johncons

Stikkord: Paris

  • Min Bok 9 – Kapittel 4: Liverpool

    Da jeg hadde den spisepausen, (ved en bensinstasjon, var det vel), i Cherbourg.

    Så kikka jeg, på kartet, (husker jeg).

    Og jeg bestemte meg, for å kjøre, i retning, av Paris, (eller ihvertfall østover).

    Og så ta av, til venstre liksom, på et bestemt punkt.

    For da ville jeg komme, til et området, (i Tyskland, var det vel), hvor det var mange flyplasser da, (husker jeg).

    (For å jeg planla, å ta et fly, til Canada, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på veien, til der jeg skulle svinge, til venstre, liksom.

    Så var det et fabelaktig landskap, med store broer og daler osv., (husker jeg).

    Ulikt noe jeg har sett tidligere, i Norge, (for eksempel).

    (Og etter å ha sett litt, på Google Maps.

    Så lurer jeg på, om dette kan ha vært, ved der Seinen renner ut, i den engelsk kanal.

    I Rouen-bukten, (eller hva det heter).

    Noe sånt.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, til der jeg hadde tenkt, å snu, til venstre, (som vel het Saint-Quentin).

    Så var veien stengt, (etter at jeg hadde kjørt, i en del timer, på motorveien A-29, (het den vel)).

    Og jeg måtte kjøre, på noen små veier, (husker jeg).

    (En omkjøring, som var skiltet, da).

    (Dette var nok, om kvelden/natta.

    For jeg husker, at jeg stoppa, for å ta, en tissepause, eller noe sånt.

    (Mens jeg kjørte, på disse små veiene).

    På en ganske øde bussholdeplass, (langs en av disse ganske stille veiene), var det vel.

    Og da hørte jeg, (i mørket), at et ungt/middelaldrende par, dreiv og snakka sammen, (på fransk), fra et hus, i nærheter, hvor dette paret, kanskje satt, på verandaen, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før, at veien var stengt, (var det vel).

    Så stoppa jeg, (før det ble mørkt vel).

    Og kasta Marlboro-jakka mi, i en container, (ved en fabrikk), husker jeg.

    (Etter å ha først tenkt, at jeg skulle gjøre dette, på en rasteplass, (som vel var like ved, den nevnte store broen).

    Noe sånt).

    For jeg var litt lei av, å bli gjenkjent, (som av han ‘rasta-amerikaneren’), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte hele natten, (på motorvei A – 29, var det vel), gjennom Frankrike.

    Og kjørte gjennom, en del bomstasjoner, (hvor man måtte betale, kanskje en femtilapp eller hundrelapp, (i norske penger), i bomavgift), da.

    (Noe sånt).

    Og i disse bomstasjonene, (som det var 3-4, (på den strekningen, som jeg kjørte), vel), så sa personalet: ‘Bon jour’, (som betyr: ‘God dag’), selv om det var natt, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg skulle ta av A-29,  til venstre, (ved Saint-Quentin), mot de flyplassene, liksom.

    Så var det, nesten morgen.

    Og jeg skulle bare kjøre, inn på en rasteplass.

    For å dobbeltsjekke, på kartet, at jeg kjøre riktig, da.

    (For jeg var litt lei av, å surre, (som i Calais og Rouen), for å si det sånn).

    Men på den rasteplassen, (ved Saint-Quentin), så var det mange trailersjåfører, som hadde parkert, (for natten), viste det seg.

    Og da jeg, kjørte rundt der.

    Så bråkte, kanskje bilen ‘min’ litt, da.

    Så det ble kanskje sånn, at jeg vekte, en god del, av disse mange ti-talls trailersjåførene, (i denne ‘trailersjåfør-kolonien’), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk muligens litt sjokk, siden at jeg liksom, hadde vekket opp, ‘alle’ trailersjåførene.

    (For det var ikke noe, som jeg hadde planlagt å gjøre, liksom).

    Og på veien nordover, så var det sånn, at to trailersjåfører, kjørte side om side, og liksom sperret veien, for meg, (på motorveien), i en god del mil da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skjønte ikke helt, hvordan jeg skulle kjøre, til de forskjellige flyplassene, (fra motorveien).

    Men i Gent, så stoppa jeg, og kjøpte, en mobiltelefon, (i en ‘mobil-butikk’), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle parkere der, (var det vel).

    Så kjørte to hvite varebiler, ut i veien, (like ved meg), på en ‘synkron’ måte, (må jeg si).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og han ene, av disse to vare-bilsjåførene, (han som kjørte, den bilen, som var nærmest meg, da jeg parkerte/skulle parkere).

    Det var en ganske svær albaner, i 30/40-åra, kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg kjøpte mobilen.

    Så begynte jeg, å kjøre, igjen.

    Og jeg havnet, midt i Brussel sentrum, (husker jeg).

    Og der sleit jeg, med å finne veien ut, (av byen), husker jeg.

    Så jeg måtte til slutt spørre, en pakistaner, (var det vel), i 50/60-årene, (var han vel muligens), på engelsk, om hvor jeg skulle kjøre, for å komme meg ut, av Brussel sentrum, (husker jeg).

    Og han pakistaneren, ville ikke ha, en stor og uåpnet cola-flaske, (som jeg da ganske nylig, hadde kjøpt, på en bensinstasjon, langs motorveien), som takk, for hjelpen, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så havnet jeg, i Luxembourg, (var det vel).

    På noen ‘norsk-aktige’ veier, (hvor det bare, var et kjørefelt, i hver retning), i et slags fjell-landskap.

    (Noe sånt).

    Og ‘plutselig’, så så jeg det, i ‘sladre-speilet’, (heter det vel), at det var en tøff albaner, (eller noe i den duren), i bilen bak meg.

    Og da fikk jeg helt sjokk, husker jeg.

    Og det var kø, på denne ‘norske’ veien.

    Men jeg var litt i sjokk, (i tilfelle, at denne albaneren, hadde tenkt til å skyte meg, eller noe sånt), og begynte å råkjøre, (husker jeg).

    For å prøve å komme forbi, disse bilene, som lå, i veien for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var bare flaks, at jeg ikke kræsjet, (front mot front), med en møtende bil.

    Når jeg prøvde meg, på disse risikable forbikjøringene mine, (på denne svingete og uoversiktelige veien), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette igjen, så stoppa jeg, på en rasteplass.

    (Dette var ved en bensinstasjonen, langs motorveien).

    Og mens jeg var ute av bilen, (for å ta en ny tissepause vel), så så jeg, en fantastisk fin bil, (sånn som jeg husker det ihvertfall), som muligens kan ha vært, en Rolce Royce, (eller noe i den duren).

    (Denne bilen var svart-lakkert, og med sotede vinduer, vel.

    En Rolce Royce-limosin, kunne det vel muligens, for eksempel ha vært.

    Noe sånt).

    Og jeg bestemte meg, (en eller annen gang, etter dette), for å kjøre, til Amsterdam.

    (Hvor jeg visste, (fra et ‘gjenganger-spørsmål’, på #quiz-show, på irc, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5)), at Europas største flyplass, (nemlig Schiphol), lå).

    Så jeg kjørte etterhvert, i retning, av Amsterdam, da.

    Og da, så syntes jeg, (husker jeg), at det virka som, at det kjørte noen biler, rundt meg, liksom.

    Så jeg tok en avstikker, fra motorveien, (ikke så mange mil, før Amsterdam, var det vel), ved en restaurant, eller noe sånt, (mener jeg å huske, at det var).

    Og kjørte litt rundt der, da.

    Før jeg kjørte tilbake igjen, på motorveien.

    Og ved Utreicht, så ble jeg så trøtt.

    (For det hadde begynt, å bli mørkt, igjen.

    Så jeg hadde kjørt, først på dagen, 26. juli.

    Så natt til 27. juli.

    Og så på dagen 27. juli, (da jeg var, i Cherbourg).

    Og så natt til 28. juli, (da jeg kjørte, til Saint-Quentin).

    Og så 28. juli, (da jeg kjøpte meg en mobil, i Gent).

    Og da jeg var, i Utrecht, (like ved Amsterdam), så var det, på kvelden, 28. juli).

    Så jeg hadde da kjørt, i drøye 50 timer, (må det vel bli).

    Noe sånt).

    Og jeg fant et hotell, i Utrecht, (som jeg så, fra veien).

    Og parkerte, på parkeringsplassen, til dette hotellet, da.

    Og der, (på dette hotellet), så aksepterte de pund, (som betalingsmåte), husker jeg.

    (For jeg hadde vel ikke, så mye euro igjen, sånn som jeg husker det.

    Noe sånt).

    Og jeg leide, et rom for natten, for cirka 100 pund, (noe jeg syntes, at var litt dyrt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Hotell-folka’, hadde spurt meg, om jeg ville ha et rom, som det var lov, å røyke på, (husker jeg).

    Og det rommet, stinka det røyk i, (husker jeg).

    Og jeg var vel sulten, (mener jeg å huske).

    Så jeg bestemte meg, ganske raskt for, å kjøre, inn til Amsterdam.

    (En kjøretur, på cirka en halvtime, vel).

    For å kjøpe meg, noe mat, (på McDonalds, eller noe sånt), husker jeg.

    Men det ble til, at jeg kjøpte meg, noe mat, på en bensinstasjon, (i Amsterdam), husker jeg.

    Og etter at jeg hadde spist, denne maten, så ble jeg ble rimelig trøtt, (husker jeg).

    Så jeg spurte, på et hotell, (som lå like ved bensinstasjonen), om de hadde, et rom, for natten.

    (Husker jeg).

    For jeg var, rimelig trøtt, da.

    Men det hadde de ikke, (svarte de).

    (Det var vel ei engelsk dame, som jobba der, blant annet.

    Noe sånt).

    Så jeg kjørte etterhvert, tilbake igjen, mot Utrecht, da.

    Men fant ikke fram.

    (Jeg var vel for trøtt).

    Jeg ble bare kjørende rundt, på en ringvei, (rundt Amsterdam).

    Og jeg så vel Amsterdam Arena, 2-3 ganger, (mener jeg å huske).

    (Siden at jeg kjørte, rundt i ring, da).

    Så tilslutt, så tok jeg bare av, en vei.

    (For å liksom komme meg bort, fra ringveien).

    Og jeg havnet da, ved flyplassen, (husker jeg).

    Og der, så parkerte jeg bilen.

    (Etter å ha kjørt, bak noen flyplass-ansatte, under en bom, som var, ved innkjøringen, til parkeringsplassen.

    For jeg stod så farlig parkert, da jeg stod, utafor denne parkeringsplassen, da.

    For de flyplass-ansatte, kom kjørende, i full fart der.

    Så det var farlig, å kjøre tilbake igjen, (bort fra parkeringsplassen), sånn som jeg husker det.

    Så jeg måtte nesten, snike meg inn, på denne parkeringsplassen, (som vel egentlig, var for flyplass-ansatte), da.

    For å si det sånn).

    Etter å ha parkert, (på parkeringsplassen, for ‘flyplass-folk’), så fant jeg, en drosje.

    (Etter å ha tatt, en slags buss, til flyplassen, vel).

    Og jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 20-åra vel), om å kjøre meg, til hotellet, i Utrecht.

    Drosjesjåføren lurte på, om jeg var interessert, i å kjøpe hasj, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men det var jeg ikke interessert i, (forklarte jeg).

    Men jeg mener å huske, at det var sånn, at drosjesjåføren, (på veien til Utrecht), kjørte innom en kar, (ved en bensinstasjon, eller noe sånt), og kjøpte noe hasj, av han.

    (Noe sånt).

    Jeg gikk ut av drosjen, ved hotellet.

    Og sovna vel så, i det ‘røyk-stinkende’ rommet.

    Da jeg våkna igjen, så tok jeg en drosje, til flyplassen.

    Men syntes, at det var sånn, at noen fulgte etter drosjen.

    (Noe sånt).

    Så jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 40/50-årene vel), om å istedet kjøre, til politistasjonen, i Utrecht.

    Der dro jeg med sjåføren, inn på politistasjonen.

    (For jeg prøvde å få drosjesjåføren, til å forklare, for politiet, hva som foregikk, da.

    Noe sånt).

    Men drosjesjåføren, ville ikke snakke så mye, med politiet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så han dro bare, da.

    Og så forklarte jeg, om dette, med ‘mafian’ osv., til politiet, i Utrecht, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, (fra en av mobilene mine), til Magne Winnem og søsknene mine osv., og sa noe sånt som, at: ‘Nå kommer mafiaen’.

    (Noe sånt).

    For jeg ville advare, mine bekjente, om at jeg nå, hadde gått til politiet, for å anmelde, det her ‘mafian-greiene’, da.

    (For å si det sånn).

    Etter at jeg hadde vært, på politistasjonen, (i Utrecht), så tok jeg vel, en ny drosje, til flyplassen.

    Og jeg kjøpte en billett, til Birmingham, (med KLM, var det vel, for EasyJet, (som jeg først gikk til), var utsolg, (eller noe i den duren), vel).

    Men mens jeg ventet, på flyet, var det vel.

    Så spiste jeg, på Burger King, på flyplassen, blant annet.

    Og jeg satt, på flyplassen.

    (Dette var om kvelden/natta.

    Siden at flyet jeg skulle ta, (til Birmingham), gikk morgenen etter.

    Og da orka jeg ikke, å stresse, med noe hotellrom, (etter problemene, med de to hotellene, i Utrecht og Amsterdam).

    Så jeg bare ble, på flyplassen, hele natten da, (for å si det sånn)).

    Og jeg ble plutselig oppmerksom på, at en kraftig dame, som satt like ved meg, (ved siden av sin ektemann liksom), egentlig var en mann.

    (Noe sånt).

    Sånn som man ser, i Donald-blader, osv.

    At politiet, noen ganger kler seg ut, som damer, liksom.

    (For å lure bankranere, osv.

    Noe sånt).

    Jeg fant en telefonkiosk der, (på flyplassen), og ringte, til politiet i Oslo, og banna fælt, (for jeg var så forbanna da), husker jeg.

    (Så hu dama som svarte, hos politiet i Oslo, bare la på røret, husker jeg.

    Noe sånt).

    Så dukka det etterhvert opp, en svær albansk mafiagjeng, (på flyplassen), husker jeg.

    Og han som hadde sagt: ‘I see you’, (mistenker jeg, at de kan ha vært, ihvertfall), utafor tog-sovevognen min, mellom Paris og Berling, (i Min Bok 7).

    Han løp liksom ut, av denne mafiagruppen, (var det vel), i retning av meg, for å for å liksom skremme meg, (eller noe i den duren da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og disse mafia-folka, gikk så for å prate, med noen lokale folk, i en av de mange fastfood-restaurantene, på flyplassen, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Jeg dro da etterhvert, til det området, av flyplassen, som var, for de som hadde flybillett, til utlandet, (husker jeg).

    Og da jeg skulle gjennom passkontrollen der.

    Så sa jeg det, (til de andre i køen), at det kom noen, (disse mafia-folka), som kanskje ville skyte oss, osv.

    (Prøvde jeg, å forklare, da.

    Noe sånt).

    Så jeg prøvde, å få de andre i køen, til å passe seg, (for disse mafia-folka), da.

    (Noe sånt).

    Men de andre folka, i køen, tok meg ikke på alvor, (husker jeg).

    (Og posskontrolløren, gjorde heller ikke noe spesielt.

    Sånn som jeg husker det).

    Så jeg kom meg etterhvert inn, i dette ‘booking-området’, på flyplassen da, (husker jeg).

    Men jeg fikk litt sammenbrudd, siden at jeg lurte på, hvordan det gikk, med mine slektninger, (siden at jeg hadde kontaktet politiet).

    Så noen flyplass-damer, dro meg etterhvert med, til et bønnerom, (på dette området, av flyplassen).

    Og etter å ha hatt et møte.

    (Hvor flyplass-folka så, at jeg hadde en smørkniv, som jeg hadde funnet, (for å ha i selvforsvar), i et rom, (på denne delen av flyplassen), hvor de pusset opp.

    Flyplass-dama, dro meg så med, forbi en albaner, (som så stygt på meg, må jeg si, fra en stol, utafor bønnerommet/møterommet), og så, til politistasjonen, (i den ‘vanlige’ delen, av flyplassen).

    Politiet der, fikk Magne Winnem, til å ringe meg.

    Men jeg ville ikke møte Magne Winnem, (husker jeg).

    For Magne Winnem ønsket, å liksom, reise ned til Amsterdam, for så å ta meg med, tilbake igjen, til Norge.

    Men jeg var jo, på flukt, _fra_ Norge, liksom.

    (Og på vei, til University of Sunderland).

    Noe flyplass-politiet forstod, (tror jeg).

    Og politiet der, anbefalte meg, å kjøpe, noen nye klær, osv.

    For de syntes, at den buksa, som jeg hadde på meg, (en Levis-bukse, som jeg hadde brukt, som arbeidsbukse, på Løvås), var ganske møkkete, da.

    (Noe sånt).

    Og politiet hjalp meg, å finne bilen ‘min’, på flyplassen, (husker jeg).

    Og så kjørte jeg, tilbake igjen, til Utrecht, (hvor jeg parkerte), husker jeg.

    Og i Utrecht, så skulle jeg, sjekke noe rart/merkelig, som jeg hadde sett, på et slags skilt, (langs en vei), like ved politistasjonen.

    (Dette skiltet så jeg, etter at jeg gikk ut, av politistasjonen, dagen før.

    Etter å ha liksom anmeldt, det her med ‘mafian’, da).

    For noen folk, i 20-årene, (en ung mann, med mørkt hår vel), hadde fulgt med på meg, da jeg satt, i trappa osv., (og ringte), inne på politistasjonen, (husker jeg).

    (Fra utenfor politstasjonen, vel).

    Så jeg var egentlig, litt irritert, (eller noe i den duren da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men før jeg gikk, for å se, om jeg kunne finne dette skiltet.

    Så rydda jeg leiebilen litt, (siden at den, var nokså rotete), husker jeg.

    (Og jeg kasta, en god del søppel, i en søppelkasse.

    Som stod, på/ved denne parkeringsplassen, (i Utrecht sentrum), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker forresten, at jeg satt, i en politibil, (på/ved Schipol).

    Og politfolkene, (i denne politibilen), kjørte rundt, og lette, etter leiebilen min, (husker jeg).

    Og jeg forklarte da politifolka, (husker jeg), at leiebilen min, hadde en rød ramme, rundt skilt-nummeret.

    Så leiebilen min, var lett å kjenne igjen, (blant de nederlandske bilene da), for å si det sånn.

    (For da skjønte kanskje politiet, at de ikke behøvde å kikke så nøye, på alle bilene, da.

    De kunne bare se, etter en bil, som hadde en rød ramme, rundt symbolene, på skiltet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg gikk rundt, i Utrecht, (forbi en del unge folk, som satt, på fortausrestauranter, osv.).

    Så ringte mobilen min, (husker jeg).

    Og det var onkel Martin, (og dem).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg stoppet da, en drosje.

    Og ba drosjesjåføren, om å kjøre, til flyplassen.

    Og jeg kjøpte meg, en Adidas-bag, på flyplassen, (husker jeg).

    Men de hadde ikke, så mye klesbutikker der, (på Schiphol), husker jeg.

    Og jeg hadde ikke lyst, til å dra, helt ned til Amsterdam, for å kjøpe klær.

    (Etter at jeg liksom, hadde ‘driti meg ut’, da jeg prøvde, å få leid meg, et hotellrom, i Amstedam, kvelden før, da).

    Men jeg kjøpte meg ihvertfall, en billett, med EasyJet, til Liverpool, (husker jeg).

    (I Birmingham, så hadde det forresten nettopp vært, et fælt uvær, husker jeg.

    Noe jeg hadde lest om, (denne saken, var på hele forsiden), i et Daily Mail, som jeg hadde kjøpt meg, på en bensinstasjon, (før jeg kom fram, til Utrecht/Amsterdam, vel).

    Og jeg tok så flyet, til Liverpool.

    Og på flyet, så var det, fire-fem engelske damer.

    Som jeg satt ved siden av/rundt, (husker jeg).

    (For det var noen, som stod sånn, (og liksom ‘sperret’), i midtgangen på flyet.

    At jeg liksom ikke hadde noe annet valg, enn å sette meg ned, blant disse unge damene, da.

    Noe sånt).

    Og det var sånn, at disse ungene damene, en gang, (i løpet av flyturen), sa noe, som jeg ikke forstod, (husker jeg).

    Og da, så sa jeg det, at jeg ikke snakket: ‘Scouse’, (noe jeg hadde lest om, på internett vel, (siden at jeg holder, med Everton), at den dialekten, som de snakker, i Liverpool, kalles).

    Og en av disse unge, pene damene.

    (Som vel hadde vært, ‘på party-ferie’, i Amsterdam).

    Dreiv og klappet en venninne, som om hun var en katt, (på flyet), husker jeg.

    Og da flyet kom fram, til Liverpool.

    Så stod det: ‘European Citizens’, på et skilt, (før passkontrollen), husker jeg.

    Og Norge er jo, i Europa.

    Så jeg stilte meg, i den køen da, (husker jeg).

    Og da køen, var kommet, mye lengre frem, (liksom).

    Så stod det ‘plutselig’ istedet: ‘EU Citizens’, (over ‘min’ kø), husker jeg.

    Men jeg kunne jo ikke da, gå ut, av den køen, som jeg stod i.

    (For rundt meg, på ‘alle kanter’, så stod det, masse briter, da.

    Og denne køen, var liksom gjerdet inn, (med noe tau, eller noe i den duren), da.

    Så å bytte kø, var så og si umulig, (vil jeg si).

    Og det ville også, sett rimelig rart ut, å plutselig klatre over, noen sånne tau, (som om man var, en apekatt liksom), midt i køen, til passkontrollen.

    Og bakover, (i køen), kom jeg meg ikke, for det stod flere ti-talls, med briter, bak meg, (i denne køen), da.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte gå, gjennom passkontrollen, i feil kø da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Det er mulig, at det var sånn, at jeg kjøpte, den Adidas-bagen, mens poltiet lettet, etter bilen min.

    Og at jeg hadde med den bagen, da jeg kjørte, fra Schipol til Utrecht.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Like etter, at den ‘albansk mafia-gjengen’, dukka opp, på flyplassen.

    Så var det en stor politimann, som ‘plutselig’ stod, like ved der jeg var, på flyplassen.

    Og han spurte, (på engelsk), om jeg ville slå av en prat, (husker jeg).

    Men jeg lurte da på, om det var noe galt, (med denne politimannen), husker jeg.

    Så da gikk jeg istedet, opp rulletrappa, til det området, av flyplassen, hvor man måtte gjennom passkontrollen, for å være, (husker jeg).

    PS 3.

    Og det var også sånn, at unge soldater, gikk rundt, på flyplassen, (i Amsterdam), med maskingevær.

    (Like før jeg ringte, til politiet i Oslo.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er kvitteringen, fra hotellet i Utrecht, (hvor jeg leide et rom, (på kvelden, 28. juli, må det vel ha vært), etter å ha kjørt rundt, i mer enn 50 timer, i Europa):

    kvittering hotell utrecht

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344093086&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 5.

    En gang, iløpet av den første tida, i Liverpool, så ringte jeg, til Q8-stasjonen, i Hirtshals, og prata, med ei ‘sjef-dame’ der, (må det vel ha vært), og så skrev jeg opp, adressen deres, og sendte jeg nøklene, (til leiebilen), i posten, til dem.

    (Etter å ha avtalt dette, med hu Q8-dama, som jeg prata med, på telefonen, (fra Liverpool), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om q8 adresse

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Her er den KLM-billetten, til Birmingham, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor).

    Her må jeg ha kjøpt billetten, på 29. juli.

    (Etter at jeg ikke fikk billett, med EasyJet, den dagen, av en eller annen grunn).

    Men så gikk ikke flyet, før morgenen etter.

    Og da var det nok sånn, at jeg ventet, på flyplassen, (i en del timer).

    (Siden at jeg, blant annet, hadde hatt problemer, med to hoteller, i Utrecht og Amsterdam).

    Og da, så ventet jeg, de første timene, i den ‘åpne’ delen, av flyplassen, da.

    Men det var vanskelig, å få sove, (i de ‘vente-setene’), så jeg ble nok rimelig trøtt etterhvert, da.

    Og dagen etter, (etter problemene, som jeg skrev om ovenfor), så fikk jeg kjøpt en billett, (til Liverpool), med EasyJet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    klm billett

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344013084&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 9.

    Her er billetten, (med et EasyJet-fly, som gikk, om kvelden, 30. juli), til Liverpool:

    easy jet til liverpool

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 10.

    Legg merke til, at jeg forklarer, (på Facebook, i 2007), om hva som var grunnen, til at jeg måtte flykte, fra Løvås.

    (Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Dette burde jeg kanskje, ha skrevet nøyere om, i Min Bok 8.

    Det var sånn, mens jeg stod, på en slags ‘skog-slette’, ved enga, (på Løvås).

    At jeg sendte noen tekstmeldinger, til psykolog Silke og Magne Winnem, (var det vel).

    Jeg ba de først om, å ringe politiet, (siden at det dukka opp, noen folk, på gården, da).

    Men så skjedde det ikke noe, (på en del minutter).

    Og da sendte jeg, et par nye tekstmeldinger, hvor jeg ba de samme folka, om å ihvertfall, få en taxi, til å dukke opp der.

    Og da, så fikk visst noen folk, som stod, i skogen, (like ved der jeg stod, og sendte tekstmeldinger), beskjed om, hva jeg hadde skrevet.

    (Dette kunne ha vært norske Spetznaz-folk, (eller noe sånt), for å si det sånn).

    Og da sa, han ene av de, (til en annen kar, som også stod der), at: ‘Jeg tenkte først at jeg skulle skyte han i huet, men nå vil jeg, (etter å han skrev den tekstmeldingen), bare skyte han i balla’.

    (Noe sånt).

    Så det var altså noen folk, (som jeg ikke så, men bare hørte, i skogen ved enga der), på Løvås, som prata om, (noe jeg overhørte), at de ønsket å skyte meg, da.

    (Og de hadde nok også våpen der, for å si det sånn.

    Men de kom antagelig ikke, på skuddhold liksom, i den ganske tette skogen, (i Farrisbygda), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    mer om facebook melding 2007

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 12.

    Det kan ha vært, det landskapet her, som jeg syntes, at det var så artig, å kjøre gjennom, om kvelden/natta, (for jeg trodde nok, at jeg var litt lenger inn, i landet, enn det jeg egentlig var, og jeg hadde nok derfor ikke forventet, å møte på, noen store broer osv.):

    om kvelden

  • Min Bok 7 – Kapittel 40: Fler erindringer fra tiden etter at jeg flyttet fra the Forge

    Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).

    Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.

    Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).

    Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).

    Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.

    (Det som het Chabrol Opera Hotel).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.

    (Noe sånt).

    Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).

    Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).

    For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).

    (Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).

    Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, ‘her og der’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.

    Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).

    For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).

    (Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da min søster Pia, bodde i Frankrike.

    (På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).

    Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.

    Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Men det var ikke i Paris, (tror jeg).

    Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.

    Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.

    Og da, så ville de franske damene, ‘alltid’ spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).

    Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.

    Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved ‘gate’-en), på flyplassen, i Frankfurt.

    (Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.

    Fra Paris.

    Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

    Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved ‘nabo-‘gate’-en’, (til Oslo-flyet), husker jeg.

    (Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).

    (Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.

    Noe sånt).

    Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.

    (Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.

    Noe sånt).

    Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).

    Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).

    For på den tida,  som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).

    Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt ‘veske-Bjørn’, og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).

    Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).

    Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.

    Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg stod, på Asker stasjon.

    (Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.

    Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

    Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.

    Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).

    (Eller om det var sånn, at han svarte.

    Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).

    Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).

    Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.

    (Siden at jeg var på flukt, fra ‘mafian’, liksom).

    Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).

    (Istedet for å ‘surre’, nede i Asker, osv.

    For å si det sånn).

    Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.

    Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).

    (For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.

    Nesten som å være i fengsel, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.

    For min onkel Martin og dem.

    De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.

    Så jeg tenkte vel med selv.

    At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av ‘mafian’.

    Istedet for, å for eksempel være, i den ‘trange’ kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.

    Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).

    (Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.

    I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha ‘rømt’ til, på den her tida.

    Men Berger, er et lite sted.

    Og hvem har jeg der, liksom?

    Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).

    Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).

    Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).

    Disse, er noen litt underlige ‘skruer’, begge to, (må man vel si).

    Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.

    Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).

    (For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.

    Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).

    For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.

    De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.

    (Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.

    Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).

    (Noe sånt).

    Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.

    (At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).

    Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.

    For å si det sånn.

    Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).

    Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.

    Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.

    Noe sånt).

    Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.

    (Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.

    Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).

    Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 38: Den siste dagen i Paris

    Etterhvert, så fant jeg ut, at det ikke var noen fremtid liksom, å bli, i Paris.

    (Det var ikke noe særlig sjangs for meg, å få noe jobb der etterhvert, tenkte jeg.

    Og det var også slitsomt, å hele tida, måtte ‘påbestille’ hotelldøgn).

    Så jeg kjøpte en togbillett, tilbake til Berlin, (husker jeg).

    Og jeg var ganske anspent, (husker jeg), på grunn, av det her, med ‘mafian’ osv., da.

    Så jeg snakket ganske lavt og diskret, til den unge brunetten, i billett-luka, (husker jeg).

    Men hu nesten skrålte ut: ‘Ber-lin’, (med fransk aksent), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Sånn at omtrent hele togstasjonen, (Gare du Nord), må ha hørt det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at det var noen timer, før toget gikk.

    Så jeg satt, i en slags kafeteria, (i andre etasje, på jernbanestasjonen), og drakk øl, (og jeg spiste vel kanskje også, noe mat der), husker jeg.

    Og da jeg bestilte en halvliter til.

    (Siden at det var, en stund, til toget gikk).

    Så tok kelneren med glasset mitt, (husker jeg).

    Og fylte opp det samme glasset, på nytt, da.

    Noe jeg husker, at jeg syntes, at var rart.

    Hadde kelneren ‘grisa’ liksom, med glasset, husker jeg, at jeg tenkte.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det stod også, en kar, som så ut som, en albansk mafia-fyr, (eller noe i den duren), på perrongen, mener jeg huske, (mens jeg var, på Gare du Nord).

    (En stund før toget gikk, var vel dette.

    Men mens toget stod der, vel.

    Noe sånt).

    Så jeg var rimelig anspent der da, (for å si det sånn).

    Men da jeg litt seinere, gikk på toget.

    Så så jeg ikke noe mer, til han mafia-fyren, (eller hva han var), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg dro, fra Berlin til Paris, (cirka tre uker tidligere).

    Så hadde jeg bestilt, en type billett, hvor man satt, i en gammeldags kupe, (hele natten, var det vel).

    Men det hadde ikke vært noe særlig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Jeg bare satt der, hele natta, uten å få sove noe særlig, vel.

    (Sammen med noen andre folk, som jeg ikke veksla et ord med.

    Og det var også noen slags tollere, utafor kupeen, som dreiv og spurte folk om pass osv., husker jeg).

    Så jeg bestilte heller plass, i sovevogn, (husker jeg), på ’tilbake-reisen’.

    Og da var det sånn, at jeg havna, i en slags kupe, med seks senger, (mener jeg å huske).

    Og disse seks sengene, var fordelt, på to vegger, vel.

    Og min seng, var øverst, langs den ene veggen, da.

    (Noe sånt).

    Og de som jeg delte lugar med, (eller hva man skal kalle det).

    Det var tre amerikanske tenårings-jenter.

    (Tror jeg at de var, ihvertfall).

    Og en mann, som muligens kan ha vært faren, til en av jentene, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på grensen, mellom Frankrike og Tyskland, (kan det vel ha vært).

    Så stoppa toget.

    Og en gjeng med unge menn, (var det vel).

    De gikk bort, til vinduet, utafor ‘min’ kupe.

    Og så banka en av dem, på ruta, og sa: ‘I see you’, (eller noe sånt).

    (Og det er mulig, (hvis jeg husker riktig), at de sa noe sånt, som at jeg brukte svarte sokker, (på tysk).

    Noe sånt).

    Jeg mener ihvertfall, at jeg hørte det, at den ene, (i den gjengen), sa noe sånt, som: ‘Ostbanhof’.

    (En jernbanestasjon, i Berlin).

    Så da toget nærmet seg Berlin, så gikk jeg av, på stasjonen før Ostbanhof, (husker jeg), nemlig Spandauer.

    (I tilfelle, at denne gjengen, var noen albanske mafia-folk, (eller noe sånt), som liksom skulle gjøre et eller annet, (mot meg), på Ostbanhof, da).

    Og så kjøpte jeg en billett, til Frankfurt, (husker jeg).

    Det var ei pen blondinne, (i begynnelsen av 20-årene), som jobba, i billett-luka, (mener jeg å huske).

    Og hu skjønte tysken min.

    (Jeg sa noe sånt, som: ‘Aine fahrkarten aus Frankfurt, bitte’.

    Noe sånt).

    Og jeg husker det, at jeg gikk rundt, i den lille butikken, (eller kiosken), som var, inne på jernbanestasjonen, i Spandauer.

    Og så kikka jeg litt der, (for det var en stund, før det toget, til Frankfurt gikk, da).

    (Noe sånt).

    Og da husker jeg, at jeg syntes det, at det var litt greit.

    Å igjen være, i et land, hvor ting liksom lå ganske ryddig og ordentlig og sånn, (i butikkene), da.

    (For i Paris, så var det liksom ikke så system på ting, i butikkene.

    Eller, det var kanskje det, at det ikke var så bra utvalg, i butikkene, i Paris.

    Så jeg ble nesten litt overveldet, av å se, en tysk ‘Narvesen-aktig’ kiosk, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 37: Og enda mer fra Paris

    Det var også sånn, mens jeg var, i Paris.

    At jeg lurte på, om jeg skulle dra videre, til Barcelona, (husker jeg).

    For det var jo sånn, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), at jeg savna litt, å være, i sola.

    (Eller ganske mye, savna jeg nok det.

    Det var kanskje sånn, (på den tida), at jeg mangla en type vitaminer, som man får, fra solskinn, eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    Og jeg søkte nok litt, om Barcelona, på nettet.

    (Fra internett-kafeer, i Paris).

    Og der hadde de en fin strand, midt i byen osv., (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og jeg kjente jo Christian Grønli, (fra Bergeråsen), som bodde, i nettopp Barcelona.

    Men jeg visste ikke helt, hvor jeg hadde, Christian Grønli.

    Og plutselig, så leste jeg, i en norsk nettavis, (fra en internett-kafe, i Paris, var det vel).

    At David Toska og en kar til, hadde blitt arrestert, i Barcelona, med noen ryggsekker på ryggen, osv.

    Så da ble det litt dumt, å dra til Barcelona, tenkte jeg.

    For det var jo sånn.

    At Christian Grønli, (i Barcelona), jo hadde bedt meg om, (et par år tidligere), å ta masse bilder, (for han), av Munch-museet.

    (Noe jeg måtte låne, min lederkollega Frederick, (fra Rimi Bjørndal), sitt digitalkamera, for å få gjort unna, husker jeg).

    Så jeg lurte vel kanskje litt på, om Christian Grønli muligens, var involvert, i Munch-ranet, da.

    (For dette var vel, en litt rar ting, å be meg om.

    Nemlig å ta masse bilder, av Munch-museet.

    Skoleoppgave, (eller ikke), mener jeg).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg søkte nå litt, på nettet, om når det var, som David Toska ble arrestert, i Spania.

    Og det var i begynnelsen av april, i 2005.

    Så det var nok sånn, at jeg leste om dette, på gården Løvås, i Kvelde, (hos onkel Martin og dem).

    (Og ikke fra en nettkafe, i Paris, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 36: Enda mer fra Paris

    Mens jeg bodde, på det andre hotellet, (det med ‘lær-madrasser’), i Paris.

    Så ringte jeg søstera mi Pia, fra like utafor hotellet, husker jeg.

    (Det må vel ha vært fra den norske ‘reserve-mobilen’ min, antagelig.

    Noe sånt).

    Og dette, var mens jeg gikk, innimellom masse uteliggere, (som nettopp hadde fått mat, i/ved en kirke, som lå, ved siden av hotellet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så ringte jeg Pia, fra noen telefonkiosker, (i Paris), husker jeg.

    Og det kan antagelig ha vært, fordi at ‘reserve-mobilen’ min, var en kontantkort-mobil.

    Så det kontantkortet, gikk kanskje tomt, for ringetid, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker, at jeg forklarte til Pia, (på telefonen), at jeg bodde, (på et hotell), like ved jernbanestasjonen Gare du Nord, i Paris.

    (Noe sånt).

    Og Pia, (som muligens ble litt overraska, siden at planen min egentlig var, at jeg skulle bo, (og studere), et helt år, i Sunderland), hu sa det, at hu hadde vært, ikke så langt unna, den delen av Paris.

    (Noe sånt).

    For hu hadde gått, på språklinja, på Drammen Gym da, (var det vel).

    Og i forbindelse, med den skolegangen, så hadde klassen hennes, dratt på en slags reise, til Frankrike, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke vant til, å ha, kontantkort-mobil.

    Så derfor, så spurte jeg Pia, om hu kunne ringe politiet, (i Norge).

    Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år tidligere, da.

    (For jeg måtte nesten forklare Pia, om det her med ‘mafian’, da.

    For å forklare grunnen til, at jeg plutselig ringte, fra Paris, da.

    Noe sånt).

    Og Pia fortalte vel seinere, (når jeg ringte henne, på nytt, fra en telefonkiosk, i Paris), at hu hadde kontakta politiet, på Manglerud politistasjon.

    (Noe sånt).

    Og at de hadde sagt, at dette ikke var noe, å bry seg om, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg ville vel gjerne, ha noe skriflig, (fra politiet), før jeg tok det de sa, for ‘god fisk’, liksom.

    Så derfor, så slo jeg meg ikke helt til ro, med dette, som Pia sa, (husker jeg).

    Men jeg ble istedet i Paris, i et par uker til, (eller egentlig, på fortsatt ubestemt tid), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 35: Mer fra Paris

    Det var også sånn, at jeg var en del, på noen internett-kafeer, i Paris.

    Det var et par internett-kafeer, i nærheter av Rue de Chabrol, (hvor det første og siste hotellet mitt, lå).

    Det var en internett-kafe, som var drevet, av noen veldig sorte negre, (husker jeg).

    Og der, så lukta det, som at disse negerne, nettopp hadde hatt heftig sex, en gang, (en søndag, var det vel), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen internett-kafe, lå i den gata, som Rue de Chabrol, var en sidegate til, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og den internett-kafeen, var drevet, av noen mørkhudete muslimer, (av noe slag), sånn som jeg skjønte det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men. 

    Det var fortsatt mye som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer, å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Denne VGD-posten, tror jeg, at jeg må ha skrevet, fra den ‘pakistanske’ internett-kafeen, (som lå, ikke så langt unna, Rue de Chabrol):

    pakistansk internett kafe paris

    PS 2.

    Den andre VGD-posten, på skjermbildet ovenfor.

    (Den fra 30. mars).

    Det var, fra en av de første dagene, som jeg bodde, på gården Løvås, (som var drevet av min onkel Martin), i Kvelde.

    Martin sin stesønn, (må man vel kalle han), Risto.

    Han hadde fått en mp3-spiller, til jul, (eller noe sånt).

    Og den fikk jeg til å funke, da.

    Men den VGD-posten, var om en mobil, (ser det ut som).

    Så det var kanskje Risto sin storesøster Andrea.

    Som lurte på, om jeg kunne hjelpe henne, sånn at hu også kunne bruke, sin mobil, som mp3-spiller.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg kalte meg ‘beattie’, på VGD, på den tida.

    Det var fordi, at det var vanskelig, å få det første VGD-nicket mitt, (‘cons’), til å funke, fra utlandet.

    For VGD har noe slags SMS-løsning, som noen ganger, er litt kronglete, (må man vel si), for å liksom ‘verifisere’ nick, da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at problemet var, at jeg ikke fikk betalt Netcom-regninga.

    Siden at jeg ikke fikk studielånet, før i januar 2005.

    (Mer enn fire måneder forsinket).

    Og at jeg derfor, ikke kunne skrive, på VGD, på slutten, av 2004.

    Og at jeg derfor brukte min ‘reserve-mobil’.

    (En kontankort-mobil, som jeg hadde kjøpt billig, på Rimi Langhus, sommeren før.

    Siden at de solgte mobiler, til halv pris, for å bli kvitt de, liksom.

    Siden at det hadde hopet seg opp mobiler der, fra noen mobil-kamanjer, som Rimi hadde hatt, i de foregående månedene/årene.

    Og da syntes jeg nok, at det så dumt ut, å ha nicket: ‘cons2’, (eller noe sånt).

    Så jeg brukte nicket ‘beattie’, etter en fotballspiller, (James Beattie), som Everton, (mitt engelske favorittlag), nettopp hadde kjøpt, på den tida, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg så nå, i et tidligere Min Bok 7-kapittel.

    At jeg bodde, på et hotell, på Gardermoen, fra 26. til 27. februar, (i PS-et):

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/min-bok-7-kapittel-16-kbenhavn.html

    PS 5.

    Og jeg husker, at det var en Everton-kamp, på TV.

    Den første dagen min, i Paris, (var det vel).

    (Da jeg bodde, på et hotell, som het noe med Champagne.

    Hvor jeg hadde TV, på rommet, husker jeg).

    Og det må ha vært, Everton – Blackburn, som ble spilt, søndag 6. mars.

    Så jeg bodde i Paris.

    Fra 6. mars, til i slutten av mars da, (i 2005).

    Så jeg bodde, i Paris, i cirka tre uker da, (i 2005), på tre forskjellige hoteller.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Så den VGD-posten, fra 4. mars.

    Den var nok da antagelig, fra internett-kafeen, hos herberget Generator, i Berlin.

    (Hvor jeg bodde, i 2-3 netter.

    Før jeg dro videre, til Paris, med et natt-tog, lørdag 5. mars, (må det vel ha vært).

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Så fra jeg flytta, fra the Forge, (noe som må ha vært, i begynnelsen av februar, i 2005).

    Og til jeg dukka opp, hos min onkel Martin og dem, i Kvelde, i påsken, (i slutten av mars, i 2005).

    Så skrev jeg bare, på VGD, en gang da, (nemlig den posten, som jeg skrev, fra Generator, i Berlin, 4. mars), kan det virke som.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    fra berlin løvås the forge osv

    http://vgd.no/system/search/?extended=1&query=&forum=0&nick=beattie&date-filter-from=&date-filter-to=&sort-by=date&sort-order=desc&offset=25

    PS 9.

    Jeg tulla litt, på VGD, fra Kvelde, (innimellom noe jobbing, på gården, sikkert):

    tulla fra kvelde paint

    http://vgd.no/sport/fotball-premier-league/tema/797804/tittel/morrissey-er-jo-fraa-england/innlegg/10228447?xtmc=&xtcr=36#post10228447

    PS 10.

    Jeg skal skrive mer om, tida på gården Løvås, (i Kvelde), i Min Bok 8, (hadde jeg tenkt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 34: Og enda mer fra Paris

    Det var også sånn, at en gang, når jeg gikk rundt, i Paris.

    (Like etter at han ‘mafisoen’, hadde stått, i hotell-lobbyen).

    Så stod det en fyr, på et gatehjørne, (som jeg ganske ofte, pleide å gå forbi).

    Og han sa liksom halvhøyt noe, (mens han stirret ‘stygt’ på meg, må man vel si), da jeg gikk forbi.

    Noe på ‘p’, eller noe.

    Så jeg, (som var ganske anspent, fra før).

    Jeg klikka helt, og dro, til politiet, da.

    Og forklarte der, til ei pen brunette, i 30-åra, (på engelsk), at noen sagt, at jeg var pedo, eller noe sånt.

    (For det var det, som jeg mistenkte, at han fyren hadde sagt, (på fransk), da.

    Noe sånt).

    Og da, så sa hu franske politidama, at jeg måtte prate, med ei negresse-politidame, som satt der.

    Men hu snakka ikke så bra engelsk.

    Så det ble til, at jeg istedet prata, med hu brunetta igjen, (på engelsk), da.

    Og hu brunetta, ba meg om, å istedet dra, til et annet politikammer.

    (Siden at jeg bodde, på et hotell, i nabo-bydelen, i Paris.

    Noe sånt).

    Men det turte jeg ikke, (husker jeg).

    Jeg tok en drosje, til den adressen.

    Men den mørkhudete drosjesjåføren, ville ikke kjøre, helt fram, til politistasjonen.

    Så da turte ikke jeg heller, å dra dit, da.

    (Noe sånt).

    Så det ble til at jeg droppa det, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så begynte jeg, å oppføre meg, litt tøffere, i Paris, (husker jeg).

    Jeg dro innom noen horer, som jeg hadde sett, at stod, utafor et bygg, i en sidegate, til den gata, hvor O’Sullivans Grand Boulevard lå.

    Men ei pen blond hore, (som stod, i en rekke av horer, utafor et bordell), var vrang, husker jeg.

    Så jeg dro istedet, og kjøpte meg en burger og noen øl, på en restaurant.

    (Dette var en restaurant, hvor betjeningen, gikk rundt, i cowboy-uniformer, husker jeg.

    Og de snakka engelsk, med amerikansk aksent, vel.

    Og jeg drakk Kronenbourg-øl, til burgeren, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde spist, på ‘cowboy-restauranten’, så gikk jeg tilbake, til det horehuset, da.

    (Det er mulig, at jeg gikk forbi køen.

    For det stod en svært gjeng, med unge menn, som bare stod der liksom, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og da, så hadde jeg blitt, ganske full, og endte opp, med ei ganske gammel hore, (som ikke virka så sur), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu gamle hora, fikk alle pengene, som jeg hadde, i kontanter cirka, (kanskje rundt 1500-2000 kroner, i euro).

    Og da fikk jeg en øl, husker jeg.

    Og hu var god i senga, så jeg ble helt rar da, (husker jeg).

    Og hu ville også at jeg skulle slikke på brystvortene hennes, mens jeg lå oppå henne.

    (Noe jeg aldri har opplevd før, at horer har ønsket, at jeg skulle gjøre).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu gamle hora og meg.

    Vi møtte, ei yngre hore, og en sjenert, ung franskmann.

    I  trappa.

    Da vi gikk ut, av horehuset igjen da, (husker jeg).

    Og da stoppa de to horene opp, og prata litt da, (på fransk), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så gikk jeg bort, til O’Sullivans.

    Og på veien, så spilte jeg fotball, (med noe skrot, som lå, i gata), med en uteligger, (som gikk rundt der), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris

    Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.

    Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.

    Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

    Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.

    Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.

    (I 2005, ihvertfall).

    Det var ‘crepe’, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).

    Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.

    Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).

    Eller, at crepe var noe nytt, for meg.

    Det kan man vel forresten ikke si, det heller.

    For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).

    Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).

    Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.

    For da ble det nesten som kebab, da.

    Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.

    Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.

    Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.

    Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).

    Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.

    Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).

    Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.

    Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.

    Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.

    Det er mulig.

    Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.

    (Og ikke bare med skinke).

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.

    Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).

    Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.

    (Noe sånt).

    Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).

    Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).

    Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.

    Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).

    Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.

    (Noe sånt).

    Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.

    (Noe sånt).

    Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).

    For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.

    (Noe sånt).

    Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).

    Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 32: Mer fra Paris

    Mens jeg bodde, (på hotell), i Paris.

    Så pleide jeg å gå, en del ganger, til en avis-kiosk, som lå, inne på jernbanestasjonen Gare du Nord, (husker jeg).

    Der hadde de engelskspråklige aviser, (som Daily Mail, vel).

    Og ei ung fransøse, (som jeg har glemt, hvordan ser ut nå, selv om jeg mener å huske, at hu var, ganske pen), pleide å jobbe der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var på denne tida, at boken: ‘Da Vinci-koden’, var så populær, (husker jeg).

    Men fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002), så pleide jeg vel å være, litt ‘kul’ liksom, da.

    (Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Så jeg syntes liksom ikke, at det hørtes så kult ut, å lese, den samme boken, (‘Da Vinci-koden’), som ‘alle andre’, liksom.

    Så derfor, så kjøpte jeg heller en annen bok, (på engelsk), av den samme forfatteren, (Dan Brown, var det vel), i den aviskiosken, (på Gare du Nord), da.

    Og det var en bok, som het noe lignende, av: ‘Angels and Demons’, (eller noe i den duren), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det ble ikke til, at jeg fikk lest noe særlig, av denne boken, (i Paris), husker jeg.

    (For jeg hadde også en Kafka-bok, (på dansk), som jeg hadde kjøpt, i København, en uke eller to, før jeg havnet, i Paris, vel).

    Men etter at jeg hadde vært, i Paris, i cirka en måned, (må det vel ha vært), så havna jeg, på gården, til onkel Martin og dem, i Kvelde, da.

    Og der, så var jeg, for det meste, på gården.

    (Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så når bestemor Ingeborg, hadde bursdag, i juni, i 2005.

    Så hadde jeg ikke noe særlig mulighet, til å få kjøpt, noen gave.

    (Siden at jeg for det meste, var på gården Løvås, da.

    Og der var det ingen butikker, for å si det sånn).

    Så derfor, så ga jeg bare bestemor Ingeborg, den Dan Brown-boken, (fra Paris), i bursdaggave, da.

    (Selv om det egentlig var sånn, at dette var en bok, som jeg hadde kjøpt, for å ha noe lesestoff liggende liksom, (for å si det sånn), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Etter at jeg bodde, på Løvås, (i Kvelde), så flytta jeg tilbake, til England.

    Og mens jeg bodde der, (i Liverpool), så sendte bestemor Ingeborg brev, om den boken, som jeg hadde kjøpt i Paris, og gitt til henne, i Kvelde.

    (Selv om bestemor Ingeborg, her skriver, den norske tittelen, på boken.

    Men den boken, var altså kjøpt i Paris, (sånn som jeg husker det), og var nok derfor, på engelsk da, (for å si det sånn)).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bok på engelsk

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165043608&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater