Hei,
jeg sender dette sånn, for dette er dårlig kundeservice, som følge av
lite konkurranse, (se forrige e-post), mistenker jeg.
Jeg dro i kveld til Sandvika, for å handle mat.
Jeg gikk for å se om senteret fortsatt var åpent, (for Oslo City
stenger klokka 22), men det stengte klokka 21.
Jeg satt da kursen mot Kiwi Sandvika Kino.
En signøyner, (var det vel), i 50-åra, prata til meg.
Men jeg hørte på walkman, og ønsket ikke å bli mast på.
Så jeg gikk bare inn på Kiwi.
Der stod det en eldre herre, åpenbart forvirret, vil jeg si.
Han stor midt i det ganske trange inngangspartiet.
Han forstod ikke, at jeg ville inn i butikken.
Jeg spurte om han jobba der, og om han skulle ut.
Han skulle ikke ut av butikken, han venta på kona si, sa han.
(Han hadde en rød rygsekk, på ryggen, forresten.
Og brukte vel briller, tror jeg muligens).
Jeg ble da litt lei, og spurte bare om han kunne flytte seg.
(For han var kanskje årefolka, og skjønte ikke, at han stod i veien).
Da banna han, og sa noe med ‘helvete’, og fikk tårer i øya, eller noe sånt.
Jeg panta tomflasker og så at ei brunette, i Kiwi-uniform, gikk mot
utgangspartiet.
Jeg klagde ikke til henne, for jeg prøvde å roe det ned.
Jeg handla.
Og da jeg kom til kassa, så stod det ei dame, midt mellom to kasser.
Hu stod og prata i mobil, virka det som.
Kassereren, (en ung man, med lyst hår, og masse kviser), sa at jeg
bare skulle gå bort til kassa.
Så jeg gjorde det.
(For det var ikke klart, hva hu dama gjorde).
Og så klagde jeg, fordi at han gubben, hadde stått i veien.
Mens jeg handla, så tenkte jeg, at han kanskje hadde rømt, fra
gamlehjemmet, eller noe sånt.
Ei bak meg i køen, (ei brunette i 30-åra), begynte å blande seg.
Jeg spurte om hun jobbet der, og ba henne om å ikke blande seg, da hun
ikke gjorde rede, for hvem hun var.
(For dette var mellom meg og butikken, mente jeg).
Kassereren sa, at det var fint plass, til to folk, i inngangspartiet.
Så han begynte å krangle.
Istedet for å beklage.
Så han har ikke noe i en kundeservice-jobb å gjøre, mener jeg.
Og hu som prata i telefonen, begynte også å blande seg.
Hu begynte å moralisere.
(Noe meningsløst pjatt, må jeg si).
Og da spurte hu brunetta, om jeg skulle være ufin mot henne og.
Jeg vil ikke ha det på meg, at jeg var ufin.
Det var disse kvinnfolka, (to damer, begge i sivile klær), som var ufine.
For de blanda seg i noe, som var mellom meg og butikken, mener jeg.
Og som ikke var deres ‘business’, da.
Og hu brunetta sa at jeg bare kunne ut, hvis jeg sa noe mer.
Men jeg hadde panta tomflasker der, og hadde pantelapp der, så jeg
ville jo ha de femten kronene mine, som pantelappen var på,
selvfølgelig.
Så jeg sa ikke noe mer, men gikk bare ut av butikken, etter å ha
betalt og pakket varene.
Men det var jo som et galehus der, må jeg si.
Hu minste, (hu med den hvite smart-telefonen), sa noe om ‘Securitas’,
syntes jeg at jeg hørte, da jeg gikk ut av butikken.
Mens hu snakka med han sigøyneren, (som trakasserte meg, like før jeg
gikk inn, i butikken), av en eller annen grunn.
Jeg hadde handleliste, og gikk så på Rema.
Kiwi hadde alle tingene som stod på lista, (noe denne butikken ikke
alltid har. En gang så hadde de ikke billig kylling-kjøttdeig, (som de
andre Kiwi-butikkene i Oslo og Bærum har), og da sa hun unge
kassadame-brunetta, at det var tilfeldig, hvilke varer, som de hadde,
så dette er en slags tullebutikk, virker det som).
På Rema, så var de utsolgt, for nudler med kjøttsmak.
(De hadde bare to pakker igjen i hylla.
Av den som er Rema sin egen merkevare).
Og da spurte jeg han kassereren der, (som en gang sa ‘i nøden spiser
fanden fluer’, til kundedama foran meg i køen).
For de har vært utsolgt for en liter appelsinjuice der før.
Og da spurte jeg, om det var mange på appelsiner, på verdensmarkedet.
(For jeg har jobbet som butikksjef, (i Rimi), og vet at det skal
veldig mye til, å bli utsolgt, for en vare som denne, som har cirka et
års holdbarhet.
Da tuller butikken, vil jeg nesten si).
Jeg spurte om det var mangel på mel, (som brukes til å lage nudler
vel), på verdensmarkedet.
Men han kassereren, (som var borti i nuddelhylla og), sa etterhvert at
han skulle klage til sjefen.
Og etter at jeg hadde pakket varene, og gikk mot utgangen.
Så stod det en pakistaner, (eller noe sånt), i 20-åra muligens, med en
blå Rema-vest, og sperret veien.
(Midt i den elekstriske skyvedøra).
Så det er ikke lett, å handle, i Sandvika, må jeg si.
Så tenkte jeg, at jeg fikk klage på.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2015-12-28 14:12 GMT+01:00
Subject: Klage
To: post@konkurransetilsynet.no
Cc: admin@ohf.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>,
Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>
Hei,
jeg leste i en artikkel, at Norgesgruppen har monopol, for
distribusjon, til uavhengige butikkdrivere:
http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/Mener-kjedene-ma-ta-ansvar-2816263.html
Jeg har gått økonomilinja på handel og kontor og NHI, og også jobba,
som Rimi-butikksjef, med mere.
Og jeg mener at Konkurransetilsynet her har tulla.
For det må også være konkurranse, blant grossistene, mener jeg.
Her må de nye/uavhengige butikk-driverne, har minst tre ‘ordentlige’
grossister, (ihvertfall i Sør-Norge).
For at konkurransen skal fungere, (de frie markedskreftene, som Adam
Smith pratet om, i sin tid).
I ‘gamle dager’, så fantes det grossister, som het Staff osv., vel.
Men i våre dager, så er det bare NorgesGruppen, som uavhengige
matbutikker kan kjøpe av, (vil jeg si).
Her må dere sørge for, at disse kartell-kjedene vi har i dag, blir
splittet opp, (som i USA, på 30-tallet, når det gjaldt oljeselskaper
osv.).
Her må kjedene tvinges til å selge grossist-funksjonen sin, og dette
må bli nye firma, som konkurrerer, mot hverandre.
(Som da Standard Oil, (het de vel), ble splittet opp, i sin tid).
Som en klage på denne monopol-virksomheten, (må man vel kalle den).
Erik Ribsskog
