Det var også sånn, at jeg mener å huske, litt vagt.
At onkel Martin, dro meg med, til Dr. Næss, i Helgeroa, enda en gang.
For Dr. Næss hadde visst kontakter, i politiet, (ifølge onkel Martin).
(Noe sånt).
Men jeg syntes vel ikke, at jeg hadde mandat liksom, fra det slektsrådet, (i påsken, på Løvås), til å ta dette, (at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), med politiet.
For det var ingen av mine søsken, som sa, at de var enige i, at vi skulle kontakte politiet.
(Da jeg foreslo dette).
Så dette rant ut i sanden, for min del.
Før onkel Martin liksom snudde, (må jeg si), i den saken.
Og ville kontakte politiet, gjennom Dr. Næss, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men jeg syntes kanskje, at det virket mer fornuftig, å ta dette, med de innen politiet, som var eksperter, på mafia-saker, osv.
Og da ble det litt feil liksom, å ta dette, med Larvikspolitiet, tenkte jeg vel.
(Hvem vet, hva politiet, i en søvnig småby, kan finne på, liksom.
Og bak ryggen, på Pia og Axel, ble vel dette også da, (må man vel si).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin, hadde vel ikke, bodd så mange år, i Vestfold, kanskje.
Men han sa det, at ‘Vestfold-tøffingene’, ikke bare lot seg kue, av ‘Oslo-tøffingene’, liksom.
(Noe sånt).
Det hadde hendt flere ganger, at folk fra Vestfold, hadde liksom tatt, (eller om det var drept), folk fra Oslo, da.
(Sa onkel Martin.
Da vi snakka om det, at det var noe rart, som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, (i Oslo).
Siden at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’ der, osv.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fulgte litt med, på engelsk fotball, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).
Jeg så på NRK, (som vel hadde ‘pling’, fra de engelske fotballkampene), at mitt favorittlag, (siden 70-tallet), Everton, vant 1-0, mot Manchester United, var det vel, (etter en scoring, av Duncan Ferguson).
(Noe sånt).
Og det var vel første gang, på mange år, at Everton hadde vunnet, mot Manchester United.
(Noe sånt).
Og Everton kom på fjerdeplass, i Premiere League, den sesongen, og skulle dermed være med, i Champions League-kvalifisering, noen uker/måneder etter, at sesongen var ferdig.
(En kvalifiseringsrunde, som jeg så hjemmekamp-delen av, på Goodison faktisk, (som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 9), for jeg endte opp, i Liverpool, den sommeren/høsten, og bodde på herberget International Inn, da denne kampen, (mot Villareal), ble spilt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ble rimelig anspent, (må man vel si), på Løvås, sommeren 2005.
Onkel Martin og dem, hadde mange gjester etterhvert, (i ‘hoved-huset’), som jeg ikke visste, hvem var.
(Sånn som jeg skjønte det).
Og jeg mener, at jeg overhørte, at onkel Martin sa, (til disse tøffe gjestene, var de vel), at: ‘Jeg vet om et sted i Holmsbu’.
(Noe sånt).
Så da lurte jeg på, om hva det var om.
Så jeg sendte noen tekstmeldinger, til min egen mobil, (husker jeg).
For jeg lurte på, om dette var noen folk, som hadde tenkt til, å angripe meg, (i hytta/’skuret’ mitt), for å si det sånn.
Og når jeg sendte de tekstmeldingene, så ble vel de lagra, (et sted), tenkte jeg vel.
(I tilfelle at det skjedde noe, liksom.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at tilslutt, så syntes jeg, at det ble så mye tull, på Løvås.
At jeg ringte, og bestilte en taxi dit, fra Larvik.
(Tidlig en morgen, (en av de siste dagene, som jeg bodde, på Løvås), var det vel.
Etter at jeg hadde overhørt, at onkel Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk, her og der, da.
Noe sånt).
Men da drosjen dukka opp.
Så gikk onkel Martin, ut på tunet, (husker jeg).
Og da spurte jeg onkel Martin, om han ville, at jeg ikke skulle dra.
(Jeg spurte vel, om hva som var best, for familien, osv.
I tilfelle, at det var noe spesielt, som foregikk, (som jeg ikke visste om), liksom).
Og da sa vel onkel Martin det, at han ikke ville, at jeg skulle dra.
(Noe sånt).
Ihvertfall så ble det til, at jeg sa til drosje-sjåføren, at jeg ikke, skulle ha drosjen, (som vel hadde kjørt dit, helt fra Larvik), likevel.
Og så spurte jeg drosjesjåføren, om hvor mye penger, som jeg skyldte han, for å møte opp der.
Han skulle bare ha en femtilapp, sa drosjesjåføren.
Noe jeg syntes, at virka, for lite.
Men jeg ga nå drosjesjåføren, femti kroner likevel, da.
(Siden at det var det han ba om.
For å si det sånn).
Og så kjørte drosjesjåføren igjen.
Mens jeg selv, ble igjen, på Løvås, (i enda noen få dager), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Da har jeg ikke noen fler notater igjen, til denne boken.
Men jeg kan ta med en bloggpost, som jeg skrev, i 2010, (om tiden på Løvås), mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
‘Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen
Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.
For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.
Så fant jeg ikke det.
Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.
Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
img032 paint
PS 2.
Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.
(Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).
Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.
Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.
Det gikk ikke ann å få bredbånd der.
For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).
For den tida jeg var på gården til Martin og dem.
Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.
Og kontakte Politiet osv.
For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).
Så sånn var det.
Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.
Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.
Sånne ting.
Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.
Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.
Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.
Og så 500 i uka, igjen.
Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.
Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.
Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.
For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.
Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.
Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.
I tilfelle noen tror det.
Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.
For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.
Men men.
Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.
Jeg sov i en slags uisolert hytte.
(Som kanskje var ulovlig oppført).
Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.
Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.
Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.
Så sånn var det.
Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.
For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.
Og det var veldig lytt der.
Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.
Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.
Så jeg fikk jo helt noia.
Og det var unger på gården og.
Så det var veldig upraktisk.
Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.
Så han detaljstyrte meg da.
Gjør det og det sånn og sånn.
Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.
Den hadde vært som spagetti ca. da.
Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.
Samt å grave dreneringsgrøfter.
Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.
Det gjaldt kvist da.
Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.
Mens ungene leika med moped og hest.
Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.
For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.
Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.
Så sånn var det.
Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.
Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.
Av kjøkkenting og sånn da.
Eller hva det nå var.
Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.
Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.
Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).
Eller drakk øl da.
Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.
Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).
Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.
Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.
Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.
Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.
Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.
Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:
‘Jeg blir forfulgt av mafian.
Hjelp.
Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.
Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.
Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.
Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.
Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.
Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.
Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.
Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.
Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.
Og de var tre stykker, og jeg var bare en.
Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.
Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.
Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.
Men men.
Men jeg droppa å ringe.
For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.
(Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).
Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.
(For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).
Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.
For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.
Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.
Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.
Noe sånt.
(Ihvertfall en god del mindre.
Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.
Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.
Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.
Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?
For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.
Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.
Men men.
Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.
For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.
Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.
Men men).
Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.
Eller var nedtrykt.
Siden jeg kom med dårlige nyheter.
Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.
Sånn at jeg og Martin drakk litt da.
Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.
Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.
Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.
Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.
(For det var billigere enn hotell da).
Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.
Som hadde den våpensamlingen.
Men det ville ikke Martin låne meg da.
Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).
Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.
Så da sa jeg det var greit.
Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.
Så sånn var det.
Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.
Det var vel bare et besøk, vil jeg si.
Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.
Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.
Og har hevd på den gården da.
Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.
Men men.
Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.’.
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html