function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på psykolog Silke, fra Øst-Tyskland
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Nov 6, 2012 at 6:16 PM
To:
npfpost@psykologforeningen.no
Hei,
Jeg vil klage på psykolog Silke Gjetrang, fra Psykiatrien i Vestfold sin Larvik-avdeling.
Jeg overhørte på jobb, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Og da jeg endelig fikk meg til å prate med mine slektninger om dette, i 2005, så sa jeg sånn at enten så var det sånn, ellers så har jeg blitt sinnsyk.
For å liksom tone det ned litt da, og fleipe litt.
For mafia for meg, det er jo noe man har i Italia og USA.
Og som man kan lese om i aviser og se filmer om liksom.
De hadde ikke Lillyhammer i 2005, (for å si det sånn).
Og da ville min onkel Martin dra meg med til en psykolog.
For han trodde da at Larvik kommune ville gi han penger til en Moelven-brakke, på gården hans samboer, Grete Ingebrigtsen eide.
Og min mor, Karen Ribsskog, som døde i 1999, gikk for å være sinnsyk.
Så da jeg var sykmeldt for utbrendthet i 2002, så tok jeg en test, for sinnsykdom, hos en lege i Oslo.
Og det var jo bare tull, syntes jeg, da jeg prøvde den testen.
Så jeg visste at jeg egentlig ikke var sinnsyk, da.
Og min søster Pia Ribsskog sa også at Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen var sinnsyk.
At de var trygda for psykiske problemer, da.
Så jeg måtte liksom roe det ned litt syntes jeg, og ble med Martin til en lege i Helgeroa, ved navn Dr. Ness, (eller Næss), som sendte meg til Psykiatrien i Vestfold, da.
Men hu Silke, hu var jo fra Tyskland.
Og hu skrev i journalen at jeg ‘har jobbet på Rimi ved siden av skolen’.
Når jeg egentlig jobbet som leder, heltid, i åtte år, i Rimi.
Blant annet som butikksjef på Rimi Kalbakken, som er en av Oslo’s største Rimi-er.
Og Silke Gjetrang gjorde et poeng av at jeg var 24.
Når jeg egenltig var 34, på den her tiden.
(Jeg er nå 42, så dette er åtte år siden).
Min søster Pia Ribsskog ville absolutt ordne med økonomien min.
For jeg er jo utdannet økonom.
Men jeg ville ikke ‘ta’ Pia i en vanskelig tid, så jeg lot henne gjøre det, for å roe ned ‘ståa’ da).
Men dette gjorde hun Pia likevel.
Så psykolog Silke ville etterhvert gjøre dette.
Og hun koblet dette at jeg skylle få trygd opp mot at jeg måtte ta noen piller.
(Som jeg ikke ville ta).
Virket det nesten som for meg.
Så jeg fikk aldri noe trygd, men hu tvang meg nærmest til å kjøpe noen piller, da.
Og jeg ble med på et kompromiss.
Men jeg skulle ikke begynne å ta de.
Og seinere har jeg kontaktet overleger i Sandefjord osv., som har tilbudt meg å få slettet journalen.
For det er bare tull, som han sa.
(En som het Svein Erik, vel).
Min mormor, (som også hadde Dr. Næss som lege), Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, var danskfødt.
Og nå sier Heegaard sin amerikanske linje, at jeg er sinnsyk.
Selv om jeg flyktet til England i 2005, før jeg fikk noen diagnose.
Men psykolog Silke har hatt en rar arbeidsdiagnose, virker det som.
(For jeg har fått tilsendt journalen hit til England).
Og hun har vel ikke avsluttet saken, selv om hennes overordnede vel anbefalte henne det.
Hu burde ikke ha ansvar for folks skjebner, når hu misforstår så fort.
Hu har ikke forstått at jeg er en forretningsmann, som er på Ladders, (hvor man må ha høyt inntektspotensiale, på £50.000 i året, for å være med).
Men de sletter ikke det hu har skrevet på bakgrunn av sine misforståelser.
Hu siterer også en teksmelding av meg, på Larvik-dialekt.
Men har ikke bodd i Larvik, siden 70-tallet.
Så jeg skriver ikke tekstmeldinger på Larvik-dialekt.
Det synes jeg høres rart ut.
Hu skreiv også at jeg hadde time da og da.
Og bommer på datoen jeg dro til utlandet, med en uke.
Og hu har et data-bilde av en sol, i journalen, (var det vel).
Jeg vil ikke at denne saken skal ødelegge for meg nå.
Så jeg sender bare en klage, på det jeg husker i huet nå.
For jeg vil ikke bruke så mye tid på det her.
Men nå har jeg klaget ihvertfall.
Så dere burde kanskje slutte å ha horer som medlemmer.
(Hva nå min onkel mente med dette).
Med hilsen
Erik Ribsskog