Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven, under den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, (husker jeg).
Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).
Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.
Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.
Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.
Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.
Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).
Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.
(Noe sånt).
Så Isa mente visst, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.
Men det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært en jentunge, som krabba rundt, under hytta, (om natta), og ikke en grevling, da.
(For å si det sånn).
Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.
Og da, så gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).
Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).
(For det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker jeg.
Noe sånt).
Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).
Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).
(Det var kronglete å liksom drive og fekte, med den stikkspaden, under hytta.
For det var tett, de fleste stedene, under hytta, (sånn som jeg husker det).
Og det var også ganske lav avstand, mellom hytte-gulvet og fjellet, (mener jeg å huske).
Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si)).
Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si, at de gjorde), under hytta ‘mi’.
Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.
At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.
(Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.
Tippa jeg på, (at var grunnen), på den tida, ihvertfall, (husker jeg)).
Så var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).
Og plutselig, så kunne man høre, et smell, da.
(Mener jeg å huske).
Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(For Martin viste meg vel, den døde grevlingen, dagen etter, mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.