Min Bok 7 – Kapittel 38: Den siste dagen i Paris

Etterhvert, så fant jeg ut, at det ikke var noen fremtid liksom, å bli, i Paris.

(Det var ikke noe særlig sjangs for meg, å få noe jobb der etterhvert, tenkte jeg.

Og det var også slitsomt, å hele tida, måtte ‘påbestille’ hotelldøgn).

Så jeg kjøpte en togbillett, tilbake til Berlin, (husker jeg).

Og jeg var ganske anspent, (husker jeg), på grunn, av det her, med ‘mafian’ osv., da.

Så jeg snakket ganske lavt og diskret, til den unge brunetten, i billett-luka, (husker jeg).

Men hu nesten skrålte ut: ‘Ber-lin’, (med fransk aksent), da.

(Av en eller annen grunn).

Sånn at omtrent hele togstasjonen, (Gare du Nord), må ha hørt det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at det var noen timer, før toget gikk.

Så jeg satt, i en slags kafeteria, (i andre etasje, på jernbanestasjonen), og drakk øl, (og jeg spiste vel kanskje også, noe mat der), husker jeg.

Og da jeg bestilte en halvliter til.

(Siden at det var, en stund, til toget gikk).

Så tok kelneren med glasset mitt, (husker jeg).

Og fylte opp det samme glasset, på nytt, da.

Noe jeg husker, at jeg syntes, at var rart.

Hadde kelneren ‘grisa’ liksom, med glasset, husker jeg, at jeg tenkte.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det stod også, en kar, som så ut som, en albansk mafia-fyr, (eller noe i den duren), på perrongen, mener jeg huske, (mens jeg var, på Gare du Nord).

(En stund før toget gikk, var vel dette.

Men mens toget stod der, vel.

Noe sånt).

Så jeg var rimelig anspent der da, (for å si det sånn).

Men da jeg litt seinere, gikk på toget.

Så så jeg ikke noe mer, til han mafia-fyren, (eller hva han var), da.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg dro, fra Berlin til Paris, (cirka tre uker tidligere).

Så hadde jeg bestilt, en type billett, hvor man satt, i en gammeldags kupe, (hele natten, var det vel).

Men det hadde ikke vært noe særlig, (husker jeg, at jeg syntes).

Jeg bare satt der, hele natta, uten å få sove noe særlig, vel.

(Sammen med noen andre folk, som jeg ikke veksla et ord med.

Og det var også noen slags tollere, utafor kupeen, som dreiv og spurte folk om pass osv., husker jeg).

Så jeg bestilte heller plass, i sovevogn, (husker jeg), på ’tilbake-reisen’.

Og da var det sånn, at jeg havna, i en slags kupe, med seks senger, (mener jeg å huske).

Og disse seks sengene, var fordelt, på to vegger, vel.

Og min seng, var øverst, langs den ene veggen, da.

(Noe sånt).

Og de som jeg delte lugar med, (eller hva man skal kalle det).

Det var tre amerikanske tenårings-jenter.

(Tror jeg at de var, ihvertfall).

Og en mann, som muligens kan ha vært faren, til en av jentene, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på grensen, mellom Frankrike og Tyskland, (kan det vel ha vært).

Så stoppa toget.

Og en gjeng med unge menn, (var det vel).

De gikk bort, til vinduet, utafor ‘min’ kupe.

Og så banka en av dem, på ruta, og sa: ‘I see you’, (eller noe sånt).

(Og det er mulig, (hvis jeg husker riktig), at de sa noe sånt, som at jeg brukte svarte sokker, (på tysk).

Noe sånt).

Jeg mener ihvertfall, at jeg hørte det, at den ene, (i den gjengen), sa noe sånt, som: ‘Ostbanhof’.

(En jernbanestasjon, i Berlin).

Så da toget nærmet seg Berlin, så gikk jeg av, på stasjonen før Ostbanhof, (husker jeg), nemlig Spandauer.

(I tilfelle, at denne gjengen, var noen albanske mafia-folk, (eller noe sånt), som liksom skulle gjøre et eller annet, (mot meg), på Ostbanhof, da).

Og så kjøpte jeg en billett, til Frankfurt, (husker jeg).

Det var ei pen blondinne, (i begynnelsen av 20-årene), som jobba, i billett-luka, (mener jeg å huske).

Og hu skjønte tysken min.

(Jeg sa noe sånt, som: ‘Aine fahrkarten aus Frankfurt, bitte’.

Noe sånt).

Og jeg husker det, at jeg gikk rundt, i den lille butikken, (eller kiosken), som var, inne på jernbanestasjonen, i Spandauer.

Og så kikka jeg litt der, (for det var en stund, før det toget, til Frankfurt gikk, da).

(Noe sånt).

Og da husker jeg, at jeg syntes det, at det var litt greit.

Å igjen være, i et land, hvor ting liksom lå ganske ryddig og ordentlig og sånn, (i butikkene), da.

(For i Paris, så var det liksom ikke så system på ting, i butikkene.

Eller, det var kanskje det, at det ikke var så bra utvalg, i butikkene, i Paris.

Så jeg ble nesten litt overveldet, av å se, en tysk ‘Narvesen-aktig’ kiosk, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.