Jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Langhus, i det meste av 2004.
(Fram til like før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004).
Og jeg pleide alltid å dusje, barbere meg og pusse tenna, før jeg dro på jobben.
Men jeg hadde jo fått skada trynet mitt, på slutten av 2003.
Så noen ganger, når jeg skulle på jobb, (på seinvakt-lederskiftene, på fredager), på Rimi Langhus.
Så orka jeg ikke å gå på jobb, (husker jeg).
Siden jeg så så ‘rar’ ut i trynet, da.
Så det ble en del egenmeldinger, de siste månedene, som jeg jobba, på Rimi Langhus, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at butikksjef Stian Eriksen, på Rimi Langhus.
Han prata en gang dritt om meg, til en selger, på den her tida, (husker jeg).
Han sa noe sånt som at jeg pleide å være butikksjef.
‘Og se på han nå’, (sa han så).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det begynte å nærme seg sommerferien, (i 2004), så slutta Stian Eriksen i jobben.
For å begynne å jobbe, i et ingeniør-firma, (mener jeg å huske).
Og da spurte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg, om jeg kunne ‘ta meg av butikken’, (eller om det var ‘passe på butikken’), i sommerferien, (i år 2004), husker jeg.
Og jeg hadde jo da jobba, som leder, i Rimi, i ti år.
Så jeg sa at det var greit, (husker jeg).
For jeg tenkte vel at det hadde vært greit, å ha en del penger, når jeg skulle dra til Sunderland.
I tilfelle det tok litt tid, før studielånet mitt dukka opp, (høsten 2004), da.
Så det å jobbe som en slags butikksjef, sommeren 2004, det passa meg bra, da.
(Selv om jeg ikke fikk butikksjef-lønn, (husker jeg).
Jeg fikk vel bare vanlig timelønn, (som låseansvarlig), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen uker før Stian Eriksen slutta i jobben, (som butikksjef, på Rimi Langhus).
Så dro han og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg med, på et møte, nede på spiserommet, på Rimi Langhus.
(En fredag, på rundt den tida, som min leder-seinvakt begynte, (må det vel ha vært)).
Og det møtet var veldig rart, (husker jeg).
Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin spurte meg, om jeg prøvde å lage problemer, for ‘dem’.
Men jeg bare forklarte det, at jeg ikke prøvde å lage noen problemer, (for dem), da.
Og det var alt som ble sagt, i det møtet.
Så hva distriktsjef Anne-Katrine Skodvin egentlig mente.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.