johncons

Måned: november 2012

  • Mer om jobbsøking i England


    Gmail – FW: Deputy Store Manager – Prescot

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    FW: Deputy Store Manager – Prescot



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Nov 12, 2012 at 1:23 PM

    To:
    Christie Jump <Christie.Jump@bmstores.co.uk>

    Hi,

    thank you for your e-mail!
    The e-mail sent on:

    08 November 2012 21:36


    Hasn’t been sent by me.

    It must be spoofing, by someone who have read my blog, (where I write about employment-stuff, etc).

    Regards,

    Erik Ribsskog

    PS.

    If you find out who this criminal is, who have sent that e-mail in my name, then please inform me, since I don’t know who this could be.

    On Mon, Nov 12, 2012 at 10:50 AM, Christie Jump <Christie.Jump@bmstores.co.uk> wrote:

    Dear Erik

    We will not be processing your application any further.

    Regards

    Christie

    Jump

    HR

    Management Team

    B&M

    Retail Ltd

    The

    Vault

    Dakota

    Drive

    Estuary

    Commerce Park

    Speke

    L24

    8RJ

    T:

    0151 728 5400 ext 5529

    M:

    07884 008444

    F:

    0151 728 5409

    From: Recruitment

    Sent: 12 November 2012 10:28
    To: Christie Jump
    Subject: FW: Deputy Store Manager – Prescot

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 08 November 2012 21:36
    To: Recruitment
    Cc: Melanie Wright
    Subject: FW: Deputy Store Manager – Prescot

    Hi,

    I

    forgot to mention this in my previous mail but I want to make sure there are no
    jews or homosexuals working there.

    I

    despise jews and homosexuals.

    They

    are not on my ‘likable’ list.

    So

    I think if you can provide this info now it will stop wasting my time.

    I

    overheard that I was followed by some ‘mafian’ in Oslo in 2003.

    Yours

    sincerely,


    Erik Ribsskog

    Hi,

    I

    read about this vacancy on the Jobcentre website and I wanted to please apply
    for this job.

    I’ve

    been working as a Shop Manager, for four years,(owned by ICA and Ahold), in
    Norway, with good results, from 1998 to 2002.


    I had good results, when I worked as a Shop Manager, for the second half of
    2001, (when I worked as a Shop Manager at Rimi Langhus), I won a prestigous
    competition named ‘Rimi Gullårer’, which only one in around hundred Rimi Shop
    Managers win every half year.


    I’ve also got more experince from retail. I’ve worked as an Assisting Manager,
    (in Rimi), for four years. As a Key Holder, (in Rimi), for two years,
    (part-time). As a cashier, (at Matland/OBS Triaden owned by Coop), for one year
    full-time and one year part-time. As fresh food-department staff, for one year
    part time, (at OBS Triaden). And as a Cashier at CC Storkjøp, (in Drammen), one
    year part-time.


    I attach my CV, and hope to hear back from you!
    Yours sincerely,

    Erik

    Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til DML


    Gmail – Barclays Bank – Notice of Proceedings

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Barclays Bank – Notice of Proceedings



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Nov 12, 2012 at 1:13 PM

    To:
    Sam N Parcs <sam.n.parcs@debt-managers.co.uk>

    Cc:
    Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, Q&A <contactus@cccs.co.uk>

    Hi,

    I’ve sent you an e-mail about this on 8/11.
    Best regards,

    Erik Ribsskog
    PS.
    Here is more about this:


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Thu, Nov 8, 2012 at 10:49 PM





    To:
    contact@dmpay.co.uk

    Cc:
    Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>







    Hi,

    I’m refering to your letter from 5/11, which I attach.
    The Jobcentre haven’t sent me my five latest Jobseekers Allowance-payments, for no good reason.


    I do my Jobseeking like the Jobcentre have previously told me they want me to do it, every week.


    I have not been informed by the Jobcentre when they are going to start sending me my Jobseekers Allowance again.

    And I no money for cutting my hair, or taking the train to job-interviews eighter.

    So maybe Barclays can give me a loan, untill someone have cleaned the problems at the Jobcentre up?

    I also have an insurance-case against Barclays, since where I used to live, in Leather Lane, in Liverpool, (untill August last year), I was thrown out, after I wasn’t sent a letter, for a court-hearing, so most of my stuff was kept by the landlord, after the Police broke in to my flat.


    But I don’t have money to buy stamps, so I haven’t gotten to send about this to Barclays insurance-department.


    But you are perhaps a department of Barclays?
    Then perhaps you could send about this to Barclays Bank, (the loan-application), and Barclays Insurance, (about the problems in Leather Lane, with the Landlord there).



    I’ll pay the bill as soon as I get some money.

    Sorry about the problems with this!

    Yours sincerely,


    Erik Ribsskog





    dml november.jpg
    114K

    On Mon, Nov 12, 2012 at 8:06 AM, Sam N Parcs <sam.n.parcs@debt-managers.co.uk> wrote:

    47998755 – Barclays Bank – BVDM1R

    Dear Mr Erik Ribsskog

    Despite acknowledgement of liability for this account, the repayment agreement remains in arrears.

    You have failed to respond to the default notice that was issued to you recently, therefore we give notice that legal proceedings to recover this debt, together with solicitors fees and costs, may be instigated.

    Legal proceedings would result in significant additional costs being incurred that will increase your indebtedness and may seriously impede your ability to obtain credit in the future.

    To avoid this action, please call our legal recoveries department immediately on 08448425291 or make your payment online at dmpay.co.uk using your reference number and unique password 676P962.

    Sam N Parcs
    Supervisor
    Sam.n.parcs@debt-managers.co.uk

    The cost of calls may vary depending on your network provider – please check with your provider for confirmation. Calls may be monitored & recorded for training & audit purposes.
    OPENING TIMES
    Monday – Thursday 8 am – 8 pm
    Friday 8 am – 7pm
    Saturday 8 am – 4pm

    Any views or opinions are solely those of the author and do not necessarily represent those of the Company

    ————————————————————————————————————————————————-

    The information transmitted is confidential and intended only for the person or entity to which it is addressed and may contain confidential and/or legally privileged material. If you are not the intended recipient of this message, please notify the sender immediately and confirm to us that it has been destroyed. You are strictly prohibited from using , copying or disseminating this message or any information it contains to anyone other than the intended recipient.

    Debt Managers Ltd.  Registered in Scotland (registered no. 219618).                                                                          

    Registered Office: 12 Hope Street, Edinburgh, EH2 4DB

  • Min Bok 5 – Kapittel 126: Rimi Bjørndal

    Etter ferien min, (sommeren 2002).

    Så skulle jeg jobbe som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

    (For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

    Hu hadde villet det, at jeg skulle jobbe i Irene Ottesen sin butikk, da.

    Det vil si Rimi Bjørndal).

    Der skulle jeg jobbe to vakter i uka da, ved siden av studiene mine, ved HiO IU.

    Men først så skulle jeg jobbe der heltid, i noen uker da, før skolen begynte.

    Mens butikksjef Irene Ottesen hadde ferie, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og ambulerende butikksjef Njål.

    (Som bodde i etasjen over meg, i Rimi-bygget, da).

    Han sykmeldte seg, den første dagen, (var det vel), etter at butikksjef Irene Ottesen, dro på ferie, da.

    Og han dro opp til Trondheim, da.

    Så jeg måtte jo jobbe ‘sinnsykt’ mye, den her ferien, på Rimi Bjørndal, da.

    Siden jeg var den eneste lederen der, vel.

    Bortsett fra Toro, som da hadde blitt låseansvarlig, vel.

    Men han kunne vel ikke jobbe så mange vakter, tror jeg.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en dag, mens jeg jobbet, som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Bjørndal, da.

    Så dukket David Hjort opp, inne på lageret der, med ei nye dame, da.

    Og det var ei dame som het Melina, og som David Hjort seinere sa at hadde vært ‘Bandidos-hore’, vel.

    Og de bodde sammen, i en svær blokk, på Ammerud, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på Rimi Bjørndal, så jobba det også en lagerhjelp, som het Christoffer aka. Chris, (husker jeg).

    Og han sa det, (den første tida som jeg jobba der).

    At hvis jeg ville ha noen drept, så måtte jeg prate med en som het Petter, (som også jobba som lagerhjelp vel, på Rimi Bjørndal, på den her tida), da.

    Og han Petter, han var vel sønn av en av de Bandidos-folka.

    Som jeg nesten hadde havnet i konflikt med, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den her sommeren.

    Så var det en kar, fra Nord-Norge, som jobba heltid, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

    Og han bodde i en Rimi-leilighet, på Carl Berner, (eller noe sånt), vel.

    Hvor Toro også bodde, på den her tida, vel.

    (For de pleide å sitte på med meg, på vei hjem fra jobben, da).

    Og han nordlendingen, han var det skikkelig fart i da, (husker jeg).

    Så han fikk satt opp mye varer og sånn, (husker jeg).

    Og jeg måtte låne han en svær bunke med tegneserier, (husker jeg).

    For jeg var liksom butikksjef der da, (på Rimi Bjørndal), denne sommeren.

    Så jeg måtte liksom prøve å motivere han nordlendingen litt, (siden han måtte jobbe så mye), da.

    Og jeg tror at han nordlendingen da også fikk med seg noen Preacher-blader, som egentlig var Ove sine, (i farta), vel.

    (Siden jeg ble ganske stressa, de her ukene, da.

    Siden jeg måtte jobbe så mye, da).

    Så de Preacher-bladene, de har han kanskje enda.

    For jeg kan ikke huske at jeg noen ganger fikk tilbake disse tegneseriene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Sobia, (som hadde jobba, som vanlig medarbeider, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som assisterende butikksjef der, fra 1996 til 1998).

    Hu jobba på den her tida, som butikksjef, på Rimi Ljabru, vel.

    Og like før stengetid, en lørdag.

    (Som det var sånn ‘Texas’ der liksom, da.

    På Rimi Bjørndal.

    Siden jeg måtte jobbe så lange vakter.

    Siden han Njål hadde stikki av, til Trøndelag).

    Hu begynte å skrike til meg.

    Om at det var nesten tomt for poteter, i potetbingen der.

    Men det var jeg klar over.

    Men jeg mente at jeg hadde skjønt det, at det ikke solgte så mye poteter, på Rimi Bjørndal, den siste timen, på en lørdag.

    For de som skal koke poteter, de handler ofte tidligere på dagen, da.

    De som handler den siste timen, de handler mest øl og potetgull og pizza og sånn, vel.

    Noe sånt.

    (For jeg hadde vel jobba lørdagen før det her og, (tror jeg).

    Så jeg hadde fulgt med litt på potetsalget, på Rimi Bjørndal, på lørdagene, da.

    For jeg dreiv mye med frukta der, (den her sommeren), da.

    Så jeg hadde liksom fått tenkt litt over sånne her ting, da).

    Men jeg gadd ikke å krangle, med hu Sobia, om det her, da.

    Så jeg fikk bare en taxi, til å hente en sekk poteter, på en annen Rimi, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og butikksjef Irene Ottesen, hu bodde på den her tida, på Bjørndal, da.

    (I Elgtråkket, eller noe sånt, vel).

    Og hu hadde fått overtalt meg, til å mate kattene hennes, mens hu var borte på ferie, da.

    Så noen ganger i uka, så måtte jeg dra innom hos Irene Ottesen, da.

    For å mate de to-tre kattene hennes, da.

    (Som var ganske skye forresten, må man vel si).

    Men Irene Ottesen, hu hadde også sagt det, at jeg kunne få se på filmer hos henne, (hvis jeg ville), da.

    Og hu hadde en sånn widescreen-TV der, (husker jeg).

    Men det var vel bare Borettslaget, (eller noe sånt), som hu hadde, av filmer, som var litt artig, å se på, (tror jeg).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter to-tre uker, (eller hva det kan ha vært, igjen).

    Så dukka plutselig Irene Ottesen opp, på Rimi Bjørndal igjen.

    (Som kunde, da).

    Og da handlet hu der i lag, med butikksjef Arne Risvåg, (fra Rimi Karlsrud), husker jeg.

    Så de to hadde nok et forhold.

    (Virka det som, for meg, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen få uker etter det her.

    (Må det vel ha vært).

    Så begynte studiene mine, ved HiO IU, da.

    Og den første uka der.

    Så var vi HiO IU-studentene, på et utested, i Spikersuppa, som het Saras Telt, (eller noe sånt), da.

    (Noe som var i regi av HiO IU-fadderne, vel.

    Noe sånt).

    Og da ringte plutselig mobilen min da, (husker jeg).

    Og det var butikksjef Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), som lurte på hvor en Hakon-faktura lå, da.

    Og da svarte jeg det, at den lå under ‘H’, i ‘alfabet-mappa’, da.

    Så hu butikksjef Irene Ottesen.

    Hu hadde ikke sjekka det her så nøye, (før hu ringte), da.

    Og en medstudent av meg der, (ved HiO IU), ved navn Dag Anders Rougseth aka. Dagga, (som tidligere hadde vært vokalist, i Hamar-bandet Autopulver).

    Han sa til meg det, at sånne masete telefoner.

    Det ville ikke han ha funnet seg i, da.

    Så hu butikksjef Irene Ottesen, hu var kanskje litt slitsom, da.

    (Må man vel kanskje si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 125: Horer

    Det stod jo i Aftenposten, på den her tida, at det ble mer og mer vanlig, å heller kjøpe seg ei hore, etter at man hadde vært på byen.

    Istedet for å prøve å få med seg ei dame hjem, da.

    (Noe som forresten var rimelig vanskelig, på den her tida, vil jeg si).

    Så det hendte vel, et par ganger, etter at jeg fikk alle pengene, etter at mora mi døde.

    At jeg kjøpte meg ei hore, på horestrøket i Oslo, etter å ha vært på byen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel og jeg.

    Vi tok vel av litt kanskje, etter at vi fikk disse pengene.

    Som jo var over hundre tusen, da.

    Axel kjøpte seg blant annet en dyr frakk, og jeg husker at vi satt i restauranten, på Baronen, en natt til søndag.

    Og spiste biffmiddag til et par hundre kroner, vel.

    Mens Røkke og Celina satt ikke så langt unna, (hvis jeg ikke så syner), da.

    Og albansk mafia og thai-horer, satt ved bordene ved veggen, på den restauranten, da.

    Mens mafia-kara fikk thai-horene til å stappe flasker, (eller hva det var igjen), nedi halsen, da.

    Og Axel sin chilensk-norske kamerat, Mariuano.

    Han satt samtidig i baren, på Baronen der, da.

    Og Axel spurte meg om jeg ikke var enig i, at han Mariuano var en taper da, husker jeg.

    (Men da svarte jeg vel ikke noe, vel.

    Selv om jeg ble litt skeptisk til Axel, vel.

    Han var jo en tidligere spesialskole-elev som ikke hadde lappen engang, mener jeg.

    Og så rakket han ned på andre folk på den måten, liksom.

    Det ble litt rart da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde jo en krevende jobb, som butikksjef.

    Så hvis det var en stund siden jeg hadde fått meg sex.

    Så tenkte jeg kanskje at jeg burde kjøpe meg ei hore, da.

    Sånn at jeg ikke ble frista til å klå på de pene kassadamene, på jobben, for eksempel.

    Og når jeg brukte så mye penger, på data og elektronikk osv., etter at mora mi døde.

    Så tenkte jeg kanskje at jeg fikk bruke noen penger på pikken min og, da.

    Og få den sugd litt og sånn, da.

    Så jeg var ikke helt ukjent, med horestrøket i Oslo da, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde slutta som butikksjef, sommeren 2002.

    Så tenkte jeg det, at jeg kunne slå meg litt løs igjen, da.

    Og at jeg ikke trengte å være så ansvarlig lenger, da.

    Jeg hadde jo også jobbet i et års tid, på Rimi Langhus.

    Som ligger i ‘Suburbia’ liksom, da.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Så det var så mange pene ungjenter, som bodde der, da.

    Og som kledde seg mye mer lettkledd, enn de unge damene, inne i Oslo, da.

    Så jeg må innrømme det, at jeg plutselig fant meg selv kjørende rundt i horestrøket, i Oslo, med den svarte Sierra-en min, da.

    I sommerferien min.

    Like etter at jeg hadde slutta som butikksjef, på Rimi Langhus, sommeren 2002, da.

    For jeg hadde trodd at horer ikke vanligvis var noe særlig fine.

    Men den gangen, som jeg hadde måttet dratt til Akershus Festning, for å signere for et brev, fra Heimevernet.

    Så hadde jeg sett at ei ung og fin dame, som solgte seg, midt på ettermiddagen, til en håndtverker, som satt i en bil som stod parkert, ikke så langt unna Festningen der, da.

    Så jeg fikk vel lyst til å kjøpe ei sånn fin hore jeg og, da.

    Og jeg fant ei like ved der da, som ikke var så fin, da.

    Og da skimta jeg samtidig ei kjempepen, (men ung), hore.

    Som stod noen meter bak bilen min, da.

    (Ved en bussholdeplass, eller noe sånt, da).

    Og hu rygga jeg bort til, da.

    Og jeg syntes egentlig at hu var litt vel ung.

    Men jeg hadde jo lest det i Aftenposten, at de barneprostituerte, de solgte seg nede ved Oslo City der, da.

    (Og ikke på horestrøket, liksom).

    Og hu jenta, hu så så kåt ut, da.

    Så hu hadde veldig lyst til å bli med i bilen min da, virka det som.

    Så jeg tenkte ‘skitt au’, og lot henne få gå inn i bilen min, da.

    Og hu spurte meg om hu kunne få røyke en av Prince-sigarettene sine, i bilen min da, (husker jeg).

    Og dette her, det var ei pen, slank og blond ungjente, da.

    Som vel heller burde ha hatt den rikeste nordmannen, på hjemstedet sitt, liksom.

    Istedet for å selge seg på horestrøket, da.

    Så jeg begynte å lure på om nordmennene, (i Oslo-området), hadde mista kontrollen liksom da, (husker jeg).

    Etter at jeg møtte hu her unge og pene hora, da.

    Og hu her pene hora, hu måtte vise meg hvor jeg skulle kjøre, for å finne et sted vi kunne knulle da, (husker jeg).

    Og det var nede ved Oslo Havn der da, (viste det seg).

    Og hu hora, hu visste veien godt da, (husker jeg).

    Så det var ikke sånn at det var et engangstilfelle, at hu solgte seg heller, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu hora, hu sa at det, at det kosta fem hundre, for suging og knulling, da.

    Men jeg hadde bare tre to-hundrelapper.

    Så jeg lot henne få seks hundre, da.

    For jeg hadde aldri hatt sex med ei så fin og hot ung dame før, (for å si det sånn).

    Så jeg følte meg ikke snytt da, selv om hu fikk hundre kroner driks, liksom.

    (Må jeg vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi kom ned til Oslo Havn der, da.

    Så lente hu unge hora seg over ved der giret var liksom, da.

    Og så satt hu en kondom på pikken min, og begynte å suge, da.

    Og jeg klagde litt når hu ville slutte med det.

    Men da klagde hu, for hu ville visst knulle, da.

    Men jeg visste ikke helt hvordan man skulle få til å knulle, inni bilen, da.

    Jeg hadde alltid trodd, at man da måtte legge seg i baksetet, for å knulle, liksom.

    Men det var visst ikke det som var det vanlige da, (skjønte jeg).

    For hu hora, hu stilte passasjersetet tilbake, da.

    Og la beina sine opp i lufta, da.

    (Sånn at jeg kunne se det, at hu hadde skjært seg litt, mens hu hadde barbert musa si, da).

    Og så ba hu meg om å liksom legge meg oppå henne, da.

    Mens hu holdt henda sine opp mot brystkassa mi, da.

    Og hu var så hot og varm hu unge hora.

    Så det føltes nesten ut som at det kom stråler ut av fitta hennes, (husker jeg).

    Så det ble nesten umulig å føre penis helt inn i bunnen på fitta hennes da, (husker jeg), siden hu var så varm, (og sånn), hu hora, da.

    Og midt i akten, så kom det en annen bil kjørende, da.

    Og da stakk jeg hue mitt litt opp, (husker jeg).

    For jeg lurte på hva som foregikk, da.

    Men da mente hu unge hora at det bare var noen andre som var ute i ‘samme ærend’ da, (husker jeg).

    Så jeg stakk etterhvert huet mitt ned igjen, og fortsatte å knulle henne, da.

    Til det etterhvert gikk for meg, da.

    Og hu hora syntes visst at det hadde vært bra, da.

    For hu sa vel at hu syntes at det ‘var bra det’, (eller noe sånt).

    Mens jeg heiv den brukte kondomen ut av vinduet, da.

    Og kjørte tilbake igjen til horestrøket, da.

    Hvor jeg slapp hu pene hora ut av bilen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En uke eller to seinere, i ferien min.

    Så hadde jeg funnet fram til Ingierstrand, (husker jeg).

    Og jeg lå på et stort svaberg der, og solte meg, da.

    Og svømte også litt da, for å unngå å kjede meg.

    Mens en dame, i et par som lå og solte seg, ikke så langt unna.

    Sa til mannen sin, (sånn at jeg hørte det), at hu trodde at jeg kom til å svømme avgårde, til jeg druknet, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg ble rimelig kåt, av å ligge i sola, hele dagen, da.

    Så på veien hjem.

    Så klarte jeg å havne nede i horestrøket igjen, da.

    Og jeg plukka opp ei slank og hot negerdame der, da.

    (Som var den fineste hora jeg klarte å se, i den gata jeg stoppa, da.

    Noe sånt).

    Og hu negresse-hora.

    Hu var ikke så flink til å forklare veien, som hu unge, blonde hora da, husker jeg.

    Så jeg kjørte litt feil, da.

    Og havna i en tunnel, som går nede ved Oslo Havn der, da.

    Så jeg måtte kjøre ut en avkjøring, midt i den tunnelen da, (husker jeg).

    For så å snu i en rundkjøring, og kjøre tilbake, mot Oslo Havn, da.

    Og hu negerdama, hu dro ned badeshortsen min, (hvis det ikke var jeg selv som tok ned den), da.

    Og hu satt så på en kondom, på pikken min, da.

    Og så tredde hu hele huet sitt rundt pikken min, da.

    Og så lå hu liksom bare der og sutta, da.

    På en måte, sånn at jeg ikke merka noe særlig, i begynnelsen.

    Men etterhvert så begynte det å krible veldig, inni penis da, (husker jeg).

    Så jeg var nesten glad, da det dukka opp en annen bil der, som tuta fælt, (før den kjørte igjen), da.

    For da slutta hu negerdama å suge, nemlig.

    Og hu hadde sugd meg på en måte, sånn at jeg nesten ble gal da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at den ‘tute-bilen’ hadde kjørt igjen.

    Så begynte hu negerdama å ‘bable’ noe om ‘apartemente’, (eller noe sånt), husker jeg.

    Noe jeg trodde at kanskje var portugisisk.

    Så jeg regna med at hu negerdama var fra Brasil, da.

    (Noe sånt).

    Og at hu mente at vi ikke kunne dra til hennes leilighet, (eller noe sånt), da.

    Så hu negerdama, hu ba meg om å kjøre rundt et hjørne der, da.

    Og så begynte hu å suge pikken min igjen, da.

    På den samme måten.

    Men kanskje litt mindre deilig enn før den ‘tute-bilen’ dukka opp, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så kjørte hu negerdama passasjersetet tilbake.

    (På den samme måten som hu blonde hora hadde gjort det, en uke eller to tidligere).

    Og jeg la merke til at hu negerdama hadde et noen centimeter langt operasjonsarr, nederst på magen.

    Som at hu hadde sterilisert seg, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Og vi begynte å pule da, men hu negerdama, hu ville at jeg skulle pule henne hardere da, (husker jeg).

    Og hu presset plutselig underlivet sitt nærmere meg, da.

    Sånn at jeg nesten fikk dårlig plass, mellom henne og dashbordet, da.

    Og til slutt, så gikk det hull på kondomen, da.

    Så da slutta vi, da.

    Og så satt hu negerdama på en annen kondom, på pikken min, da.

    Og så runka hu meg, til det gikk for meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i dagene etter det her, så lurte jeg på om jeg hadde fått flatlus, (husker jeg), for det klødde så fælt, rundt pikken min, da.

    Og Pia hadde en gang fortalt meg det, at noen i Sande hadde fått flatlus.

    Og da hadde de måttet barbere bort alle kjønnshårene sine, da.

    (Husker jeg at Pia sa).

    Så jeg gikk på apoteket, nede ved Jernbanetorget der, da.

    Og kjøpte noe middel mot flatlus da, (husker jeg).

    Og det slutta vel å klø etterhvert.

    Men om det var flatlus, (eller ikke), det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 124: Gøteborg

    Jeg syntes at det virka litt kjedelig ved Svinesund osv., da.

    Så jeg fortsatte å kjøre mot Gøteborg, da.

    Etter å ha ringt Pia vel, og spurt om jeg skulle kjøpe med en kartong røyk til henne.

    (For jeg festrøyka bare, på den her tida, vel).

    Og jeg kjørte innom en svensk Statoil-stasjon da, (var det vel kanskje).

    Og det eneste jeg hadde lyst på, det var en halvliter Imsdal da, (husker jeg).

    (For jeg hadde bensin på bilen.

    Og jeg hadde jo spist på McDonald’s).

    Og jeg betalte med hundre norske kroner da, (i kassa).

    (For jeg hadde penger i lommeboka, da).

    Og så fikk jeg tilbake hundre svenske kroner da, (husker jeg).

    Så det var jo nesten komisk, må man vel si.

    Svenskene måtte liksom gi ting til meg, for å bytte norske kroner mot svenske kroner, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg nærmet meg Gøteborg.

    Så skjedde det en rar ting, (husker jeg).

    Ei pen, svensk dame.

    (I slutten av tenårene, vel).

    Hu la hele overkroppen sin ut av vinduet på en bil, samtidig med at den bilen kjørte av motorveien, da.

    Og så veiva hu med begge armene til meg, da.

    Som for å hilse, (eller noe sånt), da.

    Så det her var veldig spesielt da, husker jeg at jeg syntes.

    Jeg syntes at dette virka så fremmed, at jeg lurte på om noe var alvorlig galt et eller annet sted, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg parkerte bilen i Gøteborg sentrum.

    Og jeg gikk på Systembolaget, på Nordstan-senteret der da, (husker jeg).

    Og spurte om de hadde Smirnoff Ice, da.

    (Som jeg hadde syntes at var ganske godt, da.

    Men ikke hadde klart å finne, på Systembolaget der, da).

    Men de hadde ikke Smirnoff Ice da, (sa de).

    Så jeg kjøpte en halvflaske Koskenkorva vodka da, (var det vel).

    For den vodkaen husker jeg at jeg lærte om på Bergeråsen, som guttunge, at var bra, da.

    Smirnoff, Koskenkorva og Finlandia, det var bra vodka-merker, husker jeg, at Carl Fredrik Fallan, (eller hvem det var igjen), sa.

    Og Absolut Vodka, den var jo liksom så moderne, på den her tida, da.

    Men Koskenkorva er cirka det samme, mener jeg.

    Bare at Koskenkorva-flaskene ser litt mindre kule ut, og prisen er nærmere halvparten, da.

    Så som den økonomen jeg er.

    Så kjøpte jeg en halvflaske Koskenkorva-vodka da, på Systembolaget der.

    Når jeg først var innom der, liksom.

    Og Glenn Hesler, (eller hvem det var igjen).

    Han pleide vel å prate om hvor billig røyk, som han kunne få tak i, i Sverige.

    Så jeg spurte hvor mye en kartong røyk kosta da, i en aviskiosk, (eller noe sånt), inne på Nordstan-senteret der, da.

    Men da ble ei gammel dame der sur, (husker jeg).

    For hu mente at det var svenskene som hadde rykte på seg, for å være gjerrige, da.

    (Overhørte jeg at hu prata om, til en svensk gubbe der, vel).

    Men i Norge, så er det jo nesten som en sport, å få kjøpt ting billig, i Sverige.

    Og det er forskjell på å være gjerrig og prøve å få mye ut av pengene, mener jeg.

    Men jeg gadd vel ikke å bruke mer tid, på sure svensker.

    Så jeg kjøpte vel bare en kartong røyk der, vel.

    (Istedet for å spørre om prisen på røyk, i alle butikkene i Gøteborg).

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så begynte det å bli tid for meg, å finne et hotell.

    For det var noe galt med lysene, på bilen min, (mener jeg å huske).

    Og jeg var ikke sikker på om jeg kunne kjøre hele veien tilbake til Oslo, med de dårlige lyktene, som jeg hadde, på bilen.

    (Noe sånt).

    Men som den økonomen jeg er.

    Så syntes jeg at det ble for dyrt, å betale cirka tusen kroner, for et hotellrom, da.

    Så jeg fant et vandrerhjem, (heter det vel), noen få trikkeholdeplasser, utenfor sentrum, da.

    Og der kosta et rom, (med do og dusj på gangen).

    Det kosta tre-fire hundre kroner, da.

    Så jeg parkerte bilen, på en parkeringsplass, like ved det vandrerhjemmet, da.

    (Som jeg fant, like før de stengte kassa, for kvelden, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg spurte om bilen stod trygt, på den parkeringsplassen, da.

    (For jeg var så vant med at det var mye innbrudd osv., i bilen min, i Oslo, da).

    Men den parkeringsplassen, den var trygg da, mente de som jobba der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så tok jeg trikken, inn til sentrum igjen, husker jeg.

    Og jeg gikk på en bar, på Nordstan-senteret.

    Hvor jeg hadde vært, sommeren 1991.

    Da Glenn Hesler, Øystein Andersen, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, dro på campingferie, til Gøteborg, da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Og der hadde de fortsatt det samme Black Jack-bordet da, (var det vel).

    Så jeg spilte vel Black Jack for hundre kroner, da.

    Men det var kjedelig, husker jeg.

    Det var nesten som at Gøteborg hadde stått stille, siden 1991, (husker jeg, at jeg syntes).

    Jeg kjeda meg litt der, da.

    Men det var kanskje fordi at dette var en søndag.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så fant jeg fram til hovedgata, i Gøteborg.

    Som vel heter Avenyn, (eller noe sånt).

    Og jeg ble nekta inngang, på et utested der, siden jeg hadde på meg en kort utejakke, (var det vel).

    Og jeg gikk så inn på et annet utested, i den samme gata, da.

    Og der var det en albansk garderobe-ansatt, (eller noe sånt).

    Som tok av meg jakka mi, da.

    På fransk maner, vel.

    Og hang den på en kleshenger, (eller noe sånt), da.

    Så det ble litt vel fransk for meg, husker jeg.

    Noe sånt var jeg ikke vant med, fra utestedene i Oslo, (for å si det sånn).

    Og ikke engang i London, (hvor jeg var sommeren etter).

    Så har jeg klart å finne så snobbete, (eller om man skal si ‘gay’-e), utesteder, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg havna etterhvert på et utested, som var åpent rimelig lenge, da.

    Og der satt det masse unge Gøteborg-folk, (husker jeg).

    Som liksom var på en slags tema-fest nesten, da.

    Så dette var vel kanskje en klubb, da.

    Og alle de unge folka, de satt bare pent, i noen slags trappetrinn, inne i et slags ‘harem-rom’, (eller hva man skal kalle det), da.

    Og det var visst ikke lov å røyke der.

    (For Sverige hadde vel kanskje fått en røykelov, (eller noe sånt), på den her tida.

    Eller kanskje jeg var den eneste som røyka der).

    Så da jeg begynte å røyke der.

    Og tippet asken fra røyken, på gulvet.

    (Sånn som man på den tiden kunne gjøre, på ethvert utested i Oslo, vil jeg si).

    Så kom det en bartender bort til meg, med et askeberger da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etterhvert, så dro jeg tilbake til det vandrerhjemmet, da.

    (Med trikken muligens, vel).

    Uten å bli kjent med noen, da.

    Og dagen etter, så gadd jeg ikke å gå på dassen, (ute på gangen der), husker jeg.

    Så jeg bare pissa i vasken der, da.

    (Sånn som bestemor Ågot si venninne, fra Sand, pleide å gjøre.

    Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

    Og da, så kom hu unge, (og litt stygge vel), resepsjonsdama, (fra kvelden før).

    Hu kom inn på rommet mitt, da.

    (For å rydde, eller noe sånt, vel).

    Så da håpa jeg at det ikke lukta piss der, (husker jeg).

    Og så dro jeg innom noen matbutikker, i Gøteborg sentrum da, (husker jeg).

    Og så at de hadde norsk laks der da, (blant annet).

    (Og den norske laksen hadde bra eksponering der da, mener jeg å huske).

    Men jeg syntes nesten at det virka som at jeg ble fulgt med litt på der.

    I Gøteborg.

    (Eller kanskje jeg bare hadde fyllenerver).

    Og jeg gikk også i en klesbutikk der.

    Og kjøpte en langermet, blå tennisskjorte da, (husker jeg).

    Som jeg aldri brukte, vel.

    Siden jeg syntes det ble litt uvant da, å gå med en langermet tennisskjorte.

    Og så kjørte jeg tilbake til Oslo, uten å stopp, da.

    Og da jeg hadde parkert, ved Rimi-bygget.

    Så stod det en svensk-registrert Volvo, (var det vel), parkert, rett utafor inngangsdøra, til Rimi-leilighetene, da.

    En bil som var full av rot, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Med noen unge innvandrergutter i, (mener jeg å huske).

    Og da jeg gikk inn inngangsdøra, til Rimi-leilighetene der, da.

    Så kom det noen bak meg, da.

    (Virka det som for meg, ihvertfall).

    Så jeg tok et hælspark, på den inngangsdøra, da.

    Sånn at den gikk kjapt igjen, (bak meg), da.

    (For jeg pleide å gå med sånne ganske solide, (og lave), Doc Martens-sko, på den her tida, da).

    Og da hørte jeg et metall-aktig klong da, (husker jeg).

    (Eller hva man skal kalle det).

    Like etter at den døra gikk i lås, da.

    Rett foran den personen, som det virka som for meg, at prøvde å snike seg inn bak meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.