PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Mer (fra ‘Min Bok 7’) om at jeg var i Amstelveen (på en visning) i 2005:
https://johncons.net/minbok7_jub.pdf
PS 6.
Jeg har også prøvd å kontakte Desmund Tutu (i 2014):
https://johncons-blogg.net/2014/04/jeg-sendte-en-e-post-til-desmond-tutu/
https://no.wikipedia.org/wiki/Bohem
PS.
Disse bohemene (som min lillesøster Pia).
De lever i en illusjon, må man vel si.
(De later som, at de er del av en Bøhmen-sigøyner-koloni, i Paris, på 1800-tallet.
Noe sånt).
Men egentlig, så bor de jo, i Oslo.
(Som tross alt, er hovedstaden, i landet vårt.
For å si det sånn).
Så når de treffer sine slekninger (eller oppvekst-bekjente) som ikke er del, av bohem-subkulturen.
(På utestedene og i handlestrøkene, i Oslo.
For eksempel).
Så sprekker illusjonen dems, da.
(Må man vel si).
Og de blir forbanna (siden at de faktisk må innrømme, at de egentlig ikke er sigøynere, og at de egentlig ikke bor i Paris (på 1800-tallet)).
Og så blir de kanskje, som djevelen (eller noe lignede) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
https://e-avis.politiken.dk/p/politiken/09-04-1924/r/5/9/2669/851277 (bak betalingsmur)
PS.
Som jeg har blogget om mange ganger tidligere.
Så var det sånn, at min lillesøster Pia, sommeren 1989, hadde med seg en gave til meg, fra vår mormor Ingeborg (som var barnebarn av Anders Gjedde Nyholm).
Og det var papirene/dokumentene etter Anders Gjedde Nyholm og dommer Didrik Nyholm (som også var dommer/overdommer i Egypt, og som ble nominert til fredsprisen).
Men disse dokumentene forsvant, noen år seinere, fra min farmors hus.
(Hvor jeg disponerte noen reol-skuffer, siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn, og min mor bodde i Larvik osv., så jeg pleide å spise middag (og jobbe for vårt slekts-firma) hos min fars foreldre, etter skolen, på 70/80-tallet).
Det at disse dokumentene forsvant, var etter at min far hadde fortalt meg (en gang var på helge/ferie-besøk, på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold) at min mormor visst hadde gnålt, om å få disse dokumentene tilbake.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Min tippoldefars storebror (Didrik Nyholm) hadde visst også ideen til Kronborgstævnet, som er en sommer-fest, for alle dansker som bor i utlandet (fra Politikken 5. juni 1963):
https://e-avis.politiken.dk/p/politiken/05-06-1963/r/2/2/2669/885629 (bak betalingsmur)
PS.
Sånn som jeg husker Grethe, så jobba hu veldig i skippertak.
Hu jobba hardt i noe sånt som en time.
(Med å rake eller harve, eller noe i den duren).
Og så stod hu resten av våren/sommeren og malte, (ofte noen ‘fjortiss-aktige’ hester), inne på låven.
(Dette var på Løvås gård, i Kvelde.
En gård som onkel Martin seinere har kjøpt, for kanskje ti ganger så mye, som Grethe ga for den, (rundt årtusenskiftet).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
PS 3.
Det var forresten sånn, at Grethe også gjorde noen andre arbeidsoppgaver, den tida jeg bodde på Løvås, (noe som var fra april til juli, i 2005).
(I tillegg til at hu dreiv med kunstmaling og maleri-utstillinger.
For å si det sånn).
Hu lagde alle middagene der, (for eksempel linser eller fiskeboller med karri), husker jeg.
(Hvis hu ikke var bortreist.
Noe hu var kanskje en gang i måneden, (eller noe lignende).
Noe sånt).
Og hu vaska klær, (og drev med annet husarbeid).
Og hu klipte sauene der, (husker jeg).
(Ikke uten å klage litt.
Men likevel).
Og hu dreiv sikkert med mye annet og, som jeg ikke fikk med meg, (hvis jeg skulle tippe).
(For jeg jobba ofte med skogsarbeid, (og lignende arbeid), et stykke unna hovedhuset.
For å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det bildet, (av den elva), i PS 2.
Det må forresten være, et av de fineste bildene, som jeg har sett, av de Grethe har malt.
(Hu har forresten vært representert på høstutstillingen, minst en gang, på 70/80-tallet.
Sånn som jeg husker det).
Jeg fikk litt nok av kunsten hennes, etter de nevnte hestene.
Men det bildet der, (som visst er av Mysenelva), har jeg litt mer sansen for.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen av de maleriene, som Grethe malte før de nevnte hestene, hadde jeg også litt sansen for, (husker jeg).
(Dette var muligens malerier, som jeg så, da min yngre søster Pia og jeg, besøkte Martin og dem, i Askim.
I forbindelse med at min mor døde, høsten 1999.
Noe sånt).
De maleriene så kanskje litt kitch-aktige/råe/tøffe/spesielle ut.
Det var kanskje ikke sånn som småborgerne likte.
(Uten at jeg er noe kunst-ekspert).
Men et av kunstverkene, (et litt mørkt/mystisk maleri, med bilde av en amerikansk bil, en ulv/hund muligens og en kløft eller fjell).
Det så nesten ut som noe, som et heavy-band, kunne ha brukt som platecover, (synes jeg).
(Ikke et sånt ekstremt death metal-band, (eller hva det heter igjen).
Men et mer moderat/gammeldags heavy-band.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Det er forresten ikke første gangen, at Grethe Ingebrigtsen, har havna oppi nabokrangler, (og lignende).
Da hu bodde i Kvelde, (hvor hu bodde i noe sånt som ti år, fra rundt årtusenskiftet), så var det sånn, at hu en gang, (våren 2005), havna i bråk, med det lokale skytterlaget, (som hadde en leirdue-bane, på nabotomta).
(Noe jeg vel har blogget om tidligere.
For å si det sånn).
Så Grethe Ingebrigtsen må muligens kalles: ‘Kranglefanta’, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Grunnen til at jeg mailet fotoer av Grethe sine malerier til Pia sin jobb, (våren 2005).
Det var fordi at Martin og Grethe ikke var så gode på data.
Så de ville at jeg skulle sende Pia noen mailer, (de hadde selv tatt fotografier av maleriene).
For Pia mente, at hennes sjef, (hos Norsk Forbund for Utviklingshemmede), muligens ønsket, å kjøpe noen av Grethe sine malerier, (for å henge de opp, her og der).
(Pia jobbet liksom som selger, for Grethe.
Må man vel si).
Men det ble visst ikke noe av, at Pia sin sjef, ønsket å kjøpe, noen av maleriene.
(Sånn som jeg husker det).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at Grethe sine malerier, ikke falt i smak.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Fotografiene, (av maleriene), ble visst tatt, mens jeg fortsatt bodde i Paris, (men hvem som tok bildene, det er jeg ikke helt sikker på, (hvis ikke det var Grethe sin far, som visst drev filmstudio i Moss, eller noe lignende)):
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Magne Winnem hadde også Canon-kamera, (på den tida):
PS 13.
Det bildet til Magne Winnem, var forresten på 42 kilobyte.
Mens bildene til Grethe, var på mer enn en megabyte, per bilde.
(Så bildene til Grethe, var kanskje 20-30 ganger større, (enn bildet til Magne Winnem, i PS 12).
Noe sånt).
Og Grethe og Martin hadde bare ISDN, (eller noe lignende).
(Løvås, (i Kvelde/Farrisdalen), blir noen ganger kalt en ødegård, og det var på den tida ikke mulig å få ADSL/bredbånd, (som Oslo-folk kunne få, allerede på slutten av 90-tallet), husker jeg at vi prata om, våren 2005.
Og ingen hadde hørt om mobilt bredbånd, (det kom først noen år seinere).
For å si det sånn).
Så mailen tok ganske lang tid, å få sendt.
Og noen ganger, så er det sånne filter, (hos firmaer/organisasjoner), som stopper mailene, hvis de er for store.
Så det kan ha vært på grunn av dette, at jeg ba Pia om bekrefte, at det gikk greit, å få tilsendt bildene, (i PS 6).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Grunnen til at jeg ville ha svar, fra Pia, på SMS.
Det var nok, at jeg muligens ble litt uglesett, (av Martin og Grethe), hvis jeg satt for lenge, foran PC-en.
Og derfor, så ville jeg muligens ikke ha sett, en eventuell svar-mail, fra Pia, før dagen etter, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2015/10/min-bok-7-kapittel-26-mer-fra-paris.html
PS.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/2016/05/20/nyheter/utenriks/egypt_air/flystyrt/egypt/44281670/
Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.
(Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.
Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Så dro jeg, i retning, av Sunderland.
(Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).
Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).
(National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).
For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).
Noe sånt.
Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.
Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).
At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).
Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.
(Noe sånt).
Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).
At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.
(Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).
Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).
Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.
Det var en pub, som var helt hvit.
(Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: ‘White’.
Noe sånt).
Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).
Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ‘surra’ litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).
Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).
Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.
Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.
For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.
Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).
Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).
(Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.
(Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).
Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: ‘I’m so ashamed of being from Sunderland right now’.
(Noe sånt).
Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.
(Etter at jeg gikk av Metro-toget).
Noe sånt.
Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).
Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.
Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.
Og da jeg kom fram, til Newcastle.
Så gikk jeg inn, på togstasjonen.
Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.
Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.
(For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:
PS 2.
Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:
https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season
I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.
Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.
Og den andre gangen, som jeg var, på do.
Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).
(For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).
Noe sånt).
Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.
Og jeg så på husene, i denne bydelen.
Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).
Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).
Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).
Og muligens noen afrikanske unger.
Mens jeg gikk, ut av bydelen.
Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).
Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.
Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.
Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).
Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.
Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).
(For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.
Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.
Men så ombestemte jeg meg.
For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.
Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.
(For å si det sånn).
Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.
(Noe sånt).
For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.
Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.
Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.
Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).
Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.
Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.
Og Church street, i den andre enden, da.
Noe sånt).
Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.
Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).
Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.
(Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).
For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.
Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.
(Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).
Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).
Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).
Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.
For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.
(Av en eller annen grunn).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).
Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).
(Og det var: ‘SR4’).
Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.
Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.
Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.
(Noe sånt).
For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.
Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.
(For å si det sånn).
Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.
(For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.
Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).
For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.
Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).
Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.
I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.
Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.
(Noe sånt).
Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.
Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.
Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.
Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).
Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.
Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.
Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.
Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.
Og vi fikk høre et foredrag.
Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).
Og garderobene, fikk vi se.
Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).
(Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.
Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.
Noe sånt).
Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.
(Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).
Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.
(Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:
http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).
Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.
Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).
Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).
Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.
(Noe sånt).
Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.
(Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).
Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.
(Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.
Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.
At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
