 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Update/Fwd: Complaint |
Da jeg kjørte ombord i den luftpute-ferja, som gikk mellom Larvik og Hirtshals.
Så klarte en eldre kar, (i en ganske ny Mercedes), som kjørte på ferja, som bilen før meg.
Å ripe opp lakken, på bilen, like etter at han kjørte opp en landgang.
Og da jeg kjørte, som neste bil, så begynte noen av bakkemannskapet å prate om meg, (overhørte jeg).
Fordi jeg liksom kjørte så dårlig, da.
Hadde bestemor Ingeborg vært og prata med Larvik Line og bedt de om å tulle med meg, kunne man kanskje lure på.
Jeg har lurt litt på det her ihvertfall, i ettertid, (fra tid til annen), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selve turen over til Danmark, den tok bare to-tre timer.
Og under overfarten, så satt folk, i noen seter, som ligna på flyseter, og som stod på rekke og rad, i et stort rom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da kjørte av ferja i Danmark, så kjøpte jeg meg et kart, på en bensinstasjon, i Hirtshals-området, vel.
(Selv om jeg ikke kan huske at jeg kjøpte det kartet, men.
Men jeg tror at det må ha vært sånn, ihvertfall.
Hvis det ikke var kart for Danmark også, på kartet, som jeg brukte, da jeg kjørte for Chinatown Expressen, da.
Det er mulig
Hm).
Jeg husker at jeg var innom en annen bensinstasjon, på veien sørover, fra Hirtshals, ihvertfall.
(En bensinstasjon, som lå langs veien, før jeg tok av vestover, mot Løkken, vel).
Og der var det ei smekker tenåringsjente, som stod i kassa, (husker jeg).
Og grunnen til at jeg husker henne, det var fordi at hu plutselig begynte å gå ut av kassaområdet, og rundt i bensinstasjonen der, (rundt isdisken osv.), i noen åletrange klær, antagelig for å leite etter noe, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde funnet en vei, som gikk vestover, mot Løkken.
Så skulle jeg liksom dobbeltsjekke det, at jeg kjørte på riktig vei, da.
Og da var jeg veldig dum, (husker jeg).
For da jeg skulle stoppe, på en rasteplass, (eller noe sånt), der.
Så var det så flatt der.
Og det så ut som at det gikk an å kjøre, på et jorde, som lå like ved veien, da.
Så jeg begynte å tullekjøre litt der, da.
For jeg syntes at det så så morsomt ut, da.
Men da dreit jeg meg ut skikkelig, må jeg innrømme.
For det var nemlig en grøft, mellom veien og jordet, som jeg ikke så, da.
Så plutselig, så lå HiAce-en halvveis nedi en grøft der, da.
Med det venstre bakhjulet opp i lufta, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var jo umulig for meg, å få opp bilen selv.
Men jeg hadde jo bremset ned farta ganske mye.
Før jeg liksom skulle tullekjøre litt, da.
Så det ble ikke noen skader på bilen.
Men jeg hadde ikke sjans til å få bilen opp av grøfta.
Så jeg gikk opp en vei, til en gård, som lå like ved der jeg kjørte i grøfta, da.
Og spurte han bonden, som holdt til der, om han kunne hjelpe meg å få opp bilen, da.
(For jeg sa at jeg hadde kjørt ut, mens jeg så på kartet, da.
For jeg turte ikke å innrømme det, at jeg dreiv og tullekjørte, da).
Og han bonden, han stoppa en annen lokal kar, som kjørte forbi, mens vi stod der, da.
I en pick-up, (eller hvordan bil det var igjen), da.
Og han klarte å taue HiAce-en opp av grøfta igjen, da.
Og jeg spurte vel om de skulle ha noen penger, som takk for hjelpen.
Men de ville ikke ha noen penger, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det var veldig kult gjort da, av de bøndene, i Nord-Jylland der, må jeg si.
(Og jeg nevnte vel også det, for bestemor Ingeborg, da jeg kom tilbake igjen, til Nevlunghavn, at de bøndene hadde hjulpet meg, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, da jeg kjørte videre, så begynte det å bli mørkt, osv.
Og da stoppa jeg, på en rasteplass, som lå like ved motorveien, ikke så mange mil før Løkken, da.
Og der, så la jeg meg for å sove, for natten, da.
Men det var veldig begrenset, hvor mye søvn, som jeg klarte å få meg der, (husker jeg).
For når det kjørte vogntog forbi, så liksom drønnet det skikkelig, inne i bilen, da.
Så jeg ble jo helt ør i hue, av den overnattingen der, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så kjørte jeg inn i Løkken.
Og etter å ha vært innom en butikk, som vel muligens nettopp hadde åpnet vel.
(For jeg dro videre, ganske tidlig, fra den rasteplassen, da).
Så kjørte jeg etterhvert inn en skogsvei eller gårdsvei.
(For jeg prøvde å finne et sted, hvor jeg kunne parkere bilen, da.
For jeg hadde ikke med meg så mye penger da, for å si det sånn.
Så mesteparten av pengene mine måtte jeg bruke på bensin, da).
Og jeg så et sted, hvor jeg kunne parkere bilen, som så ganske øde ut, da.
Men det var ikke sånn, at jeg bare lot bilen stå der.
Det hendte også at jeg kjørte rundt i Løkken sentrum, med den bilen, da.
Og stranden i Løkken, det var en kjempelang sandstrand.
Og der var det var vanlig, å kjøre bil, på stranda, da.
Så jeg kjørte en god del med HiAce-en rundt på stranda der da, husker jeg.
For det var fint vær, da.
Så jeg lå og solte meg, inne i bilen, da.
(For jeg parkerte sånn, at bilen stod vendt mot stranda og sola, da).
Og så lå jeg og solte meg, og prøvde fortsatt å få lest ferdig To Tårn da, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det stedet, som jeg hadde funnet, hvor jeg parkerte bilen, om natta.
Det var ikke så utrolig langt fra Løkken sentrum, da.
Så jeg kunne også gå til og fra bilen, hvis jeg ville ned til Løkken sentrum, om kvelden, for eksempel.
Og det mener jeg å huske, at jeg gjorde, et par ganger, ihvertfall.
At jeg gikk til og fra Løkken sentrum, da.
Og det stedet hvor bilen min stod parkert, det var vel litt lenger fra sentrum, enn et sånt tivoli, (eller noe), hvor jeg leste om, (i VG eller Dagbladet vel), en gang, noen år, etter det her, at en norsk dame, hadde blitt skalpert, (eller noe), av en radio-bil, hvis jeg husker det riktig.
(Eller, jeg søkte på nettet nå, og det var en go-kart, som hu dama hadde blitt skalpert av, i 2001, leste jeg, på Dagbladet.no: http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/07/12/268943.html).
Jeg gikk forbi det tivoli-stedet, når jeg skulle gå opp til der bilen min stod parkert da, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg hørte på radio, (på en Grundig kassettspiller, som jeg hadde fått, av mora mi, til jul, et år eller to, før det her vel, men som jeg nesten ikke hadde brukt), og da spilte en dansk radiostasjon, en sang, fra filmen ‘Breaking the Waves’, (mener jeg å huske)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var muligens en minkfarm, (eller noe), som jeg hadde parkert ved, (tror jeg).
Og en dag, så så jeg en bonde, som dukka opp der, da.
Og jeg spurte om det var greit, at jeg stod parkert der, da.
Og det var greit da, fikk jeg til svar.
Men så, en dag eller to senere.
Så dukket politiet opp der da, (husker jeg).
Og de ba om å få se på vognkortet, til bilen min, da.
Og de ble vel litt roligere, når de så det, at det var jeg som var eier, av bilen, (tror jeg).
Og jeg viste også politiet at jeg hadde en billett, tilbake til Larvik, som var noen dager frem i tid, da.
Men jeg hadde visst klart å glemme igjen noen greier, utenfor bilen.
Og det var en ølflaske og en bærepose, (eller noe sånt), vel.
Og politiet forklarte at det ikke var lov til å kjøre i fylla, i Danmark, da.
Men det skjønte jeg jo av meg selv da, (for å si det sånn).
Så jeg forklarte det, at hvis jeg drakk øl, så drakk jeg det om kvelden da, og så kjørte jeg om dagen.
Og de politifolka, de klagde også, på at det lukta vond der, fra den minkfarmen, (eller hva det var), da.
Men jeg forklarte det, at jeg ikke merka noe særlig til den lukta, inne i bilen, da.
(Jeg hadde ikke merka noe til noe vond lukt, før de politifolka begynte å bable om det, for å si det sånn).
Men jeg hadde merka at det dukka opp en del fluer, inne i bilen, da.
(Noe som jeg syntes at var rimelig irriterende).
Så jeg hadde kjøpt fluepapir, på et supermarked, nede i Løkken sentrum, en eller to dager før det her besøket, fra politiet da, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Update/Fwd: Complaint |
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Update/Fwd: Complaint |
Bestemor Ingeborg hadde forresten en pakke røkelaks liggende i kjøleskapet, som hadde gått ut på dato, (husker jeg).
Hun tilbydde meg denne røkelaksen, en dag, vitende om at den var gått ut på dato, da.
Men da takket jeg nei, må jeg innrømme.
Mat som var utgått på dato, det var ikke noe som fristet liksom.
Og da sa bestemor Ingeborg det, (på sitt dansk-lignende norsk, eller hva man skal kalle det), at hun kunne spise den røkelaksen selv, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg dukket opp hos bestemor Ingeborg der.
(Hvis ikke dette var under et senere besøk).
Så satt bestemor Ingeborg i telefonen med Hans Kølner, (faren til Frode Kølner, fra Min Bok), i Larvik E-verk, husker jeg.
Dette syntes jeg at var rimelig merkelig.
Men jeg regnet med at dette bare var noe i forbindelse med noen strømregninger, (eller noe sånt), da.
Selv om det kanskje ville ha vært litt rart, det og.
Siden dette jo var en eldrebolig.
Så sånt gikk vel gjennom Larvik kommune, skulle man vel kanskje tro.
Men jeg har ikke prata noe med hverken Frode Kølner eller Hans Kølner etter det her.
(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).
Så hva det her egentlig var om, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg turte ikke å runke, da jeg bodde hos bestemor Ingeborg, husker jeg.
(Noe jeg egentlig var vant til å gjøre hver dag, siden jeg bodde aleine, da).
For jeg syntes at det hadde blitt litt flaut, hvis jeg hadde blitt ‘ferska’, da.
Så en gang, (eller om dette var under et annet besøk), så gikk jeg ned til Kjærstranda der, (heter det vel).
(Der bestemor Ingeborg ville at jeg skulle leie et windsurfing-brett, en gang, da hu bodde i Blombakken, på midten av 80-tallet, (like etter at bestefar Johannes hadde dødd).
Men jeg ikke hadde lyst, da).
Og der, så gikk jeg forbi to badenymfer, (som jeg seinere har lurt på om kan ha vært døtrene til kunstneren Odd Nerdrum, for mora mi fortalte meg sommeren etter, (var det vel), at han bodde nedpå der), og hu ene, (som jeg lurer på om kan ha vært Oda Broch), tok av seg badehåndkleet, og blotta seg, (mens jeg gikk forbi), da.
Men da så jeg litt bort, (må jeg innrømme), for de her badenymfene så ganske unge ut, da.
Og det var ganske mørkt, (for det her var om kvelden), så jeg la ikke merke til om hu Oda Broch, (eller hvem det kan ha vært), var naken eller hadde på seg badetøy, under badehåndkleet, som hu liksom ‘flasha’ med, som om det var en kåpe, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg prøvde å runke i et skogområde litt lengre bort, på Kjærstranda der, da.
Men jeg fikk det vel ikke helt til å funke, å runke der, (må jeg innrømme).
For det var i nærheten av noen hus, (og sånn), da.
Så jeg syntes vel at dette var litt risikabelt, da.
Og da jeg kom tilbake til bestemor Ingeborg, så lurte hu på hva jeg hadde drevet med, da.
For hu syntes at jeg hadde brukt for lang tid, på den gåturen min, da.
(Noe sånt).
Hvis ikke det her var under et annet besøk, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg søkte litt på nettet nå, og den fine stranda, der hvor jeg lå og solte meg, like ved hu strøkne, lyshåra tenåringsjenta.
(Og der hvor onkel Håkon og tante Tone telta).
Det må ha vært Oddane Sand, (mener jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, mens jeg var hos bestemor Ingeborg, så ringte jeg til Larvik Line, og bestilte en tur-retur billett, til Hirtshals, da.
Dette var med en luftpute-båt, (eller hva det heter igjen), som bare brukte et par-tre timer, på å krysse Skagerak, da.
Jeg hadde vel helst håpet å dra med den kjente danskebåten Petter Wessel, over til Danmark.
Men den båten hadde visst slutta å gå, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestemor Ingeborg, hun fortalte meg det, at hu likte å handle i en matbutikk, i Larvik, som het Europris.
(Og som lå ikke så langt unna krysset Jegersborggate/Nansetgata der, mener jeg å huske.
Cirka der det hadde ligget en lekebutikk, på 70/80-tallet, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så bestemor Ingeborg, hun ville sitte på med meg, til Larvik, den dagen, som jeg skulle ta ferja over til Danmark, da.
Og da syntes jeg litt synd på bestefar Johannes, husker jeg.
For jeg hadde ikke noe hastverk, med å kjøre til Larvik.
For jeg hadde kjempegod tid, da.
Men plutselig, så begynte bestemor Ingeborg å kommandere meg, da.
Og sa at nå måtte vi kjøre, osv.
Så det var jo et vanvittig stress da, sånn som jeg husker det.
Og uten at jeg skjønte grunnen til dette.
For bestemor Ingeborg hadde vel ingen avtale, i Larvik, som jeg visste om, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De veiene som går, fra Nevlunghavn og til Larvik.
(Ihvertfall på den veien jeg kjørte.
Og jeg kjørte ikke den veien som går om Stavern.
Men jeg kjørte den veien som går forbi Mille-Marie Treschow der, da.
(Mener jeg at onkel Martin viste meg, i 2005)).
De er ganske smale, da.
Og jeg mener å huske det, at bestemor Ingeborg begynte å klage på kjøringa mi også, på veien inn til Larvik, da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde så god tid, før ferja gikk.
Så jeg skulle kjøre en tur ut til Østre Halsen der, (hvor jeg jo bodde, da jeg gikk i første klasse, osv.), og se litt hvordan det så ut der igjen, da.
(For jeg hadde ikke vært ute på Østre Halsen der, siden 70-tallet vel).
Og bestemor Ingeborg, hu ville det, at jeg skulle slippe henne av, ved Larvik togstasjon og ferjeleiet der, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at jeg kjørte innom Rimi, (der hvor tidligere Torstrand Marked lå, på 70-tallet), på veien ut til Østre Halsen.
Det husker jeg ikke helt sikkert.
Men jeg kjørte ihvertfall forbi Rockwoll-fabrikken der da, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Som jeg husker, fordi jeg mener å ha lest i en Ingvar Ambjørnsen bok, at han jobba der, på 70-tallet.
Og så videre over Lågen, og så til høyre etter Lågen og så forbi Shell-stasjonen, (som het Gulf, på begynnelsen av 70-tallet).
Og så videre ned Storgata da, og så parkerte jeg ikke så langt unna Hvittensand der, da.
(Cirka der hvor mora mi pleide å parkere muligens, på 70-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk ned mot Hvittensand der.
(Som ligger liksom der Lågen møter Larviksfjorden, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
For det var liksom det eneste stedet jeg tenkte på, at man kunne gå til der, da.
Og man må liksom gå på en slags sti, (var det vel), for å komme til den stranda, da.
Og på den stien, så møtte jeg to tenåringsjenter, da.
Og hu ene tulla med hu andre, og dytta henne bort mot meg, da jeg gikk forbi dem, husker jeg.
(Mens hu sa et eller annet ord på Larviksdialekt, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake til Larvik, så mener jeg å huske at jeg kjørte forbi Hvalen, (den store restauranten, nede ved marinaen der), og jeg kjørte vel også gjennom Mellomhagen, tror jeg, (der hvor jeg jo bodde, (hos mora mi og Arne Thomassen), i et par år, midt på 70-tallet).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom tilbake til Larvik, så hadde jeg fortsatt god tid, før ferja gikk, da.
Og jeg venta litt ikke så langt unna Tollerodden der, (et kommunalt utebasseng, med sjøvann, (hvor det ikke koster penger å bade, liksom), som mora mi pleide å ta med søstera mi og meg til, på slutten av 70-tallet, etter at vi flytta til Jegersborggate).
Og der, så satt jeg bare å slappa av, på en benk, eller noe, vel.
Mens jeg kjeda meg litt, da.
Og jeg la merke til at en dansk dame, sykla rundt der, sammen med sin unge datter, vel.
(Hvis ikke det her var under et annet Larvik-besøk, da.
Men jeg var ikke så mye i Larvik, etter at mora mi flytta derfra, på 80-tallet.
Så jeg tror nok at dette må ha vært den sommeren jeg dro til Danmark, med den HiAce-en, altså sommeren 1996).
Og at de antagelig hadde tatt ferja over, fra Danmark, bare for å sykle rundt litt, en dag, i Larvik, da.
(Noe sånt).
Sånn det virka som, for meg, ihvertfall.
Noe som overrasket meg litt, siden jeg ikke kunne huske å ha lagt merke til noen dansktalende syklister, på den tida, som jeg selv bodde i Larvik, på 70-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Etter å ha jobba sammen med Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, i to-tre måneder.
Så var jeg rimelig lei av dem da, i august 1996, (husker jeg).
(For jeg hadde sommerferie sist da, av oss lederne, på Rimi Bjørndal der).
Så jeg hadde lyst til å dra bort litt, i sommerferien, da.
Samtidig, så hadde jeg ikke så mye penger.
Så jeg bestemte meg for å dra på bilferie, til Danmark, da.
Og Irene Ottesen hadde nevnt på jobben, at Løkken var et fint feriested, på Jylland, da.
Så jeg siktet meg inn mot den byen, da.
(Selv om jeg aldri hadde hørt om den byen, før Irene Ottesen nevnte den, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok, så var jo mora mi sammen med en italiener, da hu bodde i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet.
Og han hadde jo en folkevognbuss, som han brukte, som campingbil, da.
Så det var kanskje derfor at jeg kom på den ideen, å bruke HiAce-en min, som campingbil, da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en dag, et stykke ut i august-måned, i 1996.
Så heiv jeg madrass-delen, av den sofesofaen, som jeg hadde funnet, i den boden, på Ungbo, inn i HiAce-en min.
Og jeg tok ned de to rød og hvit-stripete gardinene, som jeg hadde fått, av Mette Holter, da jeg flytta inn på Ungbo, cirka fem år tidligere.
Og så hang jeg de gardinene foran vinduene, bak i HiAce-en, da.
Før jeg kjørte nedover mot Larvik, da.
(Som jeg syntes at var det naturlige stedet for meg, å ta ferje over til Danmark fra.
Siden jeg hadde vokst opp i Larvik, på 70-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På en eller annen måte, så hadde søstera mi Pia, fått snusen i det, at jeg skulle dra til Danmark, da.
Og hu fortalte meg det, at mora mi, (som på denne tiden fortsatt bodde i Borgheim, på Nøtterøy), ville at jeg skulle dra innom henne, på veien nedover mot Larvik, da.
Så jeg kjørte innom mora mi, da.
Og på veien, så kjørte jeg forbi en mørkhudet guttunge, (må man vel kalle han), som solgte jordbær, langs veien, da.
(Like ved en kirke, i Tønsberg-området, hvor jeg mener at søstera mi og meg, var med mora mi og hennes foreldre, på julegudstjeneste, en jul, på midten av 70-tallet, hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da tenkte jeg vel noe sånt, som at sommeren var tiden for jordbær, da.
Og så kjøpte jeg med en kurv jordbær, som jeg hadde med til mora mi, da.
Og dette stusset mora mi fælt på, husker jeg.
Hu lurte på hvorfor jeg hadde kjøpt jordbær, da.
Men det var vel ikke noen spesiell grunn til det, akkurat.
Det var kanskje fordi at jeg hadde gått på fruktkurs, da.
(Hvem vet).
Jeg kjørte jo vanligvis mest inne i Oslo.
(Til og fra jobb, osv).
Så jeg hadde ikke sett så mye til det, at det ble solgt jordbær, langs veien, tidligere, (mens jeg hadde hatt bil og lappen), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mora mi fortalte meg at hu var blakk.
Så hu lurte på om jeg kunne spandere en pose kaffe på henne, da.
Det sa jeg at var greit.
For da syntes jeg litt synd på henne, må jeg innrømme.
Siden hu ikke hadde råd til å kjøpe seg en pose kaffe, engang.
Så jeg kjørte henne til nærbutikken der da, hvor jeg betalte for en pose kaffe, (blant annet), som mora mi ikke hadde råd til å betale for selv da, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mora mi fortalte meg også det, at bestemor Ingeborg, hadde flytta tilbake igjen til Nevlunghavn, og fått seg en eldrebolig der.
(Noe som var nytt for meg, da).
Og hu fortalte meg også det, at bestemor Ingeborg hadde fem hundre kroner til meg, (eller noe), i bursdaggave, da.
Og at bestemor Ingeborg ville det, at jeg skulle kjøre innom henne, i Nevlunghavn, da.
Mora mi fortalte meg vel at bestemor Ingeborg bodde like ved det gamle biblioteket der, (som jeg husket fra 70-tallet, siden jeg var med bestemor Ingeborg dit en gang da, (da min mors foreldre bodde i det store skipperhuset deres, i Blombakken).
Biblioteket, det var vel stengt på 90-tallet, og før det ble bibliotek, så var det vel skole der, så veien som bestemor Ingeborg bodde i, den het Skoleveien, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte innom bensinstasjonen i Helgeroa, på veien ut mot Nevlunghavn, (husker jeg).
For jeg hadde litt lite bensin på bilen da, (fant jeg ut).
Men på den bensinstasjonen, så var bensinpumpene så gammeldagse, at jeg ikke skjønte noe av dem, da.
Så jeg måtte be en gutt i 18-års alderen, (eller noe), om å forklare for meg, hvordan den bensinpumpa fungerte, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestemor Ingeborg syntes at bilen min var morsom, (husker jeg).
Og jeg ble invitert, til å være hos henne, i flere dager, da.
(For bestemor Ingeborg hadde vel et gjesterom der, mener jeg å huske).
Noe jeg sa at var greit, for jeg hadde ikke noen bestemte ferieplaner, da.
Jeg tok det litt på sparket, liksom.
Og jeg var ikke helt sikker på, om jeg hadde råd til å dra, med ferje, til Danmark.
Eller om jeg istedet skulle kjøre ned til Sørlandet, en tur.
Men siden Pia hadde spredd det så mye, at jeg skulle til Danmark, så ble jeg nesten litt fanget, av det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestemor Ingeborg, hu hadde ikke fått klippet plenen sin der, husker jeg.
Men hun hadde en gressklipper stående der, da.
Så jeg klipte plenen der en dag, som det var fint vær da, (noe det vel forresten var alle de dagene jeg var der, tror jeg).
Og jeg fikk også jobben, av bestemor Ingeborg, å kjøre ut til en ganske kjent matbutikk, (som jeg ikke klarte å se noe til, da jeg bodde i Kvelde, i 2005, og satt på med onkel Martin, noen ganger, for å besøke bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn), i Helgeroa, (som lå på venstre hånd, langs veien, når man kjørte fra Nevlunghavn mot Larvik, (og velger den veien som ikke går om Stavern)).
Og i den matbutikken, så måtte jeg veie opp en kilo eller to med frosne reker da, (hvis jeg husker det riktig).
Og også kjøpe en del andre ting, (for bestemor Ingeborg), da.
Og da jeg kom tilbake, til bestemor Ingeborg sin eldrebolig.
Og ga henne kvitteringen, fra matbutikken, da.
Og da fortalte bestemor Ingeborg det.
At søstera mi Pia, hadde vært på besøk hos henne, tidligere den sommeren.
Men at Pia ikke pleide å ta med kvitteringa, når hu var i butikken, og handla for henne.
(Det må vel ha vært butikken i Nevlunghavn, isåfall, hvis jeg skulle tippe.
Siden Pia ikke har hverken lappen eller bil, da.
(Ihvertfall så hadde hu ikke det da jeg flykta til England, i 2005)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dro også på stranda, i Nevlunghavn, (husker jeg).
(Den stranda ved siden av Gurvika der.
Like ved der hvor bestefar Johannes, hadde funnet en hule, på 70-tallet, en gang.
Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok vel).
Og da la jeg meg ned, i nærheten av noen lokale ungdommer der, (husker jeg).
Og det lurer jeg på om var han som hadde hjulpet meg med den bensinpumpa, på bensinstasjonen i Helgeroa, en dag eller to tidligere.
For jeg mente at jeg kjente igjen han, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og han lå der sammen med blant annen en veldig strøken lyshåret dame, i 17-18-års alderen, (husker jeg).
Som lå der toppløs da, (mener jeg å huske).
Og plutselig, så stakk alle de kara, (som hu lå der sammen med), opp på et fjell der da, og lot hu dama ligge aleine der, (husker jeg).
Noe hu klagde på, til han ‘bensinstasjon-karen’, da han dukka opp der igjen da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den neste dagen, (eller noe), så møtte jeg plutselig onkel Håkon(!), (husker jeg), utafor butikken, på campingplassen der, (som lå rett bak den sandstranda, som jeg hadde ligget og solt meg på, en av de forrige dagene, da).
(Den stranda, det var forresten den samme stranda, hvor jeg en gang hadde kasta en glassmanet, på søstera mi, på 70-tallet.
Og som jeg hadde gått rundt på, med en metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt billig på postordre), en gang, på 80-tallet.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Onkel Håkon, han fortalte meg det, at han og tante Tone, hadde pleid å ligge i telt, på campingplassen der, de siste somrene.
Noe som var nytt for meg.
For på den tida, som jeg bodde på Bergeråsen, (altså på 80-tallet).
Så pleide de å dra på ferie til Danmark, (og til Bulgaria osv.), om somrene, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Håkon, han dro meg med, til teltet, som han og tante Tone, bodde i der, da.
Og der var sannelig (fille)-tante Tone og.
De bydde på en øl, (mener jeg å huske).
For de hadde et fortelt, (eller om det var platting(?)), der og, da.
Hvor jeg ble invitert til å sitte litt, da.
Og jeg forklarte vel det, at jeg nettopp hadde operert kneet, og at jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), og at jeg hadde tenkt meg videre til Danmark, da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
På Rimi Bjørndal, så jobba også Hilde, (som jeg nå lurer på om er i slekt med Helge Hammelow Berg, for jeg så på Facebook, at hu het H. Berg, til etternavn, (eller noe sånt)).
Hilde var ei lita ‘dundre’, (må man vel si), med mørkt, krøllete hår.
Og hu jobba for det meste i kassa eller i tippinga, vel.
Men hu kunne vel også jobbe på gølvet, (tror jeg).
(Eller ihvertfall sette opp småvarer).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hilde sin venninne, det var Vanja Bergersen.
Vanja Bergersen, det var ei pen jente, adoptert fra Korea, i slutten av tenårene vel, som studerte ved Norges Markedshøgskole, på Schous Plass der.
Og da jeg begynte å jobbe på Rimi Bjørndal.
(Da jeg satt i kassa der).
Så satt jeg i kasse 3, de første dagene da, (husker jeg).
Og da satt hu Vanja Bergersen, i kasse 4 da, (som var en speilvendt kasse).
Så vi satt jo nesten og så inn i øya på hverandre da, hvis vi løfta blikket.
Så jeg ble litt betatt av henne da, (husker jeg), da jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal der.
(Etter å ha vært på sykehuset og sånn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vanja Bergersen, hu bodde i Elgtråkket, (eller hva det heter igjen), på Bjørndal.
Og det hendte et par ganger at jeg kjørte henne hjem etter jobben, (hvis jeg husker det riktig).
Vanja Bergersen, hu forklarte en gang til meg, at hu het _Berger_-sen.
Og ikke _Berge_-sen.
Til etternavn.
Så hu var ikke av skipsreder-slekt da, forstod jeg.
Men det ble kanskje fortsatt litt rart for meg, med en _Berger_-sen, siden jeg var fra nettopp Berger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei annen dame, som jobba, på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der.
Det var Unni, som var ei dame i begynnelsen av 20-årene, med lyst hår, vel.
Og Irene Ottesen, hu lo en gang litt av henne, (husker jeg).
For Irene Ottesen hadde møtt Unni i byen, da.
Og da hadde Unni hatt på seg kjempemasse sminke, i trynet da, (fortalte Irene Ottesen).
For Unni hadde latt noen sminke seg, i en sminkebutikk, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen som jobba der, det var en som het Sebastian, (husker jeg), som bodde i Bjerregaardsgate, (like ved Rema 1000 der vel), på St. Hanshaugen.
Og som derfor nesten var naboen min, da.
Så han pleide å sitte på med meg, hjem fra jobben, et par ganger, da.
Og han Sebastian, han hadde skadet knærne sine, (var det vel), så han kunne ikke drive med løpstrening, men kun med sykling da, (mener jeg at han fortalte).
Jeg klagde litt på han Sebastian en gang, husker jeg, (når jeg avløste han i kassa, mens han hadde spisepause).
For han var borte i cirka en time, da.
Mens man egentlig bare hadde en halvtime spisepause.
For Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen hadde jo sagt til meg det, at de ansatte der var så forferdelige, da.
Og de ville vel at jeg liksom skulle hjelpe dem, med å ‘ta’ dem, da.
(Noe sånt).
Og Irene Ottesen var vel også i kassaområdet, da jeg klagde litt på han Sebastian da, (mener jeg å huske).
Og han Sebastian, han tok seinere hevn, for han klagde på meg, da jeg putta noen fruktesker i papp-pressa, en gang, husker jeg.
Siden jeg ikke la dem opp/ned, sånn som de hadde lært, da.
Og hu sure blondinna, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).
Hun mobba meg også en gang, (husker jeg), siden jeg la plast, i plast-søppeldunken, (eller noe sånt), da.
For det ble blanda på søppelhaugen likevel, (eller noe), var det vel hu sa, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen, som jobba der, da jeg begynte der.
Det var en kar, som het Thomas Sæther.
Han jobba som ekstrahjelp der, og rundt år 2000, så møtte jeg han tilfeldigvis igjen, da jeg var ute på byen, sammen med noen Rimi-folk.
Og da hadde han ganske nylig flykta fra Fremmedlegionen, fortalte han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener også å huske, at det jobba ei nett brunette der.
Ikke Anne Grethe, (som var dama til den tidligere butikksjefen, Magne Backe).
Men også ei annen brunette, som butikksjef Kristian Kvehaugen sin sønn, Thomas Kvehaugen, seinere fortalte om, at hadde drivi og knulla med en Bakers-sjåfør, inne på dassen der.
(Før jeg begynte å jobbe der da, må det vel ha vært).
Og uten at jeg veit hvordan Thomas Kvehaugen kan ha visst om det her.
For han var vel FN-soldat, i Libanon, på den tida, som jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men så begynte Thomas Kvehaugen å jobbe i kassa der da, etter at jeg hadde jobba der i bortimot et halvt år, (eller noe sånt), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En av de faste kundene, på Rimi Bjørndal, det var forresten Marius Müller, (som bodde på Bjørndal, vel).
(Han med sangene ‘Den du veit’ og ‘Carmen’, osv).
Og en gang, som jeg la opp kjølevarene, (som var min faste jobb, også på Rimi Bjørndal).
Så kom han Marius Müller bort til meg, og spurte om et eller annet, da.
(På en hyggelig og høflig måte, må jeg vel si).
Og da fortalte Thomas Kvehaugen meg det etterpå, at det var Marius Muller, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
