johncons

Måned: oktober 2012

  • Mer om Gedde/Gjedde-slekten


    Gmail – Gjedde/Gedde

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Gjedde/Gedde



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Oct 18, 2012 at 12:06 PM

    To:
    jorunn.frosch@googlemail.com

    Cc:
    she@topdanmark.dk, Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>, “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>

    Hei,

    du misforstår.

    Jeg er selvfølgelig interessert i å jobbe med slektsforskning.

    Men jeg har ikke anledning til å reise til Oslo, dessverre.

    Du sa forresten at du var barnebarn av Anders Gjedde Nyholm sin fetter.

    Og han må vel ha vært barn av Didrik Nyholm, (Maren Gjedde sin lillebror).
    Hva driver du med i Afrika forresten?

    Og hvorfor er du medlem av den ordenen?

    Kan du forklare litt mer om din bakgrunn?

    Du har kanskje et nettsted eller noe som gjør at vi andre kan verifisere deg.
    Det sølv ølkruset, som jeg fikk i gave på min 34-års dag, i 2004.


    Det viste forresten bestemor Ingeborg meg, at var gravert med ‘gedde’.

    Så det er kanskje eldre enn L. C. Nyholm sin tid og.

    Det er mulig.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/18 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Jamen hvis du ikke er interesseret så siger vi det. Det var jo kun et tilbud. Held og lykke videre. Mvh Jorunn

    Den 23:34 17. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    Hei,

    det er mulig at du er i Afrika.


    Men jeg skriver vel ikke på afrikansk.
    Jeg sier at jeg er flyktning fra Norge, og bor i Liverpool.

    Og at jeg ikke har penger, og ikke kan dra til Norge.

    Også vil du fortsatt møte meg i Oslo.


    Da er det noe galt et sted Jorunn Frosch.

    Det virker som at man blir analfabet hvis man reiser til Afrika.

    Er det derfor det er så høy prosent av analfabeter i Afrika?

    Erik Ribsskog

    2012/10/17 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>


    Jeg er for tiden på rejse i Afrika og er kun i Europa (i Oslo) nogle dage i november. Jeg vil gerne mødes så vi kan diskutere projektet nærmere før jeg evt. giver dig et sådant opdrag. Jeg har nogle penge til overs som jeg vil bruge af skattemessige grunde i år.

  • Min Bok 5 – Kapittel 99: Tante Ellen sin femtiårsdag

    Sommeren 2001, så var det ned til Nevlunghavn igjen, for tante Ellen sin femtiårsdag.

    Jeg henta Pia og Daniel, i Tromsøgata, (med den svarte Sierra-en min).

    Og så kjørte jeg til Aker Brygge, for å hente Axel, som hadde kommet hjem fra Spania.

    Og som hadde vært hos Barbie-Heidi, som hadde fått seg en leilighet, på Aker Brygge, (av faren sin, eller noe sånt, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like etter at han hadde satt seg inn i passasjersetet, (var det vel), så begynte Axel å babla om det.

    At han hadde begynt å fått viker han og, (som meg), så nå var det ‘førstemann til månen’, (som han sa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn forresten, høsten 1998, like etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    At David Hjort, (må det vel ha vært), dro meg med på Burger King, i Grensen.

    Og der satt Jan-ern, (fra Rimi Nylænde), hvor jeg nettopp hadde begynt som butikksjef, da.

    Og da husker jeg det, at jeg overhørte det, at Jan-ern baksnakka meg, ovenfor kameratene sine, da.

    Og at han nærmest var i sjokk, siden han mente det, at jeg hadde begynt å miste håret, da.

    (Men det er mulig at det bare så ut som at jeg begynte å miste håret.

    Siden at jeg så bleik ut.

    Siden jeg hadde blitt dratt med til Storefjell, den første uka, som butikksjef.

    Og siden jeg på Storefjell fikk en telefon, fra Pia, om at mora vår hadde fått kreft.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Så etter det her, så dro jeg på Bentsebrugata Legesenter.

    (Som Cecilie Hyde, fra Svelvik, hadde anbefalt i sin tid.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Og fikk først noe spray, og så noen piller, mot hårtap, da.

    For jeg fikk litt komplekser, (må man vel kalle det), av å bli baksnakka sånn her, da.

    Ihvertfall så ble det som en distraksjon da, for karrieren min.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg satt liksom i mine egne tanker da, på E-18.

    Og tenkte vel på hårtap og problemene mine på jobben kanskje, i de siste månedene.

    Så da jeg så at jeg nesten hadde kjørt forbi avkjøringa, til Statoil-stasjonen, på Billingstad.

    (Hvor David Hjort hadde bodd, ikke så lenge før det her).

    Så kjørte jeg likevel inn til den bensinstasjonen, da.

    Med alt for høy fart, da.

    Så da måtte jeg pumpebremse, en god del ganger, for å unngå å kræsje, på veien fram til bensinstasjonen der, da.

    Men det gikk greit, da.

    Selv om Pia vel våkna opp, husker jeg, da jeg nesten glemte avkjøringa.

    Og smilte og sa en halv setning, vel.

    Om at dette var som noe action, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For det var liksom en tradisjon, at Pia, Axel og jeg, kjørte innom Statoil-stasjonen på Billingstad.

    Når vi skulle besøke våre slektninger, i Larviks-området, da.

    Ihvertfall så hadde vi stoppa der to gangen, når vi skulle besøke onkel Martin, i Kvelde.

    (Året før, da).

    For jeg hadde jo den vanen, at jeg pleide å stå opp seint.

    Så jeg pleide ikke å smøre meg noen kjedelige brødskiver, til frokost.

    (For å si det sånn).

    Så jeg pleide heller å kjøpe meg en baguette, med reker, (eller noe sånt), da.

    Når vi kom til Statoil-stasjonen ved Billingstad der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kom vi fram til bestemor Ingeborg, i Skoleveien, i Nevlunghavn, uten noen fler problemer, vel.

    Og jeg husker at jeg kjørte bilen sakte derfra, og ned til biblioteket, (den gamle skolebygningen), i Skoleveien, der.

    Mens Axel, Pia og Daniel gikk nedover Skoleveien, ikke så langt unna bilen, vel.

    For middagsselskapet, det skulle være, i den gamle skolebygningen der, da.

    Og vi skulle også ligge over der, da.

    Så det passa best, at bilen min stod utafor det gamle biblioteket der, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rahel var også der, og ‘babla’ om at hu hadde spilt inn noen kortfilmer, vel.

    Og jeg sa det, at jeg regna med å se henne, i oppfølgeren til den tyske filmen, (som jeg hadde sett på Canal +, (var det vel, siden jeg hadde kjøpt meg en parabolantenne, for noen av de pengene jeg fikk, etter at mora mi døde), nemlig ‘Run Lola Run’.

    (Noe sånt).

    Og Rahel hadde med seg en ‘haug’ med tyske venner, som hu forklarte hvem jeg var til, vel.

    (Noe sånt).

    Og noen norske damer kikka på Axel og meg, mens de gikk forbi oss, oppover Skoleveien, vel.

    Og jeg mener at jeg overhørte det, at Pia sa til noen.

    At Axel og jeg var så attraktive, at sånne fine damer så på oss, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Pia, ville at jeg, skulle fikse et bord, som bestemor Ingeborg hadde.

    Dette var et rundt bord, som jeg seinere har lurt på, om bestemor Ingeborg hadde arvet, etter Magna og  Holger Adeler.

    (Noe sånt).

    Bordplaten hadde løsnet, fra en rund stolpe, som var det eneste beinet, som dette bordet hadde.

    Og tuppen av stolpen, den var liksom litt spisset, (husker jeg, at jeg syntes).

    Og det var noe rødt, som var nesten som blod, på den øverste delen, av den stolpen da, (husker jeg).

    Så jeg har seinere lurt på om mora mi ble inpalert, på denne stolpen.

    Og at blodet stammet derfra.

    Og at det var derfor, at mora mi så femti år eldre ut, enn det hu var, etter at hu hadde dødd, da.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Hvem vet.

    Men dette tenkte jeg ikke på, på den her tida.

    Så jeg bare festa bordplata på den stolpen, da.

    Ved hjelp av noe verktøy, som enten Pia eller bestemor Ingeborg hadde der, vel.

    (Selv om bordet ble litt sjanglete, vel.

    For jeg ble kanskje litt kvalm, av det her blodet, (eller hva det var), som var på den her stolpen, da.

    Noe sånt).

    Før Pia og jeg dro ned igjen til de andre, ved biblioteket der da, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kjørte og gikk mellom eldreboligen til bestemor Ingeborg og det gamle biblioteket.

    (Som lå cirka hundre meter fra hverandre, kanskje).

    Så husker jeg det, at jeg la merke til det, at en kar, dreiv og bygde et nytt hus, (eller om han bygde på det gamle), i Skoleveien der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og middagen, den var i kjelleren, i den gamle skolebygningen der, da.

    Og vi satt i det rommet, som var nærmest fjorden, (eller havna da), husker jeg.

    Og der var det vel fire-fem bord, vel.

    Som det satt fem-seks mennesker rundt, vel.

    (Noe sånt).

    Det var en del Nevlunghavn-folk men også tante Ellen sine bekjente, innen Steiner-skolen, fra Moss og sånn, vel.

    Og også Rahel sine tyske skuespiller-venner, da.

    Og mens Pia, Daniel, Axel og meg, satt ved det samme bordet der.

    Så kom onkel Martin plutselig inn der da, husker jeg.

    Og da sa jeg hei til Martin da, husker jeg.

    (Som vi jo hadde besøkt, i Kvelde, et par ganger, året før).

    Og Martin satt seg ned, ved det samme bordet, som oss, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til middag, så var det stekt ørret med agurksalat, mener jeg ganske klart å huske, (som jeg skal komme tilbake til).

    Og dette selskapet, det var også bestemor Ingeborg sin 89-års dag da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og det var vel egentlig derfor at jeg dro dit, tror jeg.

    Fordi at Pia hadde sagt at bestemor Ingeborg hadde bursdag, vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter middagen, så gikk hele selskapet bort til en strand, bort mot Mølen, vel.

    (Noe sånt).

    Jeg husker at noen lokale folk, reagerte på at det ble skrytt så mye av Rahel, da.

    Siden at hu hadde gått på skuespillerskole, i Berlin, da.

    For den og den Nevlunghavn-dama, hu hadde jo gått på skuespillerskole, i Oslo, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hele selskapet, gikk bort til en vik, (eller en strand), som lå cirka en kilometer å gå, (gjennom skogen), fra Skoleveien, da.

    Og på veien, fra huset til bestemor Ingeborg og ‘tante Ellen-stranda’, så gikk vi forbi en ganske kjent hytte, som er formet som en ufo da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi gikk på den stien, gjennom skogen, så husker jeg at Axel ‘babla’ om, (til noen), om at ‘vi har vin’.

    Men det var egentlig min vin, da.

    Jeg hadde tatt med meg noen øl, som jeg hadde hatt i kjøleskapet.

    Og noe vin, som jeg hadde fått av Ove.

    Som de hadde laget, ute i Son, da.

    Og tappet på noen saftflasker, (eller noe sånt), da.

    For Axel hadde ikke tatt med seg noe å drikke.

    Og ikke Pia heller, vel.

    Og Rahel sine tyske guttevenner.

    (Som vel var homo, mener jeg at tante Ellen sa).

    De var veldig uhøflige, da.

    For plutselig så kom de ned fra et fjell, på tante Ellen-stranda.

    Og tagg til seg hver sin øl, fra meg, da.

    Og Axel drakk opp ‘Ove-vinen’ min, da.

    (Som Ove hadde gitt meg 3-4 flasker av, vel.

    Og som jeg hadde hatt stående i barskap-hylla mi, da.

    Siden Ove hadde pleid å få bomme noen flasker av Rimi sin julegave-vin, fra meg, da.

    Den vinen som Rimi-Hagen hadde bestilt, for å selge i butikkene, men som han istedet ga i julegave, til de ansatte, (siden det likevel ikke ble lov, å selge vin, i butikkene, i Norge).

    På slutten av 90-tallet).

    Og disse tyske skuespiller-guttene.

    De hadde visst også campet lenge i bestemor Ingeborg sin hage.

    Og spist opp all maten hennes, og sånn, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Oppå det ‘tyskerhomo-fjellet’, så ble det etterhvert underholdning, husker jeg.

    Tante Ellen spilte Mor Åse, (må det vel ha vært), og sa ‘Peer du lyver’, (mener jeg å huske).

    Mens at en tysk homsegutt løp over fjellet der, som bukken eller Peer, da.

    (Noe sånt).

    Og Rahel og noen andre unge, tyske damer.

    De sang sangen ‘My Boy Lollipop’, (og sånn), da.

    På en ganske proff måte, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg prøvde å prate med Sophia Legind, (Rahel sin danske venninne, som hadde vært på besøk hos bestemor Ingeborg, den sommerferien, i Stavern, som jeg fikk et kyss av Hege Furfjord, sommeren 1990, vel).

    Og hennes foreldre, da.

    (Som vel alle tre, var innen Steinerskole-miljøet, tror jeg.

    Og som forresten inviterte Axel og meg, til Nord-Jylland, vel.

    Ikke for å feriere, men for å jobbe med å bygge på deres feriehus der, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Men akkurat da jeg skulle prate med Sophia Legind, så begynte Daniel å forstyrre meg, (husker jeg).

    På en irriterende måte, da.

    Så Pia passet ikke på Daniel, må man vel si.

    (Hvis ikke det var Pia som hadde bedt Daniel om å tulle med meg, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden Axel drakk opp all Ove-vinen min.

    Og siden de tyske homsene snylta øl av meg.

    Så gikk jeg ganske tidlig tom for alkohol, da.

    Men da ga Rahel meg en flaske Martini, som hu hadde kjøpt på flyet, (eller noe).

    (Av en eller annen grunn, da).

    Så da fikk jeg mer å drikke, på tante Ellen-stranda der, da.

    Men det skulle kanskje bare mangle, siden at de tyske homsevennene, til Rahel, hadde rappa øl av meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg prøvde å få litt kontakt, med de tyske ‘sigøyner-vennene’, til Rahel, da.

    Litt seinere, utpå kvelden der.

    Og jeg spurte de, (som satt i en gruppe, for seg, ikke så langt unna der Pia, Axel og jeg satt vel), om de hadde hørt om et tysk band, (som jeg hadde hørt på MTV, det året jeg leide et rom, av Arne og Mette, i Høybråtenveien der).

    Som het Fantastischen Vier.

    Og en sang som het ‘Tag am Meer’, da.

    Og den sangen, den hadde de hørt, da.

    Og jeg spurte om ‘meer’ betydde elv da, husker jeg,

    (På engelsk, da).

    Men det betydde visst hav, da.

    Svarte en tysk sigøyner-jente der, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake til biblioteket der, så var jeg rimelig full, husker jeg.

    Og det var mørkt, da.

    Og vi gikk på en sti der, da.

    Midt i skogen.

    Uten lys.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    Jeg husker at jeg prata såvidt med Rahel, vel.

    Som lå over inne hos bestemor Ingeborg, vel.

    Mens Pia, Daniel og jeg, vi skulle ligge, inne i biblioteket der, da.

    (Som tante Ellen hadde leid, vel).

    Men hvor Axel ble av, det vet jeg ikke.

    Han forsvant bare plutselig.

    (Sa han lå kanskje og knulla, et eller annet sted, med Rahel eller Sophia Legind eller en av de tyske sigøynerjentene.

    Hva vet jeg).

    Og han dukket ikke opp igjen, før dagen etter, da.

    Og da ville han bare bli kjørt, til Larvik togstasjon da, husker jeg.

    Og jeg hadde drukket så mye, kvelden før, så jeg ville vente litt, før jeg kjørte da, (husker jeg).

    Og da spurte tante Ellen, om hu kunne låne bilen min, da.

    For å kjøre Axel til Larvik, da.

    Og det sa jeg at var greit, da.

    Og tante Ellen syntes vel at bilen min, (Sierra-en), var grei å kjøre da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom til biblioteket, så var det redd opp til Pia, Daniel og meg, like ved kjøkkenet der da, (husker jeg).

    Og jeg syntes at det bråkte så mye, fra et kjøleskap, på kjøkkenet der.

    Så jeg dyttet det kjøleskapet, inn i det rommet, hvor vi hadde spist middag da, (husker jeg).

    Sånn at laken fra agurksalaten, rant ut på gulvet, vel.

    (Etter at Pia og Daniel hadde sovnet, vel).

    Og dagen etter, så hadde jeg en diger buse, i nesa, husker jeg.

    Og jeg tulla litt med Daniel.

    (Som var litt innpåsliten, kanskje).

    Og viste han busa, (som jeg hadde funnet i nesa mi), og spurte om han ville ha den, da.

    Men det ville han ikke, da.

    Og da, så var det en dansk familie, (eller noe), som satt og spiste, rett utafor biblioteket der.

    (Og som så på at jeg tulla med den busa, vel.

    Noe sånt).

    Og de hadde kommet fram, litt for seint, dagen før, (var det vel).

    Så de hadde ikke fått blitt med på middagen, da.

    Og de hadde heller ikke funnet fram, til tante Ellen-stranda der, da.

    Noe Pia lo av vel, like etter at vi hadde gått i mørket, på den stien der, da.

    Og etterhvert, når jeg hadde fått tatt meg en dusj, i bibliotek-bygningen der, og blitt litt mer edru, da.

    Så kjørte jeg vel, med Pia og Daniel, tilbake igjen til Oslo, tror jeg.

    For jeg kan ikke huske, at det var så mye mer som skjedde, under det her besøket, da.

    (Hvis jeg husker det, riktig).

    Og det er forresten mulig, at den gangen som foreldrene til Sophia Legind, inviterte Axel og meg, til å jobbe, på sommerhuset deres, i Danmark.

    Det kan også ha vært den neste sommeren.

    Nemlig sommeren 2002, da jeg nettopp hadde slutta, som butikksjef i Rimi, for å begynne å studere, på en bachelor IT-grad, ved HiO IU, høsten 2002.

    For sommeren 2002, så var det bestemor Ingeborg sin 90-årsdag da, som ble feiret, i Guvika, igjen.

    (På samme måte som på hennes 80- og 85- årsdag, da).

    Så det kan også ha vært da, som foreldrene til Sophia Legind, inviterte Axel og meg, til å jobbe, på deres feriehus, i Danmark, da.

    Det er mulig.

    Det husker jeg ikke helt, nøyaktig.

    (Men det må vel ha vært enten sommeren 2001 eller sommeren 2002, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 98: Enda mer fra Rimi Kalbakken

    Det var også sånn at hu ‘Bimbo-Cecilie’, som jobba, på Rimi Kalbakken.

    Hu sa til meg det en gang, at jeg hadde så mange rutiner og sånn, som jeg utførte, iløpet av en arbeidsdag da, (eller noe sånt).

    (Iforhold til de andre lederne der, da.

    Må det vel ha vært).

    Og hu Bimbo-Cecilie, hu tenkte vel da kanskje på den rutinen, at jeg fulgte kassererne inn på tellerommet, når de skulle telle kassa, da.

    Og det var noe jeg hadde lært på et ranskurs, eller noe sånt.

    At vi Rimi-lederne liksom måtte gjøre, da.

    For å beskytte dagsomsetningen til kassererne, mot ranere, da.

    Men dette var noe som de ikke gjorde, i alle butikker, da.

    Men hvis jeg hadde nullstilt meg på dette området, så ville jo sikkerhetsavdelingen ha sagt at jeg slurva, da.

    For her hadde vel ikke Rimi noen policy, tror jeg.

    Ihvertfall ikke driftsavdelingen, vel.

    Men sikkerhetsavdelingen hadde kanskje en policy, da.

    Dette var ihvertfall ikke likt, i alle Rimi-butikkene, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så det var vanskelig for butikksjefer, (som meg), som gikk fra en butikk, til en annen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Bimbo-Cecilie.

    Hu sa til meg det en gang, på en rar måte, (må jeg vel si).

    At: ‘Jeg skal få lov til å gå på McDonald’s i kveld, jeg så’.

    (Noe sånt).

    Så det var nesten som at Bimbo-Cecilie ble holdt som en slags fange, (eller noe sånt), vil jeg si.

    (Av kjæresten sin, eller hvem det kan ha vært).

    Siden hu syntes at det var så gjevt å gå på McDonald’s, da.

    Og at hu fortalte om det, på den måten, som en unge da, (må man vel si).

    Så jeg lurte litt på om hu Bimbo-Cecilie hadde det helt bra, (husker jeg).

    Så det var derfor at jeg spurte henne, på julebordet, (i LO sin festsal vel, ved Youngstorget), i 2001, om det gikk bra med henne, da.

    (Da jeg var der som butikksjef, for Rimi Langhus.

    Og hu Bimbo-Cecilie var der som medarbeider for Rimi Kalbakken, da).

    Mens Rimi Kalbakken-folka gikk forbi meg på vei inn til bordet sitt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at når jeg jobba tidligvakter, på Rimi Kalbakken.

    Så pleide jeg å handle der, etter at vakta mi var ferdig.

    Og da pleide jeg noen ganger å handle i kassa til Luly, hvis hu jobba.

    For hu var jo en av de som jeg hadde ansatt der, da.

    Og jeg syntes ikke at Rimi Kalbakken hadde noe særlig godt godteri.

    Så jeg kjøpte noe godteri, som jeg bare likte sånn passe, da.

    For å spise som dessert.

    Etter at jeg hadde spist kebab og pizza, (eller noe lignende), da.

    (Noe sånt).

    Og en gang så spurte Luly meg om jeg hadde unger, vel.

    Og en annen gang, (må det vel ha vært), så spurte Luly meg om jeg hadde en kone.

    Og da rakk jeg ikke å svare noe, (husker jeg).

    For da svarte Bimbo-Cecilie, (som satt i kassa ved siden av), at: ‘Erik har en liten kone’, (eller noe sånt).

    Og den tulle-pratinga, til hu Bimbo-Cecilie, den skjønte jeg ikke noe av.

    Og jeg syntes kanskje at hu Luly gikk litt nærme, da.

    Så jeg sa ikke noe mer.

    Jeg prøvde liksom bare å handle noen matvarer der.

    Jeg skulle ikke i intervju i avisa, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men det kunne være vanskelig, husker jeg.

    For meg, i Rimi.

    Å handle mat i de butikkene, som jeg jobba i.

    På Rimi Nylænde, så husker jeg at kassadamene, (muligens Munkelia-Ingunn), ble sure, hvis jeg ville handle, etter stengetid.

    For da kom de jo et minutt seinere hjem.

    (Noe sånt).

    Så det ble mest til at jeg ikke handla i de butikkene, som jeg jobba i.

    (For de kassadamene, de var noen ganger ganske rare, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at assistent Bimbo-Monika, (må man vel kalle henne), som hadde ansvaret, for å bestille frysevarer.

    Hu klarte ikke å få frysediskene fulle.

    I en del av den ene fryseren, så lå det aldri noen varer, (husker jeg).

    Og da klagde assistent Kjetil Prestegarden på meg, siden jeg ikke kjefta, på assistent Bimbo-Monika da, (husker jeg).

    Men jeg hadde jo så mange andre problemer der, (vil jeg si).

    Så om det ikke lå varer, på en liten flekk, i den ene fryseren.

    Så var jo ikke det verdens undergang, liksom.

    (Tenkte vel jeg, da).

    For det var to store frysedisker der, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Siden dette hadde vært et ICA supermarked, da.

    Og det siste jeg ville, det var jo at assistent Bimbo-Monika, skulle sykmelde seg, liksom.

    Så derfor så gadd jeg ikke å pirke så mye på  henne, borte i fryseavdelingen, da.

    Jeg håpa vel på at hu skulle skjønne sånne ting selv.

    Og at det skulle gå seg til, borte i fryseavdelingen der, da.

    Og jeg kan ikke huske å ha fått noen klager, fra noen kunder, på at fryseavdelingen var dårlig.

    Så jeg tror at det stort sett var greit borti der.

    Og disse frysediskene, de var stod jo mellom fruktavdelingen og kjølevareavdelingen.

    Som var de avdelingene som jeg pleide å jobbe mest i, da.

    Så jeg hadde ganske bra oversikt, over fryseavdelingen også, (vil jeg påstå).

    Og hvis jeg skal være ærlig, så så vel tørrvareavdelingen ofte mer harry ut enn det frysevareavdelingen gjorde.

    Selv om det så litt harry ut, at det var tomt, på det samme stedet, i fryseavdelingen, i en lang periode, da.

    Men det ble bare som noe småtteri, sammenlignet med hvor harry tørrvareavdelingen noen ganger så ut, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Bimbo-Monika, hu var det så vidt, at jeg klarte å få overtalt, til å ta på seg ansvaret, for å ta frysevare-bestillingene, da.

    (I et ledermøte, må det vel ha vært).

    Så jeg ønsket ikke å klage for mye på henne, i begynnelsen, da.

    Fordi hu ville helst slippe å ta frysevarebestillingen, husker jeg.

    Men når hu jobba som assistent, i Rimi, så mente jeg det, at da var det liksom vanlig å ta Hakon-bestillinger, da.

    Og frysevareavdelingen, måtte vel være en grei start, når det gjaldt å ta Hakon-bestillinga, tenkte jeg, da.

    Så dette ble liksom som noe slags opplæring, for assistent Bimbo-Monika da, (tenkte jeg).

    Jeg tenkte at hvis hu hadde det ansvaret, i et år, eller noe.

    Så ville hu få mer selvtillit, da.

    Og mer roen på seg, da.

    Når det gjaldt å ta Hakon-bestillinga.

    (For Hakon-bestillinga, den er egentlig både tørrvarer, kjølevarer og frysevarer.

    Og av de tre kategoriene, så er frysevarer enklest å bestille, vil jeg si.

    Siden frysevarer har lengst holdbarhetsdato, da.

    Ihvertfall mye lenger holdbarhetsdato, enn kjølevarer, som jeg selv begynte med, da jeg skulle lære Hakon-bestillinga.

    For jeg var jo oste-sjef, på Rimi Nylænde, i 1994.

    Og på samme måten, så tenkte jeg at assistent Bimbo-Monika, kunne være frysevare-sjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001, da.

    Til hu fikk litt dreisen på frysebestillinga, da.

    Og så kunne hu kanskje ha lært kjølevarebestillinga, i år 2002, (eller noe sånt), da.

    Når hu var lei av frysevarebestillinga.

    Noe sånt).

    For å ha ei assistent-dame, i butikken, som ikke klarte å ta Hakon-bestillinger.

    Enda hu hadde jobba som assistent, i mange år vel.

    Det hørtes veldig rart ut for meg, da.

    (For det hadde jeg ikke hørt om i Rimi før, liksom).

    Og hu assistent Bimbo-Monika, hu ble jo med på den her ordninga, da.

    (Som gikk på at assistent Kjetil Prestegarden skulle bestille tørrvarer.

    Assistent Bimbo-Monika skulle bestille frysevarer.

    Og jeg skulle bestille kjølevarer).

    Men det var bare såvidt at hun ble med på det, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så derfor, så prøvde jeg nok å roe det ned litt, og ikke klage for mye, på assistent Bimbo-Monika, i begynnelsen, mens hu hadde det her ansvaret, da.

    Jeg prøvde liksom å la henne få litt tid, til å bli varm i trøya, og få roen på seg liksom, da.

    Og det var jo også mange andre problemer i butikken, som var mye større, enn dette ‘bimbo-bestillings-problemet’ da, (vil jeg si, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kanskje fordi at Bimbo-Cecilie hadde kritisert meg, fordi at jeg hadde så mange ekstra rutiner, som de andre lederne, på Rimi Kalbakken, ikke hadde.

    At jeg til slutt bestemte meg for å la en sjef, i vekter-firmaet, (var det vel), som Rimi samarbeidet med.

    Få komme på et personalmøte, på Rimi Kalbakken, og informere generelt, om sikkerhet i butikk, da.

    For da forklarte vel han vekterfirmasjefen det, at det var viktig å følge kassererne, til tellerommet osv., da.

    For å sikre mot ran av kassaoppgjøret, da.

    (Som ofte kunne være opp mot 50.000 kroner, osv).

    Så han vekterfirma-sjefen han informerte mye, om sikkerhet i butikk, da.

    For jeg hadde fått kritikk av distriktsjef Anne Neteland, for hvordan jeg gjennomførte personalmøtene, da.

    Så jeg tenkte at jeg kunne jo prøve å få til noe ekstra, på et personalmøte, da.

    Og da stilte Rimi’s vekterfirma opp, da.

    Så det var bra service, må jeg si.

    For jeg hadde jo jobba, på Rimi Nylænde.

    Hvor det hadde vært veldig mange ran.

    Så jeg hadde vel kanskje mer fokus, på sikkerhet, enn de andre, som jobba, på Rimi Kalbakken, da.

    Men når han vekterfirma-sjefen, forklarte mer, om sikkerhet i butikk.

    Så skjønte kanskje medarbeiderne, på Rimi Kalbakken, mer om hvorfor jeg gjorde det sånn og sånn, da.

    Under det daglige arbeidet, i butikken.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det samme personalmøtet.

    Så var det meningen, at assistent Kjetil Prestegarden, skulle holde foredrag, om noe greier.

    Men assistent Kjetil Prestegarden, han trakk seg, i siste sekund, da.

    Så det var ikke bare assistent Bimbo-Monika, som var bekymra, av lederne, på Rimi Kalbakken.

    (Når hu skulle bestille Hakon-varer, osv).

    Assistent Kjetil Prestegarden, han var visst også bekymra, når han skulle holde foredrag, på personalmøtet, da.

    (Så han hadde kanskje nerveproblemer.

    Det er mulig.

    Et eller annet var det nok, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg fortsetter å søke jobber. Denne gang som Software Developer


    Gmail – Software Developer 607052

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Software Developer 607052



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Thu, Oct 18, 2012 at 1:10 AM

    To:
    liverpoolinwork@liverpool.gov.uk

    Cc:
    Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>

    Hi,

    I read about this vacancy on the Liverpool Jet web-site and I wanted to please apply for this job.
    I have experience of working as a System Developer, (even if this was a short two-week project).


    I have a degree in IT, from Oslo University College, from 2009, and I got the grade ‘B’ in Java-programming, and the grade ‘B’ in Programme Development using Java.
    I also got the grade ‘1.8’, on a programming-project-module, using Pascal, at the academy NHI, in Oslo, in 1990.

    I attach my CV and hope to hear back from you!

    Yours sincerely,


    Erik Ribsskog


    CV – Erik Ribsskog.doc
    33K

  • Mer om Gedde/Gjedde-slekten


    Gmail – Re: Gedde/Gjedde

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Re: Gedde/Gjedde



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Oct 18, 2012 at 12:26 AM

    To:
    Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Cc:
    “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>, she@topdanmark.dk

    Hei,

    denne e-posten var det ikke jeg som har skrevet.
    Det må ha vært noen lesere på min blogg.

    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’, i Norge, og lurer på om det er noen sammenheng.

    Jeg skulle gjerne visst hvem som sender tulle e-poster, i mitt navn.

    Men politiet svarer ikke når jeg ber de etterforske slik.
    Så kanskje din orden klarer å finne ut hvem disse lømler er.

    Jeg skulle isåfall gjerne visst hvem det var selv.

    Erik Ribsskog

    2012/10/17 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Nå, det må du selv om.

    Den 20:10 17. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    Hei.

    Nå når jeg tenker litt på det, så det blir feil, at jeg skal jobbe for dansker, mener jeg.
    Fordi broren min, Axel, sier at ‘dansker er nordens jøder’.
    Noe sånt.
    Og bestemor Ingeborg, var alltid så hoven når vi snakka om dansketida.
    Og jeg måtte liksom forsvare Norge.
    Så jeg tror ikke at jeg kan jobbe for dansker, som er som noe ‘jøder’.

    Så sånn er det.
    Så du får finne noen andre, til å gjøre den slektsforskninga.
    Kanskje søsteren min Pia kan gjøre det?
    Hu kunne trenge litt avveksling, vil jeg si.

    Med nordmann-hilsen
    Erik Ribsskog
  • Mer fra Liverpool City Council


    Gmail – Your Email Enquiry <<#22175-224271#>>

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Your Email Enquiry <<#22175-224271#>>



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Oct 17, 2012 at 11:47 PM

    To:
    Liverpool Direct <Liverpool.Direct@liverpool.gov.uk>

    Cc:
    Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>

    Hi,

    my council tax-arrears are deducted from my Jobseekers Allowance.

    So if update you in case you wonder why you don’t get these.

    The Jobcentre should also learn from the Council how to reply to e-mails fast.

    Thanks for your e-mail!

    Best regards,


    Erik Ribsskog

    On Wed, Oct 17, 2012 at 10:59 AM, Liverpool Direct <Liverpool.Direct@liverpool.gov.uk> wrote:

    Your email reference number is: 224271

    Dear Erik

    Thank you for your e-mail about your Job Seekers Allowance. Please be advised that the Job Centre Plus deal with Job Seekers claims, if you wish to speak to someone please call –

    08456088529

    If you would like any further assistance on this matter or anything else please let me know via the e-mail address below

    Kind regards

    Hollie

    P Please consider the environment before printing this e-mail. Thank you

     

    Would you prefer to receive your council tax bill via e-mail?  Go to www.liverpool.gov.uk and complete the easy online registration form.

    — Original Message —
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Received: 16/10/12 23:31:02 o’clock UTC
    To: <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>

    CC:emb.london” <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ic e@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, a mnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <special istsupport@citizensadvice.org.uk>, gbrlo <gbrlo@unhcr.org>, “mail.gva” <ma
    Subject: Reminder/Fwd: New update/Fwd: Update/Fwd: Appeal to Birkenhead Benefit Centre

    Hi,

    I only have a mobile-phone, and people sometimes tell me it’s a bad line, so I like to deal with this on e-mail.

    Now it’s thirteen days since I sent you an e-mail about this.


    Which I haven’t gotten an answer to.

    I wonder about the form you sent me.


    Are you aware of that I sent you this form on 11/9?

    Why do you send me the same form again?

    I think it is a lack of information here.


    And I also think you are using uneceserely long time, to reply.


    This is a bit urgent here.


    I haven’t gotten any Jobseekers Allowance since 24/9.

    And I can’t afford to go to jobinterviews now, if the Jobs are in the neigbour county, (because the train-ticket cost £12 and I need the money I have for food).

    I’m running out of money for electricity and food here.


    It’s frustrating that I don’t get proper information, I think.

    It’s difficult for me to budget, when I don’t know when I’m going to get money.


    This is like putting grey hairs in my head.


    I think you should start to treat some e-mails urgent, because I think you are quite slow, to be honest, when it comes to replying to e-mails.


    I think other organisations do this better.


    So I don’t understand why the Jobcentre need to use much longer time, than other organisations, to reply to e-mails.


    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Thu, Oct 4, 2012 at 12:02 AM
    Subject: New update/Fwd: Update/Fwd: Appeal to Birkenhead Benefit Centre
    To: Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk
    Cc: “emb.london” <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <specialistsupport@citizensadvice.org.uk>, gbrlo <gbrlo@unhcr.org>, “mail.gva” <mail.gva@efta.int>, “hv-02.kontakt”” <hv-02.kontakt@mil.no>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>, Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>

    Hi,

    I’ve looked at the letter I got sent as ‘Signed For’, on Saturday, again now.


    And this is the same form, which I sent you on 11/9.

    What is going on now?

    Why do you ask me to fill out the same form again?

    I think I’ve gotten to little information here, again.


    What’s going on I was wondering.


    Regards,


    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Wed, Oct 3, 2012 at 3:09 AM
    Subject: Update/Fwd: Appeal to Birkenhead Benefit Centre
    To: Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk
    Cc: “emb.london” <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <specialistsupport@citizensadvice.org.uk>, gbrlo <gbrlo@unhcr.org>, “mail.gva” <mail.gva@efta.int>, “hv-02.kontakt”” <hv-02.kontakt@mil.no>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>, Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>

    Hi,


    I checked the letter you sent me ‘signed for’, on Saturday again now.


    I thought it was a normal fourthnightly sign-on-form.


    But I now saw that it was a form about me not being self-employed any longer.


    And that I have to fill out and send that form, to get Jobseekers Allowance.

    I’ve really been in the same situation, for the past two years now.


    I have a small business that I don’t make any income from yet.


    So that I have to fill out different forms like this all the time is a bit waste of time, I think.


    And that I sometimes don’t get money for many weeks is a bit un-practical.


    Because then I starve a bit, when the money takes to long, to get to my bank-account.


    And I get busy when I finally get the money, because then I have to stock up on food, etc.


    So I guess that’s what’s happened now.


    That I’ve gotten a lot of letters from you, while I’m trying to stock up on food again and to recover a bit from the almost starvation.


    So I’m going to try to send the form tomorrow.


    Sorry about the mix up with this!

    Best regards,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Mon, Oct 1, 2012 at 4:22 PM
    Subject: Appeal to Birkenhead Benefit Centre
    To: Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>
    Cc: “emb.london” <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <specialistsupport@citizensadvice.org.uk>, gbrlo <gbrlo@unhcr.org>, “mail.gva” <mail.gva@efta.int>, “hv-02.kontakt” <hv-02.kontakt@mil.no>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>, Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>

    Hi,

    I’m refering to your letter from manager Ian Marshall, from 26/9, which I got in the post today.


    You write that you can not pay me Jobseekers Allowance, from 15/9.


    I’ve been told by the Jobcentre in Williamsson Sq., a couple of years ago, that I can get jobseekers-allowance untill I find a new job.

    I’m still unemployed, I only have two small businesses.


    But they I worlk with on Sundays, on my spare-time, and I don’t earn any money from them yet.


    It’s like the Jobcentre is putting me on a roller-coaster, now.


    First you stop my jobseekers-allowance for no good reason.


    Then you start it again.


    And now you have stopped it again.

    I found roller-coasters amusing when I was a child.


    And not as an adult, when it comes to my income.

    A week or two back I was more or less starving due to your cruel and unreasonable stop in my Jobseekers Allowance.


    Now you want to put more grey hairs into my hair and starve me again, it seems.

    For no reason at all.


    You don’t give a reason for you terror against me.

    People who are this cruel shoud work with putting spread on sandwiches.


    They shouldn’t be in power and distroy peoples life.


    Please stop this madness and let me have my Jobseekers Allowance untill I find a new job.

    I’ve showed you my jobseekers-diary every fourthnight since I became unemployed.


    So I’m doing my part of the deal, I think.


    Erik Ribsskog

    PS.


    I attach a scanned copy of the mentioned letter.


    ______________________________________________________________________
    This email has been automatically scanned for viruses and malicious content by MessageLabs for your protection
    ______________________________________________________________________

    —— Please do not remove your unique tracking number! ——
    <<#22175-224271#>>
    ______________________________________________________________________
    DISCLAIMER:

    The information in this e-mail is confidential and may be read, copied or used only by the intended recipient(s). If you have received it in error please contact the sender immediately by returning the e-mail or by telephoning a number contained in the body of the e-mail then and please delete the e-mail without disclosing its contents elsewhere. No responsibility is accepted for loss or damage arising from viruses or changes made to this message after it was sent. The views contained in this email are those of the author and not necessarily those of the authors employer or service provider.

    This email has been automatically scanned for viruses and malicious content by MessageLabs for your protection
    ______________________________________________________________________

  • Mer om Gedde/Gjedde-slekten


    Gmail – Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Oct 17, 2012 at 10:34 PM

    To:
    Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Cc:
    “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>, she@topdanmark.dk

    Hei,

    det er mulig at du er i Afrika.

    Men jeg skriver vel ikke på afrikansk.

    Jeg sier at jeg er flyktning fra Norge, og bor i Liverpool.

    Og at jeg ikke har penger, og ikke kan dra til Norge.


    Også vil du fortsatt møte meg i Oslo.

    Da er det noe galt et sted Jorunn Frosch.

    Det virker som at man blir analfabet hvis man reiser til Afrika.

    Er det derfor det er så høy prosent av analfabeter i Afrika?

    Erik Ribsskog

    2012/10/17 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>


    Jeg er for tiden på rejse i Afrika og er kun i Europa (i Oslo) nogle dage i november. Jeg vil gerne mødes så vi kan diskutere projektet nærmere før jeg evt. giver dig et sådant opdrag. Jeg har nogle penge til overs som jeg vil bruge af skattemessige grunde i år.

    Den 08:03 17. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    Hei,
    jeg bor i Liverpool.
    (For jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, så jeg har flyktet fra Norge).

    Det hadde vært bra om du kunne ansette meg til å drive med slektsforskning.

    Jeg har paypal-konto: eribsskog@gmail.com
    Jeg har ikke så mye møbler ennå i Liverpool.
    Men vi kan sikkert møtes på en pub, eller noe, i Liverpool, hvis du vil det.

    Hvis ikke så liker jeg best å kommunisere på e-post.
    Men jeg har nesten ikke noen penger for øyeblikket, for britene har så mye byråkrati, fra the Jobcentre.

    Så jeg ville syntes det var veldig bra, og kunne drevet med å lese i kirkebøker osv., et visst antall timer hver dag.
    Da ville jeg nok fått mer ro på meg her, hvis jeg hadde hatt et sånt beløp på kontoen.

    Så ville jeg slippe å gå i møter med britiske ‘kommunister’ på the Jobcentre og Ingeus, hele tiden.
    Men jeg vil isåfall helst ikke ha noe med den ordenen din å gjøre.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.

    Og bloggen min, den skal ikke blandes inn.

    For der er jeg uavhengig redaktør, nemlig.
    PS 2.
    Min mor og mormor, de pleide å ansette meg, for å føre inn bøker på skrivemaskin.
    Moren min hadde skrevet en bok, om en middelalder-prinsesse fra Norge, (som jeg skrev på skrivemaskin, eller om det var tekstbehandler, på 90-tallet).
    Og bestemor Ingeborg ville at jeg skulle føre inn min morfar Johannes Ribsskog, sin bok, på skrivemaskin, på 80-tallet.
    Så det er litt tradisjon, at jeg tar på meg kontorarbeid mm., for de andre i min mormors slekt.

    Så det passer nok bra, tror jeg, isåfall.

    2012/10/17 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hvor mange penge skal du bruge?

    Jeg er i Oslo 1. november, hvis du rejser til Oslo kan vi mødes og diskutere forskningen i slægten Gedde. Jeg kan måske betale dig f.ex. 200 000 for at lave et lille forskningsarbejde om den nulevende Geddeslægt.

    Jorunn

    Den 16:42 16. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    Hei,

    vi kan kanskje si det sånn, da.

    (Til vi eventuelt finner ut noe mer).

    At du er Gedde/Gjedde, i Danmark.

    Også er onkel Martin (Ribsskog), Gedde/Gjedde i Norge.

    Også kan jeg være Gedde/Gjedde i England.
    Høres dette greit ut?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/10/16
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hei,
    ok, jeg får heller prøve å se mer på det her, når jeg får mer tid og penger.
    Jeg mener ikke å skrive noe stygt om Gedde eller Gjedde-slekten.

    Min mor arvet en ring etter Holger Adeler.
    Mens min mormor arvet etter Magna Adeler.
    Så vi etter min mor Karen Ribsskog, er vel Adeler.
    Og hovedpersonen etter min mormor, er vel Martin Ribsskog, nemlig min mormors eldste sønn.

    (Tenker jeg nå).
    Jeg mener ikke å starte noen krig mot Gedde-slekten, for å si det sånn.
    Men jeg er desperat og rasende her i England, siden jeg blir tullet med, av alt og alle, i mitt hjemland Norge.

    Så jeg setter ting veldig på spissen på min blogg, i et slags håp om å få oppmerksomhet, om min rettighets-kamp.
    Så jeg mener altså ikke å starte noen krig, mot Danmark, eller noe sånt her.

    Det har jeg dessverre ikke tid til, for å si det sånn.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg er som sagt etter noen sildefiskere, på farssiden.

    Du skriver at dette har med verdensfreden å gjøre.

    Da går det litt over hodet på meg.

    Hvilken sammenheng har dette med verdensfreden, hvis det er lov å spørre.

    2012/10/16 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik Ribsskog,

    penge har vi ingen af, den gren af Gedderne jeg er fra, har ikke
    haft fordums velstand, i generationer, desværre!

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Den 16-10-2012 10:29, Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    ja, jeg har ikke så mye tid til å drive med det her, for

    øyeblikket.

    Jeg blir tullet med av the Jobcentre, her i England, og har
    nesten ingen penger.

    Og får ikke helt roen på meg, for øyeblikket.

    Men Gedde er kanskje rike og har noen penger å låne meg siden

    vi er i slekt, mener jeg.

    Så kunne jeg brukt med tid på dette.

    For Heegaard svarer ikke engang når jeg skriver til de.

    Og Ribsskog i Norge sender ikke engang arv etter min mormor.

    Og fra norske myndigheter, så får jeg ikke studielån, ikke

    rettferdsvederlag etter at min far lot meg bo alene, som barn.

    Ikke pensjonen min, ikke forfatterstipend, ikke noe fri

    rettshjelp omtrent, ikke støtte fra bibliotekene til å kjøpe
    bøkene mine, ikke ditt og ikke datt.

    Det er vel noe russisk mafia, eller noe, tror jeg, som har
    kontrollen i Norge.

    Og muligens her i England og.

    Hvis det ikke er Johanitterordenen.

    Jeg får heller ikke solgt min eiendom i Norge.

    Kunne du kjøpt noen prosenter av en eiendom, langs
    Drammensfjorden i Norge, som heter Bergstø, etter min farfars
    far, som var sildefisker, i Viken, før silda tok slutt?

    Drammen Tingrett sitter bare på hendene sine og nekter å

    selge dette for meg.

    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av mafian, i Norge, og er en
    flyktning, og sliter forferdelig når jeg prøver å få ting gjort
    i Norge, fra England.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/16 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Prøv her:

    http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I16044&tree=2

    Jeg stavede forkert, der skulle havde stået:

    Charlotte Amélie de La Trémoïlle

    Charlotte Amélie de La

    Trémoïlle[1,

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Ps.: Nej, det er vist lidt for fantasifuldt, men alt
    passer ellers, hvis du graver lidt i informationerne!

    Den 15-10-2012 17:32, Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    det var veldig interessant at Charlotte von

    Geldern har et annet navn.

    Det spørs om man kan stole på det de

    slektsforskerne har funnet, da.

    Min mormor sa ihvertfall at det var snakk om en

    gammel, dansk adelslinje.

    Og da kan jo jeg si det.

    Og du kan jo si det din onkel sa.

    Du heter jo til og med Ove Gedde så.

    Jeg bor jo i Nord-England nå.

    Og her i England, så har de hatt et TV-program,
    hvor de har prøvd å se, om britene kan spores
    tilbake til vikingene, ved å se om de har like
    gener, med folk i Skandinavia.

    Så kanskje noen moderne forskere, kunne ha funnet
    DNA-et, til Ove Gjedde, hvis hans grav er kjent.

    (Og hvis det er mulig).

    Også kunne de sammenligne DNA-molekyliene, (heter
    det vel), med noen i din slekt, for eksempel.

    Så kunne man se det på den måten.

    Ellers så er det kanskje mulig å finne i

    kirkebøker og sånn, hvis man er heldig.

    Hva vet jeg.

    Jeg har klart å finne litt informasjon om min fars
    slekt, i norske kirkebøker.

    Men jeg har ikke klart å skjønne de danske
    kirkebøkene enda.

    Min far er faktisk etter Oldenburg forresten.

    For min farfar var visst etter Iver Huitfeldt.

    Og han var gift med en Gyldenløve-frøken.

    Og Gyldenløve det er visst Oldenburg sine
    lausunger, (som vi sier i Norge), altså etter en
    danskekonge ved navn Kristian eller Fredrik.

    For de er jo fra Oldenburg.

    (Ikke for å fornærme noen fra Danmark).

    Men hvorfor mener du at det er som at noe skal

    ties ihjel?

    Jeg har prøvd å finne Charlotte von
    Geidern/Geldern, på nettet tidligere.

    Men jeg har ikke klart å finne henne.

    Men jeg har lest at hun skal være av kurlandsk

    adel.

    Så hvis denne Charlotte Amalie de la Tremauille

    kan spores tilbake til Kurlandsk adel, så er jo
    det et tegn som kan styrke den teorien.

    Du mener at hun giftet seg igjen med Christian

    Gedde, etter å ha vært gift med Aldenburg?

    Kanskje denne Aldenburg var av kurlandsk adel?

    Hvordan fant du denne Charlotte Amalie de la
    Tremauille, hvis det er lov å spørre?

    Sorry hvis det blir mange spørsmål.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/15 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik Ribsskog,

    den eneste jeg kan finde som Charlotte von
    Geidern, er en Charlotte Amelie de la
    Tremauille (1652 – 1732)! Den Charlotte er
    fra Geldern, og var ganske kort gift med
    en Aldenburg (Oldenburg?), der døde i 1681
    – Tidsvis kunne det godt passe (Hendes
    levneds beskrivelse taget i betragtning?
    Så både Oberst Christian G. og Charlotte
    von Geidern, rendte altså rundt der nede i
    Oldenburg/Rendsburg, i samme
    tidsperiode?)?
    Hvad mener du?
    I min verden passer det meget godt med at
    det skulle nok nærmest ties ihjel (af
    nogle?) – så hvor mange efterkommere der
    reelt er (hvis rigtigt), er ikke nemt at
    gisne?

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Den 09-10-2012 21:52, Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    beklager hvis det blir mye

    e-poster!

    Men han Erling Fin Poulsen han er
    også etter de gamle Gjedder, hvis
    det min mormor sa var riktig.

    For som jeg skrev i forordet til
    Adeler-boken.

    Så het Erling Fin Poulsen sin mormor
    Anne Nyholm.

    Og hun var søster av general Anders
    Gjedde Nyholm.

    Og da var de jo datter og sønn av

    Maren Gjedde.

    Som min mormor sa var fra gammel
    dansk adel.

    Og jeg skrev om ‘falske Gjedder’,
    osv., på min blogg.

    Men jeg prøvde da å skrive det litt
    morsomt, for å få oppmerksomhet om
    dette.

    For det er jo mysterium rundt de som
    er etter Charlotte von Geideren.

    For det er jo en Knut Gjedde, som
    blir oppgitt å ha død barnløs hos en
    slektsforsker, men som blir oppgitt
    å være svigerfaren til Charlotte von
    Gelderen, hos en annen slektforsker,
    (ifølge Flood, da).

    Så det er et mysterium her liksom.

    Så derfor har jeg kanskje prøvd å
    skrive om dette litt morsomt da, på
    min blogg.

    Men jeg har ikke ment å fornærme
    noen, da.

    Så beklager hvis det har virket
    sånn!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-
    From: Erik
    Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Brev fra min mormor/Fwd:
    Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd:
    Slektsforskning/Fwd: de gamle
    Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>,
    finn@gaunaa.com,
    jorunn.frosch@googlemail.com,
    she@topdanmark.dk

    Hei,

    her er et av brevene som min

    mormor Ingeborg Ribsskog f.
    Heegaard, sendte meg, etter at
    jeg måtte flykte til England,
    for andre gang, i 2005.

    Jeg ringte henne, (i 2008

    cirka vel), etter at hun sendte
    alle disse brevene, og spurte
    henne om Gjedde-slekten, osv.

    Og det var da hun sa at ‘Gjedde
    er mye finere enn Løvenskiold og
    de andre tyske som kom nordover
    senere’.

    Noe sånt.

    Og hun sa også at hennes

    oldemor Maren Gjedde sin
    Gjedde-slekt var ‘fin gammel
    dansk adel’.

    Noe sånt.

    Jeg lurer på om hennes

    halvfetter i Klampenborg kan ha
    vært han Erling Fin Poulsen.

    Jeg sender med et brev fra
    Adeler’s skifte-papirer.

    For min mormor arvet Adeler,
    etter sin tante, Meme, som var
    Magna Adeler f. Nyholm, og
    yngste datter av general Anders
    Gjedde Nyholm.

    Unse Heegaard, (min mormors

    svigerinne), sa til meg at Meme
    var som en moster for min mor og
    min mormor.

    Min danske oldefar det var

    Hans Louis Anker Heegaard.

    Han møtte jeg aldri.

    Så det var derfor jeg blandet
    han med min tippoldefar Anders
    Gjedde Nyholm, i farta, for
    skrev kanskje litt vel fort,
    siden jeg blandet disse.

    Hans Louis Anker Heegaard,

    han eide det store jernstøperiet
    i Fredriksværk.

    Men han tapte det i en krangel
    med sin svoger fordi han ikke
    ville være jovial, sa min
    mormor.

    Og så flyttet de til Tyrol, i et
    år, i mellomkrigstiden vel.

    Og så ble min danske oldefar
    agent for to store tyske firma,
    rett før krigen vel.

    Sa min mormor, på telefonen.

    Så det var kanskje derfor min

    mormor ville bo i Norge, siden
    tyskerne jo så invaderte Danmark
    og Norge.

    Hvem vet.

    Jeg ringte Erling Fin

    Poulsen, for et par år siden,
    for jeg lurte på noe om Adeler.

    Og han hadde det samme
    telefonnummeret enda.

    Men jeg har ikke noen e-post
    adresse for han.

    Så jeg kan ikke oppdatere han
    dessverre.

    Heller ikke min avdøde granonkel
    Anker sin kone Unse Heegaard,
    har jeg noe e-post for.

    Men jeg sender en kopi e-post
    til hennes sønn Steffen
    Heegaard.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-
    From: Erik
    Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd:
    Slektsforskning/Fwd: de gamle
    Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>,
    Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>,
    jorunn.frosch@googlemail.com

    Hei igjen,

    du spør også hvor min

    tippoldefar, (som jeg
    feilaktig skrev som oldefar
    i en tidligere e-post), chef
    for generalkommandoen i
    Danmark, på begynnelsen av
    1930-tallet, Anders Gjedde
    Nyholm, kommer inn i bildet.

    Han har jeg prøvd å søke om
    på nettet, for et par år
    siden, etter at min mormor
    døde.

    Og jeg klarte ikke å finne
    denne slekten lenger tilbake
    Anders Gjedde Nyholm sin
    morfar, Anders Gjedde.

    Dette står på Thisted museum
    sine nettsider.

    Fra en Årbog for Thy og

    Mors, (for 1970 vel).

    Det står at Anders Gjedde
    var en ‘bondesøn’, som ble
    født i Handest ved Hobro:

    Jeg har kontaktet et

    bibliotek i
    Hobro-distriktet, men de
    visste ikke noe om denne
    Anders Gjedde.

    Så jeg klarte ikke å komme
    lenger tilbake.

    Jeg skal se senere i dag om
    jeg finner det brevet fra
    min mormor hvor hun nevner
    den tønnen med gull, som en
    Gjedde hadde, på Højriis.

    Jeg tror at det kan muligens
    ha vært hennes halvfetter i
    Klampenborg, som sa dette.

    Og dette er vel muligens en
    Fin Erling Poulsen, tror
    jeg.

    Men jeg må nesten sjekke

    at jeg ikke husker det
    navnet feil.

    Og det er med forbehold,

    for jeg er fra Norge, så det
    er ikke alltid så lett for
    meg å finne ut av ting, i
    Danmark.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded
    message ———-
    From: Erik
    Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Re:
    Oppdatering/Fwd:
    Slektsforskning/Fwd: de
    gamle Gedder?
    To: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
    Cc: “Nils G. Bartholdy”
    <ngb@ra.sa.dk>,
    Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>,
    Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hei,

    nei, altså jeg har

    vært kritisk ovenfor den
    boken til Flood fordi
    den er jo utgitt i 1944,
    altså under den tyske
    invasjonen av Norge,
    under den andre
    verdenskrig.

    Samtidig er visst Flood
    en kjent forfatter og
    slektsforsker, (som
    hadde en far med et
    britisk eller amerikansk
    navn vel):

    Samtidig er det vel

    rart at hun Charlotte
    von Geideren ville ha en
    Gjedde som ikke var så
    mektig, på Skjælland,
    vel.

    Charlotte von Geideren
    sies jo å være av
    kurlandsk adel.

    Så da var det vel

    antagelig noe hun syntes
    var morsomt, med den
    Gjedde, da.

    Siden hun som var av
    kurlandsk adel, kanskje
    dro til Danmark, for å
    gifte seg med han, osv.

    Noe sånt.

    Så jeg tørr ikke å si

    noe sikkert her.

    Det står jo forklart i
    detalj i den boken fra
    1944, da.

    Men 1944 er jo 1944,

    og ikke 1954 liksom.

    Men Bartholdy ved
    rigsarkivet sier jo det
    samme som Flood cirka.

    Men han ble kanskje lei
    av alle e-postene mine.

    Men det er interessant
    diskusjon, ihvertfall.

    Det er helt sikkert.

    Kanskje noen moderne

    vitenskapsmenn kunne
    sett på dette igjen.

    Dette hadde kanskje vært
    artig.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/9

    Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik

    Ribsskog,
    det er den der
    filosofiske
    udredning
    vedr., at S.
    C. Gedde
    skulle havde
    haft et
    signet, der
    var i en
    bekendtskabs
    samling,
    bekendtskab
    til A. Thiest,
    hvor det
    omtalte
    signet, var et
    totalt andet
    end hvad
    Gedderne
    brugte –
    samtidig
    skriver A.
    Thiest, at
    selv om de
    forskellige
    Gedde’r har
    samme navn og
    våben
    tilfældes, er
    det derfor
    åbenlyst at S.
    C. Gedde, ikke
    tilskrev sig
    selv at
    tilhøre
    Gedde’erne
    (men han
    brugte dog
    samme
    våbenskjold
    (ifølge A.
    Thiest), eller
    læser jeg helt
    forkert – og
    endelig
    hvorfor skulle
    S. C. Gedde’s
    efterkommere
    bruge et andet
    våbenskjold,
    hvis de
    allerede havde
    deres
    eget???)?
    Kunne det
    tænkes at
    bekendtskabet
    af A. Thiest,
    havde lidt
    forvirring om
    hvem der
    brugte hvilke,
    i samlingen?
    Og når A.
    Thiest påstår
    der er en
    tidsforskel på
    36 år (Knud
    Gedde døde i
    1612 og
    Christian
    Gedde blev
    født 1648), så
    Christian
    Gedde kunne
    derfor ikke
    være søn af
    Knud Gedde
    (den
    navnkundige
    Ove Gedde’s
    bror)? I min
    verden giver
    36 år rig
    mulighed for
    at Christian
    Gedde sagtens
    kan være et
    afkom af Ove
    Gedde, om ikke
    andet?)!
    I det hele
    taget stiller
    jeg stor
    skepsis til en
    arkivar, der
    havde hele DK
    historie i sit
    hoved (han
    havde DK’s
    “fornemste
    familier i
    udenad viden”,
    læse jeg et
    eller andet
    sted, mon
    dog?)?
    Den konklusion
    som A. Thiest,
    gør, der, i
    1882, er
    simpelthen en
    fornærmelse!
    Men lad det nu
    ligge!
    Og det er ikke
    mig, der
    påstår 13ende
    tip efter Ove
    Gedde, det var
    min farbror!
    Og endelig har
    jeg ikke
    studeret
    Ingeborg
    Flood’s
    udgivelse mere
    end blot,
    bladet
    omkring, i
    “bogen”!
    Og i øvrigt
    ved jeg fra
    pålidelig
    kilde (min
    far), at der
    var megen røre
    omkring hele
    A. Thiest
    udgivelse af
    “Gedde
    roderiet”!
    Og at der
    findes
    uomtvistelige
    genstande, der
    stammer fra
    tiden omkring,
    og fra, Ove
    Gedde (ham der
    lejede
    Trankebar af
    Maharajaen),
    bl.a. andet en
    sølvkæde, der
    for år siden
    blev afleveret
    til Kerteminde
    museum (såvidt
    jeg er
    orienteret) –
    det var så den
    falske Gedde
    gren, ifølge
    hvad du
    beskriver (den
    der, med
    generalerne,
    der ikke
    afværger
    ulykkerne)
    Hvordan kommer
    så din oldefar
    ind i rækken
    af generaler,
    eller er det
    den anden gren
    af falske
    Gedde (det var
    dog et
    forunderligt
    sammentræf,
    når nu alle
    Gedde grene
    ingen
    fællesskab har
    (i følge A.
    Thiest?)?)?
    Men jeg er
    enig, det er
    meget rodet!
    Så bedst ville
    det være at
    kunne følge
    slægten
    baglæns, det
    har flere gode
    hoveder gjort,
    desværre blot
    for at opdage
    destrueret
    materiale
    (f.eks. brændt
    kirke,
    ulæselige
    kirkebøger
    m.m. (har
    præster altid
    været
    afholdsfolk,
    nej, nok
    ikke?))!
    Og ja, jeg har
    fulgt en ret
    sikker linie
    (DK + N
    kirkebøger)
    retur til
    Christian
    Gedde (een af
    omtalte S. C.
    Geddes
    sønner)!
    Så er
    arvefølgen
    lagt på A.
    Thiest’s
    bevisførelse,
    så er der nok
    lange udsigter
    til arv, eller
    var det een
    fra “officers
    grenen” (de
    falske
    Gjeddene), der
    lånte første
    Løvenskiold
    noget “guld”?

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Ps.: Tak for
    linket til
    Flood’s
    publikation

    xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

    Den 09-10-2012
    10:41, Erik
    Ribsskog
    skrev:

    Hei,

    her står

    det forresten
    at
    generalmajor
    Samuel
    Christoffer
    Gjedde (1692 –
    1766), ikke
    har noen
    forbindelse
    med den Ove
    Gjedde som
    koloniserte
    Trankebar:

    http://www.scribd.com/doc/17720098/gjedde

    Med

    Gjedde/Gedde-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———-

    Forwarded
    message
    ———-
    From: Erik
    Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Date:
    2012/10/9
    Subject:
    Slektsforskning/Fwd:
    de gamle
    Gedder?
    To: alandria1@hotmail.com
    Cc: Jorunn
    Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>,
    gedde@tdcadsl.dk

    Hei,

    var det

    ikke du som
    var syv x
    tippoldebarn
    etter
    Charlotte von
    Gelderen og
    Christian
    Gjedde:

    Det er

    visst noe arv
    på gang,
    virker det
    som.

    Med
    slektsforsker-hilsen

    Erik

    Ribsskog

    ———-

    Forwarded
    message
    ———-
    From: Erik
    Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Date:
    2012/10/7
    Subject: Re:
    de gamle
    Gedder?
    To: Jorunn
    Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
    Cc: Ove Gedde
    <gedde@tdcadsl.dk>

    Hei,

    ja min

    mormor nevnte
    før hun døde
    at Gjedde var
    mye finere enn
    de tyske
    Løvenskiold,
    osv.

    Så det

    kan muligens
    være noe i
    det.

    Er Frosch

    også en
    adelsslekt?

    Jeg har lest
    et sted at
    alle danske
    adelsslekter
    fikk nytt
    navn, i gamle
    dager.

    Etter dyr.

    Slik som gris,
    gjedde, osv.

    Det er

    også en Ove
    Gedde som har
    kontaktet meg.

    Han vet
    muligens mer
    om det her.

    Erik

    Ribsskog

    2012/10/7
    Jorunn Frosch
    <jorunn.frosch@googlemail.com>

    De

    gamle Gedder
    skal være
    arvinger til
    Løvenskioldfamilien
    i Danmark og
    Norge og
    titlen Baron
    af
    Løvenskiold,
    fordi den
    første
    Løvenskiold
    lånte en sum
    penge fra
    Gedderne med
    en sådan
    forpligtelse,
    så jeg prøver
    at finde ud
    af, hvor mange
    arvinger, der
    er.

    Jorunn

    Den

    17:39 6.
    oktober 2012
    skrev Erik
    Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    følgende:

    Hei,

    ja, min

    danskfødte
    mormor mente
    ihvertfall
    det.

    Hvordan det?

    Erik Ribsskog

    2012/10/6

    Jorunn Frosch
    <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hej,

    Jeg har

    læst, at du er
    i familie med
    de gamle
    Gedder. Er det
    korrekt?

    Med

    venlig hilsen

    Jorunn




    Jorunn

    Frosch

    OTO-København

    Sankt Peders Stræde 2

    1453 København K.
    Ingen

    virus fundet i
    denne
    meddelelse.
    Kontrolleret
    af AVG – www.avg.com
    Version:
    2012.0.2221 /
    Virusdatabase:
    2441/5316 –
    Udgivelsesdato:
    07-10-2012

    Ingen virus fundet i denne

    meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com

    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase:
    2441/5320 – Udgivelsesdato: 09-10-2012

    Ingen virus fundet i denne meddelelse.

    Kontrolleret af AVG – www.avg.com

    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5332 –
    Udgivelsesdato: 14-10-2012

    Ingen virus

    fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5334 –
    Udgivelsesdato: 15-10-2012

  • Min Bok 5 – Kapittel 97: Mer fra Rimi Kalbakken

    Assistent Kjetil Prestegarden, han var forresten ikke bare som en Hitler-type.

    Han kunne også være litt vittig.

    Selv om dette viddet kanskje var for å være sårende.

    Eller om han mente dette bokstavelig.

    Assistent Kjetil Prestegarden, han kunne si til meg ting som at: ‘Det er greit å gjøre en feil, men ikke bare feil’.

    For han mente at jeg bare gjorde feil, da.

    Og dette var vel muligens etter at jeg hadde fortalte det som jeg hadde lært på det smilekurset, på OBS Triaden, i 1991, vel.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    Nemlig at vi på OBS Triaden, vi måtte la hverandre gjøre en feil.

    Og innse at det var menneskelig å feile, osv.

    Og heller fokusere på andre ting enn feil.

    Det er mulig at jeg nevnte, (som jeg hadde lært på det kurset, på OBS Triaden), for assistent Kjetil Prestegarden.

    Men han ville bare fortsette å fokusere på feil, da.

    Og han ville overdrive, (vil jeg si).

    Og snu alt på hodet, liksom.

    Og han sa da at jeg ‘bare gjorde feil’.

    Noe som vel er å snu alt på hodet, (vil jeg si).

    Og man kan vel nesten ikke si til en person noe sånt, som at den personen bare gjør feil.

    Da er man vel ikke normal, og mangler vel empati.

    (Noe sånt).

    Og det finnes vel ikke en person i verden som bare gjør feil.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men sånne ting, det kunne assistent Kjetil Prestegarden prestere å lire ut av seg, da.

    Samtidig med at han brukte en personlig tone, da.

    Så man må kanskje si at det var som Hitler, når han snudde ting på hodet, og.

    Det var vel kanskje ikke noe humor i det.

    Så det er mulig at assistent Kjetil Prestegarden mente ting som dette alvorlig, og var en nazist, da.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Assistent Kjetil Prestegarden, han brukte også den samme tonen, ovenfor sikkerhetsansvarlig Boye, (husker jeg).

    Når sikkerhetsansvarlig Boye spurte assistent Kjetil Prestegarden, om han førte opp alt svinnet, på svinn-lista.

    Så satt assistent Kjetil Prestegarden dette på hodet, (husker jeg).

    Og svarte: ‘Nei, jeg fører aldri opp noe på svinnlista, jeg’.

    (Noe sånt).

    Mens han gliste, da.

    Og liksom prøvde å bruke litt sjarm, vel.

    Så assistent Kjetil Prestegarden, han kunne også være en artig skrue, (for å si det sånn).

    Og det var imponerende å se hvor mye rart han hadde på lager, (selv om han kanskje ikke alltid hadde beina på jorda), til å bare være 21 år, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er også mulig, at assistent Kjetil Prestegarden, var oppriktig, da han sa det, at han aldri førte opp noe, på svinnlistene.

    For det som han pleide å gjøre.

    Det var å legge den råtne frukta, (fra frukt og grønt-diskene), oppi noen handlevogner.

    Og så ga han de handlevognene, til assistent Monika, da.

    Og så måtte hu stå og kaste den råtne frukta i svinn-dunkene, og føre det opp på svinnlistene, da.

    Og det samme med de tomme pappeskene, fra frukta, vel.

    Assistent Monika måtte også presse de pappeskene, og sånn, da.

    Som de to lederne, som hadde tidligvakt, hadde fått fra frukta, da.

    For da var det vanligvis sånn, at en leder tok frukta, og en annen leder la opp grønnsakene, da.

    For det en stor disk, til frukta der.

    Og en stor disk til grønnsakene også, da.

    (Rett etter inngangen der).

    Siden denne butikken hadde pleid å være et ICA supermarked, da.

    Og assistent Kjetil Prestegarden, han sa vel da, at assistent Monika syntes at det var greit, å drive med å rydde svinn og annet, inne på lageret der, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Monika lo også fælt, husker jeg, når han unge pakistaneren, (som pleide å jobbe i par med Gurvinder, med å sette opp tørrvarer), fortalte masse blondinne-vitser osv., en gang.

    (Sånn som jeg husker det ihvertfall).

    Så det var ikke så lett for meg, som nordmann, med mørkt blondt hår, å jobbe der.

    For alle blondinene der, (ihvertfall Cecilie i kassa og assistent Monika), de var liksom noen sånne blonde bimboer da, (eller horer), eller hva man skal kalle det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at ei muslimsk dame ringte meg, og ville ha jobb, på Rimi Kalbakken, da.

    (Ei som sendte CV-en sin i posten, muligens.

    Noe sånt).

    Men hu ville ha på seg hijab, i kassa, da.

    (Svarte hu, da jeg spurte henne om dette).

    Men da sa jeg det, at det syntes jeg ikke, at passa seg, i kassa, da.

    For jeg ansatte jo heller ikke kassadamer som hadde piercing, i nesa, (for eksempel).

    Og jeg likte det heller ikke det, hvis de som satt i kassa, tygde tyggegummi, da.

    Så jeg ansatte ikke hu muslimske dama, som ville sitte med hijab på seg, i kassa, da.

    Men det jeg savner, i ettertid.

    Det er en instruks fra Rimi, når det gjaldt ting som piercing i nesa og hijab, osv.

    Ihvertfall dette med skaut i kassa, burde vel ha vært noe, som Rimi visste om.

    Rimi ga jo også rødvin i gave, til alle ansatte, (inkludert muslimer), jula 1997, (var det vel).

    Så det var som at Rimis hovedkontor trodde at vi levde på 60-tallet, kanskje.

    Det var liksom ikke noen i Rimi, som hadde tatt høyde for, at halve Groruddalen, (mer eller mindre, ihvertfall), bestod av muslimer, da.

    (Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

    For da kunne jo jeg bare ha sagt til hu hijab-dama, at det stod der og der, i personalboka, at hijab ikke var lov, i kassa, da.

    Men dette stod det vel ikke noe om, i personalhåndboka.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg måtte liksom bestemme dette helt selv, da.

    Og Rimi hadde jo mange hundre butikker, på den her tida.

    Så Rimi kunne kanskje hatt en slags policy, om sånne her ting, som gjaldt for alle butikkene, da.

    Da ville det ha blitt enklere for butikksjefene, (synes nå jeg ihvertfall).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.