Måned: september 2012

Etter at de politifolka, i Løkken, hadde forstyrra meg, der jeg bodde, med HiAce-en min.

Så var det ikke så artig, å bo der lengre, (for å si det sånn).

Jeg regna med at det var han bonden, som hadde klagd på meg da, antagelig.

Så jeg regna ikke med at det var så populært, at jeg ble der lengre.

Så jeg kjørte så med HiAce-en min, ned til Løkken sentrum da, (må det vel ha vært).

Og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde ikke penger til å bo på en campingplass, da.

Og det var fortsatt to-tre dager, til ferja tilbake til Larvik gikk, da.

Og jeg hadde lest et sted, at det ikke var lov å sove i campingbiler, på stranda.

Så jeg ringte politiet, (for jeg hadde med Alcatel-mobilen min, og jeg hadde en bil-lader, til mobilen, (mener jeg å huske), som vel enten må ha fulgt med mobilen, eller som jeg kanskje hadde kjøpt, på Claes Ohlson, eller noe, mens jeg jobba på Chinatown Expressen, da).

Og jeg spurte politiet om det var lov å parkere bilen på stranda, og sove ved siden av bilen, da.

Og da måtte han politimannen, som svarte telefonen, spørre noen andre der, om det var lov, da.

Og jeg tror at det var lov.

(Hvis jeg husker det riktig).

Men jeg prøvde ikke å gjøre det, da.

For jeg spurte på en campingplass der, om jeg kunne få lov å bo der, i de to-tre nettene, før ferja til Larvik skulle gå.

Hvis de fikk den Grundig kassettspilleren min, (som jeg hadde fått til jul, året før eller noe, av mora mi).

Og det sa de at var greit, da.

Jeg sa at jeg regna med at den kassetspilleren var ganske dyr, siden Grundig var et kjent merke, da.

Og dette var i midten av august vel, så høysesongen var mer eller mindre over, da.

Dette var vel helt på slutten av den siste uka av skoleferien, (eller noe), hvis jeg husker det riktig.

(Hvis det ikke var enda seinere).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På camingplassen der, så så jeg det, at folk som hadde dratt hjem, de hadde etterlatt seg masse ølflasker, og sånn, da.

Så jeg samla sammen de ølflaskene, og dro på et supermarked, og kjøpte noe sånn billig kirsebærvin, (husker jeg).

(For jeg brukte nesten alle de siste pengene mine på bensin, da.

Sånn at jeg ikke skulle risikere å ikke komme fram til Hirtshals igjen.

Som var noen timers kjøring, da).

Som jeg drakk da, om kvelden.

Kanskje fordi at jeg huska fra den Gøteborg-turen, sommeren 1991, at øl ikke var så godt, når flaskene ble skikkelig varme, da.

For jeg hadde ikke noe kjøleskap, i den HiAce-en, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den campingplassen, så var det blant annet to venninner, fra Sætesdal, (husker jeg).

De hadde sykla hele veien, fra Setesdal, da.

(Selv om de vel selvfølgelig må ha tatt en eller annen danskebåt, over Skagerak, da.

Antagelig en fra Kristiansand, hvis jeg skulle gjette.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

De her to damene, (som var helt i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), de drakk ikke øl da, (husker jeg).

Men jeg ble bedre og bedre kjent med dem, (må man vel si), de siste dagene, i Løkken, da.

Og hu lyshåra av dem, hu jobba som sølvsmed, (mener jeg å huske), i Setesdal, da.

(Hvis det ikke var at hu jobba i en sølvbutikk, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På campingplassen, så var det også noen folk, fra Holmestrand, husker jeg.

Og jeg lurer på om det var han Barry, (eller hva han het igjen), som en gang hadde bodd på Berger.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

Men jeg prata litt med de Holmestrand-folka, da.

Og de hadde også møtte de fem damene, fra Drammen, (som alle var ganske fine, mener jeg å huske), på stranda der, da.

(For jeg møtte de Drammens-damene, på stranda, da jeg lå å solte meg, inne i HiAce-en, (eller noe sånt), en av de første dagene, i Løkken, da.

Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem ringte meg på mobilen, mener jeg å huske.

(Hvis det ikke var jeg som ringte han, da).

Mens jeg var på campingplassen i Løkken der, da.

Og jeg forklarte vel for Magne Winnem at jeg hadde tenkt å selge den mobilen.

(For jeg hadde jo også personsøker, da.

Og jeg tror ikke at den mobilen kunne sende tekstmeldinger.

Eller, det veit jeg ikke helt sikkert.

For jeg tror ikke at jeg hadde hørt om tekstmeldinger engang, sommeren 1996.

Og det var nesten aldri noen som ringte meg på mobilen heller.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og det var ikke så vanlig å ha mobil heller, på den her tida.

Så derfor virka det vel naturlig for meg, å selge mobilen, når jeg fikk meg fasttelefon, (som jeg vel fikk meg ganske raskt, i Rimi-leiligheten min), da.

For jeg merka jo det, denne sommerferien, at jeg ikke hadde så mye penger til overs, til å dra på ferie med, osv., da.

Så jeg ønsket kanskje å kutte ned på utgiftene mine, da.

Og jeg hadde jo slutta å jobbe for Chinatown Expressen, så jeg trengte ikke den mobilen, for den jobben lenger, heller).

For jeg hadde bare cirka ti kroner, i matpenger, for hver dag, av de siste dagene der da, (eller noe).

Så jeg prøvde å spe på budsjettet mitt litt, da.

Og jeg hadde funnet ut det, at det lå en brukthandel, i Løkken, et sted.

(Jeg hadde kanskje kikket i en telefonkatalog, i en telefonkiosk, eller noe sånt, da).

Og jeg ringte vel til den brukthandelen, tror jeg.

Og så avtalte jeg vel det, at jeg skulle dra innom der, dagen etter, (eller noe sånt), da.

Men hu dama i bruktbutikken, hu mente at det var noe lureri, med den Alcatel-mobilen min, da.

(Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte helt).

Så jeg ble jo omtrent kjeppjaget ut igjen, av den bruktbutikken, da.

Så jeg fikk nesten sjokk, (må jeg si).

For jeg syntes at det her var en rimelig uhøflig og ulogisk oppførsel, da.

For det var jo ikke sånn at jeg hadde stjålet den her Alcatel-mobilen, (eller noe sånt).

For den hadde jeg jo kjøpt på Økern-senteret, (var det vel), et drøyt år før det her, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.