Min Bok 7 – Kapittel 20: Nurnberg

På lokaltoget, fra flyplassen, og til Munchen.

Så skjedde det noe rart, (husker jeg).

Jeg satt, på den andre siden, av midtgangen, fra noen som skravla, (husker jeg).

Og det var ei ung finsk jente, (ei vakker blondinne, i 16-17 års-alderen vel), som antagelig hadde vært med, det samme flyet, (fra Helsinki), som meg.

Og hu snakka, (på engelsk), med en litt eldre tysker, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var umulig, (for meg), å ikke få med meg, hva som ble sagt.

(For jeg satt like ved, da).

Og hu unge finske, sa det, (på engelsk), at hu skulle være au-pair, hos noen, i en tysk landsby, da.

(Noe sånt).

Og da toget kom fram, til akkurat den landsbyen.

Så gikk ikke hu finske jenta, av toget da, (husker jeg).

Så jeg måtte si fra til henne det, at jeg ikke mente å lytte.

Men var det ikke sånn, at hu skulle av toget, i den landsbyen, som toget, stod og venta i.

(For toget stod så lenge og venta, i akkurat den landsbyen, da.

Så jeg syntes til slutt, at jeg nesten måtte si fra.

Til hu finske jenta, at toget var, i den landsbyen, som hu skulle til.

(Noe hu hadde sagt høyt, flere ganger, vel).

For hu finske jenta, bare satt der, (av en eller annen grunn), da.

Og jeg sa først ikke fra.

Siden at jeg først tenkte det, at dette ikke var, min ‘business’, da.

Men når hu fortsatte å si, at hu skulle av toget, i den landsbyen.

(Høyt, på engelsk).

Mens toget stod, i akkurat den landsbyen, da.

Og siden at jeg nok, hadde vært, med samme fly, som henne.

Så sa jeg ifra da, at toget stod, der hu skulle av, da.

Og så gikk hu finske jenta, av toget, i den landsbyen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Munchen, (som flyplass-toget, brukte en time til, eller noe sånt, vel).

Så stod jeg, i en kø, foran en billettluke, (husker jeg).

Og det var en ordentlig kø, (mener jeg å huske).

Det var ikke noe tull der, liksom.

Det var ikke noen fylliker eller narkomane, (eller noe sånt), i nærheten, (såvidt jeg kunne se, ihvertfall), husker jeg.

Og der, så kjøpte jeg, en tog-billett, til Berlin, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på Berlin-toget, så hadde jeg vel ikke plass-billett, (mener jeg å huske).

Så etter en stund, så gikk jeg, gjennom toget, for å se om det var en ledig plass, et sted, (var det vel).

Og da, så var det noen, som stirra på meg, (husker jeg).

Og jeg var rimelig anspent, på den her tida.

Så da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

Og jeg gikk av toget, i Nurnberg, (istedet for å bli med, hele veien, til Berlin), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i Nurnberg, så tok jeg et ‘rart’, to-etasjes tog, til en flyplass, (i Kaiserslautern, eller noe sånt, vel), husker jeg.

Og på den flyplassen, så lurte jeg vel på, om jeg skulle ta et fly, til Paris, (eller om det var, til Australia).

Jeg spurte ei Air France-dame der, (var det vel), om hvor mye, som en flybillett kosta.

(Til enten Paris eller Australia, eller hvor det kan ha vært, igjen).

Og da skreiv hu ‘flyselskap-dama’, opp et beløp, (for meg), på en papir-blokk, (husker jeg).

Og det var vel fordi, at i Frankrike og sånn, så synes folk, at det er uhøflig, å prate for mye om penger, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg bestemte meg vel, for at jeg ikke ville sløse for mye, med pengene mine.

(Eller hvordan det kan ha vært, igjen.

Dette er jo over ti år siden nå.

For å si det sånn).

Så jeg tok det rare, to-etasjes toget, den samme veien tilbake da, (må det vel ha vært).

Og så tok jeg vel, en slags t-bane, inn til Nurnberg sentrum.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg først dro, til den flyplassen, (når jeg var, i Nurnberg).

Det kan ha vært fordi, at Nurnberg, var en veldig rå by, (synes jeg, at det virka som).

Noe av det første, som hendte meg der, (sånn som jeg husker det).

Det var at jeg så, to svære nazister, (eller om det bare var en svær nazist), som krangla, (og mer eller mindre slåss vel), med noen sikkerhetsvakter, på en tog-stasjon, (eller om det var en t-bane-stasjon), husker jeg.

Så det kan ha vært den episoden, som fikk meg, til å dra, til den flyplassen, (med det rare, to-etasjes toget), da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk av t-banen, en stasjon, før sentrum, (altså der hoved-jernbanestasjonen var), var det vel.

Eller om det var, stasjonen etter, sentrum.

(Noe sånt).

Og der, så fant jeg et Ibus-hotell, (en fransk, (eller internasjonal), hotell-kjede, vel), husker jeg.

Og så leide jeg, et rom for natten der, da.

(Det er mulig, at jeg fant, en brosjyre, for denne hotell-kjeden, på flyplassen.

Og at det var derfor, at jeg dro, til dette hotellet.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes, at det ble litt kjedelig, å spise, på hotellet sin restaurant, (husker jeg).

Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet der, (om kvelden).

(Jeg tenkte nok som så, at det ofte er dyrt, å spise, på sånne hotell-restauranter.

Så jeg tenkte nok det, at jeg skulle prøve, å spare litt penger, da.

Ved å heller kjøpe mat, på et gatekjøkken, (eller noe sånt).

Og samtidig få meg, litt frisk luft, da).

Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet, (om kvelden), husker jeg.

Og jeg husker, at jeg fant, en kebabsjappe, (ikke så langt unna hotellet).

Masse tyrkere, (var det vel muligens), satt inne i en ganske liten kebabsjappe, og så på fotball, (på en TV, som hang i taket vel), husker jeg.

Og de hadde en luke, for å bestille i der, husker jeg.

Men det ble vel litt uhøflig, å bruke den luka, (når døra også var åpen), tenkte jeg.

Så jeg gikk inn der, da.

(Selv om det kanskje var litt skummelt.

Med alle de tyrkerne.

Eller hva de var).

Og så bestilte jeg en kebab, da.

Og da, så fikk jeg bruk for, den ‘ferie-sveitser-tysken’, som jeg hadde lært, da jeg var på ferie, (hos tante Ellen og dem), i Sveits, sommeren 1987, (altså cirka atten år tidligere), husker jeg.

For da bestilte jeg, en ‘sprudel’, (som visstnok skal bety brus, på det språket, som min kusine Rahel, (fra Aesch, utafor Basel), snakker, husker jeg).

Og da, så fikk jeg, en flaske, med noe drikke, som var noe lignende, av Farris, (eller noe i den duren), husker jeg.

Og så dro jeg tilbake, til hotellet, og spiste maten min, på hotellrommet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.