johncons

Måned: november 2012

  • Min Bok 5 – Kapittel 123: Bryllupet til Tommy og Ellen fra Fredrikstad

    Sommeren 2002.

    Så dro også Pia meg med ned til bryllupet til vår fetter Tommy, (fra Bergeråsen), og ei Ellen, fra Fredrikstad, (husker jeg).

    Axel er jo bare halvbroren vår, så han er ikke i slekt med Tommy.

    Så han var ikke med, da.

    Og Pia lot også Daniel være igjen hjemme.

    Så det var bare Pia og meg som kjørte nedover, da.

    Og en gummilist, i overkant av frontruta, på Sierra-en min.

    Den hadde løsna, natta før jeg skulle kjøre ned til Fredrikstad, da.

    Så den måtte jeg feste med en teipbit, (eller noe sånt), var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg stoppa, på en bensinstasjon, langs Mosseveien, (eller noe sånt), vel.

    Så var det noen folk som sa navnet mitt, vel.

    Og det skjønte jeg seinere, at det var Kjetil Carlin og Ola Uglum vel, (fra Bergeråsen).

    Men de gutta, de hadde vokst så mye, på de 15-20 åra, som hadde gått, siden jeg hadde sett dem sist.

    Så jeg hadde ikke sjangs til å kjenne dem igjen, da.

    (Selv om de vel kjente meg igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og jeg, vi skulle dele et rom da, på en folkehøyskole, som lå nede i Fredrikstad/Rolvsøy-distriktet der, da.

    Og der skulle Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem ligge over og.

    Så dem forklarte vel hvem dem var og sånn, utafor den folkehøyskolen da, (må det vel ha vært).

    Og så tok noen av oss folka, som skulle ligge over, på den folkehøyskolen, da.

    Vi tok en maxi-taxi, (eller noe sånt vel), til kirka da, (var det vel).

    Og da så vi det, at faren min og Haldis.

    De stod utafor rød, HiAce-aktig varebil.

    Og skifta, da.

    Så de var jo halvnakne da, (mener jeg å huske).

    Så det var jo rimelig flaut da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ove var ved kirka der også, vel.

    Og han skulle prate med ‘Erik og Pia’, husker jeg at han sa, til noen av sine nærmere slektninger vel.

    Og da kommenterte Pia det, (husker jeg).

    For det var det som ungene på Østre Halsen pleide å rope.

    (Før Axel ble født).

    Når de lurte på om Pia og jeg ville bli med ut å leke, da.

    (Da vi bodde i Storgata der, på Østre Halsen, i 1974 og 75, vel.

    Noe sånt).

    Ove, som på den her tida var sammen med ei Lene, som han hadde blitt kjent med, mens han studerte, (på en lærerhøyskole, eller noe), i Kristiansand, vel.

    (Ei Lene som ville bli med han til Oslo, vel.

    Men som han ikke hadde tatt med seg, til bryllupet, til Tommy.

    Noe som kanskje var like greit.

    Siden hu døve kusina vår også het Lene, da).

    Han sa at Tommy hadde blitt litt ‘tjukk’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Susanne, hu var sammen med en ganske svær kar, vel.

    Og hu fortalte meg at hu studerte det samme som jeg skulle begynne å studere.

    Nemlig bachelor IT, da.

    Men Susanne, hu gikk på en høyskole, i Østfold, (et eller annet sted), vel.

    Og ble sur på mora si Inger da, (husker jeg).

    Siden Inger hadde sagt at de ikke hadde noe bachelor IT-studie, ved HiO, da.

    Men det studiet var kanskje relativt nytt, da.

    (Det er mulig).

    Susanne lurte også på hvorfor jeg ikke hadde kommet i konfirmasjonen hennes.

    Men Susanne var jo på den her tida, i 20-åra.

    Så konfirmasjonen hennes, den må ha vært nesten ti år tidligere, vel.

    (Mens jeg var i Geværkompaniet, var det vel).

    Men jeg måtte svare som sant var.

    At jeg ikke hadde blitt invitert.

    (Jeg hørte først om konfirmasjonen til Susanne, etter at den hadde vært.

    Av Pia, da.

    Som sa at ‘alle’ hadde spurt etter meg der.

    Men når dem ikke inviterer meg, så kan dem vel ikke regne med at jeg skal dukke opp der heller, (mener nå jeg).

    Så hva som gikk galt der, det veit jeg ikke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Filletanta mi Inger, (som er mora til Ove, Heidi, Susanne, Øystein og Benedicte).

    Hu spurte meg seinere på kvelden: ‘Hva med Øystein, da?’.

    Når jeg fortalte det, at jeg skulle slutte som butikksjef, på Rimi Langhus, for å begynne å studere igjen, da.

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For det syntes jeg at ble som noe dumt.

    For Øystein (Olsen), han hadde jo sine faste vakter, på Rimi Langhus.

    Så det var jo ikke sånn, at han mista dem, selv om jeg slutta å jobbe der.

    Det er jo ikke sånn det fungerer, i arbeidslivet, liksom.

    Så da syntes jeg at tante Inger var dum, (husker jeg).

    (Men jeg sa ikke noe, da).

    Men hvordan det gikk med Øystein Olsen, på Rimi Langhus, etter at jeg slutta der.

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Heidi, hu sa forresten det, før vi gikk inn i kjerka der, vel.

    At hu syntes at den nye hårfrisyren min var fin, da.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde nemlig klipt meg, ikke så lenge før det her.

    Og da hadde en frisør, på Oslo City, (hvis ikke det var i Arkaden), forandret frisyren min, da.

    Sånn at håret gikk mer nedover enn til sida, da.

    (Men jeg pleide å ha litt hårgele, (såkalt Pearl Styler), i det, da).

    Og jeg syntes selv også at det var greit å prøve å ha en litt ‘kulere’ frisyre, da.

    Siden jeg jo skulle begynne å studere igjen, og sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Håkon, (faren til brudgommen), han hadde ikke dukket opp i bryllupet der, (husker jeg).

    For han hadde visst fått dårlig hjerte, (eller noe), sa han faren til bruden da, (når han holdt tale).

    Men kona til Håkon, (nemlig Tone).

    Hu sa det, at Håkon var litt som (bestemor) Ågot, nemlig at han var litt nervøs og sånn.

    Så det var derfor at han ikke hadde dukka opp, i sin sønns bryllup, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brudens far, han fortalte også det, at brudeparets felles interesse.

    Det var å se fotball på TV, da.

    (Noe sånt).

    Og han sa også det, at det var indrefilet, som ble servert, som middag.

    Og ikke ytrefilet, (som det stod, i ‘menyen’), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og seinere på kvelden der.

    (Var det vel).

    Så ‘babla’ jeg igjen litt med Susanne da, (husker jeg).

    Og jeg spurte henne om hu fortsatt klarte å prate som Donald, da.

    (Som hu hadde hu gjort, en gang, som ungjente, i ‘heimen’ deres, i Son, da.

    Som jeg muligens har skrevet om, i en av de tidligere Min Bok-bøkene).

    Og da begynte Susanne å kvekke litt som Donald, da.

    Så da hadde jeg liksom arrangert litt underholdning der jeg og, (syntes jeg nesten).

    Så det var nesten som i bryllupet til Elin og Magne Winnem, da.

    (Hvor jeg jo var forlover).

    For der var det jo også underholdning, (husker jeg).

    Selv om det ikke var noe særlig å drikke på der, da.

    Noe det vel var en del av, i bryllupet til Tommy og hans Ellen, vel.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    For dette husker jeg ikke helt nøyaktig lenger nå, for å være ærlig).

    Men jeg fikk ihvertfall en røykpakke, (eller om det var to), utpå kvelden der, (husker jeg).

    Av brudeparet Tommy og Ellen, da.

    Som var edrue og alvorlige, (syntes jeg nesten).

    Og de virka ikke så glade i å prate om fotball likevel, (som jeg hadde fått inntrykk av, fra faren til bruden sin tale da), mener jeg å huske.

    (Så brudens far kjente dem kanskje ikke så godt likevel, da.

    Det er mulig).

    Men det var liksom bra service, da.

    (Må man vel si).

    Å få en røykpakke, av brudeparet, når man hadde gått tom for røyk, på bryllupsfesten, liksom.

    Og Susanne, hu ville så ha noen røyk av meg, husker jeg, at Pia sa.

    Så Susanne fikk tre røyk av meg da, (var det vel), fra den røykpakka, til Tommy og Ellen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under middagen.

    Så fløy ungene til Lene, under bordet der, (og sånn), husker jeg.

    Og jeg mener at jeg overhørte det, at tante Tone sa det, til søstera si.

    At et eller annet skulle skje med meg snart, (eller noe sånt).

    Og seinere på kvelden, så ville både faren min og tante Tone ha en prat med meg, (i fylla), da.

    Og jeg husker ikke så mye, av det faren min sa.

    Men tante Tone, hu sa det, at jeg godt kunne ha ‘heimen’ til henne og onkel Håkon, på Bergeråsen, som et slags reserve-hjem, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Men det syntes jeg at hørtes litt ‘klamt’ ut, (husker jeg).

    For det pleide alltid å være så mye hormoner osv., i lufta, i den heimen der, (syntes jeg at det virka som).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, til den folkehøyskolen.

    (Som vi tok en maxi-taxi til, eller noe sånt, vel).

    Så skulle Kjetil Carlin og Ola Uglum, på byen, da.

    Men jeg sa at jeg ikke gadd det, (husker jeg).

    (For jeg hørte at faren min sa til noen på det bryllupet, at han ikke likte han Kjetil Carlin, var det vel).

    Men jeg husker det.

    At med en gang som han Kjetil Carlin, Ola Uglum og en til, gikk ut av taxi-en.

    Så gikk han Kjetil Carlin, (var det vel), rett inn i en Fredrikstad-kar, da.

    Så de Bergeråsen-gutta, de var jo ute etter bråk, i Fredrikstad, virka det som.

    Og tilbake på folkehøyskolen.

    Så var det nachspiel, da.

    Og jeg mener å huske at jeg prata med et par, (blant annet), som hadde vært i kirken, da.

    Og jeg har lurt på om hu dama, i det paret, var djeveldyrker.

    For hu gikk barbeint i kirka da, (husker jeg).

    Og seinere, så dukka Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem også opp der, da.

    Og jeg spurte dem vel hvorfor dem hadde begynt å bråke og sånn, når de gikk ut av taxi-en, da.

    Men jeg fikk vel ikke noe klart svar, vel.

    Og de spurte om jeg hadde vært butikksjef, (og sånn), da.

    Og jeg forklarte at jeg hadde vært butikksjef på tre Rimi-butikker da, i Oslo og Follo.

    Og det viste dem visst ikke, at jeg hadde vært butikksjef, på så mange Rimi-butikker, da.

    Og jeg fikk også en Smirnoff Ice-flaske, (som var ganske ny, i Norge, på den her tida), av han Kjetil Carlin, da.

    (Som pleide å spille fotball, i hagen min, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine, under oppveksten), cirka tjue år før det her, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjetil Carlin og Ola Uglum.

    De fortalte det, at de også hadde bodd på St. Hanshaugen, da.

    (Det samme stedet, hvor jeg bodde, i Oslo, da).

    Og at de pleide å gå på et utested, som het XO, (eller noe sånt), i Rosenkrantz gate da, (var det vel).

    Før Kjetil Carlin så plutselig gikk og la seg, vel.

    Og jeg var vel den som gikk sist og la meg cirka, vel.

    Så jeg sov lenge dagen etter, da.

    Og da ville Pia sitte på med Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem, tilbake inn til Oslo, da.

    Så jeg befant meg plutselig fyllesyk og aleine, i Fredrikstad, da.

    På søndagen.

    Midt i sommerferien min.

    Så jeg kjørte i uedru tilstand, (må man vel kalle det), ned til Fredrikstad sentrum, da.

    (For faren til bruden, (lurer jeg på om det var, ihvertfall).

    Han satt og ‘babla’ om at søstera mi hadde dratt før meg, (eller noe sånt).

    Inne i gangen, på den folkehøyskole, da.

    Så jeg måtte nesten komme meg ut derfra, jeg og da, syntes jeg).

    Hvor jeg så gikk på McDonalds, da.

    Og jeg gikk også litt rundt på kaia der, (i Fredrikstad), og sånn.

    Mens jeg venta på å bli edru nok til å kjøre videre, da.

    (For jeg følte meg ikke bra da, husker jeg).

    Og jeg mener at jeg overhørte at han Diplom Is-sjåføren, som pleide å levere is, til Rimi Langhus.

    (Og som pleide å ‘bable’ om at han hadde en båt som han likte å kjøre med på fjorden, osv).

    At han satt på en pub, ved havna, i Fredrikstad der, og lurte på hva jeg, (den tidligere butikksjefen, på Rimi Langhus), dreiv og surra med, i Fredrikstad, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes at jeg ville virka litt dum.

    Hvis jeg bare hadde kjørt aleine, tilbake igjen, til Oslo, da.

    Så jeg bestemte meg for å ta meg en tur til Sverige, da.

    (Siden jeg ikke var så langt unna da, liksom).

    Og på Nordby Supermarked, (var det vel).

    (Rett over grensa der).

    Så hadde de tilbud på indrefilet da, (husker jeg).

    Så det var kanskje derfor at menyen var feil, i bryllupet, til Tommy og Ellen, da.

    Siden brudens far hadde funnet ut at indrefilet var billigere enn ytrefilet liksom, i Sverige, den uka, da.

    (Tenkte jeg ihvertfall for meg selv, da.

    Mens jeg nesten humret, vel.

    Over at denne bryllupsmiddag-gåten, muligens var løst, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 122: Bestemor Ingeborg sin 85-års dag

    Sommeren 2002, så var det ned til Nevlunghavn igjen, for å være med på bestemor Ingeborg sin 85-års dag, da.

    Og det var noe feil med Sierra-en min, (som vanlig nærmest).

    Så jeg ringte til Statoil Kiellands Plass da, for å leie en bil.

    Men de nekta meg å leie en bil da, (av en eller annen grunn).

    Så jeg måtte kontakte en Statiol-stasjon, (var det vel), på Majorstua.

    (Like utafor bomringen der, vel).

    For å få leiet en bil, da.

    (Som muligens var en Golf, eller noe sånt, vel.

    Noe sånt).

    Og da, så husker jeg det, at jeg henta Pia og Daniel, i Tromsøgata, da.

    Og Pia ga meg fem gram hasj.

    Som jeg skulle gi til Glenn Hesler, da.

    For han hadde nemlig begynt å røyke hasj, etter at vi prøve-røyka hasj, tre-fire år, før det her, da.

    (Noe jeg syntes at var litt sunt, nesten.

    For Glenn Hesler han drakk aldri, da).

    For søstera mi røyka jo hasj.

    Så Glenn Hesler pleide å mase på meg, (på #blablabla osv.), om jeg kunne få tak i hasj, gjennom søstera mi, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte så opp til Slemdal.

    (Hvor jeg klarte å finne fram, på tross av at jeg ikke var kjent der).

    For å hente Axel, da.

    (Utafor den blokka han bodde i).

    Og jeg viste hasjen, (som lå i hanskerommet vel), til Axel da.

    (Som satt seg på det ledige setet foran i bilen, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom ned til Larvik, så kjørte jeg en tur, ut til Østre Halsen, (husker jeg).

    Bare for å se på det huset, i Storgata, hvor Pia og jeg hadde bodd, på begynnelsen av 70-tallet, da.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok).

    Og da kom jeg på det, at jeg hadde gått der, (som fire-åring), sammen med ei jevnaldrende jente, som hadde pent lyst hår, (og sånn), da.

    Og da fortalte jeg det, i bilen, da.

    For dette hadde jeg vel ikke fortalt, til Pia, (for eksempel), på den tida det hendte, da.

    Men jeg veit ikke om Axel skjønte helt det, at dette var noe som hadde skjedd, før han ble født, da.

    (Hvem vet).

    Og Pia ville ikke at vi skulle kjøre ut og se, på Halsen, der.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg tenkte at det var vel ikke så farlig.

    For det er jo ikke så langt fra Larvik til Halsen, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den bilen som jeg hadde leid.

    Den var lett å kjøre og ganske sprek, da.

    Og bestemor Ingeborg skulle ha selskap i Gurvika, (igjen).

    Og dit hadde ikke jeg kjørt før, da.

    Så da vi kom fram til Gurvika.

    Så kjørte jeg en runde, rund porten, som var foran innkjørselen til Gurvika der, da.

    For å orientere meg litt, da.

    For å liksom finne ut hvor jeg skulle parkere, (og sånn), da.

    Og da begynte Pia å skrike, (husker jeg).

    For jeg syntes det var morsomt å kjøre den lettkjørte bilen, da.

    (Det var jo nesten som å kjøre en radiobil, omtrent).

    Så jeg tok en litt ekstra vid sving og sånn da, på en uasfaltert plass der, (var det vel).

    Så Pia, hu var som hu i det britiske TV-programmet, som heter ‘Høy på pæra’.

    For Pia skulle liksom kritisere kjøringa mi, da.

    Selv om hu ikke hadde lappen selv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bestemor Ingeborg, hun var jo barnebarn av en dansk general, (Anders Gjedde Nyholm), og etter Gjedde, (som jo hadde eiet en herregård, nemlig Høyris), osv.

    Så det var en brite, i 85 års-selskapet, til bestemor Ingeborg, som var en engelsk lord, (forklarte søstera mi).

    Og bestemor Ingeborg sin svigerinne, Unse Heegaard, (f. Trock-Jansen), fra Danmark, var også i selskapet.

    Sammen med sine sønner Steffen og Thomas, (min avdøde mor sine danske direktør-fettere).

    (For Thomas var direktør i Disney, i Danmark, da.

    Og Steffen i TopDanmark forsikring, har jeg funnet ut, på nettet, seinere).

    Og Steffen, (var det vel), han hadde også med sin unge sønn, (som vel da blir min tremenning).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg satt meg ned, der jeg skulle sitte, ved middagsbordet, i Gurvika.

    Så var det som at de norske folka, som satt til høyre for meg, var redde for meg, (husker jeg).

    Så noen hadde nok fortalt noen røverhistorier, om meg, til gjestene, i dette selskapet, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Av talene, så husker jeg ikke så mye.

    Men jeg husker at ei norsk venninne, av bestemor Ingeborg.

    Hu gjorde litt narr av bestemor Ingeborg da, i sin tale.

    For hu sa det, at bestemor Ingeborg, hu prata fortsatt dansk, etter å ha bodd i Norge, siden rett etter krigen.

    (Altså i over 50 år da, må det vel ha vært, på den her tida).

    For bestemor Ingeborg, hu sa ‘brusebad’ da, istedet for ‘dusj’, sa bestemor Ingeborg sin norske venninne.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter maten, så tenkte jeg det, at jeg kunne vel ikke bare sitte aleine ved bordet der, som en nerd.

    Så jeg gikk bort til Axel og tante Ellen sin Steinerskole-bekjent, fra Moss, (som stod sammen, ved inngangsdøra, til forsamlingslokalet, hvor selskapet var), da.

    (Han bekjente av tante Ellen, som jo ville ha et glass vodka av meg, i bestemor Ingeborg sin 80-års dag, (fem år tidligere).

    Et selskap som jo var i det samme forsamlingslokalet, i Gurvika.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Men dette med Steiner-skolen, det er som noe litt diffust, for meg, da.

    Så jeg dreit meg ut litt da, (for å si det sånn).

    For jeg spurte om han Steinerskole-læreren, var ‘misantrop’, da.

    Men det riktige skulle ha vært ‘antroposof’, da.

    Så da ble både Axel og Steinerskole-læreren sure på meg.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Pia, (var det vel), ville at jeg skulle sparke fotball, med Daniel, (som er født i 1995, og som fylte syv år, denne sommeren, vel).

    Utafor selskapslokalet i Gurvika der, da.

    Men da kunne jeg knapt sparke til ballen, (husker jeg).

    For jeg hadde jo ødelagt korsbåndet i kneet igjen.

    På den treninga med IT-akademiet, på Vollsløkka der, ikke så lenge før det her, da.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter middagen, så var vel også litt utenfor selskapslokalet der igjen.

    Og da vi skulle kjøre derfra.

    (For Pia, Daniel, Axel og jeg.

    Vi skulle nemlig ligge over hos onkel Martin og dem.

    Ute i Kvelde, da).

    Så chatta jeg litt med han engelske lorden, (husker jeg).

    Mens vi gikk opp den bakken, til bilene der, (i mørket), da.

    For å øve litt på engelsken min, da.

    Og litt av nysgjerrighet, på hvem denne britiske vennen til bestemor Ingeborg var, da.

    Men jeg tror ikke at jeg fikk vite hvem denne personen var.

    Selv om han til slutt skjønte hva jeg sa, vel.

    (Når jeg snakka engelsk, da).

    Men han var vel ihvertfall britisk, (husker jeg).

    Og litt snobbete, vel.

    For han lot vel som at han ikke forstod hva jeg sa, når jeg ikke pratet veldig pent, (på engelsk), liksom da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel og jeg, vi sov vel over, i en ganske nybygget hytte, som Martins samboer Grete Ingebrigtsen, hadde bygget.

    (Noe sånt).

    Og dagen etter, så ble jeg vekket.

    Og da måtte vi med en gang kjøre ut til Nevlunghavn igjen, (husker jeg).

    For vi skulle rydde, i forsamlingslokalet, i Gurvika der, da.

    Og da fikk jeg ikke tid til å barbere meg og pusse tenna og dusje, (husker jeg).

    (Sånn som jeg pleide å gjøre, om morgenene, da).

    Så jeg, (som var overarbeidet og sliten, fra Rimi).

    Jeg måtte kjøre ubarbert og uten rene tenner og uten å dusje.

    Ut til Nevlunghavn, da.

    Og onkel Martin sa til meg, (som hadde jobbet som butikksjef og var i Heimevernet, osv).

    At: ‘Du har vel aldri hatt en forpliktelse’.

    For han syntes at dette med å rydde det forsamlingslokalet var så viktig, da.

    At jeg ikke kunne barbere meg engang, før vi skulle kjøre ut dit, da.

    Og på veien ut til Nevlunghavn.

    Så kjørte onkel Martin helt til høyre, i veibanen, nesten hele veien, (husker jeg).

    Så han kjørte nesten ute i grøfta, da.

    Og denne kjøringa, til onkel Martin.

    Den tippet jeg at kom av, at han pleide å kjøre mye på motorsykkel,  (husker jeg).

    (Noe rart må det nok ha vært, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og vi dro innom eldreboligen til bestemor Ingeborg, (i Skoleveien), da.

    Og Unse lurte på hva som foregikk.

    Og jeg forklarte at vi skulle rydde, i det forsamlingslokalet, da.

    (Noe sånt).

    Og Rahel lurte på om jeg var sliten, vel.

    (Noe sånt).

    Og det fantes en sånn ‘plast-hytte-dusj’, i Gurvika der, hvor det gikk an å dusje, husker jeg, (at Pia viste meg), da.

    Så da våkna jeg litt opp etterhvert, jeg og da.

    (Når jeg fikk tatt meg en dusj, og barbert meg og pussa tenna, da).

    Og den dagen, så var det også en VM-kamp, (må det vel ha vært).

    Mellom Danmark og England, (husker jeg).

    Og jeg husker at Steffen, (var det vel), og hans unge, lyshårede sønn.

    De var triste, da.

    Siden Danmark hadde tapt 3-1, (eller noe sånt), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før vi dro derfra.

    Så spurte Unse meg hva jeg syntes om Thomas sin Rover, da.

    Som stod parkert foran bilen min, vel.

    Men da ble jeg litt ‘vonbråten’, husker jeg.

    For bilen jeg hadde, den var jo bare en leiebil, da.

    Så jeg lurte på om Unse mobbet meg, (husker jeg).

    Og jeg fortalte også det, for Steffen og/eller Thomas der, (husker jeg).

    (Dagen før, vel).

    At jeg hadde sluttet som butikksjef, for å begynne å studere, da.

    (Noe som var litt flaut å fortelle om da, (husker jeg).

    For jeg må jo liksom skrive en hel haug av bøker nå.

    (Nemlig Min Bok-bøkene).

    For å liksom prøve å forklare om det her, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rahel, hu hadde forresten ‘Elling’-filmen, (som hu satt på), hjemme hos bestemor Ingeborg, (mener jeg å huske).

    Og Rahel, hu viste meg også at hu hadde spilt inn en kortfilm, på Island, (var det vel).

    (For hu hadde noe slags manus, eller noe, til den filmen der, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker også det.

    At mens Rahel stod like utafor inngangsdøra, til bestemor Ingeborg der.

    Så plasserte Axel, (som var større enn meg, siden han trente mye), seg sånn, at Rahel ikke kunne se meg, da.

    For Axel plasserte seg liksom sånn, at jeg forsvant bak han, da.

    (Av en eller annen rar eller merkelig grunn, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Axel sa vel også noe sånt, (i gangen til bestemor Ingeborg der), at det skulle mye til, for at en person skulle bli sinnsyk.

    (Noe sånt).

    Men da rettet Rahel på han, (husker jeg).

    Og dyttet til han, på brystkassa, (eller noe sånt), vel.

    Og sa det, at det var nok med et lite sånt puff vel, (på sitt dansk-tysk-norsk).

    Så kunne en person bli sinnsyk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og bestemor Ingeborg sine ‘petiter’, (altså hennes leserinnlegg, fra Aftenposen).

    (Som het noe med ‘Ankerita i Nevlunghavn’.

    For bestemor Ingeborg sitt fulle navn.

    Det var Ingeborg Ankerita Elisabeth Heegaard Ribsskog, da.

    (Noe sånt).

    Også brukte hun signaturen ‘Ankerita’, da.

    Når hun skrev leserinnlegg i Aftenposten osv., da).

    De lå også framme der, hos bestemor Ingeborg, da.

    (Husker jeg).

    Og jeg leste litt i det heftet da, husker jeg.

    Og leste vel det leserinnlegget, hvor hun hadde skrevet, at hun skulle prøve å bli en bedre bestemor.

    (Noe sånt).

    Noe som gjorde meg litt trist da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at vi hadde vært hos bestemor Ingeborg der.

    Så var det tilbake til onkel Martin og dem, i Kvelde, da.

    Og Martin sin samboer, Grete Ingebrigtsen.

    Hu mobba meg litt da, når vi skulle kjøre inn til Oslo igjen.

    Så jeg hadde så liten bil, denne gangen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på veien tilbake til Oslo.

    Så ville Pia at vi skulle kjøre innom Bøkeskogen, (husker jeg).

    (Hvor jeg blant annet hadde hatt idrettsdag, da jeg gikk i andre klasse, (var det vel), på Torstrand skole, da).

    Og plutselig, så hørte vi en høy lyd, som fra noen formel 1-biler, (eller noe sånt), vel.

    Og det hørtes ut som om den lyden kom fra Louisenlund stadion, da.

    (Der Larvik Turn spiller sine hjemmekamper.

    Og hvor jeg hadde vært med han Morten, fra Byskogen, (eller den Larvik-bydelen heter igjen).

    Og sett Larvik Turn spille, i 1978, vel.

    For vi bodde jo hos Morten og dem, i en uke eller to vel, i Kongegata, (var det vel muligens), før vi flytta til Jegersborggate der, da.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Husker jeg.

    For det var ikke noen racerbiler å se, noe sted, i nærheten av Bøkeskogen der, da.

    Så det må ha vært noen som tulla, (tror jeg).

    Så kanskje Pia er med i et slags nettverk.

    Som skulle tulle med meg, da.

    Siden hu ble som hu i ‘Høy på pæra’, da jeg skulle parkere, (dagen før), ved Gurvika der, da.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom inn til Oslo.

    Så spurte jeg Axel om det var greit, at jeg slapp han av, på en bensinstasjon, ved Ringveien der da, (husker jeg).

    For jeg kjørte jo en leiebil.

    Og jeg var ikke så kjent på Slemdal der, da.

    Og jeg hadde vel ikke kjørt til der hvor Axel bodde, mer enn et par ganger, vel.

    Og da pleide jeg vel alltid å kjøre fra Sinsenkrysset-sida, liksom.

    Og ikke fra Bærum-sida, liksom.

    Så jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle kjøre, i det krysset, (på Ringveien), like ved der Axel bodde, da.

    Og jeg hadde jo hu Pia aka. Mrs. Bucket, (fra ‘Høy på pæra’), i bilen også.

    Og jeg var kanskje litt sliten, etter all den kjøringa, i Larviksområdet, da.

    Og det sa Axel at var greit, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og da jeg kom hjem til Rimi-leiligheten min, til slutt.

    Etter å ha levert bilen, på Statoil, på Majorstua der, da.

    Så kom jeg på det, at jeg hadde glemt hasjen, (til Glenn Hesler), da.

    Så da ringte jeg Pia, men hu visste ikke hvor den hasjen var, da.

    Så jeg tok en taxi, til den bensinstasjonen der, da.

    Og fikk låne nøkkelen, til bilen, da.

    Men jeg fant ikke den hasjen, (til Glenn Hesler), noe sted, i bilen, da.

    Så jeg tapte 500 kroner på det her, da.

    For jeg fikk jo ikke noen penger av Glenn Hesler da, liksom.

    Og hvem som tok den hasjen, det veit jeg ikke.

    (Selv om jeg mener å huske det.

    At Pia plutselig ville låne nøkkelen, til den leiebilen.

    Etter middagen, på Gurvika der, da.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Men kanskje bensinstasjon-folk fant den?

    (Hvem vet).

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men etter det her, så gadd jeg ikke å være ‘mellommann’ lenger, mellom Glenn Hesler og Pia, da.

    Når Glenn Hesler ville kjøpe hasj, da.

    Så jeg bare sa til Glenn Hesler det.

    (På #blablabla, må det vel ha vært).

    At hvis han ville kjøpe mer hasj av Pia.

    Så fikk han ta det med henne selv, da.

    (For det greiene der, det gadd ikke jeg å ha noe mer med å gjøre, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 121: Mer fra år 2002

    Jeg var vel sykmeldt, fra Rimi, i cirka tre måneder, vinteren og våren 2002.

    Og jeg brukte disse månedene til å få meg nytt førerkort, (for det gamle var jo stjålet).

    Og jeg ordna med søknad til studier, (via samordnet opptak).

    Og jeg syntes etterhvert at IT ble litt kjedelig.

    Så jeg satt et media-studie, ved journalisthøyskolen, øverst.

    Men da jeg skulle levere søknadsskjemaet mitt, til samordnet opptak.

    (Som holdt til på Bislett der, i HiO sine lokaler der, vel).

    Så var det en kar i 50-åra der.

    Som bare sa at jeg ikke hadde bra nok karakterer, (eller noe sånt), til å studerer media, da.

    Og så strøyk han det valget, fra skjemaet mitt, da.

    Men dette skulle jo egentlig ha blitt behandlet av samordnet opptak, har jeg tenkt seinere.

    Så om han ‘gubben’ var fra CIA, eller noe?

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på den tida, som jeg var sykmeldt, fra Rimi.

    At tante Ellen, kom på besøk, (fra Sveits), til min søster Pia, (i Trømsøgata), da.

    Og da ble jeg også invitert, på besøk, til Pia da, (mens tante Ellen var der).

    Men det var et deprimerende besøk, husker jeg.

    For tante Ellen hadde skrevet et dikt, på toget, til Norge, (var det vel).

    Om nordmenn som dro til Svinesund, (for å handle), og sånn, da.

    Og det var jo bare surr det som tante Ellen hadde diktet, (syntes jeg).

    Så hu ga jo inntrykk av å være fullstendig sinnsyk, (husker jeg).

    Og jeg prøvde liksom å le litt, av tante Ellen, til Pia, da.

    Mens Pia var inne på kjøkkenet der, (må det vel ha vært).

    (Og tante Ellen satt i stua, da).

    Men Pia, hu bare skar en alvorlig grimase, (var det vel).

    (Og ville liksom ikke komme seg på bølgelengde, da).

    Så etter det her besøket mitt, hos Pia.

    Så ble jeg så deprimert, siden tante Ellen hadde skrevet noen slags sinnsyke dikt da, (må jeg vel kalle det).

    Som hu leste opp for meg.

    Så jeg orka ikke å kjøre Sierra-en min hjem, til St. Hanshaugen da, (husker jeg).

    Så jeg bare gikk hjem, da.

    Og så gikk jeg tilbake til Sofienberg der, en ukes tid seinere, (eller noe sånt), vel.

    Og henta bilen min, da.

    (For jeg var jo sykmeldt, på den her tida, så jeg brukte jo ikke den bilen så ofte, akkurat.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg var litt deprimert, på den her tida.

    Og siden at mora mi hadde gått for å være sinnsyk.

    Og siden jeg ikke var helt klar, for å dra tilbake til Rimi igjen, etter å ha vært sykmeldt, i en måned eller to.

    Så fikk jeg en måned lenger sykmelding, for å ta noen skriftlige tester, for å sjekke om jeg hadde noe sinnsykdom, (eller noe sånt), da.

    Men de testene, de virka bare dumme for meg, (husker jeg).

    Men jeg fikk meg ihvertfall noen uker lenger fri, før jeg skulle begynne å jobbe igjen, som butikksjef da, våren 2002.

    Og så slutta jeg som butikksjef, sommeren 2002.

    Og da, så var avtalen min det, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, at jeg skulle jobbe som låseansvarlig, i Rimi, ved siden av studiene, da.

    For jeg bodde jo i Rimi-bygget.

    Og der ble jo husleia trukket fra lønns-slippen min.

    Så jeg måtte jo nesten jobbe i Rimi, hvis jeg skulle fortsette å bo der, da.

    Og jeg var litt sliten og utafor, (på den her tida).

    Så å flytte, det ble liksom som et ‘prosjekt’, da.

    Og det var også vanskelig å finne billige leiligheter.

    Jeg var og så på et rom, ved Frognerparken.

    Og jeg hadde egentlig avtalt å flytte dit, med et eiendomsmegler-firma.

    Men det rommet var så lite, da.

    At det var som et hamster-bur cirka, (for å si det sånn).

    Så jeg ringte seinere og hørte om det var greit, at jeg droppa det, da.

    Og det var greit da, sa eiendomsmegler-firmaet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle få kontrakt, som låseansvarlig.

    Så sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det.

    At jeg kunne få en kontrakt, hvor jeg fikk ubekvems-tillegg, men lavere lønn.

    Og en annen kontrakt, hvor jeg ikke fikk ubekvems-tillegg, men litt høyere lønn.

    Og da valgte jeg det siste, da.

    For jeg likte jo å jobbe om kveldene.

    Og hvis jeg skulle hatt ubekvems-tillegg, så hadde jeg kanskje ikke fått jobbet så mye, som jeg ville da, (tenkte jeg vel).

    (Noe sånt).

    Og jeg fikk også innvilget et års permisjon, (var det vel), fra jobben min som butikksjef, da.

    I tilfelle at det ikke skulle funke, at jeg studerte, da.

    For jeg var litt stressa, på den her tida.

    For det er mye å tenke på, hvis man jobber som butikksjef, da.

    Så jeg var ikke sikker på hvordan overgangen til studier ville bli.

    Så jeg prøvde liksom å få til sånne back-up-planer, da.

    Så jeg hadde reserveplaner både i Rimi, og når det gjaldt studiene, da.

    Siden jeg fikk permisjon fra Rimi.

    Og siden jeg gikk bachelor IT, ved HiO IU.

    For der kunne man jo få en høgskolekandidat-grad, etter to år.

    Og jeg hadde jo nesten en kandidat-grad, fra NHI, (i informasjonsbehandling, som har mange av de samme fagene, som et IT-studie).

    Så det skulle mye til, om jeg ikke skulle klare å få meg en sånn høgskolekandidat-grad, (selv om jeg var overarbeidet, på den her tiden da), tenkte jeg.

    Og jeg ville gjerne ha det litt roligere, en stund.

    Før jeg begynte å hive meg på ‘rotte-racet’ igjen, liksom.

    Derfor ville jeg studere et par-tre år, da.

    For jeg var litt lei, etter fire slitsomme år, som butikksjef, i Rimi.

    Hvor jeg ble tulla med, da jeg jobba på Rimi Kalbakken, blant annet.

    Samtidig, så syntes jeg at det ble litt dumt, å søke på jobber.

    Hvis jeg ikke hadde en grad.

    Så det at jeg studerte ved HiO IU, det var liksom som at jeg fullførte noe jeg begynte på, da jeg begynte å studere ved NHI, høsten 1989, (tenkte jeg), da.

    Og 1989, det var jo tretten år siden, i år 2002.

    Så mine dataferdigheter var litt utdaterte, da.

    Så det hadde virka litt dumt kanksje, hvis jeg søkte jobber, i 2002, når jeg hadde studert data, på NHI, før NHI begynte å lære bort web-design, for eksempel.

    For internett, det kan jeg ikke huske at ble nevnt engang, på den tida, som jeg studerte, ved NHI.

    Så mine dataferdigheter, de var rimelig utdaterte, i 2002 da, (for å si det sånn).

    Og det var også sånn, at arbeidsmarkedet, så lyst ut, for datafolk, utover på 2000-tallet.

    Så da jeg begynte å studere IT, (høsten 2002), så så det ut som at jeg kunne gå mot en jobb, med cirka en halv million i årslønn kanskje, to-tre år seinere, da.

    Så dette med IT-studier, ved HiO IU, det virka smart på flere måter, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 120: Enda mer fra Rimi Langhus

    Jula 2001 så måtte jeg ta alle Hakon, brød og melke-bestillingene selv, (husker jeg), på Rimi Langhus.

    For jeg var den eneste erfarne butikkmedarbeideren der da, (må man vel si).

    Så jeg ble litt surrete til slutt, og glemte å ta en Hakon-bestilling, i romjula da, (var det vel).

    (For det var andre frister, for bestillingene, i jula.

    Så det ble litt mye å ha i hue, da).

    Så låseansvarlig Eivind Danielsen, han ringte meg om dette, da.

    (For Hakon hadde ringt til låseansvarlig Eivind Danielsen, da).

    Så jeg måtte kjøre tilbake til jobben en dag, og ta en Hakon-bestilling, da.

    Men jeg hadde bestilt så bra med varer, til jula.

    Så det var ikke noen krise, da.

    For butikken var full av varer liksom, da.

    Og kundene er vant med at det er litt ‘harry’, i butikkene, like etter jula.

    Men de som var på jobb, da jeg kom tilbake igjen, til Rimi Langhus, den dagen.

    De satt bare en hel gjeng, nede på røykerommet, da.

    Så jeg kan forestille meg hvordan det vanligvis var der, på fredags-ettermiddagene.

    For Eivind Danielsen han var en ny låseansvarlig, (dette året), da.

    Så han trengte to kasserere og en lagerhjelp, (var det vel).

    For å være låseansvarlig, på seinvaktene der, på fredagene, da.

    Mens da jeg selv ble låseansvarlig, på Rimi Langhus, et par år seinere.

    (Mens jeg studerte på HiO IU).

    Så jobbet jeg selv fredags-ettermiddagene der, da.

    Og jeg fikk bare ha en kasserer, på den samme vakta.

    Så jeg ble liksom utnyttet i Rimi, vil jeg si.

    Jeg fikk liksom minde bemanning enn andre, da.

    Sånn at jeg måtte jobbe livet av meg omtrent.

    Mens andre bare satt på røykerommet, da.

    Så dette må jeg si at var urettferdig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Rimi Langhus.

    At kassadama Tove, hu forlangte å ha juletre, på spiserommet der.

    For å komme tilbake fra sykmelding, da.

    (Eller noe sånt).

    Så jeg, (som butikksjef), jeg måtte jo drive å pynte juletreet der, da.

    Jula 2001, da.

    For de hadde julepynt, i en eske der.

    Så det var kanskje vanlig at de hadde juletre der, da.

    (Og det var også noen folk som dreiv og solgte juletrær, utafor butikken, vel.

    Så det var enkelt å få tak i et juletre, da.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Men det var visst ingen andre som kunne ta på seg denne jobben, (å pyne juletreet), da.

    For jeg, (som butikksjef), jeg hadde jo egentlig nok andre ting å gjøre, i butikken der.

    Enn å pynte juletre, liksom.

    Og juletre-stjerne, det hadde de heller ikke der, (husker jeg).

    Av en eller annen grunn.

    (Selv om de hadde mye glitter og annen julepynt der da, husker jeg).

    For jeg spurte vel assistent Sølvi Berget om de hadde juletrestjerne, (mener jeg å huske).

    Men det bruker de kanskje ikke på Langhus, (av en eller annen grunn).

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg sa til distriksjef Anne-Katrine Skodvin, dette året, (nemlig i 2001).

    At jeg ikke hadde noe lyst til å bli med på det årlige helge-seminaret på Storefjell, (på grunn av problemene som hadde vært, på Rimi Kalbakken osv.), da.

    Men jeg sa at hu kunne heller forklare meg hva som ble sagt, (av viktige ting), der oppe, etter seminaret, da.

    Så jeg dro ikke på Storefjell, høsten 2001, da.

    Og jeg hørte ikke noe særlig derfra vel, da distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, kom tilbake.

    Annet enn at hu fortalte at butikksjef Stian Eriksen, fra Rimi Jernbaneveien, hadde laget en slags ‘Jackass’-video der, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, på lille julaften, på Rimi Langhus.

    At jeg ikke hadde lyst til å møte driftsdirektør Rune Hestenes og/eller regionsjef Steinar Ohr, igjen.

    (Etter at de ikke hadde villet hjelpe meg, å ta opp problemene, på Rimi Kalbakken.

    Da de var innom der, like før 17. mai, tidligere i 2001).

    I tilfelle de skulle inspisere butikken, på lille julaften, som vel skikken var, i Rimi.

    Så jeg tok meg bare avspasering, på lille julaften, i 2001, da.

    Men jeg hadde to-tre låseansvarlige, som dreiv og styrte, i butikken, da.

    Og alle bestillinger var tatt, og alt i orden, da.

    Men det var nok veldig uvanlig, at butikksjefen tok seg avspasering, på lille julaften.

    Men jeg hadde låseansvarlig Anders Karlsson og låseansvarlig Kjetil Furuset, i butikken vel.

    Og jeg hadde bestilt masse kremfløte, til bittelille julaften, vel.

    Så det gikk greit, regner jeg med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i januar, i 2002.

    Så tok jeg meg en uke ferie, igjen.

    Siden jeg var overarbeida, da.

    Og siden låseansvarlig Anders Karlsson, (var det vel), kunne jobbe noen vakter for meg, da.

    Og det hadde jo også blitt fem ferieuker, på den her tida.

    Så jeg syntes at jeg kunne ta meg den femte ferieuka liksom.

    Når jeg trengte den, da.

    Men en av de siste dagene, før jeg tok den her ferien.

    Så husker jeg at assistent Sølvi Berget og verneombud Morten Saksgård.

    De gikk ned på spiserommet, for å ha noe møte, vel.

    Og de så stygt på meg da, (sånn som jeg husker det).

    Så da syntes jeg at det ble så mye.

    Når de her problemene, (som jeg ikke visste hva var).

    Kom på toppen, av de problemene som hadde vært, på Rimi Kalbakken, osv.

    Så da orka jeg ikke å dra tilbake, på jobben igjen, etter den her ferieuka, da.

    Så jeg dro til fastlegen min, da.

    I Bentsebrugata Legesenter.

    Og fikk sykemelding i en måneds tid, på grunn av utbrenthet, da.

    Og jeg prata litt med søster mi Pia om det her.

    Og hu sa at noen venninner av henne hadde fått ny utdannelse på attføring, når de hadde blitt utbrente, da.

    Men noe sånt, det begynte aldri min fastlege å ‘bable’ om, da.

    Så jeg måtte foreslå det selv, at jeg skulle ta en bachelor-grad, i IT, ved HiO IU, da.

    Så jeg ringte Lånekassa, da.

    Og spurte om jeg kunne få studielån til det.

    Noe jeg tenkte at jeg burde sjekke ut først, siden jeg jo hadde studert informasjonsbehandling, ved NHI, cirka ti år tidligere.

    Og da svarte hu på Lånekassa, at dette var et annet studie, så det var ikke noe problem, da.

    Jeg kunne få studielån til å ta en bachelor-grad i IT, selv om jeg hadde fått studielån, til å studere informasjonsbehandling tidligere.

    For det var forskjellige studier, da.

    Og jeg vurderte også å studere informatikk, ved UIO.

    Men da måtte jeg også ha tatt forberedende.

    Så det studiet ville ha vært på tre og et halvt år.

    Og på begynnelsen av 2002, så var jeg jo allerede 31 år.

    Så å ta en alt for lang utdannelse, det syntes jeg at ble litt dumt, da.

    Så derfor, så valgte jeg heller å begynne på et bachelor IT-studie, ved HiO IU.

    For det studiet, det var også sånn, at hvis jeg falt av lasset, liksom.

    (Siden jeg jo var utbrent, på den her tiden.

    Før jeg begynte, på det studiet).

    Så kunne man få en høgskolekandidatgrad, i IT, etter to år, da.

    Ved å gå på dette studiet, da.

    Siden man ikke ble ingeniør, på det studiet som jeg gikk på.

    (Sånn som man vanligvis ble, når man studerte, ved HiO IU).

    Men de som gikk et treårig ingeniør-studie.

    De kunne ikke bli høgskolekandidat, etter to år, da.

    Så derfor valgte jeg å ta det bachelor IT-studiet, ved HiO IU, da.

    Framfor bachelor informatikk, ved UIO, (siden jeg da måtte ha studert et halvt år lenger, på grunn av forberedende).

    Og  jeg valgte heller bachelor IT, (ved HiO IU), framfor et ingeniør-studie, (ved det samme fakultetet).

    Fordi at jeg da etter to år kunne få en høgskolekandidat-grad, hvis jeg gikk på et bachelor-studie, ved HiO IU, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte enda en klage til Twitter

    enda en twitter klage

  • Jeg sendte en ny klage til Twitter

    ny klage til twitter

  • Jeg sendte en ny e-post til Ingeus


    Gmail – Your complaint

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Your complaint


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, Nov 10, 2012 at 4:14 PM

    To:
    Richard Benton <RBenton@ingeus.co.uk>

    Hi,

    ok, I hope they look at this fast.

    I haven’t got much money and food here now.

    And even if I write about the missing payments on my blog, nobody seems to care.

    So it’s a bit sickening really.
    Thanks for the reply!

    Regards,


    Erik Ribsskog

    On Sat, Nov 10, 2012 at 9:22 AM, Richard Benton <RBenton@ingeus.co.uk> wrote:

    Hello Mr Ribsskog

    Your email has been forwarded to

    Claire Fennell who is dealing with your complaint.

    Thank you.

    Richard Benton

    Ingeus

    WG Leader East and West Midlands/Complaints Offficer

    Equipoint

    1506-1508 Coventry Road

    Yardley

    B25 8AD

    0121 386 6980

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 09November 2012 18:07
    To: Richard Benton
    Cc: Contact-Us; CONTACT-US; mail.gva; emb.london; hv-02.kontakt
    Subject: Re: Your complaint

    Hi,

    thank you for your e-mail!

    The Jobcentre have now missed six fourthnightly payments.

    And I’m running out of emergency food.

    Perhaps you could contact the Jobcentre and get them to send them the money they owe me?

    I’ve written some e-mails to the Jobcentre in dispair, and they got the Police on my door.

    The Police told me to go to the food-bank, but I need vouchers there it seems.

    I also need money for cutting my hair and soap, etc.

    Thanks in advance for any help!

    Best regards,

    Erik Ribsskog

    On Fri, Nov 9, 2012 at 2:22 PM, Richard Benton <RBenton@ingeus.co.uk> wrote:

    Dear Mr Ribsskog  

    Thank you for your complaint which was received by email  on Friday 09th November 2012.

    In line with our complaints procedure I have passed this matter on to Claire Fennell, who is the Manager for our Liverpool office.

    You will receive a response within 14 days.

    Yours sincerely

    Richard Benton

    Ingeus

    WG Leader East and West Midlands/Complaints Offficer

    Equipoint

    1506-1508 Coventry Road

    Yardley

    B25 8AD

    0121 386 6980

    This email transmission including any attachments is confidential and may also contain information that is legally privileged and copyright material. It is intended

    solely for the addressee. If you receive this email by mistake please promptly inform us by reply email and then delete the email and destroy any printed copy. You must not disclose or use in any way the information in the email. If you are not the intended
    recipient of this email transmission, any use, interference with, disclosure or copying of this email transmission, or action taken in reliance on this email transmission, is unauthorised, prohibited and may be unlawful. There is no warranty that this email
    is error or virus free. It may be a private communication and, if so, does not represent the views of the Ingeus Group of Companies or its management. If it is a private communication, care should be taken in opening it to ensure that undue offence is not
    given.

    Ingeus UK Limited is registered in England and Wales with company number 4320853.

    http://www.ingeus.co.uk

  • Nå nordmenn, nå sitter dere og ser på at jeg sulter. Nå lyser innavlen ut av øya på dere igjen

  • Rimi-distriktsjef Jan Graarud, (fra Min Bok 5), er visst fra Holmestrand, (ikke så langt fra Berger, hvor jeg er fra). Hm

    jan graarud fra holmestrand hm

  • Min tipptippoldefar, (blir det vel), blir fortsatt søkt om, i Danmark

    tipptippoldeforeldre