Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.
Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.
Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).
Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.
Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.
(I 2005, ihvertfall).
Det var ‘crepe’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).
Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.
Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).
Eller, at crepe var noe nytt, for meg.
Det kan man vel forresten ikke si, det heller.
For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).
Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).
Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.
For da ble det nesten som kebab, da.
Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).
(Noe sånt).
Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.
Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.
Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.
Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).
Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.
Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).
Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.
Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.
Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.
Det er mulig.
Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.
(Og ikke bare med skinke).
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.
Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).
Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.
(Noe sånt).
Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).
Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).
Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.
Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).
Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.
(Noe sånt).
Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.
(Noe sånt).
Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).
For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.
(Noe sånt).
Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).
Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.