Det var også sånn.
At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.
Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.
(Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).
Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.
Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.
Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.
(Mens jeg var 3-4 år gammel, da.
Og Pia var 2-3 år gammel, da).
Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.
(Noe sånt).
Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.
Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.
(Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).
Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.
Og det visste ikke jeg, fra før.
Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).
(Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.
Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).
Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.
Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.
Og det var det, sa onkel Martin.
Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).
(Noe sånt).
Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.
Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.
Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.
(Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).
Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).
Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?
(Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.
Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).
Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.
For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.
(Skulle man vel tro).
Men det ble jeg ikke.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.
For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).
Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.
(Noe sånt).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.