM var for menn, da.
Det var kanskje det jeg ‘klikka’ litt på, da jeg leste the Face.
Det er mulig).
Så det var ikke sånn at jeg begynte å lese the Face, selv om min fetter Ove, (fra Son), gjorde det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 27: Mer fra Rimi Bjørndal
På Rimi Bjørndal, så skjedde det en gang noe krøll, med lablene, en mandag morgen, (husker jeg).
Ihvertfall så ble butikksjef Kristian Kvehaugen og jeg, enige om det, å vente litt, med å ta lablene, da.
(På grunn av at det var et eller annet spesielt, da).
Og da assistent Irene Ottesen, kom på jobb, klokka 13 da, (var det vel).
Så klikka hu da, (må man vel si).
For da ringte hu og rapporterte Kristian Kvehaugen og meg, til hovedkontoret, da.
Fordi at vi liksom hadde gjort noe galt, da.
Når dette bare var en prioritering, av arbeidet, som vi syntes at virka fornuftig, da.
(Selv om jeg ikke husker nøyaktig detaljene, rundt det her nå, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så fikk jeg ansvaret, for tippeoppgjøret, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Og etter at Irene Ottesen hadde rapport Kristian Kvehaugen og meg, (var det vel).
Så likte jeg ikke så bra å jobbe sammen med henne, da.
Så jeg fikk etterhvert avtalt med Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, om at jeg jobba alle seinvaktene.
(For jeg er b-menneske, da.
Og jeg satt også vanligvis oppe, hele kvelden, mens jeg chatta og quizza, på irc, da.
Og så jeg la meg sånn i 3-4-tida, om natta da, som regel.
Og så stod jeg opp cirka klokka 12 da, (var det vel).
Og heiv meg inn i dusjen.
Og barberte meg og pussa tenna.
Og så kjørte jeg til jobben, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For på Rimi Bjørndal, på tidligvaktene, så var det sånn, at det var to ledere, som jobba, da.
(Ifølge turnusen, som dem fulgte der, på den tida, som jeg begynte å jobbe der, da).
Mens på seinvakta, så var det bare en leder som jobba, da.
Så når jeg fikk alle seinvaktene.
Så slapp jeg å jobbe sammen med Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, mer enn en time, hver dag, da.
(Nemlig mellom klokka 13 og 14, da.
For klokka 14, da gikk Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen hjem.
Som regel på slaget, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da var det sånn, på mandagene.
At jeg kom på jobb klokka 13, da.
Også måtte jeg ta tippeoppgjøret, da.
Som kan være ganske omstendelig.
(Ihvertfall hvis det er noe som ikke stemmer).
Og da husker jeg det.
At når jeg dreiv på med det.
Og gikk mellom tippekassa og tellerommet der, da.
Så pleide spesielt Kristian Kvehaugen, (men også tildels Irene Ottesen vel), å liksom glane stygt på meg, som om jeg gjorde noe galt, da.
Så det virka som for meg, at de ble skikkelig irriterte, hvis jeg ikke ble ferdig med tippeoppgjøret, før klokka 14, da.
For dem var så nøye på det, (virka det som for meg, ihvertfall), at dem skulle få gå hjem, nøyaktig på minuttet, da.
Mens jeg stressa med det her tippeoppgjøret, da.
Men jeg ble jo så godt som alltid ferdig, før klokka 14.
Så jeg skjønte vel egentlig aldri det, hvorfor de så så stygt på meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg lurte vel kanskje på det.
Om grunnen til at Kristian Kvehaugen så så stygt på meg.
Var det, at han var alkoholiker.
Thomas Sæther mente ihvertfall det, husker jeg.
(Han sa til meg det en gang, at butikksjefen var alkoholiker, da).
Og Kristian Kvehaugen, han kjøpte tre sånne ‘alkis-bomber’, som kasserne der, (var det vel), kalte dem, hver dag, da.
Nemlig tre sånne 0.7-litere, med Ringnes-pils, da.
Men om det er nok til å bli kalt alkoholiker, det veit jeg ikke.
Men jeg husker det, at når Elin og Magne Winnem skulle gi et eksempel, på hvorfor de ikke ville jobbe hele livet ut, i butikk.
Så sa de bare ‘se på Kristian’.
For de mente det, at butikk-folk, ofte så mye eldre ut, enn det de var, da.
Også brukte de Kristian Kvehaugen som eksempel, da.
Fordi at han så så herja ut da, (mente de vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men siden jeg ble ansvarlig for tippeoppgjøret, på Rimi Bjørndal.
Så fikk jeg etterhvert et sånt kommisjonærkort da, av butikksjef Kristian Kvehaugen.
Så da kunne jeg gå på Bislett stadion, (husker jeg), på søndagene.
(For det var bare et par-tre minutter, (eller noe), å gå, fra Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen der, da).
Og få en gratis billett, i Søndre Sving der, da.
Når Vålerenga spilte eliteserie-kamper.
Siden jeg var tippekommisjonær, da.
Og det var spesielt på den tida, som Drillo ble trener for Vålerenga, (husker jeg).
At det hendte, at jeg brukte det kommisjonærkortet, for å få komme inn gratis, på Bislett stadion der, da.
Og det kommisjonærkortet, det ga rett til to billetter da, (så det hendte et par ganger, at jeg også dro med noen andre folk dit).
(Selv om det kommisjonærkortet bare gjaldt for billetten i Søndre Sving, (som var den svingen, som liksom var nærmest St. Hanshaugen der), som egentlig var noen av de billigste billettene, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Irene Ottesen og jeg, vi var også en gang på et ganske kort seminar, (eller noe sånt), på Royal Christiania hotell, (husker jeg).
I forbindelse med at Norsk Tipping, begynte med et nytt spill, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når Rimi feira noe slags jubileum, (mener jeg at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin sa, ihvertfall).
(På fjellet, eller noe sånt, vel).
Da var jeg det jeg som måtte passe på butikken da, (husker jeg).
For da fikk Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen billett dit da, (husker jeg), men ikke jeg.
(Noe jeg ikke klagde så mye på, (må jeg innrømme).
For jeg var ikke så vant til å feste sammen med alle de høye sjefene i Rimi liksom, da.
Og for eksempel, så pleide Henning Sanne, fra Rimi Nylænde, å si noe sånt, som at den typiske Rimi-butikksjef, var ‘harry’.
Så jeg syntes nok kanskje, at det var mer artig, å være på byen i Oslo, for eksempel, og prøve å sjekke opp damer, enn å dra på en sånn formell jubileumstur, (eller hva det var igjen), med Rimi, da).
Og da dem kom tilbake igjen, til butikken, da.
Så klagde Kristian Kvehaugen fælt, (husker jeg), på Rimi-Hagen, da.
For da fortalte Kristian Kvehaugen det, (husker jeg), at han sagt ‘hei’, til Rimi-Hagen da.
Men da, så hadde ikke Rimi-Hagen svart engang.
Så Kristian Kvehagen ble rimelig fornærma, da.
For han hadde vel jobba i Rimi, i tjue år, (eller noe sånt).
Så han syntes nok det, at han ble dårlig behandla da, av Rimi-Hagen.
Og Kristian Kvehaugen sa også det, (husker jeg), at han var sikker på det, at Rimi-Hagen var ‘homo’.
Siden Rimi-Hagen smilte så fælt, når han var i media og sånn da, (sa Kristian Kvehaugen).
(Noe sånt).
Noe jeg ikke hadde lagt merke til selv, hvis jeg skal være ærlig.
For jeg var så mye på irc og sånn, da.
Så jeg så ikke så mye på TV, (og jeg leste ikke så mye i Se og Hør, for eksempel), på den her tida, da.
(Selv om jeg pleide å ha på TV-en, selv om jeg var på nettet, liksom.
Men da kikka jeg bare på TV-en hvis det var noe spesielt, som ble sagt, som fanget interessen min, på nyhetene, og sånn, da).
For jeg syntes at internett, var mye artigere, enn TV, for eksempel, da
Med unntak av humorprogrammet, ‘Åpen Post’, som jeg var ‘fan’ av, og som jeg pleide å ta opp, på video da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 26: Mer fra 1996
Da jeg fikk meg internett, så begynte jeg å chatte på noen lignende web-chatter, av de web-chattene, som jeg hadde sett, i datasalen, på BI der, da.
Jeg brukte nicket Frodo, (fra Tolkien-bøkene, som jeg hadde prøvd å lese en av, (nemlig ‘To tårn’), på stranda, i Løkken der, osv., da.
Og jeg hadde også lest den første boken, i Ringenes Herre-triologien, noen måneder før det her da, husker jeg).
(Selv om for eksempel Kjetil Holshagen, var mye tidligere ute, med å lese Tolkien-bøker, enn meg, da.
Han leste disse bøkene, mer enn ti år før meg, (på engelsk vel), på Bergeråsen da, (mener jeg å huske).
Og søstera mi Pia, hadde vel også lest Ringenes Herre-bøkene, før meg, mener jeg å huske.
Men jeg pleide å lese bøker, for å få sovne, om kveldene, da.
Og jeg hadde liksom lest ‘halve biblioteket’, på Hoved-Deichman da, for å overdrive litt.
Så til slutt så kom jeg meg til Ringenes Herre-bøkene, jeg og, da.
Hvis jeg ikke fikk låne de av Pia da, (eller noe sånt).
Noe sånt).
Men jeg syntes at det var litt vanskelig, å få noe særlig kontakt, med de amerikanerne, som chattet, på de her web-chatt-ene, da.
De mente at nicket mitt var ‘dorky’, osv., (husker jeg).
Så jeg ble nesten trakassert, syntes jeg, (muligens siden jeg var fra Norge), da.
Men ei dame, som jeg chatta med der, som var fra Canada, (eller noe sånt), vel.
Hu syntes at jeg var kul, fordi at jeg kalte meg Frodo, fra Lord of the Rings-bøkene, (som ikke var så utrolig kjente enda, på den her tida), da.
Og fordi at hu hadde cirka den samme musikk-smaken, som meg, da, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med den internett-pakken, fra Schibsted Nett.
Så fulgte det med en slags internett-manual, da.
Og der stod det informasjon om blant annet ‘nettikette’, da.
(Altså om hvordan man burde oppføre seg på nettet, osv., da).
Og dette leste jeg om før jeg begynte å chatte på nettet da, (husker jeg).
Det stod for eksempel at man ikke burde skrive med store bokstaver, (når man chattet), da.
For da mente folk at man ropte, da.
(Og flere lignende ting, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I den manualen, (fra Schibsted Nett), så stod det også beskrevet, om hvordan man kunne chatte, på noe som het irc da, (husker jeg).
IRC, det var et data-nettverk, hvor man kunne chatte med folk, på mange forskjellige chatte-kanaler, (med blant annet et program som het mirc), da.
Så jeg fulgte det som stod i den Schibsted Nett-manualen, da.
Men første gang jeg prøvde meg på irc.
Så tenkte jeg det, at jeg burde kanskje finne meg et nytt nick.
Siden jeg hadde fått så mye kritikk, for å ha et ‘dorky’ nick, på de amerikanske web-chattene, som jeg først fant fram til, (ved å søke på Yahoo eller Lycos kanskje), da jeg fikk meg internett, da.
Så jeg tenkte meg litt om, mens jeg dreiv og prøvde å få mirc til å virke, da.
Og så bestemte jeg meg for å velge nicket Sandman, som var fra et tegneserie-blad, (for voksne, het det vel), som jeg begynte å lese, mens jeg var, i militæret, da.
(Eller om det var like etter militæret).
For da jeg var i militæret, så var det så mye dødtid, om kveldene.
Og vi hadde ikke TV eller stereoanlegg, på rommet vår der, (på lag 2).
Så det ble til at jeg leste mye aviser og magasiner av forskjellige slag, (som ofte lå å fløt, rundt omkring, på de forskjellige rommene, på brakka der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg prøvde å velge nicket Sandman, på EF-net, på irc.
Så viste det seg det, at det nicket, var opptatt, da.
Så jeg tenkte meg litt mer om, da.
Og jeg husket det, at i en Sandman-epsiode, så var det en figur, med navn John Constantine, som var med, da.
Så jeg prøvde å skrive inn det navnet, istedet, da.
Men nickene på EF-net, de kunne bare ha ni tegn, da.
Så det ble til john_cons da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg logget meg på EF-net, (på homelien-serveren, må det vel ha vært).
Så fulgte jeg fortsatt den internett-manualen, til Schibsted Nett, da.
Og så fant jeg ut hvordan jeg fikk listet opp alle chatte-kanalene, som var på det nettverket, da.
Og da, så fant jeg blant annet en norsk kanal, som het #quiz-show da, (husker jeg).
Også dukka jeg opp der.
Og der var det kanskje 30-40 folk, (eller noe sånt), som hang, da.
Og de dreiv og quizza, da.
(Omtrent som i Trivial Pursuit, nesten.
Som Øystein Andersen, Glenn Hesler og meg, pleide å spille en del, når vi nesten var som en gjeng da, helt på begynnelsen av 90-tallet).
Og jeg skjønte jo ikke så mye av den her quizzinga, da.
Men jeg våget til slutt å skrive, ‘kan jeg få være med’, (eller noe sånt), husker jeg.
Og da svarte vel noen ‘nei’, vel.
Men da regna jeg med at det bare var kødd da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Av de folka, som hang på #quiz-show, da jeg begynte å quizze der, (rundt årsskiftet 96/97, må det vel ha vært, hvis jeg skulle tippe).
Så husker jeg godt Empen og Krystad, som var to kamerater, fra Bergen, vel.
Og så var det mester-quizzeren Chetil, fra Trondheim og NTNU, vel.
Jeg husker også SirSirSir, som var en kar, adoptert fra Korea vel, som bodde bare noen få kvartaler unna meg, (i samme gate som Shell der), på St. Hanshaugen, da.
Og jeg husker også ei dame, som han dreiv og chatta med der, (på den tida, som jeg var ny der).
Men jeg husker ikke helt navnet på henne nå.
(Hvis det ikke var Liz, (eller noe sånt), da).
Det er vel de jeg husker best.
Pluss en kar, fra Oslo Vest, som kalte seg Frogster, (som i likhet med meg, hørte mye på britpop osv., på den her tida, da).
(Og som het Bernhardsen, eller noe, i RL, (Real Life), vel).
Og en annen, (også fra Oslo vel), som kalte seg SurfSmurf.
(Og en regel på #quiz-show, som SirSirSir hadde laget vel.
Det var at det ikke var lov å ha et nick, som het noe med ‘smurf’.
Det eneste unntaket fra den regelen, det var nicket SurfSmurf da, (mener jeg å huske).
Av en eller annen grunn).
Og en fra Vestlandet, (eller noe), som kalte seg DumDumBoy, (og som digga Hellbillies, mener jeg at han sa), vel.
(Og som seinere fortalte meg det, at han var ‘fiskar’.
Noe jeg lurte på om betydde at han var homo.
Og at det var det, som han prøvde å fortelle meg, da han sa noe sånt som at, ‘eg er fiskar’, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også Bombadil med sine vannvittig vanskelig Tolkien-spørsmål.
Som jeg faktisk klarte et av, en gang, (husker jeg).
Og da måtte jeg styrte bort til bokhylla mi.
Og bla febrilsk i den første Ringenes Herre-boka, da.
Og da fant jeg ut at svaret var ‘Fredegard’, da.
Og det var bare flaks, (husker jeg), at jeg klarte å finne det svaret, mens jeg skumleste raskt, i den Tolkien-boka, da.
(Rett før Bombadil kuttet fristen for å svare på spørsmålet, da).
For Bombadil, han nesten terroriserte #quiz-show, med sine ekstremt vanskelige Tolkien-spørsmål, da.
(Som nesten aldri noen klarte).
Så jeg syntes det ble som en sport nesten, (husker jeg), å prøve å klare å svare riktig, på et sånt mega-vanskelig Tolkien-spørsmål, (som jeg vel var litt lei av), for en gangs skyld, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også Slaktern.
Som var en kar, fra Nord-Norge vel.
Som etterhvert begynte å studere ved NTNU, tror jeg.
Og plutselig en dag, et stykke ut i 1997, (må det vel ha vært).
Så hadde Slaktern tatt med seg en bot, (altså et dataprogram), som het Paramann, inn på #quiz-show, husker jeg.
Og Paramann, han klarte å spørre smørsmål, fra en database.
Og etter det, så ble #quiz-show aldri det samme, (vil jeg si).
For før Paramann, så var det quizzerne som fant på spørsmålene.
Mens etter Paramann, så ble det mye Paramann, (og seinere Quizzie, som var et annet data-program, som holdt styr på hvem som hadde flest poeng), som stilte spørsmålene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde hengt på #quiz-show, i en del måneder.
Så ble han Empen, fra Bergen, valgt til ny sjef, for quizzen.
Og noe det første han gjorde, som sjef, det var å spørre meg, om jeg ville bli op, (altså en slags ‘sersjant’, eller leder), på quizzen der da, (husker jeg).
Og det syntes jeg at hørtes litt gildt ut da, (må jeg innrømme).
Så jeg slo til på det, da.
For #quiz-show, det var en av de mest populære norske irc-kanalene, på den her tida, (husker jeg).
Så å bli op der, det så jeg på nesten som en ære da, (må jeg innrømme).
Selv om jeg jo også jobbet som leder, i Rimi.
Så var det også litt stas, å bli valgt ut til å være en slags leder, (eller administrator), på #quiz-show da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 25: Internett
Høsten 1996, så studerte Magne Winnem, på BI, på Schous Plass, i Oslo, (husker jeg).
Grunnen til at jeg husker det, det var det, at Magne Winnem, dro meg med ned dit, en gang jeg hadde kort-uke, (må det vel ha vært), for siden vi var tre ledere, på Rimi Bjørndal, så måtte jeg jobbe hver tredje lørdag, (som eneste leder der), da.
Og da hadde jeg en sånn turnus, at jeg jobba fire dager, en uke, fem dager uka etter, og så seks dager, den uka, som jeg jobba lørdagen, da.
Det var en turnus som dem hadde på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der, da.
Så enten så var det nok en fri-fredag, (for jeg hadde fredagen fri, da jeg hadde kort-uke), da.
Ellers så kan det ha vært sånn, at jeg fortsatt hadde sommerferie, da BI begynte for høsten.
Siden jeg fikk sommerferie så seint, fra Rimi, sommeren 1996, da.
Uansett så dro ihvertfall Magne Winnem meg med, ned på BI, ved Schous Plass, en dag jeg hadde fri fra Rimi Bjørndal, da.
(Eller om dette kan ha vært en ettermiddag etter jobben).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det her må vel ha vært våren 1996, tror jeg.
Også kjøpte jeg meg nok PC da, sommeren 1996.
Så det var kanskje derfor, at jeg hadde så dårlig råd, på den dansketuren.
For Magne Winnem viste meg nemlig datasalen, på BI, i 1996, en gang, da.
Og der hadde de internett, på en ‘haug’ av PC-er da, (husker jeg).
(På kanskje 20 PC-er, eller noe sånt, da).
Og på menyen til disse BI PC-ene.
Så stod det linket til flere web-chatter da, (husker jeg).
Som web-master, hos BI, hadde linket til, da.
Og de chattene, de fikk litt dilla på, da.
(Siden jeg syntes det, at de minna litt om kontakttelefonen, som min klassekamerat Tom Ivar Myrberg hadde tipset meg om, mens jeg bodde alene som barn, på Bergeråsen, på begynnelsen av 80-tallet.
Men som vel hadde blitt en del dyrere, å ringe til, etter det, vel.
Eller ihvertfall en god del mer harry.
Og å sitte i Rimi-leiligheten min der, å ringe kontakttelefonen, det var kanskje ikke så fristende, da.
Siden det vel var ganske lytt der, (sånn som jeg husker det), ihvertfall).
Mens jeg satt i datasalen, på BI der, sammen med Magne Winnem, da.
(Siden vi satt ved hver vår PC der, da.
For jeg husker at jeg chatta selvstendig der, da.
Og at jeg prøvde mange chatte-program, som web-master hos BI, hadde linket til, fra startskjermen, på de PC-ene der da, må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han hadde forresten fått seg internett, hjemme i Avstikkeren, på Bergkrystallen, en del måneder, før det her, da.
Så det er mulig at han fikk seg internett så tidlig som i 1995, da.
Enten det, eller så var det rett etter nyttår, i 1996.
(Noe sånt).
Og da dro Magne Winnem meg opp til han, husker jeg.
For da han hadde også kjøpt seg en bok, med masse URL-er i, til forskjellige websteder, da.
Også dreiv vi og prøvde å knote inn de her web-adressene riktig da, (husker jeg), inne på et hjemmekontor-rom, (var det vel), som han hadde der.
(Med ‘html’, ‘www’ og ‘://’, og det hele, da).
For å få se på noen ofte litt kjedelig websider, da.
Og jeg hadde vel ikke hørt om internett før det her, (hvis jeg skal være ærlig).
Så jeg syntes vel at det her var litt morsomt, (men også litt døvt, siden de linkene, som stod i den boka, ikke var så artige ofte, da).
Men hvis vi hadde sett på VG.no, (for eksempel), så hadde jeg nok skjønt litt mer av poenget, med internett, under det her besøket mitt, hos Magne Winnem.
(Hvis VG.no fantes på den her tida, da).
Men vi så bare på noen sånne ganske amatørmessige websteder da, (må man vel si).
Og jeg syntes ikke at det her var så utrolig artig, for de webstedene, som det stod om, i den boka.
De syntes jeg ikke at var så artige, da.
Og det var ikke sånn at jeg fikk tid til å lese så mye i fred og ro, i den boka, heller.
For Magne Winnem dreiv jo å skulle taste inn masse URL-ene, (og sånn), da, hele tida.
Så jeg fikk liksom ikke helt oversikten, over den boka, da.
Men jeg liksom bare skumleste litt i den, da.
(Må jeg vel si).
Og da ble det ikke så morsomt, (husker jeg).
For mange av de web-stedene, som det stod om, i den boka.
De syntes jeg ikke at var så artige, da.
Og Magne Winnem, han forklarte vel det, at han hadde fått e-post også, tror jeg.
Og det hadde jeg vel heller ikke hørt om før, (tror jeg).
For på NHI, hvor jeg gikk fram til 1992, (altså fram til tre-fire år, før det her), så hadde vi ikke lært noe om internett, da.
Vi lærte om nettverk, (som koblet sammen PC-ene, for eksempel i en bedrift), og at de het ting som ‘token-ring’-nettverk, osv.
Men vi lærte ikke noe om internett, da.
(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da jeg var hos Magne Winnem der, og han visste meg internett.
Så syntes jeg ikke at det var så artig, da.
Men da jeg testa internett, i datasalen, hos BI, der.
Så syntes jeg at det var ganske artig, da.
Siden man kunne chatte osv., på mange web-chatter da, (som var engelskspråklige riktignok, men likevel).
Så etter at Magne Winnem dro meg med, til datasalen, på BI der, så bestemte jeg meg for det, at jeg skulle prøve å få meg internett selv, da.
Og da måtte jeg ha en ny PC, på grunn av at den jeg hadde kjøpt, for 1000 kroner, (den som ikke hadde harddisk), av han Rune, på Ungbo, noen år før det her.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).
Den mangla vel nettverkskort, (tror jeg at det var).
(I tillegg til at den mangla harddisk, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En eller annen person.
(Jeg lurer på om det kan ha vært Glenn Hesler, for eksempel).
Tipset meg vel om det, at et firma som het Vision, (på Bislett vel), bygde bra, (og ganske billige), PC-er, da.
Så jeg bestilte en ganske billig PC, av dem, da.
For jeg skulle bare for det meste bruke den til internett, da.
Så jeg trengte ikke så utrolig bra skjermkort og grafikk-kort, og sånn, da.
Og jeg bestilte vel ikke så bra lydkort heller, tror jeg.
(Så den PC-en ble ikke så utrolig dyr, da).
Og jeg mener også å huske, at det jobba, (eller ihvertfall hang), ei ganske pen, ung brunette der vel, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Fra da jeg henta den PC-en, fra et lokale, som holdt til nede i en kjeller vel, i nærheten av Bislett et sted, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og internett, det kjøpte jeg på Spaceworld, i Tanum-bygget, i Karl Johan der, husker jeg.
Jeg kjøpte en internett-pakke, som bestod av et modem og et internett-abonnement, fra Schibsted Nett da, (husker jeg).
(En internett-pakke som ikke var så utrolig dyr, da).
Og denne pakken, den kjøpte jeg på omtrent den samme tiden, som jeg kjøpte meg PC, da.
Og jeg fikk meg også fasttelefon, i Rimi-leiligheten min der da, (husker jeg).
(For jeg måtte jo ha fasttelefon, for at PC-en skulle komme seg på nettet, via modemet, da).
For husleia, i Rimi-bygget, den lå vel bare på 1600 kroner, (eller noe sånt), i måneden, (på den her tiden), mener jeg å huske.
Og den ble betalt på etterskudd, vel.
Og strøm var inkludert i husleia, da.
Så selv om jeg ikke tjente mer enn 160.000-170.000 som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Så hadde jeg faktisk råd til å ha både bil, internett og mobil samtidig, (husker jeg), en kort stund, i 1996, da.
Men da det ble litt vel mye utgifter i lengden, (husker jeg).
Så etterhvert, så kutta jeg ut den Alcatel-mobilen, da.
(For jeg hadde jo personsøker også).
Og jeg lurer på om Thomas Kvehaugen ønsket å kjøpe den Alcatel-mobilen, av meg, på jobben, på Rimi Bjørndal.
Men dette er bare som noe vagt, for meg, (må jeg innrømme).
Så det tørr jeg ikke å si helt sikkert, (at det var sånn), at Thomas Kvehaugen faktisk kjøpte den mobilen.
(For det her er en del år siden, da.
Men jeg mener å huske rimelig vagt, at det muligens kan ha vært sånn, ihvertfall).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant vel forresten også en data-pult, i kjelleren, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen der, (mener jeg å huske).
Og etter at jeg hadde fått modemet til å funke, og sånn, til PC-en min, da.
Så mener jeg, at jeg overhørte det, at to karer, som gikk utafor døra mi, i Rimi-bygget der, (og som jeg ikke skjønte hvem var), dreiv og prata sammen om meg, da.
Og da sa han ene det, (hvis jeg hørte det riktig), at ‘jeg lurer på om han har fått seg internett og’.
(Noe sånt).
Og da svarte han andre ‘nei’, (som om at han ikke likte det, at jeg hadde fått meg internett, da).
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Så det var noen som liksom fulgte med litt på meg, i Rimi-bygget der da, virka det som, for meg, ihvertfall.
(Noen som jeg ikke visste hvem var, da.
For da jeg fikk meg internett, så hadde jeg jo bare bodd, i Rimi-bygget der, i et halvt år, eller noe sånt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg fortsetter å søke jobber. Denne gang som Web Designer
Gmail – WEB DESIGNER
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
WEB DESIGNER
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Sep 8, 2012 at 8:01 PM
To:
jobapps@engageweb.co.ukHi, I read about this vacancy on the Jobcentre website and wanted to please apply for this job.I have four web-sites/shops, which I've developed myself, using HTML, CSS and Javascript, this year and last, on these web-addresses: http://www.
godteposer.net/ , http://www.goodyshop.co.uk/ , http://www.ukgoodyshop.com/ and http://www.goodyshop.eu/ .I have a degree in IT, (and I've also had programming as a hobby, during my upbringing), so I think I can learn most IT-skills fast.I'm unemployed at the moment so I could start as soon as possible.I attach my CV and hope to hear back from you!Yours sincerely,
Erik Ribsskog
CV – Erik Ribsskog.doc
33K -
Enda mer fra Facebook
-
-
for 5 timer siden -
for 4 timer siden -
for 2 timer siden
-
for ca. en time siden
-
for noen sekunder siden
-
