Jeg husker det, at den første tida, som jeg bodde, på Løvås.
Så lå det et CD-cover framme, (i stua), som het ‘American Idiot’, (husker jeg).
Og det var Andrea sin CD, (tror jeg).
(Andrea er Grete Ingebrigtsen, (samboeren til Martin), sin eldste datter.
Og Andrea ble konfirmert, en måned eller to, etter dette.
Så hu gikk fortsatt på ungdomsskolen, da).
Og dette var en CD, (med bandet Green Day), som jeg kjente godt, (husker jeg).
For det albumet, hadde jeg lastet ned, da jeg bodde, på the Forge, (noen måneder tidligere).
(Og hørt en god del på der, da).
Men dette nevnte jeg ikke, for Martin og dem, (husker jeg).
For jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være på konfirmanter, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin og Grete, de digga en sang, med Johnny Cash, (på den her tida), som het: ‘Hurt’, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Grete sin sønn Risto, han ga meg plutselig en dag, et glass milkshake, (husker jeg).
For Risto var så glad, i å lage sånne ting, (på kjøkkenet), sa Grete.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig bestilt sengeplass, på Perminalen, i Oslo, (fra Løvås), husker jeg.
Men jeg syntes, at det ble dumt, å dra tilbake, til Oslo.
Etter at jeg hadde overhørt, (på Rimi Bjørndal), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og onkel Martin, hadde masse våpen, (både rifler og håndvåpen), husker jeg.
Så jeg spurte Martin, om jeg kunne få låne, et håndvåpen av han, (før jeg dro inn, til Oslo).
(Siden at jeg var i Heimevernet, osv.
Så var jeg vant til å ha en AG3, i klesskapet, for å si det sånn.
Så jeg følte meg nok litt naken liksom, uten våpen, da.
Noe sånt).
Men Martin ville ikke låne meg noe våpen.
Og Grete sa til meg, (på/ved tunet, utafor ‘hoved-huset’), at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne det, at jeg ikke burde dra, tilbake til Oslo.
(Noe sånt).
Så det ble til, at jeg ble igjen, på Løvås, (etter at Pia og Axel, dro tilbake, til Oslo), da.
Og så betalte jeg, cirka tusen kroner, i uka, for mat og opphold, (var det vel).
Mens jeg samtidig, jobba gratis, for Martin og Grete, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
For å ta med litt, om Grete sin yngste datter Isa, (ei slank jente, med lyst hår), også.
Så gikk vel hu, fortsatt på barneskolen, på den her tida, (tror jeg).
Og hu hørte ikke, på samme musikk, som Andrea, (som også var slank, men som hadde mørkt hår), tror jeg.
For jeg husker det, at etter, at jeg hadde bodd, på Løvås, i en del uker/måneder.
Så hoppa hu Isa rundt, på kjøkken/stue-gulvet, (mens mora også var der), til en sang, (som var på radioen vel), som het: ‘Rich girl’, (med Gwen Stefani), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.