Det var også sånn, (da jeg bodde, på Løvås), at onkel Martin, noen ganger pleide å klage.
(Når vi hadde de nevnte ‘øl-drikking-seansene’, (som jeg som oftest ‘sponset’), på gården).
Over det, at tante Ellen, hadde kjøpt seg eiendom, i Finnmark.
(Av en eller annen grunn.
For tante Ellen bodde jo, i Sveits, på den her tida.
Og avstanden fra Sveits til Finnmark, må vel ha vært lenger, enn avstanden fra Sveits til Afrika, hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Onkel Martin, syntes nemlig det, (sa han), at tante Ellen, heller burde ha kjøpt eiendom, i Nordland.
(Hvor Ellen, Martin, min mor Karen, og deres foreldre Ingeborg og Johannes bodde, på 50/60-tallet.
Da min morfar Johannes, jobbet som rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen).
Når hu først, skulle kjøpe eiendom, ‘oppi der’, (av en eller annen grunn), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, en gang sa til sin stesønn, (må man vel kalle han), Risto.
(Ved matbordet, var det vel).
At han syntes, at Risto, (som vel fortsatt gikk på barneskolen, på den her tida), hadde vært så mye borte, fra gården.
(Noe sånt).
Og da svarte Risto det, (hvis jeg husker riktig), at han pleide å være, på besøk, hos nabogutten.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Foreldrene til nabogutten, (sånn som jeg forstod det ihvertfall), var ihvertfall en gang, på besøk, på Løvås, (mens jeg bodde der), husker jeg.
Og det var et fortsatt ganske ungt par, vil jeg si.
Det var en kraftig bonde, (må man vel si), og ei kone, da.
Og disse satt, på en ‘ute-plass’, (på Løvås), uten å gjøre så mye vesen av seg, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Og de satt vel muligens der, en stund, uten å bli vartet opp, hele tida og.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette naboparet, (som jeg skrev om ovenfor), det var de, som var de nærmeste naboene, til den skytebanen, (Løvås leirduebane), som det var drama rundt, den første tida, som jeg bodde, på Løvås, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.