Det var også sånn, at jeg husker Pia sin mulattsønn Daniel, fra Løvås.
Og det var, fra en gang, (våren 2005 vel), som jeg gikk, fra hoved-huset, (på gården), og opp, til ‘skuret’ mitt, (husker jeg).
Og da, så dreiv Isa og Andrea, (var det vel), og prata, med Daniel, (mener jeg å huske).
Og da, så var det sånn, at Andrea vel, sa noe, om meg, (som da, var ganske nedstemt vel, grunnet det mislykkede slektsrådet osv.), til Daniel.
(Noe sånt).
Og dette var, mens Isa og Andrea lekte, i en trampoline, som stod, på tunet, (på Løvås).
Og mens Daniel, (som tydeligvis kjente, Isa, Andrea og Risto, fra før), stod like ved trampolina, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).
At onkel Martin, ihvertfall en gang, bare satt seg på motorsykkelen sin, (en noen år gammel, svart-lakkert japansk motorsykkel, vel), og kjørte avgårde, (husker jeg).
(Uten at jeg fikk med meg helt, hvor Martin skulle, (når han dro, på disse kveldsturene sine).
Men jeg tror, at han nok antagelig, fortalte om dette, til Grete.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Martin sa, (til Grete), at: ‘Nå kjører jeg dit’, (eller noe i den duren), på en slags nervøs/anspent måte, (eller noe sånt), vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete fortalte en gang.
At hu hadde hatt, en venninne, inne i Oslo vel, med masse tatoveringer, (eller om det var piercinger), osv.
(Det er mulig, at disse vanket sammen, på Blitz, eller noe sånt.
Noe sånt).
Og så hadde hu venninna, tatt livet sitt, (eller noe sånt da), fortalte Grete.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.