Anna Riski, (fra Arvato MSPA), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet.
Kunne noen ganger være, litt tøysete, (må man vel si).
Blant annet, så gikk hu en gang rundt, og sa en slags finsk hilsen vel, (jeg tror at det var: ‘Moi-moi’), til alle ‘ikke-finnene’, (inkludert meg), på Arvato MSPA.
En gang, som hu skulle, hjem fra jobb.
Etter å ha jobbet tidlig-skift, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jobbet også, ei annen Anna, (nemlig Anna Nordmark), på Arvato MSPA, (sånn som jeg husker det).
Og en gang, (etter at jeg hadde søkt på, (og blitt lovet), en Team Leader-stilling vel, noe jeg gjorde, våren/sommeren 2006).
Så spurte jeg, ei da ganske ny norsk Team Leader, ved navn Vivian Steinsland, (fra Bergen).
Om hvem hu Anna Nordmark var.
(Siden at hu alltid stod oppført, på alle skift-planene, (som heltids-ansatt vel).
Men aldri jobba der, liksom).
Og da, så dukka Anna Nordmark, (som var ei ung svensk dame, viste det seg), opp på Arvato, (uka etter, var det vel muligens), og jobba et skift, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var muligens, den dagen, som hu Anna Nordmark, jobba der.
At jeg overhørte, at hu, (hvis ikke det var en annen svensk ‘agent-dame’), og Team Leader Jill Hjälte, (fra Sverige), prata om, hvordan det hadde vært der, (på Arvato MSPA), i ‘gamle dager’.
(For ihvertfall Jill Hjälte, hadde jobba der, en god del lenger, enn meg, da).
Og da hadde det visst vært sånn, (ifølge Jill Hjälte).
At ei finsk ‘agent-dame’, (som jeg ikke fikk med meg, hvem var), hadde kalt en leder, for: ‘Vittu’, (eller noe i den duren).
Og ‘vittu’ skjønte visst også svenske damer, hva betydde, (sa Jill Hjälte).
Jeg så en gang, en paperback-bok, (som jeg også hadde lest om, i en avis eller et magasin vel), i en Narvesen-kiosk, på Grünerløkka.
Og den boken het: ‘Populærmusikk fra Vittula’, (eller noe i den duren, husker jeg).
Og det betydde visst: ‘Populærmusikk fra fitte-myra’, (stod det, bak på boka, var det vel).
Så det finske ordet, (som hu Jill Hjälte sa), det betydde nok: ‘Fitte’, da.
(Noe sånt).
Og hu finske ‘agent-dama’, (som hadde sagt ‘vittu’, (eller hvordan det skrives)).
Hu hadde visst flytta, til London, for å bli porno-modell, (eller noe i den duren), sa Jill Hjälte.
(Mens jeg satt, like ved, og venta telefoner, (fra Microsoft-kunder, som skulle aktivere Windows osv.), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den svenske ‘agent-dama’, som Jill Hjälte prata med, om hu finske dama, som hadde sagt: ‘Vittu’.
Det kan også ha vært Charlotte Liljegren, (som Margrethe Augestad, dro meg med, på fest hos, høsten 2005), tenker jeg nå.
For Charlotte Liljegren og hennes ‘Abba-show-søster’ Elisabeth ‘Anni-Frid Lyngstad’ Liljegren.
De begynte også, å jobbe, på Arvato, en gang, rundt begynnelsen av 2006, (sammen med deres asiatisk-svenske venninne, som også hadde vært, på den nevnte festen, som Margrethe Augestad, dro meg med på).
Mens deres søster Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren.
Ikke begynte, på Arvato, (av en eller annen grunn).
Selv om jeg mener at jeg så, at hu gikk sammen med søstrene sine, (i en trang bukse), hjem fra jobb.
En gang, (våren 2006), som jeg gikk til buss-stasjonen, etter at den ble flyttet, fra Paradise Street, (til det nye kjøpesenteret Liverpool One, (før det var helt ferdig), og fikk egen politistasjon vel, blant annet).
(Hvis ikke det var hu Malin, (også fra den nevnte festen), som jeg så, at gikk sammen med disse søstrene, da.
Hm).
Så hva hu Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren, (som hadde spilt, en ‘trubadur-sang’, (langt ut på kvelden/natta), mens hu satt, ved siden av meg, (i en sofa), på den nevnte festen), egentlig dreiv med, (mens søstrene hennes jobba, på Arvato), det veit jeg ikke.
Men hu var kanskje, en slags husmor da, (for en av deres mange britiske ‘herre-venner’).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, iløpet av den siste tida, som jeg jobba, for Arvato MSPA.
(Jeg jobba der, fram til november/desember, i 2006.
Da jeg starta, en arbeidssak).
Så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame der, (husker jeg).
(Dette var ei, som fikk opplæring, av Katri Mannola, (som jobba der deltid), vel.
Noe sånt).
Og hu ‘nye’ finska.
Hu flytta til Liverpool, fra London, husker jeg.
Og hu hadde også en veldig hes, (og muligens ‘kaut’), stemme, (husker jeg).
Så det er mulig, at dette var, den samme finska, som hadde jobba der tidligere.
Og som kom tilbake igjen, etter en periode, som porno-modell, (i den britiske hovedstaden), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (som lyn fra klar himmel liksom), en gang sa til meg, (på Arvato), at hu syntes, at det britiske sukkertøyet/godteriet, ikke var like godt, som det norske.
(Noe sånt).
Men at britene, var bedre, på salte produkter, som potetgull osv., da.
(Noe sånt).
Jeg mener også, å huske, at jeg trodde, (rundt 2006 vel), at Marianne Høksaas, var fra Grimstad.
Så det er mulig, at Marianne Høksaas har sagt, at hu var derfra.
Men så har jeg seinere lest, (på nettet), at hu var, fra Risør.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, at jeg en gang, fortalte om, (til Marianne Høksaas, på Arvato), at mora mi, stefaren min, søstera mi, halvbroren min og meg, en gang, (sommeren 1979 vel), hadde kjørt innom Grimstad, (og en del andre sørlandsbyer), på vei, til Kristiansand, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Margrethe Augestad, en gang, (før julen 2005 muligens), spurte meg, (på jobb, på Arvato), om det var noen norske varer, som jeg ville, at hu skulle kjøpe med for meg, når hu var hjemme, på ferie, i Norge.
Men da sa jeg bare: ‘Pizza Grandiosa’, (husker jeg).
Og så sa jeg, at: ‘Jeg bare fleiper’.
(For en frossenpizza, ville nok ha smeltet, på veien over nordsjøen, osv.
Så det ville jo vært litt spesielt, å dra på, en sånn Pizza Grandiosa, så langt.
Og jeg var ikke så utrolig glad, i Pizza Grandiosa heller, liksom.
Jeg likte egentlig best Pizza Mexicana, (før den ble del, av Big One-serien, og så seinere forsvant), fra den tida, som jeg bodde, i Norge.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg var, på språkreise, i Brighton, den sommeren jeg fylte femten, (sommeren 1985).
Så savnet jeg Maarud Potetskruer med paprika, (som jeg pleide å kjøpe, nesten hver dag, (i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand), på den tida.
(For jeg fikk penger av min far, til å handle dagligvarer.
Siden at jeg bodde aleiene, (i Leirfaret 4B), da).
Men etterhvert, så fikk jeg dilla på tortilla chips, istedet.
Så jeg savnet ikke potetskruer, noe særlig, (i England), må jeg innrømme.
Og heller ikke noen andre norske varer, savnet jeg noe særlig, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.
Jeg hadde jo blitt dratt med, av en svensk gjeng, (han Fredrik Axelsson, som jeg delte rom med, blant annet), til en McDonalds-restaurant, i Brighton sentrum, sommeren 1985.
Og etter det, så har jeg syntes, at Bic Mac og McDonalds sin sjokolade-milkshake, (samt Chicken McNuggets med barbeque-saus), har vært veldig god mat.
Så sålenge jeg bodde, et sted, hvor de hadde McDonalds og Doritos, så var det ikke sånn, at jeg klagde så mye, må jeg innrømme.
Men etterhvert, (etter at jeg hadde bodd, i England, i 5-10 år), så var det en del, som jeg savnet, fra Norge.
Som for eksempel norsk iskrem, som jeg syntes, at var mye bedre, enn den ‘vanlige’ engelske iskremen, (som var laget, med noe, som ikke var fløte ihvertfall, for å si det sånn).
(Selv om britene hadde dyr iskrem, som var god.
Som for eksempel Ben & Jerry-is, (eller hva det merket heter igjen)).
Og jeg savnet også etterhvert, norsk kjøttdeig, (for de britiske kjøtt-rettene, kunne noen ganger, være av dårlig kvalitet, (sånn at man fant sener og ‘ekle’ ting, oppi middagen sin, da).
Og i England, så hadde de nesten bare søtt godteri.
Og ikke surt/salt og sterkt godteri, (som i Norden).
(Jeg var jo vant til, å spise dunder-salt-godteri, (og lignende godteri).
Allerede fra da jeg bodde, i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra 1978 til 1979).
Og jeg var også vant med, å spise Bon Bon sitt søppeldynga-godteri, (i Norge, på 90/00-tallet).
Men lignende godteri, hadde de ikke, i England.
Så jeg savna sånn tyrkisk pepper og salmiakk-godteri, en del, etterhvert, da.
(Selv om de hadde, Fishermans Friend.
Så det pleide jeg, noen ganger, å kjøpe.
Selv om det ikke ble det samme, som Søppeldynga liksom, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når det gjaldt grunnen til, at hu Anna Nordmark, kun jobba et skift, (selv om hu stod oppført, på skiftplanen, hver uke/måned), iløpet av det drøye året, som jeg jobba, for Arvato.
Så fant jeg ikke ut årsaken til det.
Jeg spurte jo Team Leader Vivian Steinsland, om dette.
Men hu sa ikke hva årsaken var, til at hu Anna Nordmark, kun jobbet, når noen nevnte navnet hennes, (eller noe i den duren), liksom.
Så om det var sånn, at hu Anna Nordmark, muligens hadde, noen personlige problemer.
Som gjorde, at hu bare satt hjemme, (et eller annet sted i Liverpool).
Det er mulig.
Jeg fikk ikke noe ordentlig forklaring, fra Vivian Steinsland, om dette.
Så det er mulig, at hu bare, har ringt hu Anna Nordmark, og sagt, at jeg ville, at hu skulle jobbe.
(Noe sånt).
Men det var ihvertfall ikke sånn, som jeg mente det.
Så da må det isåfall, ha vært en misforståelse, et eller annet sted.
Nå var det sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland, var rimelig ung og umoden da, (må man vel si).
Jobb-e-postene hennes, (som hu sendte, til alle på Arvato MSPA), var så fulle, av smileys og ikoner, at de så mer ut som, reklame-e-poster, for noen slags leketøysforretninger, (eller noe i den duren), må man vel si.
Så hu Vivian Steinsland, var nok rimelig umoden da, (for å si det sånn).
Og det var kanskje grunnen til, at jeg ikke fikk noe forklaring på, dette rare arbeidsforholdet, (til hu Anna Nordmark), da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Selv om Team Leader Vivian Steinsland, kunne virke rimelig barnslig.
(Ihvertfall hvis man skulle dømme, fra hvordan e-postene hennes, så ut).
Så var det tydeligvis ikke alle, som syntes, at hu var, like umoden.
For ‘plutselig’, så ble hu Vivian Steinsland, på ‘tjukka’ da, (husker jeg).
Og hu var samboer/kjæreste, med en blond britisk musiker.
(Sånn som jeg forstod det).
Og jeg har også sett seinere, (på YouTube, var det vel), at hu Vivian Steinsland, driver og opptrer, som en slags ‘trubadur’.
Så det er mulig, at hu gikk, på LIPA, (før hu begynte, på Arvato), da.
(LIPA står for Liverpool Institue for Performing Arts, (eller noe i den duren).
Og den skolen, er eiet, av Paul McCartney, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mer om Vivian Steinsland:
PS 4.
Mer om Anna Nordmark:
