johncons

Måned: oktober 2012

  • Mer om Gedde/Gjedde-slekten

    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    9:29 AM (1 hour ago)

    to Ove
    Hei,

    ja, jeg har ikke så mye tid til å drive med det her, for øyeblikket.

    Jeg blir tullet med av the Jobcentre, her i England, og har nesten ingen penger.

    Og får ikke helt roen på meg, for øyeblikket.

    Men Gedde er kanskje rike og har noen penger å låne meg siden vi er i slekt, mener jeg.

    Så kunne jeg brukt med tid på dette.

    For Heegaard svarer ikke engang når jeg skriver til de.

    Og Ribsskog i Norge sender ikke engang arv etter min mormor.

    Og fra norske myndigheter, så får jeg ikke studielån, ikke rettferdsvederlag etter at min far lot meg bo alene, som barn.

    Ikke pensjonen min, ikke forfatterstipend, ikke noe fri rettshjelp omtrent, ikke støtte fra bibliotekene til å kjøpe bøkene mine, ikke ditt og ikke datt.

    Det er vel noe russisk mafia, eller noe, tror jeg, som har kontrollen i Norge.

    Og muligens her i England og.

    Hvis det ikke er Johanitterordenen.

    Jeg får heller ikke solgt min eiendom i Norge.

    Kunne du kjøpt noen prosenter av en eiendom, langs Drammensfjorden i Norge, som heter Bergstø, etter min farfars far, som var sildefisker, i Viken, før silda tok slutt?

    Drammen Tingrett sitter bare på hendene sine og nekter å selge dette for meg.

    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av mafian, i Norge, og er en flyktning, og sliter forferdelig når jeg prøver å få ting gjort i Norge, fra England.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/16 Ove Gedde
    Prøv her:

    http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I16044&tree=2

    Jeg stavede forkert, der skulle havde stået:

    Charlotte Amélie de La Trémoïlle[1,

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Ps.: Nej, det er vist lidt for fantasifuldt, men alt passer ellers, hvis du graver lidt i informationerne!

    Den 15-10-2012 17:32, Erik Ribsskog skrev:
    Hei,

    det var veldig interessant at Charlotte von Geldern har et annet navn.

    Det spørs om man kan stole på det de slektsforskerne har funnet, da.

    Min mormor sa ihvertfall at det var snakk om en gammel, dansk adelslinje.

    Og da kan jo jeg si det.

    Og du kan jo si det din onkel sa.

    Du heter jo til og med Ove Gedde så.

    Jeg bor jo i Nord-England nå.

    Og her i England, så har de hatt et TV-program, hvor de har prøvd å se, om britene kan spores tilbake til vikingene, ved å se om de har like gener, med folk i Skandinavia.

    Så kanskje noen moderne forskere, kunne ha funnet DNA-et, til Ove Gjedde, hvis hans grav er kjent.

    (Og hvis det er mulig).

    Også kunne de sammenligne DNA-molekyliene, (heter det vel), med noen i din slekt, for eksempel.

    Så kunne man se det på den måten.

    Ellers så er det kanskje mulig å finne i kirkebøker og sånn, hvis man er heldig.

    Hva vet jeg.

    Jeg har klart å finne litt informasjon om min fars slekt, i norske kirkebøker.

    Men jeg har ikke klart å skjønne de danske kirkebøkene enda.

    Min far er faktisk etter Oldenburg forresten.

    For min farfar var visst etter Iver Huitfeldt.

    Og han var gift med en Gyldenløve-frøken.

    Og Gyldenløve det er visst Oldenburg sine lausunger, (som vi sier i Norge), altså etter en danskekonge ved navn Kristian eller Fredrik.

    For de er jo fra Oldenburg.

    (Ikke for å fornærme noen fra Danmark).

    Men hvorfor mener du at det er som at noe skal ties ihjel?

    Jeg har prøvd å finne Charlotte von Geidern/Geldern, på nettet tidligere.

    Men jeg har ikke klart å finne henne.

    Men jeg har lest at hun skal være av kurlandsk adel.

    Så hvis denne Charlotte Amalie de la Tremauille kan spores tilbake til Kurlandsk adel, så er jo det et tegn som kan styrke den teorien.

    Du mener at hun giftet seg igjen med Christian Gedde, etter å ha vært gift med Aldenburg?

    Kanskje denne Aldenburg var av kurlandsk adel?

    Hvordan fant du denne Charlotte Amalie de la Tremauille, hvis det er lov å spørre?

    Sorry hvis det blir mange spørsmål.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/15 Ove Gedde
    Hej Erik Ribsskog,
    den eneste jeg kan finde som Charlotte von Geidern, er en Charlotte Amelie de la Tremauille (1652 – 1732)! Den Charlotte er fra Geldern, og var ganske kort gift med en Aldenburg (Oldenburg?), der døde i 1681 – Tidsvis kunne det godt passe (Hendes levneds beskrivelse taget i betragtning? Så både Oberst Christian G. og Charlotte von Geidern, rendte altså rundt der nede i Oldenburg/Rendsburg, i samme tidsperiode?)?
    Hvad mener du?
    I min verden passer det meget godt med at det skulle nok nærmest ties ihjel (af nogle?) – så hvor mange efterkommere der reelt er (hvis rigtigt), er ikke nemt at gisne?

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Den 09-10-2012 21:52, Erik Ribsskog skrev:
    Hei,

    beklager hvis det blir mye e-poster!

    Men han Erling Fin Poulsen han er også etter de gamle Gjedder, hvis det min mormor sa var riktig.

    For som jeg skrev i forordet til Adeler-boken.

    Så het Erling Fin Poulsen sin mormor Anne Nyholm.

    Og hun var søster av general Anders Gjedde Nyholm.

    Og da var de jo datter og sønn av Maren Gjedde.

    Som min mormor sa var fra gammel dansk adel.

    Og jeg skrev om ‘falske Gjedder’, osv., på min blogg.

    Men jeg prøvde da å skrive det litt morsomt, for å få oppmerksomhet om dette.

    For det er jo mysterium rundt de som er etter Charlotte von Geideren.

    For det er jo en Knut Gjedde, som blir oppgitt å ha død barnløs hos en slektsforsker, men som blir oppgitt å være svigerfaren til Charlotte von Gelderen, hos en annen slektforsker, (ifølge Flood, da).

    Så det er et mysterium her liksom.

    Så derfor har jeg kanskje prøvd å skrive om dette litt morsomt da, på min blogg.

    Men jeg har ikke ment å fornærme noen, da.

    Så beklager hvis det har virket sånn!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: 2012/10/9
    Subject: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” , finn@gaunaa.com, jorunn.frosch@googlemail.com, she@topdanmark.dk

    Hei,

    her er et av brevene som min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sendte meg, etter at jeg måtte flykte til England, for andre gang, i 2005.

    Jeg ringte henne, (i 2008 cirka vel), etter at hun sendte alle disse brevene, og spurte henne om Gjedde-slekten, osv.

    Og det var da hun sa at ‘Gjedde er mye finere enn Løvenskiold og de andre tyske som kom nordover senere’.

    Noe sånt.

    Og hun sa også at hennes oldemor Maren Gjedde sin Gjedde-slekt var ‘fin gammel dansk adel’.

    Noe sånt.

    Jeg lurer på om hennes halvfetter i Klampenborg kan ha vært han Erling Fin Poulsen.

    Jeg sender med et brev fra Adeler’s skifte-papirer.

    For min mormor arvet Adeler, etter sin tante, Meme, som var Magna Adeler f. Nyholm, og yngste datter av general Anders Gjedde Nyholm.

    Unse Heegaard, (min mormors svigerinne), sa til meg at Meme var som en moster for min mor og min mormor.

    Min danske oldefar det var Hans Louis Anker Heegaard.

    Han møtte jeg aldri.

    Så det var derfor jeg blandet han med min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, i farta, for skrev kanskje litt vel fort, siden jeg blandet disse.

    Hans Louis Anker Heegaard, han eide det store jernstøperiet i Fredriksværk.

    Men han tapte det i en krangel med sin svoger fordi han ikke ville være jovial, sa min mormor.

    Og så flyttet de til Tyrol, i et år, i mellomkrigstiden vel.

    Og så ble min danske oldefar agent for to store tyske firma, rett før krigen vel.

    Sa min mormor, på telefonen.

    Så det var kanskje derfor min mormor ville bo i Norge, siden tyskerne jo så invaderte Danmark og Norge.

    Hvem vet.

    Jeg ringte Erling Fin Poulsen, for et par år siden, for jeg lurte på noe om Adeler.

    Og han hadde det samme telefonnummeret enda.

    Men jeg har ikke noen e-post adresse for han.

    Så jeg kan ikke oppdatere han dessverre.

    Heller ikke min avdøde granonkel Anker sin kone Unse Heegaard, har jeg noe e-post for.

    Men jeg sender en kopi e-post til hennes sønn Steffen Heegaard.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: 2012/10/9
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” , Finn Gaunaa , jorunn.frosch@googlemail.com

    Hei igjen,

    du spør også hvor min tippoldefar, (som jeg feilaktig skrev som oldefar i en tidligere e-post), chef for generalkommandoen i Danmark, på begynnelsen av 1930-tallet, Anders Gjedde Nyholm, kommer inn i bildet.

    Han har jeg prøvd å søke om på nettet, for et par år siden, etter at min mormor døde.

    Og jeg klarte ikke å finne denne slekten lenger tilbake Anders Gjedde Nyholm sin morfar, Anders Gjedde.

    Dette står på Thisted museum sine nettsider.

    Fra en Årbog for Thy og Mors, (for 1970 vel).

    Det står at Anders Gjedde var en ‘bondesøn’, som ble født i Handest ved Hobro:

    http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20%C3%85rbog/%C3%85rgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Ager%C3%B8%20g%C3%A5rdhistorie.pdf

    Jeg har kontaktet et bibliotek i Hobro-distriktet, men de visste ikke noe om denne Anders Gjedde.

    Så jeg klarte ikke å komme lenger tilbake.

    Jeg skal se senere i dag om jeg finner det brevet fra min mormor hvor hun nevner den tønnen med gull, som en Gjedde hadde, på Højriis.

    Jeg tror at det kan muligens ha vært hennes halvfetter i Klampenborg, som sa dette.

    Og dette er vel muligens en Fin Erling Poulsen, tror jeg.

    Men jeg må nesten sjekke at jeg ikke husker det navnet feil.

    Og det er med forbehold, for jeg er fra Norge, så det er ikke alltid så lett for meg å finne ut av ting, i Danmark.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: 2012/10/9
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: Ove Gedde
    Cc: “Nils G. Bartholdy” , Finn Gaunaa , Jorunn Frosch

    Hei,

    nei, altså jeg har vært kritisk ovenfor den boken til Flood fordi den er jo utgitt i 1944, altså under den tyske invasjonen av Norge, under den andre verdenskrig.

    Samtidig er visst Flood en kjent forfatter og slektsforsker, (som hadde en far med et britisk eller amerikansk navn vel):

    http://snl.no/.nbl_biografi/Ingeborg_Flood/utdypning

    Samtidig er det vel rart at hun Charlotte von Geideren ville ha en Gjedde som ikke var så mektig, på Skjælland, vel.

    Charlotte von Geideren sies jo å være av kurlandsk adel.

    Så da var det vel antagelig noe hun syntes var morsomt, med den Gjedde, da.

    Siden hun som var av kurlandsk adel, kanskje dro til Danmark, for å gifte seg med han, osv.

    Noe sånt.

    Så jeg tørr ikke å si noe sikkert her.

    Det står jo forklart i detalj i den boken fra 1944, da.

    Men 1944 er jo 1944, og ikke 1954 liksom.

    Men Bartholdy ved rigsarkivet sier jo det samme som Flood cirka.

    Men han ble kanskje lei av alle e-postene mine.

    Men det er interessant diskusjon, ihvertfall.

    Det er helt sikkert.

    Kanskje noen moderne vitenskapsmenn kunne sett på dette igjen.

    Dette hadde kanskje vært artig.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/9 Ove Gedde
    Hej Erik Ribsskog,
    det er den der filosofiske udredning vedr., at S. C. Gedde skulle havde haft et signet, der var i en bekendtskabs samling, bekendtskab til A. Thiest, hvor det omtalte signet, var et totalt andet end hvad Gedderne brugte – samtidig skriver A. Thiest, at selv om de forskellige Gedde’r har samme navn og våben tilfældes, er det derfor åbenlyst at S. C. Gedde, ikke tilskrev sig selv at tilhøre Gedde’erne (men han brugte dog samme våbenskjold (ifølge A. Thiest), eller læser jeg helt forkert – og endelig hvorfor skulle S. C. Gedde’s efterkommere bruge et andet våbenskjold, hvis de allerede havde deres eget???)?
    Kunne det tænkes at bekendtskabet af A. Thiest, havde lidt forvirring om hvem der brugte hvilke, i samlingen?
    Og når A. Thiest påstår der er en tidsforskel på 36 år (Knud Gedde døde i 1612 og Christian Gedde blev født 1648), så Christian Gedde kunne derfor ikke være søn af Knud Gedde (den navnkundige Ove Gedde’s bror)? I min verden giver 36 år rig mulighed for at Christian Gedde sagtens kan være et afkom af Ove Gedde, om ikke andet?)!
    I det hele taget stiller jeg stor skepsis til en arkivar, der havde hele DK historie i sit hoved (han havde DK’s “fornemste familier i udenad viden”, læse jeg et eller andet sted, mon dog?)?
    Den konklusion som A. Thiest, gør, der, i 1882, er simpelthen en fornærmelse!
    Men lad det nu ligge!
    Og det er ikke mig, der påstår 13ende tip efter Ove Gedde, det var min farbror!
    Og endelig har jeg ikke studeret Ingeborg Flood’s udgivelse mere end blot, bladet omkring, i “bogen”!
    Og i øvrigt ved jeg fra pålidelig kilde (min far), at der var megen røre omkring hele A. Thiest udgivelse af “Gedde roderiet”!
    Og at der findes uomtvistelige genstande, der stammer fra tiden omkring, og fra, Ove Gedde (ham der lejede Trankebar af Maharajaen), bl.a. andet en sølvkæde, der for år siden blev afleveret til Kerteminde museum (såvidt jeg er orienteret) – det var så den falske Gedde gren, ifølge hvad du beskriver (den der, med generalerne, der ikke afværger ulykkerne) Hvordan kommer så din oldefar ind i rækken af generaler, eller er det den anden gren af falske Gedde (det var dog et forunderligt sammentræf, når nu alle Gedde grene ingen fællesskab har (i følge A. Thiest?)?)?
    Men jeg er enig, det er meget rodet!
    Så bedst ville det være at kunne følge slægten baglæns, det har flere gode hoveder gjort, desværre blot for at opdage destrueret materiale (f.eks. brændt kirke, ulæselige kirkebøger m.m. (har præster altid været afholdsfolk, nej, nok ikke?))!
    Og ja, jeg har fulgt en ret sikker linie (DK + N kirkebøger) retur til Christian Gedde (een af omtalte S. C. Geddes sønner)!
    Så er arvefølgen lagt på A. Thiest’s bevisførelse, så er der nok lange udsigter til arv, eller var det een fra “officers grenen” (de falske Gjeddene), der lånte første Løvenskiold noget “guld”?

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Ps.: Tak for linket til Flood’s publikation

    xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

    Den 09-10-2012 10:41, Erik Ribsskog skrev:
    Hei,

    her står det forresten at generalmajor Samuel Christoffer Gjedde (1692 – 1766), ikke har noen forbindelse med den Ove Gjedde som koloniserte Trankebar:

    Med Gjedde/Gedde-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: 2012/10/9
    Subject: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: alandria1@hotmail.com
    Cc: Jorunn Frosch , gedde@tdcadsl.dk

    Hei,

    var det ikke du som var syv x tippoldebarn etter Charlotte von Gelderen og Christian Gjedde:

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/01/jeg-sendte-en-ny-e-post-om-adelsbrev.html

    Det er visst noe arv på gang, virker det som.

    Med slektsforsker-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: 2012/10/7
    Subject: Re: de gamle Gedder?
    To: Jorunn Frosch
    Cc: Ove Gedde

    Hei,

    ja min mormor nevnte før hun døde at Gjedde var mye finere enn de tyske Løvenskiold, osv.

    Så det kan muligens være noe i det.

    Er Frosch også en adelsslekt?

    Jeg har lest et sted at alle danske adelsslekter fikk nytt navn, i gamle dager.

    Etter dyr.

    Slik som gris, gjedde, osv.

    Det er også en Ove Gedde som har kontaktet meg.

    Han vet muligens mer om det her.

    Erik Ribsskog

    2012/10/7 Jorunn Frosch
    De gamle Gedder skal være arvinger til Løvenskioldfamilien i Danmark og Norge og titlen Baron af Løvenskiold, fordi den første Løvenskiold lånte en sum penge fra Gedderne med en sådan forpligtelse, så jeg prøver at finde ud af, hvor mange arvinger, der er.

    Jorunn
    Den 17:39 6. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog følgende:

    Hei,

    ja, min danskfødte mormor mente ihvertfall det.

    Hvordan det?

    Erik Ribsskog

    2012/10/6 Jorunn Frosch
    Hej,

    Jeg har læst, at du er i familie med de gamle Gedder. Er det korrekt?

    Med venlig hilsen

    Jorunn

    Jorunn Frosch
    OTO-København
    Sankt Peders Stræde 2
    1453 København K.

    Ingen virus fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5316 – Udgivelsesdato: 07-10-2012

    Ingen virus fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5320 – Udgivelsesdato: 09-10-2012

    Ingen virus fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5332 – Udgivelsesdato: 14-10-2012

  • Enda mer om jobbsøking i England


    Gmail – Update/Fwd: RETAIL STORE MANAGER

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Update/Fwd: RETAIL STORE MANAGER



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Oct 15, 2012 at 8:55 PM

    To:
    dominic@bapuk.org.uk

    Cc:
    Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>

    Hi,

    I haven’t sent you a greeting card.

    I’m also a ‘computer-guy’, so I sometimes blog about jobseeking, on my blog.

    I guess it must have been one of the blog-readers.

    If you get a computer-company to trace them, you’d probably find their identity.

    I had to move from Norway in 2004, since I’ve overheard I’m followed by the ‘mafian’.


    Could be something to do with this, I guess.

    Also, since I’m an IT-guy, I’ve noticed, (or at least it seems to me like), that your web-site lacks an icon.

    Do you want me to try to make an icon for your web-site?


    Best regards,

    Erik Ribsskog

    div class=”gmail_quote”>On Mon, Oct 15, 2012 at 7:18 PM, <dominic@bapuk.org.uk> wrote:

    Erik,
    I’m not sure why you are sending me a greeting card but I don’t appreciate it so don’t do it again.

    Sent using BlackBerry® from Orange

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Mon, 15 Oct 2012 17:48:46 +0100
    Subject: Update/Fwd: RETAIL STORE MANAGER

    Hi,

    I thought you said Warrington, but I now see that it says Altrincham.
    I checked the internet, and I see that it cost around £12 to get there from Liverpool by train.

    And I can’t afford that now, because the Jobcentre have stopped my Jobseekers Allowance, for no good reason.


    So I would have to go later when the Jobcentre has sent me more money.

    I can update you when I get my Jobseekers Allowance back.

    Sorry about the problems with this!

    Best regards,


    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Mon, Oct 15, 2012 at 4:10 PM
    Subject: Re: RETAIL STORE MANAGER
    To: Dominic <dominic@bapuk.org.uk>

    Hi,


    ok, I’ll be there tomorrow at 10.45 AM.


    Thanks for the e-mail!

    Best regards,


    Erik Ribsskog

    On Mon, Oct 15, 2012 at 12:17 PM, Dominic <dominic@bapuk.org.uk> wrote:

    Hi Erik,

    Following our conversation I would like to confirm interview appointment for tomorrow 16th October, at 10 45am.

    The interview will take place at:
    BAP

    127 George Street,
    Altrincham

    WA14 1RN.

    If you are driving, use Regent Road car park, if travelling by public transport we are at the far end on the pedestrian shopping street (George Street).

    If you can bring any information that you feel is relevant to the role. For more information on BAP, please follow the link below to our website.

    Regards,

    Dominic.

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 26 September 2012 17:05
    To: dominic@bapuk.org.uk
    Subject: RETAIL STORE MANAGER

    Hi,

    I read about this vacancy on the Jobcentre website, and I wanted to please apply for this job.

    I’ve worked ten years as a leader, (four years as a Shop Manager, four years as an Assistant Manager and two years as a Key Holder), in Rimi, (owned by ICA and Ahold), in Oslo and Ski, in Norway.

    I’ve studied Information Management, (including many business-modules), for two years, at an academy named NHI, in Oslo, in the late eighties and early nineties.

    I also have a degree in IT, from Oslo University College, where I studied from 2002 to 2004.

    I attach my CV and hope to hear back from you!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog


    No virus found in this message.
    Checked by AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virus Database: 2441/5293 – Release Date: 09/26/12

  • Mer om jobbsøking i England


    Gmail – Update/Fwd: RETAIL STORE MANAGER

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Update/Fwd: RETAIL STORE MANAGER



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Oct 15, 2012 at 5:48 PM

    To:
    dominic@bapuk.org.uk

    Cc:
    Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>

    Hi,

    I thought you said Warrington, but I now see that it says Altrincham.
    I checked the internet, and I see that it cost around £12 to get there from Liverpool by train.

    And I can’t afford that now, because the Jobcentre have stopped my Jobseekers Allowance, for no good reason.


    So I would have to go later when the Jobcentre has sent me more money.

    I can update you when I get my Jobseekers Allowance back.

    Sorry about the problems with this!

    Best regards,


    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Mon, Oct 15, 2012 at 4:10 PM
    Subject: Re: RETAIL STORE MANAGER
    To: Dominic <dominic@bapuk.org.uk>

    Hi,


    ok, I’ll be there tomorrow at 10.45 AM.


    Thanks for the e-mail!

    Best regards,


    Erik Ribsskog

    On Mon, Oct 15, 2012 at 12:17 PM, Dominic <dominic@bapuk.org.uk> wrote:

    Hi Erik,

    Following our conversation I would like to confirm interview appointment for tomorrow 16th October, at 10 45am.

    The interview will take place at:
    BAP

    127 George Street,
    Altrincham

    WA14 1RN.

    If you are driving, use Regent Road car park, if travelling by public transport we are at the far end on the pedestrian shopping street (George Street).

    If you can bring any information that you feel is relevant to the role. For more information on BAP, please follow the link below to our website.

    Regards,

    Dominic.

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 26 September 2012 17:05
    To: dominic@bapuk.org.uk
    Subject: RETAIL STORE MANAGER

    Hi,

    I read about this vacancy on the Jobcentre website, and I wanted to please apply for this job.

    I’ve worked ten years as a leader, (four years as a Shop Manager, four years as an Assistant Manager and two years as a Key Holder), in Rimi, (owned by ICA and Ahold), in Oslo and Ski, in Norway.

    I’ve studied Information Management, (including many business-modules), for two years, at an academy named NHI, in Oslo, in the late eighties and early nineties.

    I also have a degree in IT, from Oslo University College, where I studied from 2002 to 2004.

    I attach my CV and hope to hear back from you!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog


    No virus found in this message.
    Checked by AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virus Database: 2441/5293 – Release Date: 09/26/12

  • Mer om Gedde/Gjedde-slekten


    Gmail – Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Oct 15, 2012 at 4:32 PM

    To:
    Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hei,

    det var veldig interessant at Charlotte von Geldern har et annet navn.
    Det spørs om man kan stole på det de slektsforskerne har funnet, da.
    Min mormor sa ihvertfall at det var snakk om en gammel, dansk adelslinje.


    Og da kan jo jeg si det.

    Og du kan jo si det din onkel sa.

    Du heter jo til og med Ove Gedde så.
    Jeg bor jo i Nord-England nå.

    Og her i England, så har de hatt et TV-program, hvor de har prøvd å se, om britene kan spores tilbake til vikingene, ved å se om de har like gener, med folk i Skandinavia.


    Så kanskje noen moderne forskere, kunne ha funnet DNA-et, til Ove Gjedde, hvis hans grav er kjent.
    (Og hvis det er mulig).

    Også kunne de sammenligne DNA-molekyliene, (heter det vel), med noen i din slekt, for eksempel.

    Så kunne man se det på den måten.
    Ellers så er det kanskje mulig å finne i kirkebøker og sånn, hvis man er heldig.

    Hva vet jeg.

    Jeg har klart å finne litt informasjon om min fars slekt, i norske kirkebøker.


    Men jeg har ikke klart å skjønne de danske kirkebøkene enda.

    Min far er faktisk etter Oldenburg forresten.

    For min farfar var visst etter Iver Huitfeldt.

    Og han var gift med en Gyldenløve-frøken.


    Og Gyldenløve det er visst Oldenburg sine lausunger, (som vi sier i Norge), altså etter en danskekonge ved navn Kristian eller Fredrik.

    For de er jo fra Oldenburg.

    (Ikke for å fornærme noen fra Danmark).

    Men hvorfor mener du at det er som at noe skal ties ihjel?

    Jeg har prøvd å finne Charlotte von Geidern/Geldern, på nettet tidligere.


    Men jeg har ikke klart å finne henne.
    Men jeg har lest at hun skal være av kurlandsk adel.
    Så hvis denne Charlotte Amalie de la Tremauille kan spores tilbake til Kurlandsk adel, så er jo det et tegn som kan styrke den teorien.
    Du mener at hun giftet seg igjen med Christian Gedde, etter å ha vært gift med Aldenburg?

    Kanskje denne Aldenburg var av kurlandsk adel?

    Hvordan fant du denne Charlotte Amalie de la Tremauille, hvis det er lov å spørre?

    Sorry hvis det blir mange spørsmål.


    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/15 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik Ribsskog,

    den eneste jeg kan finde som Charlotte von Geidern, er en
    Charlotte Amelie de la Tremauille (1652 – 1732)! Den Charlotte er
    fra Geldern, og var ganske kort gift med en Aldenburg
    (Oldenburg?), der døde i 1681 – Tidsvis kunne det godt passe
    (Hendes levneds beskrivelse taget i betragtning? Så både Oberst
    Christian G. og Charlotte von Geidern, rendte altså rundt der nede
    i Oldenburg/Rendsburg, i samme tidsperiode?)?
    Hvad mener du?
    I min verden passer det meget godt med at det skulle nok nærmest
    ties ihjel (af nogle?) – så hvor mange efterkommere der reelt er
    (hvis rigtigt), er ikke nemt at gisne?

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Den 09-10-2012 21:52, Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    beklager hvis det blir mye e-poster!

    Men han Erling Fin Poulsen han er også etter de gamle Gjedder,
    hvis det min mormor sa var riktig.

    For som jeg skrev i forordet til Adeler-boken.

    Så het Erling Fin Poulsen sin mormor Anne Nyholm.

    Og hun var søster av general Anders Gjedde Nyholm.

    Og da var de jo datter og sønn av Maren Gjedde.

    Som min mormor sa var fra gammel dansk adel.

    Og jeg skrev om ‘falske Gjedder’, osv., på min blogg.

    Men jeg prøvde da å skrive det litt morsomt, for å få
    oppmerksomhet om dette.

    For det er jo mysterium rundt de som er etter Charlotte von
    Geideren.

    For det er jo en Knut Gjedde, som blir oppgitt å ha død barnløs
    hos en slektsforsker, men som blir oppgitt å være svigerfaren
    til Charlotte von Gelderen, hos en annen slektforsker, (ifølge
    Flood, da).

    Så det er et mysterium her liksom.

    Så derfor har jeg kanskje prøvd å skrive om dette litt morsomt
    da, på min blogg.

    Men jeg har ikke ment å fornærme noen, da.

    Så beklager hvis det har virket sånn!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, finn@gaunaa.com,
    jorunn.frosch@googlemail.com,
    she@topdanmark.dk

    Hei,

    her er et av brevene som min mormor Ingeborg Ribsskog f.

    Heegaard, sendte meg, etter at jeg måtte flykte til England,
    for andre gang, i 2005.

    Jeg ringte henne, (i 2008 cirka vel), etter at hun sendte

    alle disse brevene, og spurte henne om Gjedde-slekten, osv.

    Og det var da hun sa at ‘Gjedde er mye finere enn
    Løvenskiold og de andre tyske som kom nordover senere’.

    Noe sånt.

    Og hun sa også at hennes oldemor Maren Gjedde sin

    Gjedde-slekt var ‘fin gammel dansk adel’.

    Noe sånt.

    Jeg lurer på om hennes halvfetter i Klampenborg kan ha

    vært han Erling Fin Poulsen.

    Jeg sender med et brev fra Adeler’s skifte-papirer.

    For min mormor arvet Adeler, etter sin tante, Meme, som var
    Magna Adeler f. Nyholm, og yngste datter av general Anders
    Gjedde Nyholm.

    Unse Heegaard, (min mormors svigerinne), sa til meg at

    Meme var som en moster for min mor og min mormor.

    Min danske oldefar det var Hans Louis Anker Heegaard.

    Han møtte jeg aldri.

    Så det var derfor jeg blandet han med min tippoldefar Anders
    Gjedde Nyholm, i farta, for skrev kanskje litt vel fort,
    siden jeg blandet disse.

    Hans Louis Anker Heegaard, han eide det store

    jernstøperiet i Fredriksværk.

    Men han tapte det i en krangel med sin svoger fordi han ikke
    ville være jovial, sa min mormor.

    Og så flyttet de til Tyrol, i et år, i mellomkrigstiden vel.

    Og så ble min danske oldefar agent for to store tyske firma,
    rett før krigen vel.

    Sa min mormor, på telefonen.

    Så det var kanskje derfor min mormor ville bo i Norge,

    siden tyskerne jo så invaderte Danmark og Norge.

    Hvem vet.

    Jeg ringte Erling Fin Poulsen, for et par år siden, for

    jeg lurte på noe om Adeler.

    Og han hadde det samme telefonnummeret enda.

    Men jeg har ikke noen e-post adresse for han.

    Så jeg kan ikke oppdatere han dessverre.

    Heller ikke min avdøde granonkel Anker sin kone Unse
    Heegaard, har jeg noe e-post for.

    Men jeg sender en kopi e-post til hennes sønn Steffen
    Heegaard.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message

    ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd:
    Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>,
    Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>,
    jorunn.frosch@googlemail.com

    Hei igjen,

    du spør også hvor min tippoldefar, (som jeg feilaktig

    skrev som oldefar i en tidligere e-post), chef for
    generalkommandoen i Danmark, på begynnelsen av
    1930-tallet, Anders Gjedde Nyholm, kommer inn i bildet.

    Han har jeg prøvd å søke om på nettet, for et par år
    siden, etter at min mormor døde.

    Og jeg klarte ikke å finne denne slekten lenger tilbake
    Anders Gjedde Nyholm sin morfar, Anders Gjedde.

    Dette står på Thisted museum sine nettsider.

    Fra en Årbog for Thy og Mors, (for 1970 vel).

    Det står at Anders Gjedde var en ‘bondesøn’, som ble
    født i Handest ved Hobro:

    Jeg har kontaktet et bibliotek i Hobro-distriktet,

    men de visste ikke noe om denne Anders Gjedde.

    Så jeg klarte ikke å komme lenger tilbake.

    Jeg skal se senere i dag om jeg finner det brevet fra
    min mormor hvor hun nevner den tønnen med gull, som en
    Gjedde hadde, på Højriis.

    Jeg tror at det kan muligens ha vært hennes halvfetter i
    Klampenborg, som sa dette.

    Og dette er vel muligens en Fin Erling Poulsen, tror
    jeg.

    Men jeg må nesten sjekke at jeg ikke husker det

    navnet feil.

    Og det er med forbehold, for jeg er fra Norge, så det

    er ikke alltid så lett for meg å finne ut av ting, i
    Danmark.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de
    gamle Gedder?
    To: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>,
    Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>,
    Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hei,

    nei, altså jeg har vært kritisk ovenfor den boken

    til Flood fordi den er jo utgitt i 1944, altså under
    den tyske invasjonen av Norge, under den andre
    verdenskrig.

    Samtidig er visst Flood en kjent forfatter og
    slektsforsker, (som hadde en far med et britisk
    eller amerikansk navn vel):

    Samtidig er det vel rart at hun Charlotte von

    Geideren ville ha en Gjedde som ikke var så mektig,
    på Skjælland, vel.

    Charlotte von Geideren sies jo å være av kurlandsk
    adel.

    Så da var det vel antagelig noe hun syntes var

    morsomt, med den Gjedde, da.

    Siden hun som var av kurlandsk adel, kanskje dro til
    Danmark, for å gifte seg med han, osv.

    Noe sånt.

    Så jeg tørr ikke å si noe sikkert her.

    Det står jo forklart i detalj i den boken fra 1944,
    da.

    Men 1944 er jo 1944, og ikke 1954 liksom.

    Men Bartholdy ved rigsarkivet sier jo det samme som
    Flood cirka.

    Men han ble kanskje lei av alle e-postene mine.

    Men det er interessant diskusjon, ihvertfall.

    Det er helt sikkert.

    Kanskje noen moderne vitenskapsmenn kunne sett på

    dette igjen.

    Dette hadde kanskje vært artig.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/9 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik Ribsskog,

    det er den der filosofiske udredning
    vedr., at S. C. Gedde skulle havde haft
    et signet, der var i en bekendtskabs
    samling, bekendtskab til A. Thiest, hvor
    det omtalte signet, var et totalt andet
    end hvad Gedderne brugte – samtidig
    skriver A. Thiest, at selv om de
    forskellige Gedde’r har samme navn og
    våben tilfældes, er det derfor åbenlyst
    at S. C. Gedde, ikke tilskrev sig selv
    at tilhøre Gedde’erne (men han brugte
    dog samme våbenskjold (ifølge A.
    Thiest), eller læser jeg helt forkert –
    og endelig hvorfor skulle S. C. Gedde’s
    efterkommere bruge et andet våbenskjold,
    hvis de allerede havde deres eget???)?
    Kunne det tænkes at bekendtskabet af A.
    Thiest, havde lidt forvirring om hvem
    der brugte hvilke, i samlingen?
    Og når A. Thiest påstår der er en
    tidsforskel på 36 år (Knud Gedde døde i
    1612 og Christian Gedde blev født 1648),
    så Christian Gedde kunne derfor ikke
    være søn af Knud Gedde (den navnkundige
    Ove Gedde’s bror)? I min verden giver 36
    år rig mulighed for at Christian Gedde
    sagtens kan være et afkom af Ove Gedde,
    om ikke andet?)!
    I det hele taget stiller jeg stor
    skepsis til en arkivar, der havde hele
    DK historie i sit hoved (han havde DK’s
    “fornemste familier i udenad viden”,
    læse jeg et eller andet sted, mon dog?)?
    Den konklusion som A. Thiest, gør, der,
    i 1882, er simpelthen en fornærmelse!
    Men lad det nu ligge!
    Og det er ikke mig, der påstår 13ende
    tip efter Ove Gedde, det var min
    farbror!
    Og endelig har jeg ikke studeret
    Ingeborg Flood’s udgivelse mere end
    blot, bladet omkring, i “bogen”!
    Og i øvrigt ved jeg fra pålidelig kilde
    (min far), at der var megen røre omkring
    hele A. Thiest udgivelse af “Gedde
    roderiet”!
    Og at der findes uomtvistelige
    genstande, der stammer fra tiden
    omkring, og fra, Ove Gedde (ham der
    lejede Trankebar af Maharajaen), bl.a.
    andet en sølvkæde, der for år siden blev
    afleveret til Kerteminde museum (såvidt
    jeg er orienteret) – det var så den
    falske Gedde gren, ifølge hvad du
    beskriver (den der, med generalerne, der
    ikke afværger ulykkerne) Hvordan kommer
    så din oldefar ind i rækken af
    generaler, eller er det den anden gren
    af falske Gedde (det var dog et
    forunderligt sammentræf, når nu alle
    Gedde grene ingen fællesskab har (i
    følge A. Thiest?)?)?
    Men jeg er enig, det er meget rodet!
    Så bedst ville det være at kunne følge
    slægten baglæns, det har flere gode
    hoveder gjort, desværre blot for at
    opdage destrueret materiale (f.eks.
    brændt kirke, ulæselige kirkebøger m.m.
    (har præster altid været afholdsfolk,
    nej, nok ikke?))!
    Og ja, jeg har fulgt en ret sikker linie
    (DK + N kirkebøger) retur til Christian
    Gedde (een af omtalte S. C. Geddes
    sønner)!
    Så er arvefølgen lagt på A. Thiest’s
    bevisførelse, så er der nok lange
    udsigter til arv, eller var det een fra
    “officers grenen” (de falske Gjeddene),
    der lånte første Løvenskiold noget
    “guld”?

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Ps.: Tak for linket til Flood’s
    publikation

    xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

    Den 09-10-2012 10:41, Erik Ribsskog
    skrev:

    Hei,

    her står det forresten at

    generalmajor Samuel Christoffer
    Gjedde (1692 – 1766), ikke har
    noen forbindelse med den Ove
    Gjedde som koloniserte Trankebar:

    http://www.scribd.com/doc/17720098/gjedde

    Med Gjedde/Gedde-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-
    From: Erik
    Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Slektsforskning/Fwd: de
    gamle Gedder?
    To: alandria1@hotmail.com
    Cc: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>,
    gedde@tdcadsl.dk

    Hei,

    var det ikke du som var syv

    x tippoldebarn etter Charlotte
    von Gelderen og Christian
    Gjedde:

    Det er visst noe arv på

    gang, virker det som.

    Med slektsforsker-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-
    From: Erik
    Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/7
    Subject: Re: de gamle
    Gedder?
    To: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
    Cc: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hei,

    ja min mormor nevnte

    før hun døde at Gjedde var
    mye finere enn de tyske
    Løvenskiold, osv.

    Så det kan muligens

    være noe i det.

    Er Frosch også en

    adelsslekt?

    Jeg har lest et sted at
    alle danske adelsslekter
    fikk nytt navn, i gamle
    dager.

    Etter dyr.

    Slik som gris, gjedde,
    osv.

    Det er også en Ove

    Gedde som har kontaktet
    meg.

    Han vet muligens mer om
    det her.

    Erik Ribsskog

    2012/10/7 Jorunn
    Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    De

    gamle Gedder skal
    være arvinger til
    Løvenskioldfamilien
    i Danmark og Norge
    og titlen Baron af
    Løvenskiold, fordi
    den første
    Løvenskiold lånte
    en sum penge fra
    Gedderne med en
    sådan
    forpligtelse, så
    jeg prøver at
    finde ud af, hvor
    mange arvinger,
    der er.

    Jorunn

    Den

    17:39 6. oktober
    2012 skrev Erik
    Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    følgende:

    Hei,

    ja, min

    danskfødte
    mormor mente
    ihvertfall
    det.

    Hvordan det?

    Erik Ribsskog

    2012/10/6

    Jorunn Frosch
    <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hej,

    Jeg har

    læst, at du er
    i familie med
    de gamle
    Gedder. Er det
    korrekt?

    Med

    venlig hilsen

    Jorunn




    Jorunn

    Frosch

    OTO-København

    Sankt Peders Stræde 2

    1453 København K.
    Ingen

    virus fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase:
    2441/5316 – Udgivelsesdato: 07-10-2012

    Ingen virus

    fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5320 –
    Udgivelsesdato: 09-10-2012

  • Jeg skal visst på jobbintervju nå


    Gmail – RETAIL STORE MANAGER

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    RETAIL STORE MANAGER



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Oct 15, 2012 at 4:10 PM

    To:
    Dominic <dominic@bapuk.org.uk>

    Hi,


    ok, I’ll be there tomorrow at 10.45 AM.

    Thanks for the e-mail!

    Best regards,


    Erik Ribsskog

    On Mon, Oct 15, 2012 at 12:17 PM, Dominic <dominic@bapuk.org.uk> wrote:

    Hi Erik,

    Following our conversation I would like to confirm interview appointment for tomorrow 16th October, at 10 45am.

    The interview will take place at:
    BAP

    127 George Street,
    Altrincham

    WA14 1RN.

    If you are driving, use Regent Road car park, if travelling by public transport we are at the far end on the pedestrian shopping street (George Street).

    If you can bring any information that you feel is relevant to the role. For more information on BAP, please follow the link below to our website.

    Regards,

    Dominic.

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 26 September 2012 17:05
    To: dominic@bapuk.org.uk
    Subject: RETAIL STORE MANAGER

    Hi,

    I read about this vacancy on the Jobcentre website, and I wanted to please apply for this job.

    I’ve worked ten years as a leader, (four years as a Shop Manager, four years as an Assistant Manager and two years as a Key Holder), in Rimi, (owned by ICA and Ahold), in Oslo and Ski, in Norway.

    I’ve studied Information Management, (including many business-modules), for two years, at an academy named NHI, in Oslo, in the late eighties and early nineties.

    I also have a degree in IT, from Oslo University College, where I studied from 2002 to 2004.

    I attach my CV and hope to hear back from you!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog


    No virus found in this message.
    Checked by AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virus Database: 2441/5293 – Release Date: 09/26/12

  • Min Bok 5 – Kapittel 94: Enda mer fra Rimi Kalbakken

    Jeg har jo skrevet om det, i et tidligere kapittel, at assistent Kjetil Prestegarden, på Rimi Kalbakken, aldri lærte seg å henge opp prisplakatene, til tørrvare-kampanjene, ordentlig.

    Det var alltid sånn at assistent Kjetil Prestegarden, bare brukte en bitte-liten teipbit, til prisplakatene.

    Og at mange av plakatene, etter noen dager, da ble liggende og flyte på gulvet, i butikken.

    Og at det ville bli avtrykk etter sko osv., på plakaten, som lå på gulvet, da.

    Så dette bidro ganske mye til at butikken ville se mer uryddig og ‘harry’ ut, da.

    Og medarbeiderne, i butikken, de ville da bli heftet, av kundene, som lurte på hvor mye ditt og datt kostet, da.

    Og aktivitetene ville også selge mindre.

    For det lærte jeg, som leder, i Rimi, at en aktivitet uten prisplakat, det solgte kanskje bare halvparten av en aktivitet, som var tydelig merket, med prisplakater, da.

    Så det var egentlig mange gode grunner, for å teipe disse prisplakatene, ordentlig opp, når man først dreiv med å sette opp aktiviteter, liksom.

    Det var mange gode grunner, til å gjøre dette ordentlig, når man først jobbet med kampanjene, liksom.

    Den jobben var ikke ferdig, før tørrvare-aktivitetene, var ordentlig merket, med prisplakater, (som ikke falt ned), mente jeg.

    (Hvis man ikke gjorde det, så ville det kanskje vært bedre, å ikke satt de opp, i det hele tatt, vil jeg si.

    Ikke langt unna, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og selv om jeg selv ikke jobbet med å bestille tørrvarer eller sette opp tørrvare-aktiviteter, noe særlig.

    Så var det ofte sånn at kunder og selgere ville at jeg skulle kikke på ting, i tørrvare-avdelingen, da.

    Og jeg hadde også ansvaret for å feste alarm-klistremerker, på varer som barberblad, og vitaminpiller, (eller om det var noen andre varegrupper var sårbare for tyveri).

    (Assistent Kjetil Prestegarden hadde ansvaret for at et par varegrupper ble merket.

    Og assistent Monika hadde ansvaret for at et par varegrupper ble merket.

    Og jeg hadde også ansvaret for et par varegrupper, da.

    Selv om jeg lurer på om assistentene slurvet med denne arbeidsoppgaven.

    Noe som vel ikke ville ha vært bra for svinnet, isåfall).

    Så jeg la jo da merke til hver eneste prisplakat, (mer eller mindre, ihvertfall), som lå som noe søppel da, og fløyt, på gulvet, i butikken.

    Så jeg fikk til slutt den vanen.

    At jeg hadde en sånn engangs teip-dispenser, (fra Scotch vel), i den venstre lomma, på Rimi-buksa mi, da.

    Sånn at hver gang, som jeg fant en sånn ‘Kjetil Prestegarden-plakat’, på gulvet.

    Så tok jeg teip-dispenseren ut av lomma mi, og teipet opp den plakaten, da.

    For å ha sånne plakater liggende og flyte, på gulvet.

    Det var under den minstestandarden, som jeg hadde, for en butikk, som jeg drev, da.

    Og det samme med frukta og inngangspartiet.

    Der stelte jeg liksom butikken, hver dag, da.

    (Ihvertfall når jeg jobba seinvakt).

    Og jeg tok bort kassalapper som lå på gulvet.

    Jeg tok bort druer og annen frukt, som lå på gulvet, (ved frukta).

    Jeg tok bort råtten frukt som lå i frukta.

    Jeg fylte opp fruktposer i frukta.

    I det hele tatt så prioriterte jeg frukta, sånn at den skulle være ok, da.

    Og jeg prioriterte at frukta som lå i fruktdisken, skulle ha en bra kvalitet, da.

    Og kjølevarene, de la jeg opp sånn, at disken holdt seg, til neste gang, da.

    Uten at det ble mye papp, i den disken, da.

    Så hvis en eske i ostedisken, ikke var helt full.

    Så tok jeg ut varene, og la de fremst i disken, da.

    Jeg var jo en tidligere oste-sjef, liksom.

    Så jeg visste hvordan jeg skulle få ostedisken til å holde seg, da.

    (Uten å dem ble seende for harry ut, da).

    Fram til neste gang, som jeg skulle fylle på den disken, da.

    Og så, etter å ha passert et inngangsparti, som så bra/ok ut.

    Og etter å ha passert en fruktdisk, som så bra/ok ut.

    Og etter å ha passert frysediskene, til assistent Monika og Aziza, som så bra/ok ut.

    Og etter å ha passert ferskvaredisken, til Carolina, som så bra/ok ut.

    Og etter å ha passert kjølevaredisken, som så bra/ok ut.

    Så kom kundene fram til tørrvare-hyllene, da.

    Som så ut som en butikk i Øst-Europa, vanligvis vel.

    (Noe sånt).

    Jeg husker ihvertfall at noen kunder, (en ung dame vel), poengterte dette en gang.

    At butikken så bra ut, fram til tørrvareavdelingen, da.

    Og at den så så bomba ut, etter det, da.

    Men det var en bevist strategi, fra min side, å holde butikken fram til tørrvarene, da.

    For der styre jo assistent Kjetil Prestegarden.

    Og vi hadde også så mange hyller, i tørrvareavdelingen, siden at Rimi Kalbakkken tidligere hadde vært et ICA supermarked, da.

    Så selv om det ikke var helt fullt, i tørrvare-hyllene.

    Så ble det sjelden utsolgt der, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så kundene fant det de hadde tenkt å kjøpe, og sånn, da.

    Men om assistent Kjetil Prestegarden hadde for få folk, til å hjelpe seg, med tørrvarene.

    Eller om dem ikke jobba noe særlig hardt.

    Det veit jeg ikke.

    Men assistent Monika.

    Hu kunne vel kanskje ha klart seg, uten hjelp fra Aziza, i frysevare-avdelingen.

    Isåfall så ville jo Aziza ha kunnet hjelpe assistent Kjetil Prestegarden, i tørrvare-avdelingen.

    Distriktsjef Anne Neteland sin ambulerende Idar, han klagde til meg, på at jeg fikk assistent Kjetil Prestegarden til å jobbe for hardt, med tørrvarene.

    Men det klagde vel aldri assistent Kjetil Prestegarden på selv.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men låseansvarlig Bjørnar, han fikk nok mer med seg hvordan ‘ståa’ var i tørrvareavdelingen, (enn meg), da.

    Så kanskje han vet hvordan det var, med arbeidspress, (og sånn), i den avdelingen.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg må ha vært litt stressa selv, på den her tida.

    For jeg bare skreiv opp 3-4 teip-dispensere, i samme slengen, på svinn-lista, da.

    For dette var bare noe jeg gjorde da, innimellom alt det andre, som jeg egentlig skulle ha gjort.

    Så når jeg måtte henge opp ‘Kjetil Prestegarden-plakater’, så var jeg egentlig opptatt med noe annet, da.

    Så da fant jeg nok bare en teip-dispenser i hylla, og hang opp plakatene, da.

    Og så glemte jeg nok å skrive opp de første teip-dispenserne, på svinn-lista, da.

    Så etterhvert, så skreiv jeg bare på 3-4 teip-dispensere.

    For jeg glemte jo i begynnelsen, å ha disse teip-dispenserne, i lomma.

    Så de ble kanskje liggende på kontoret, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da distriktsjef Anne Neteland fant ut det.

    At jeg bare tok teip-dispensere, fra hylla, og hadde de i lomma, for å feste opp ‘Kjetil Prestegarden-plakater’.

    Så sa hu det, at jeg ikke fikk lov til det.

    Men jeg måtte bestille teip, fra Tybring-Gjedde.

    For det sa regelen, i Rimi.

    Men teiprullene, fra Tybring-Gjedde, de var så store.

    Så det passa ikke så bra, å ha i lomma, da.

    Så derfor så brukte jeg ikke de rullene, når jeg hang opp ‘Kjetil Prestegarden-plakater’, da.

    Og jeg mente at det var greit, å bruke de som var i hylla.

    Hvis jeg førte de opp, på ‘Eget forbruk’ vel, på svinnlista.

    Men distriktsjef Anne Neteland, hu begynte å detaljstyre meg, på det, da.

    Og da, så var det jo ikke noe vits for meg, å henge opp ‘Kjetil Prestegarden’-plakater lengre.

    For jeg kunne jo ikke gå rundt med en teip-dispenser, som veide en halv kilo liksom, i lomma.

    Så butikken ble nok seende mer harry ut, på grunn av denne detaljstyringen, fra distriktsjef Anne Neteland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Axel, (som hadde flytta til Spania, og bodde hos sin far der, på den her tida), sin stemor, Mette Holter, sin eldste sønn, Bjørn Ancona, var innom, på Rimi Kalbakken, og hilste på meg, en gang, i løpet av det drøye halvåret, som jeg jobba, (som butikksjef), der.

    Jeg måtte spørre hvem han var, (tror jeg).

    Etter at han sa hei til meg, like utafor kontoret der, (var det vel).

    Og han presenterte seg, da.

    Og da sa jeg: ‘Du kjente igjen meg?’.

    Og da sa Bjørn Ancona: ‘Jeg kjente deg igjen på holdningen’.

    (Noe sånt).

    For jeg så nok veldig sliten ut, på den her tida, da.

    Siden jeg sleit med medarbeiderne, i den her butikken, da.

    Og jeg måtte jobbe hardt selv, og var under mye press, (må man vel si).

    Så det var kanskje ikke så lett å kjenne meg igjen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en dag, som låseansvarlig Bjørnar og assistent Kjetil Prestegarden var på jobb, vel.

    At det plutselig dukka opp ei ung dame, fra Groruddalen Avis, (eller noe sånt), der.

    Og hu skulle ha bilde til ‘Typetoppen’, (eller noe sånt), tror jeg.

    Og assistent Kjetil Prestegarden, han pekte på meg, da.

    Og jeg skjønte ikke helt hva det her var om.

    Men jeg lot henne ta et bilde av meg, da.

    Bare for å bli kvitt henne, liksom.

    (For hu var så ung, hu her fotograf-frøkna, da.

    Så det var sånn at jeg liksom var litt redd for at hu skulle begynne å grine, hvis jeg bare kasta henne ut, liksom, da).

    Siden mine kolleger, som også var like utafor kontoret der, syntes at jeg var mest fotogen, vel.

    (Noe sånt).

    Så jeg begynte kanskje å komme meg litt igjen.

    Den siste tida som jeg jobba der.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn at butikksjef Siv Helen, (eller hva hu heter igjen), fra Rimi Bogerud vel, var innom et par ganger, for å handle, (må det vel ha vært), på Rimi Kalbakken, da.

    (Ikke så lenge etter at jeg hadde begynt der, (var det vel).

    Mens jeg dreiv og stabla noen tørrvarer, da.

    Like ved der Gurvinder og han unge pakistaneren stod og jobba, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at jeg spurte butikksjef Siv Helen, om ha hu syntes, om distriktsjef Anne Neteland, da.

    (For jeg hadde så problemer med samarbeidet med distriktsjef Anne Neteland, da).

    Og butikksjef Siv Helen, hu svarte at: ‘Jeg kjenner henne’, (eller noe sånt).

    Men jeg kjente ikke hu Siv Helen så bra, da.

    Så jeg kjente vel egentlig ikke noen, som kjente distriktsjef Anne Neteland, liksom.

    Så jeg hadde ingen jeg kunne spørre om, hvordan hu distriktsjef Anne Neteland var liksom, da.

    Så distriktsjef Anne Neteland, hu var liksom som et mysterium, for meg, (må man vel si).

    Så det var kanskje derfor at jeg sov dårlig, før Storefjell-seminaret, høsten 2001.

    (Like før jeg skulle bytte butikk, til Rimi Kalbakken).

    Siden jeg ikke visste noe særlig om min nye distriktsjef, Anne Neteland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at jeg lurte så fælt på det, hvordan Anne Neteland var, som distriktsjef.

    Det kan ha vært fordi at min forrige distriktsjef PØF, var så lite streng, som distriktsjef, da.

    For han lot oss butikksjefene liksom føle oss spesielle, da.

    For han ga masse skryt.

    Og dro oss med på raftingtur til Dagali.

    Og ga også butikkene ekstra penger, til å gå ut på byen, for å spise pizza og drikke øl, på Peppes Pizza, og sånn, da.

    Så PØF var liksom en sånn morsom type, da.

    Og så havnet jeg fra PØF sitt distrikt.

    Hvor det var en veldig uformell tone, mellom butikksjefene, da.

    Og så over i Anne Neteland sitt distrikt.

    Hvor jeg ikke kjente noen av butikksjefene.

    Og hvor butikksjef-møtene var som å være i en begravelse, (må man vel si).

    Med Anne Neteland, som en streng ‘Hitler-type’, som skjelte ut ambulerende Idar, bare han såvidt åpnet kjeften, (i det første butikksjef-møtet, som jeg var på, det distriktet), da.

    Så å gå fra PØF til Anne Neteland sitt distrikt.

    Det var nesten som å gå fra himmel til helvete, da.

    Ihvertfall hvis man som meg, liker å ha det litt laid-back, da.

    Men Anne Neteland, hu var som en streng skolelærerinne, (eller noe sånt), da.

    Som liksom forlangte kadaverdisiplin, da.

    (Må man vel si).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at han som var butikksjef, på en stor Rimi, (var det vel), på Bjerke.

    Han ringte meg, (ihvertfall en gang), for å høre om vi hadde noen medarbeidere, som kunne jobbe, i kassa, på Rimi Bjerke, da.

    Og da, så svarte jeg det, at det var mulig at Luly, (som jeg hadde ansatt, noen få måneder tidligere vel), kanskje kunne jobbe noe ekstra.

    Og da, så sa han fra Rimi Bjerke, (over telefonen), at Luly, det hørtes ut som navnet på en gledespike, eller noe sånt noe.

    Og da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, (husker jeg).

    For hu Luly, hu hadde jo fortalt meg det, at hu pleide å bli kalt for Luly da, (hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    (Selv om hu egentlig het Lul, vel).

    Men Lul, det navnet, det høres vel kanskje litt rart ut, i Norge, (muligens).

    Så derfor passet kanskje Luly bedre, da.

    For jeg må vel ha spurt henne om det, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall).

    Om det skulle stå Luly på navnskiltet og.

    Og det mener jeg at hu ville at det skulle, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at etter at jeg begynte på Rimi Kalbakken.

    Så hadde vi for lite folk, i kassene, den første tida, da.

    Og da ringte jeg til Rimi Nylænde, (min gamle butikk), husker jeg.

    Og spurte om det var noen der, som kanskje kunne jobbe, da.

    Og da fikk jeg vel telefonnummeret, til Idil, (som var fra Somalia vel), og som jeg hadde ansatt, som kasserer, på Rimi Nylænde, da.

    (For det var jo oppgangstider, på den her tida, så det var vanskelig å få tak i nok folk, da.

    Så det var ganske mye gjennomtrekk, og sånn, da).

    Og Idil, hu dukka opp på Rimi Kalbakken der, da.

    Og hu sa noe sånt, som at hu syntes at Rimi Kalbakken, var en større butikk, (enn Rimi Nylænde), da.

    (Som jeg vel hadde prata om, på den personalfesten, hjemme hos meg.

    Like før jeg slutta, på Rimi Nylænde.

    At grunnen til at jeg ville bytte butikk.

    Det var fordi at jeg ville se om jeg også klarte å mestre det, å drive en større butikk, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Luly, (som også var fra Somalia, vel), et par ganger, ville sitte på med meg, etter jobben, (på et par lørdager, må det vel ha vært), til ved noen blokker, langs Linje 5 da, (husker jeg).

    Hvor hu skulle på fest, da.

    Og da merka jeg at Luly bare såvidt hadde fylt atten år, da.

    (For å si det sånn).

    For når hu Luly skulle sette seg inn i bilen min.

    Så satt hu Luly seg i baksetet, da.

    Selv om passasjersetet foran, var ledig, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 93: Mer fra Rimi Kalbakken

    Det var også sånn, på Rimi Kalbakken, at dem aldri pleide å ha på lyset, inne på kontoret, der.

    Og det var fordi, (fant jeg ut seinere), at assistent Kjetil Prestegarden og tidligere butikksjef Kenneth.

    De likte å sitte i mørket, inne på kontoret der.

    Og glane på hu blonde kassadama Cecilie, da.

    Mens hu satt i kassa, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men dette merkelige fenomenet.

    Det visste jeg ikke om, da jeg begynte der.

    Så jeg ble overrasket, en gang, som jeg så det, at assistent Kjetil Prestegarden, bare satt på en stol, inne på kontoret der, i mørket, da.

    Mens han så ut av vinduet, da.

    (Og muligens med henda i fanget, vel.

    Noe sånt).

    Og assistent Kjetil Prestegarden, han svarte ikke noe, da jeg spurte han, om hva han dreiv med, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette ble tatt opp, av assistent Monika, på et personalmøte.

    At assistent Kjetil Prestegarden og tidligere butikksjef Kenneth, pleide å sitte inne på kontoret, og bare kikke på hu Cecilie, da.

    Og da kommenterte hu kassadama Cecilie det her.

    Og sa det, at hu likte det, (at assistent Kjetil Prestegarden satt inne på kontoret der, og så på henne, mens hu satt i kassa), siden hu var ‘blond’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjetil Prestegarden, han var forresten også sammen med dattera, til han som eide buss-selskapet Valdres-ekspressen, (mener jeg å huske).

    (Muligens hu som var på den samme dansketuren, som meg.

    Den gangen jeg som student møtte Eva Olsen og typen hennes i Oslo, helt på begynnelsen av 90-tallet.

    Og sneik meg med Stena Saga, til Fredrikshavn.

    Hu som lå og sov, i området ved landgangen der, mens noen unge karer, skrev med kulepenn, på den hvite strømpebuksa hennes, da.

    (Noe sånt).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2

    Så hva assistent Kjetil Prestegarden, fikk ut av det, å sitte i mørket der, å se på hu kassadama Cecilie.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit han vel kanskje selv.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Assistent Kjetil Prestegarden, han var fra Furuset-distriktet, tror jeg.

    Og han var jo ni år yngre enn meg.

    Som var 30 år, på den her tida.

    Så jeg tenkte vel sånn at han og kassadama Cecilie, de var ungdommer, (nesten som tenåringer).

    Så jeg kunne vel nesten ikke blande meg opp i deres nesten pubertetsaktige lek.

    (Når de begge likte denne kikke-leken, da).

    Tenkte vel jeg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Assistent Kjetil Prestegarden, han var vel forresten fra Furuset-distriktet, vel.

    Og han hadde jobbet på Rimi-butikken, i Jerikoveien, på Furuset.

    Før han begynte å jobbe, på Rimi Kalbakken, da.

    Og jeg lurer på om Kjetil Prestegarden, kan ha vært han, som sa til meg det, på en brysk måte, da jeg var på den rep-øvelsen, i mob-hæren, mens jeg bodde på Ungbo.

    At: ‘Nei, vi har ikke kjøttdeig’, (eller noe).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Da Glenn Hesler, dro meg med, på Rimi Jerikoveien.

    Fordi at jeg hadde lyst på min favorittrett, på den her tiden.

    Nemlig Pasta De Napoli, fra Toro, med en pakke kjøttdeig, fra Stabburet/Spis, da.

    For Kjetil Prestegarden, han gikk jo bra sammen med Spis-konsulenten, på Rimi Kalbakken.

    Så det kan ha vært han som stod ved kjøttdeigen der, på Rimi Jerikoveien muligens.

    (En butikk som jeg noen ganger gikk til, fra Ellingsrudåsen.

    Langs en ganske fin gangvei, med en del trær langs, osv.

    For jeg likte ikke at mange folk som hadde jobbet sammen med meg på Matland, jobba på Rema-butikken, på Furuset Senter, da).

    Selv om dette vel var høsten 1994, (sjekka jeg på tjenestebeviset mitt, fra Forsvaret, nå).

    Så Kjetil Prestegarden, han var vel bare 15 år, (eller noe), på den her tida.

    Likevel så svarte han meg på en veldig brysk måte, husker jeg.

    Og jeg skjønte ikke at han var så ung, som 15 år.

    Men han var jo på kretslaget, (var det vel), i fotball, da.

    Så det var kanskje derfor han så en del eldre ut, enn 15 år, da.

    Så jeg trodde nok at han var ansvarlig, eller noe, i den her butikken, da.

    For jeg synes at han oppførte seg rimelig myndig, må jeg si.

    Men hva en 15 år gammel butikkmedarbeider, gjør i avdelingen for fersk kjøtt, (like etter inngangen), det vet jeg ikke.

    Men butikksjef Kjell, (fra Rimi Mortensrud), som vel var butikksjef, på Rimi Jerikoveien, på den her tiden.

    Han vet vel kanskje det.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    (Like før jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, da).

    At en som jeg lurer på om var assistent Kjetil Prestegarden, var innom der.

    Og at han spurte om vi hadde ferdigsmurte baguetter, (var det vel).

    Jeg svarte at vi ikke hadde det, da.

    (For ferdigsmurte baguetter, det solgte veldig lite, på Rimi Nylænde).

    Men Rimi samarbeidet med Statoil, på den her tiden.

    Og hadde noen bensinstasjoner, som hadde butikk-del, fra ICA, vel.

    (Noe sånt).

    Så jeg sa til Kjetil Prestegarden det, (hvis det var han).

    At de hadde baguetter, nede på Statoil-stasjonen, på Abildsø der.

    (For jeg pleide vel noen ganger å fylle bensin der, da.

    Og jeg pleide å handle på den bensinstasjonen, på søndagene, da jeg bodde på Abildsø, da.

    Så det var det svaret jeg kom på i farta, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    En av de første dagene, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken der.

    At assistent Kjetil Prestegarden og assistent Monika.

    De dro meg med, for å rydde i noen hyller, (eller noe), utafor kontoret der, da.

    Og der, så lå det også et flagg, som var igjen, fra 17. mai-varene, som ble solgt, noen måneder tidligere, da.

    Så man kunne se at det her hadde vært et ICA supermarked.

    For istedet for å legge 17. mai-varene, inn på lageret, da.

    Så var det så mye hylleplass, i denne butikken, at disse varene, de ble liggende i noen litt bortgjemte hyller, fram til neste 17. mai, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, mens vi dreiv og rydda, (eller noe), i disse hyllene, for rest-varer, (eller hva man skal kalle dem).

    Så kom assistent Kjetil Prestegarden, med en kommentar, da.

    (Eller om det var assistent Monika).

    De assistentene, de lurte ihvertfall på om jeg trodde det.

    At hvis det kom en gammel mann, og bøyde seg ned, for å se i en hylle der.

    Og han så gikk litt bakover.

    Om han da kunne ha fått det 17. mai-flagget inn i rumpa.

    (Noe sånt).

    Og dette var jo ikke prating, som jeg var vant med, i en butikk.

    (Ihvertfall ikke når det var damer tilstede).

    Det var for eksempel ikke sånn, på OBS Triaden, da deltids-kassaleder Liss, og jeg, telte kondomene, i kassaområdet der, på en varetelling.

    At vi ‘babla’ om alle de forskjellige perverse tingene, som man kunne ha gjort, med de kondomene.

    Så man kan kanskje si det, at de to assistentene, på Rimi Kalbakken.

    (Det vil si Kjetil Prestegarden og Monika, da).

    Var litt perverse, da.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Assistent Monika.

    Hu hadde forresten også sin egen Rimi Kalbakken-syklubb.

    (Eller noe).

    For etter at jeg hadde jobba der en stund, så begynte assistent Monika.

    Å dra alle kvinnfolka, som jobba, på Rimi Kalbakken, med hjem til seg.

    For noen slags Ottar-møter, (eller noe sånt), da.

    Så det var kanskje derfor at hu turte å angripe assistent Kjetil Prestegarden, da.

    (For den her kassadame Cecilie-glaninga si, innefra kontoret, da).

    For dette hadde kanskje Rimi Kalbakken sin ‘Ottar-avdeling’, pratet om, hjemme hos hu assistent Monika, da.

    (Som også hadde en ganske kraftig samboer, (mener jeg å huske).

    Som hu bodde sammen med, i Kalbakken-distriktet, et sted, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 92: Begravelsen til Gunnar Bergstø

    Våren 2001, (må det vel ha vært), altså bare noen måneder etter at bestemor Ågot døde, da.

    Så døde min farfar, (Øivind Olsen), sin bror, Holmsbu-maleren Gunnar Bergstø.

    Og Pia ringte meg, og sa det, at min fars slekt, de ville at jeg skulle dra i begravelsen, da.

    For de trengte hjelp til å bære kista da, sa Pia.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og selv om jeg ikke kjente, min farfars tre ungkars-brødre, i Holmsbu, noe særlig bra.

    For jeg hadde vel bare vært på besøk der, en 5-6 ganger kanskje, (i løpet av oppveksten), da.

    (Noe sånt).

    Og dette ville da oftest sammen med onkel Runar og dem.

    Hvis jeg skulle på besøk hos dem, i Son, for eksempel.

    Så ville de da noen ganger kjøre innom mine grandonkler i Holmsbu, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker at disse tre ungkarene, de pleide å ha en pose kamferdrops, stående i kjøkkenskapet, da.

    Som min fetter Ove, (som kjente disse ‘gubbene’ bedre), noen ganger ville tigge om, sånn at både han og jeg fikk hvert vårt kamferdrops, da

    (Noe sånt),

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg syntes synd på han gamle ungkars-gubben, da.

    Siden han ikke hadde noen etterkommere, som kunne bære, da.

    Så jeg tenkte at jeg måtte stille opp, da.

    Siden jeg hadde fått kamferdrops osv., som barn, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde fått tilbake Sierra-en min, fra verkstedet, så Pia satt på med meg, til Holmsbu, da.

    Og Daniel, han gikk til skolen sin, (som jeg ikke var sikker på hvor var), omtrent samtidig, som vi kjørte.

    Og Pia og jeg, vi kjørte vel så forbi Daniel, i Trondheimsveien, (blir det vel muligens).

    For Daniel gikk på Lakkegata skole, vel.

    (Noe sånt).

    Og Pia gjorde et poeng av det, at den lille negergutten Daniel, så så artig ut da, når han gikk til skolen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde aldri kjørt ute på Hurumlandet før.

    Så jeg sleit litt, når vi kom til Lier.

    For jeg syntes at veien til Holmsbu, var dårlig skilta, da.

    Men jeg så jo Drammensfjorden, fra veien, da.

    Så jeg bare kjørte langs en ganske svingete vei, da.

    Til jeg kom fram til Holmsbu, da.

    Og da vi kom fram til kirken, så ringte kirkeklokkene, da.

    Og det hadde jeg lært under konfirmasjonsundervisningen.

    At det betydde at det liksom ‘ringte inn’, da.

    (Som da timene begynte, på skolen).

    Så selv om Pia og jeg var de siste, som kom inn i kirken.

    Så rakk vi akkurat fram, før presten begynte å snakke, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Holmsbu kirke, den var nesten helt full, (må jeg vel si).

    Og når alle reiste seg, for å følge kista, til graven.

    Så gikk jeg bort, for å bære sammen med faren min, og dem, da.

    Sånn som jeg jo hadde gjort, i bestemor Ågot sin begravelse.

    Siden Pia hadde sagt det, (før vi dro i begravelsen av Gunnar Bergstø), at faren min og dem, trengte hjelp, til å bære kista, da.

    Men da vi skulle gå til graven, så sa faren min det, at jeg skulle gå bak kista, da.

    (Når vi skulle gå til graven, da).

    Så dette ble jo som en episode nesten, inne i kirken der, da.

    Siden jeg hadde fått feil beskjed, da.

    Når det gjaldt om jeg skulle bære kista, eller ikke.

    Så det er nok like greit at jeg kutter ut min fars slekt.

    For ting funker ikke der, kan man se.

    Og jeg dro dit ens ærend, fordi at jeg fikk høre, at de trengte hjelp, til å bære kista, da.

    Og når jeg kommer dit, så skulle jeg ikke bære kista likevel, da.

    For da skulle visst Runars yngste sønn Øystein, være med min far og hans brødre, å bære kista, da.

    Så det her ble jo bare som noe tull da, (må jeg si).

    Og det var jo nesten at jeg fikk sjokk og.

    Siden det liksom ble som noe kaos, (syntes jeg ihvertfall), da jeg måtte gå fram og tilbake, inne i kirka der, før vi skulle gå til graven, da.

    (Foran en nesten helt full kirke, da).

    For i bestemor Ågot sin begravelse, så hadde jeg jo ikke fått beskjed, på forhånd, om at jeg skulle være med, å bære båra.

    Så jeg fikk jo nesten sjokk da og.

    Siden jeg plutselig fikk beskjed om, når vi skulle gå til graven, at jeg skulle bære bestemor Ågot sin kiste, da.

    Så det var nesten som at min fars slekt, prøvde å traumatisere meg, i disse begravelsene, ved å ikke gi meg ordentlig informasjon, på forhånd, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg har begynt å skrive på det her kapittelet.

    Så har jeg lurt litt på om det her kan ha vært høsten 2001, (og ikke våren 2001).

    (Eller noe sånt).

    Siden at Daniel hadde begynt på skolen, da.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    For Daniel er jo født i 1995.

    Og på den her tida, så begynte vel barn på skolen, når de var seks år gamle, i Norge, (tror jeg).

    Og da ville jo Daniel begynt på skolen, i år 2001, vel.

    Med andre ord høsten 2001, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde parkert Sierra-en min litt bort fra kirken, forresten.

    For jeg hadde ikke fått tid til å vaske bilen, før jeg dro, i den her begravelsen, da.

    For jeg var ganske overarbeida, på jobben, da.

    For jeg hadde jo hatt noen tøffe måneder bak meg, på Rimi Kalbakken osv., da.

    Og jeg hadde heller ikke trodd, at så mange folk ville dukke opp, i den her begravelsen, da.

    Siden at Pia jo hadde sagt det, at faren min og dem, trengte hjelp til å bære kista, da.

    Så jeg hadde vel forestilt meg det, at kirken ville være nesten tom, da.

    (Og ikke stapp full.

    Som man vel nesten må si, at den var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter begravelsen, så spurte onkel Håkon meg, (som han også gjorde, i bestemor Ågot sin begravelse), om hvor bilen min stod.

    Og jeg pekte vel på den litt møkkete Sierra-en min, da.

    Som jeg hadde parkert litt lenger unna kirken, enn der de andre bilene stod parkert, da.

    (Siden jeg var litt flau, siden jeg ikke hadde hatt tid, til å vaske den, da).

    Og jeg mener å huske at jeg overhørte det, at onkel Håkon da begynte å baksnakke meg.

    Ovenfor faren min og onkel Runar, vel.

    Og sa at jeg ikke engang hadde vaska bilen, da.

    (Noe sånt).

    Og onkel Håkon, han sa også det, til meg, (husker jeg).

    Som for å liksom jekke meg ned litt vel, (av en eller annen grunn).

    (Virka det som for meg, ihvertfall).

    At hans sønn Tommy.

    Han hadde fått seg jobb, i forsikringsselskapet Uni Storebrand sin filial, i Fredrikstad.

    Og at han hadde fått seg Audi, da.

    (Muligens som firmabil, vel).

    Og da kom vel onkel Runars kone.

    Nemlig Inger, (som er fra Sande og som er med i Jehovas Vitner).

    Med et slags utbrudd, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Nemlig at hu sa: ‘Har du hørt?’, (eller noe sånt).

    (Vel som kommentar til det onkel Håkon sa, da).

    Mens hu nesten lo samtidig, vel.

    Med sin lyse og sprudlende stemme, (må man vel kalle den), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble til at Pia og jeg, vi ble med faren min og dem, ned til Gunnar Bergstø sine to gjenlevende brødre, da.

    Nemlig Idar Sandersen og Otto Bergstø, da.

    (Gunnar og Otto, de hadde tatt etternavnet sitt, fra navnet på eiendommen, hvor ‘ungkars-huset’ deres stod, da.

    Og som het Bergstø, da.

    Et hus som vel var barndomshjemmet deres og, vel.

    (Hvis ikke det var Arnestø, som var et tidligere hus, som stod helt nede ved fjorden der, (hvis jeg har skjønt det riktig), da.

    Bergstø lå noen titalls meter, fra fjorden, og oppå et fjell, med veldig fin utsikt, til Drammensfjorden, da.

    Men Idar Sandersen, han bruker etternavnet til farfaren sin, (eller noe sånt).

    (Fortalte han, da jeg ringte han, her fra Liverpool, i 2008 eller 2009, vel).

    Og min farfar, Øivind Olsen, (som flytta over til den andre sida, av Drammensfjorden, nemlig til Berger, som ung mann), han brukte etternavnet til faren sin, (må det vel ha vært), da.

    Så fire helbrødre hadde tre forskjellige etternavn, da.

    Noe som vel var litt merkelig.

    Men som jeg ikke har blitt forklart ordentlig, hva skyldtes, da.

    Så her ligger det vel kanskje en hund begravet.

    (Som man vel sier).

    Dette er ihvertfall som et slags mysterium, for meg, da.

    (Må jeg vel si).

    ‘Gubbe-mysteriet’, kan man vel kanskje kalle det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bergstø ligger cirka en kilometer fra kirken, vel.

    Man kjører ned mot fjorden, fra kirken.

    Og så på en grusvei, (eller noe sånt), i en del hundre meter, da.

    (Og den veien, den går liksom mellom fjorden og Bergstø, da).

    Så sånn en det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hovedhuset på Bergstø, det har to stuer, da.

    I stua nærmest kjøkkenet, så satt Otto for det meste aleine, husker jeg.

    Mens Idar Sandersen, han var mye mer populær, i den ytterste stua, (hvor den gamle gramofonen stod).

    De hadde vel ikke TV, sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Jeg husker at faren min fortalte en dum historie, som han hadde hørt på radio, (eller noe sånt), og som tante Inger rettet på, vel.

    (Noe sånt).

    Min kusine Susanne, hu sa det, at faren min og onkel Håkon og onkel Runar.

    De pleide alltid å le høyt, når de snakka sammen.

    (Noe sånt).

    Så hvis det er riktig.

    Så tulla vel kanskje faren min da, når han fortalte den historien, fra radioen.

    For hvis det er sånn, at faren min sitter og skogg-ler, om kvelden, når han prater, med brødrene sine.

    Og dagen etter, så er han liksom en tufs, som gjentar noe dumt, som han har hørt på radioen, da.

    Da driver vel kanskje faren min med noe skuespill.

    Altså at han er en ‘player’ da, som folk vel kaller det.

    Noe sånt.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Otto kokte kaffe, for gjestene.

    Men kaffen kokte over, og Otto fikk skjenn av en av min fars yngre brødre, vel.

    ‘Otto, da’, var det vel en av de, (altså enten onkel Håkon eller onkel Runar), som sa.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg la merke til den gamle platespilleren, (som spilte noen veldig gammeldagse plater, som ble kalt 78-plater vel), som stod, i den ytterste stua.

    Og da snakka jeg til onkel Håkon.

    Og jeg sa vel noe sånt, som at: ‘Se på den gamle platespilleren da Håkon, den synes vel du er morsom’.

    (Noe sånt).

    For bestemot Ågot hadde jo sagt, på 70-tallet, at Håkon, var så glad, i gamle radioer.

    (De radioene som stod i kjelleren, i ‘Ågot-huset’ der, da).

    Men da ble onkel Håkon sinna, (husker jeg).

    Og han tok med seg sine to brødre, (altså faren min og onkel Runar), ut i den stua, som Otto for det meste satt i, da.

    Og derfra, så hørte jeg det, at faren min, (og muligens også onkel Runar), prøvde å roe ned onkel Håkon, da.

    (Som ble kjempesint, på meg, vel.

    Av en eller annen grunn, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Idar Sandersen, han satt så på noen gamle plater, for å vise hvordan platespilleren fungerte, da.

    Det var vel noe klassisk musikk, av noe slag, (hvis jeg husker det riktig).

    Fra før krigens dager vel, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så der i stua, så hadde nok nesten tida stått stille, siden fra før krigen, (eller noe sånt), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I et hjørne, i ‘grammofon-stua’, så hadde Idar Sandersen et skatoll, (eller noe sånt), med noen gamle slektsfotografier, (i svart-hvitt vel), oppå, da.

    Og mens alle stod flokka rundt han, vel.

    Så syntes jeg litt synt på han Otto, som hadde fått så mye skjenn, siden han hadde kokt over kaffen, da.

    Så jeg stakk litt inn i stua hans, og skrøyt av utsikten, til Drammensfjorden derfra, da.

    For dem hadde et sånt panorama-aktig vindu der, da.

    Som omtrent ble fylt opp av Drammensfjorden og Bergeråsen bak der igjen, da.

    Så jeg kunne jo se oppvekststedet mitt, i det vinduet, da.

    (Og fjorden, den så veldig blå og fin ut, denne dagen, (sånn som jeg husker det),

    For det var vel en ganske skyfri dag, vel).

    Så det var jo en kjempefin utsikt der, da.

    Det så nesten ut som at fjorden kom inn i stua der, (eller noe sånt), vil jeg si.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Og Otto, han grynta vel da fram noe svar, som betydde noe sånt som at han var enig i det, at utsikten der, var bra, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at min søster Pia, hu spurte Idar Sandersen, om det var riktig, at den og den kona, på slektsbildene, til Sandersen, hadde hatt krøllete hår.

    Og det kunne Idar Sandersen bekrefte, da.

    Og da sa søstera mi noe sånt som at: ‘Åja, for jeg’.

    (Noe sånt).

    Altså, Pia mente vel muligens da, at hu hadde lurt på det, om mora vår hadde vært utro, siden hu selv hadde krøllete hår.

    Mens Axel og jeg, (og resten av slekta), hadde rett hår, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Idar Sandersen, han begynte forresten å ‘bable’ om.

    At de hadde pleid å spille fotball, ‘borti der’ et sted, i gamle dager.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i bilen på vei hjem, så husker jeg at jeg spurte søstera mi.

    Om hu trodde at Idar Sandersen var homo.

    Siden han liksom var så elegant og veltalende, da.

    (Og ikke hadde noe kone, eller noe sånt, da).

    Men seinere, så har jeg jo hørt det, fra faren min, at farfaren min sin slekt, visstnok var etter Iver Huitfelt.

    (En kjent sjøhelt, som giftet seg med en Gyldenløve-frøken, vel).

    Så det var kanskje derfor at Idar Sandersen var så blid og korrekt, og snakka så mye liksom, da.

    Til forskjell fra broren sin Otto, som vel omtrent bare satt i sofaen der, (i stua nærmest kjøkkenet), mens han liksom mer grynta enn snakka, da.

    (På en lignende måte, av hvordan min farfar Øivind, muligens kunne ha uttrykt seg.

    Hvis han var i dårlig humør, (eller noe sånt), da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Disse tre brødrene, som bodde sammen, som ungkarer, på den her måten.

    De var sønner av en sildefisker, (min oldefar), forresten.

    Så når silda ble borte, så forsvant mye av livsgrunnlaget, for min farfars slekt, da.

    Men min farfar, Øivind, han hadde jo lært seg å snekre fisketønner.

    (Må det vel ha vært).

    Så han begynte å jobbe som snekker, på Berger-sida, noen år før krigen, da.

    Og Holmsbu ble jo på rundt den samme tida, en kunstner-koloni, for ‘sommer-kunstnere’, (med Henrik Sørensen i spissen vel), fra Oslo.

    (Har jeg lest på nettet).

    Og den kjente maleren Henrik Sørensen, hadde vært gjest hos dem, (på Bergstø), i gamle dager, sa Idar Sandersen, da jeg ringte han, fra Liverpool, i 2008 eller 2009, vel.

    Og Gunnar Bergstø, han har blant annet malt altertavlen i Kinn kirke, (i Aust-Torpa, i Oppland), og noen malerier som henger i Holmsbu kirke, (har jeg lest på nettet), og fått litt opplæring, av nettopp Henrik Sørensen vel, (mener jeg at Idar Sandersen nevnte, da jeg ringte han, fra Liverpool, i 2008 eller 2009).

    Og Gunnar Bergstø, han hadde et lite hus eller atelier, (eller noe sånt), like ved hovedhuset der, vel.

    (Mener jeg å huske, fra oppveksten).

    Men det var aldri sånn at han Gunnar Bergstø viste meg de bildene han dreiv og malte på, (eller noe sånt), under oppveksten.

    Så at han var Holmsbu-maler.

    Det var ikke noe jeg visste om, da jeg var i den her begravelsen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.