PS.
Hu Laila Johansen, er forresten ikke ekte blondine.
Sånn som jeg husker det, (fra nyttårsaften 1989, (på Radio 1 Club), osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Måned: september 2018
-
Det er dette som har skjedd med potetgull. Det ordet har gått inn i dagligtalen som en betegnelse på potet-snacks. Og det kalles visst en degenerering av varemerket, (ifølge Coca-Cola). Noe sånt
PS.
Coca-Cola sier at det er ‘veldig skadelig’ hvis et varemerke degenereres.
Men Maarud får vel mye gratisreklame, grunnet det, at folk kaller all potetsnacks, for potetgull.
Så at det er skadelig.
Det høres litt rart ut.
Men at Coca-Cola vil hindre en konkurrent, i å bruke varemerket Sprite, som del, av sitt varemerke.
Det skjønner jeg.
De vil ikke ha mer konkurranse.
Og de vil vel ikke, at deres varemerke, skal forbindes, med Jallasprite.
Og de vil vel ikke ikke ‘vanne ut’ sitt varemerke, (ved å la konkurrentene få bruke det).
Det er vel forståelig.
Sånn har vel firma som Coca-Cola alltid vært.
(At de konkurrerer, på en tøff/hard måte, om markedsandeler.
For å si det sånn).
Det er visst sånn, at i Amerika, (spesielt i nærheten av Coca-Cola sin hjemby Atlanta), så kaller folk all brus for ‘Coke’.
Så der har det også skjedd en sånn degenerering.
Men Coca-Cola sine konkurrenter må nok pent finne seg i, å kalle sine varer, for andre ting, enn Coke.
(I reklamer, og på vare-emballasjen, osv.).
Så hvordan Maarud klarte å miste kontrollen, på sitt varemerke ‘Potetgull’.
(For Orkla/Kims får nå også lov å bruke ordet potetgull, i beskrivelsen på pakken, osv.
Noe de norske domstolene bestemte, for noen få måneder/år siden).
Det kan man kanskje lurer på.
Her har nok Maarud noe å lære, av Coca-Cola, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Printere har normalt ikke harddisker, (vil jeg si). Så det kan virke som, at Stortinget, har kjøpt inn, noen dyre luksus-printere. Og så har de ikke tenkt på dette med sikkerhet, før de har begynt å bruke de. Noe sånt. Her må Stortinget tenke nøye igjennom hvordan de skal bruke IT-utstyr, på en sikker måte, _før_ de begynner å bruke det, (vil jeg si)
https://www.vg.no/nyheter/i/yvdnwE/derfor-er-printere-spionmaal-kan-lagre-dokumenter-i-flere-aar
PS.
Det at printere lagrer utskrifter.
Det er kanskje en ting, i firmaer.
Men på bibliotek osv., så er det en uting, (vil jeg si).
Det er noe som heter personvern.
Og det kræsjer veldig, med det at printere lagrer utskrifter, (på bibliotek osv.), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er mulig, at det vanlig, med harddisker, i printere nå.
Og da er det vel isåfall sånn, at printerne har en innebygget PC/server.
Sånn at man ikke behøver å ha en dedikert PC, som kun brukes, for å tjene printeren, i et nettverk.
(For å si det sånn).
Jeg kan ikke huske, at Norsk Hagetidend, hadde en egen printer-server-PC, da jeg jobba der, (som praktikant, gjennom arbeidsformidlingen), høsten 1990.
Og man kan jo ha det sånn, at man kobler en printer, direkte til en PC, (uten at printeren behøver å være i noe nettverk).
Så det er mange måter å løse dette på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
På fredag, så dro jeg, til Sandvika, for å levere en søknad, om kommunal bostøtte, til kommunen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg dro først innom Deichman Majorstua, for å printe ut, en søknad, (som jeg hadde fylt ut online hjemme, og så lasta ned).
Jeg hadde tatt med en USB-ledning til smart-telefonen, (som jeg brukte som minnepinne).
Men Deichman sin Linux/Ubuntu-PC fant ikke smart-telefonen.
Så jeg endte opp med, å fylle ut skjemaet på nytt online.
(Før jeg printa det ut).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Da jeg skulle logge av PC-en.
Så gikk det ikke an å logge av, (som vanlig).
Så jeg måtte dra ut kontakten.
Og jeg prøvde så å skru på PC-en igjen.
(For jeg ville forsikre meg om, at jeg faktisk var logget ut.
For å si det sånn).
Og da måtte jeg se _på baksida_ av skjermen.
Og der var det, en veldig kompakt PC, (på størrelse med en harddisk), som var festa til _baksida_ av skjermen, (med noen plast-strips vel).
Og den ‘hard-disken’ hadde en av/på-knapp.
(Man kunne ikke bruke av/på-knappen på skjermen.
For da fikk man kun fram noen kinesiske feilmeldinger.
For å si det sånn).
Og jeg trykte på den knappen, (på ‘hard-disken’), og da starta PC-en.
Og på den ‘hard-disken’, så var det også, en eller to USB-porter.
(De USB-portene jeg brukte, (og som ikke virka), var på sida av skjermen.
For å si det sånn).
Så det er mulig at jeg kunne ha brukt en av de USB-portene, (som var på ‘hard-disken’).
Men stryk til Deichman for å ha en lite brukervennlig PC, med USB-porter, (som ikke virker), på de mest usannsynlige steder, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hvis det hadde sitti noen, på plassen ovenfor meg, (på biblioteket).
Så hadde de kanskje begynte å klage, hvis jeg hadde sett, på baksida av skjermen ‘min’.
(Hvem vet).
Så det blir som noe dumt, å ha det sånn, (vil jeg si).
Så det er bedre hvis Deichman kan sette, en ‘normal’ PC, under skjermen, (for eksempel).
Eller hvis de kan kjøpe ‘ikke-russiske’ alt-i-et PC-er, (som den jeg kjøpte i England ifjor høst), med av/på-knapp _nederst_ på skjermen, (og ikke _på baksida_ av skjermen).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Det var forresten sånn.
At da jeg gikk i den undergangen, under Majorstua t-banestasjon.
(På vei til Deichman Majorstua).
Så ble jeg ‘peset’, (som Glenn Hesler pleide å si), av en ‘flokk’, på cirka fire middelaldrende/eldre sigøynere, (eller om de var russere).
(Noe sånt).
Disse skulle på død og liv stresse forbi meg og inn på et t-bane-tog.
(Mens de skreik og hoia.
På et fremmed språk, da.
For å si det sånn).
Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Da jeg skulle gå ut, av biblioteket.
Så var det sånn, at Blomster-Finn.
Eller om det var en herr Sahkarov, (eller noe lignende).
Kom inn, i biblioteket.
Og så stoppet han opp, midt i vindfanget.
Sånn at han lagde, en kjempe-propp der, liksom.
(For å si det sånn).
Og da måtte jeg gå, til høyre for vindfanget, og vente, på herr Sahkarov.
(Som brukte lang tid.
På sine fakter.
Eller hva man skal kalle det.
Han drev kanskje med paraplyen sin.
Noe sånt).
Og da herr Sahkarov gikk inn.
Så dukket det også opp, en pakistaner.
Som kanskje var attache ved den pakistanske ambassaden, (eller noe sånt).
Og pakistaneren begynte å ‘vimse/åndse’ mot utgangen.
Så jeg lurte på om jeg også måtte la pakistaneren gå forbi.
(For pakistaneren gikk også som en robot.
Ingen av disse klarte å føre seg.
Må man vel si).
Men pakistaneren gikk til venstre, for utgangen, da.
(Uten at jeg er så kjent på Deichman Majorstua, at jeg vet hva som befinner seg der.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Da jeg gikk av toget, i Sandvika.
Så var det en søppel-tømmer, som tømte en søppelkasse, da jeg gikk ned fra plattformen.
Og det var også, noe ‘gris’ der, på bakken.
Så jeg lurte på, om det var lett å skli der.
(For å si det sånn).
Og at søppel-tømmeren var der akkurat da jeg dukka opp der.
Det virka litt ‘merksnodig’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Jeg dro til Sandvika bibliotek.
For kopimaskinen på Deichman Majorstua er så ‘russisk’.
Og så tok jeg, seks kopier, (var det vel).
(Tre kopier som var vedlegg av Nav-vedtak, til søknaden om kommunal bostøtte.
Og tre kopier av selve søknaden, (sånn at jeg selv hadde en kopi)).
Og da jeg skulle i kassa, så skjedde det, noe veldig rart.
(For å si det sånn).
Jeg sa til bibliotek-dama.
(Som var ei middelaldrende/eldre dame med mørkt hår).
At jeg skulle betale for seks kopier.
Og bibliotek-dama sa: ‘Mach fire’.
Og jeg sa: ‘Hva mener du?’.
Og bibliotek-da sa igjen: ‘Mach fire’.
Og jeg sa: ‘Jeg var her i forgårs og betalte for X antall kopier og jeg skulle bare gjøre det samme igjen’.
Og da sa bibliotek-dama at ‘Mach 4’ var et bruker-navn og at hu blanda kopier og utskrifter.
(Noe sånt).
Men dette virka helt surrealistisk, (må jeg si).
Jeg har jo surfa fra dette biblioteket tidligere.
Og da brukte jeg samme brukernavn som hos Deichman.
(For de ville ikke lage nytt kort.
De bare registrerte meg på Deichman-kortet.
Var det vel).
Så at de skal ha brukernavn som heter ‘Mach 4’, osv.
Det høres litt rart ut.
(Må jeg si).
Og at hu ‘gamle skrulle-mor’ skulle være så skrullete, at hu sier noe så hinsides.
Da var nok heller dette noe slags gate-teater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Utafor inngangen til bygget hvor boligkontoret holder til.
(Brambini-gården heter det vel).
Så var det sånn, at det hang, en slags ‘hunchback’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Da jeg kom opp, til boligkontoret, (som holder til i andre etasje).
Så satt en hvithårig gubbe, og glante på meg, fra et bord som står, mellom inngangen og skranken.
(Et bord som er for publikum, liksom.
Noe sånt).
Og da jeg kom rundt hjørnet, ved skranken.
Så stod det, ei slags indianer-dame der, liksom.
(Eller ei latino/degos-dame, heter det vel).
Hu ligna litt på min tidligere ‘undersått’ Carolina.
Som var ferskvareansvarlig på Rimi Kalbakken.
(Hvor jeg jobba som butikksjef fra høsten 2000 til våren 2001).
Og hu Carolina sa: ‘Hei’.
Og jeg sa: ‘Jobber du her’.
Og hu sa: ‘Ja’.
Og jeg sa: ‘For du står på feil side av skranken’.
(Noe sånt).
Og så lot hu indianer-dama meg etterhvert passere, da.
Og jeg ga søknaden til hu ‘Ingvill Storø’, (for hu indianer-dama ville ikke ha søknaden), eller om hu ligner mer på Margrethe Augestad.
Og hu sa at hu huska meg, fra da jeg var der, to dager tidligere.
(Noe sånt).
Og hu hadde vel denne gangen muligens ikke på seg head-sett, (for en gangs skyld).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Jeg tok toget til Nasjonalteateret.
Og utafor der, så stod det, et tospann, bestående av to grå-hårede kvinnfolk.
Og disse stod helt stille, (og hadde et slags møte liksom, på den travle plassen).
Men når jeg dukka opp, så begynte de plutselig å gå, (nesten som gale), uten å se seg om.
Og jeg måtte liksom svinge da, (var det vel), for å ikke kræsje med dem.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
På Kiwi St. Olavs plass.
Så var det igjen sånn, at kunden før meg i køen, la fra seg handlekurven sin, på en ‘rotete’ måte.
Sånn at jeg da, måtte lirke fram hele stabelen med handlekurver, (som lå under kassabåndet).
Og så først rydde kunden før meg sin handlekurv.
Før jeg kunne legge fra meg min egen handlekurv.
Og det er andre gang, på de siste tre-fire gangene, som jeg har handla, i denne butikken, at dette skjer.
Så dette er muligens noe gate-teater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
På Extra Pilestredet Park.
Så hadde de slutta, med mine favoritt-nudler.
Vi har tre grupperinger, som konkurrerer, i dagligvarebransjen, i Norge, i dag.
(Nå har visst også Iceland startet opp, i Norge.
Men de har veldig få butikker.
Så de kan man vel ikke regne med enda.
For å si det sånn).
Og det er Coop, Norgesgruppen og Reitan/Rema.
Og disse tre konkurrerer fælt.
(Det har det stått mye om, i den norske pressen.
For å si det sånn).
Og Kiwi har billige fem-pakninger med nudler, til 12-13 kroner.
Og Rema har billige fem-pakninger med nudler, til cirka 15 kroner.
Og det har også Extra pleid å ha.
Men nå har Extra kutta ut, å konkurrere, (kunne det virke som).
For nå kosta de billigste fem-pakningene der nærmere 30 kroner.
(Noe sånt).
Og Coop sine billige nudler, var mine favoritt-nudler.
For de hadde så god krydder-blanding, (som følger med, i en pose).
Mens Rema og Kiwi sine billig-nudler, smaker veldig kjedelig da, (må jeg si).
Så er/var disse billige Coop-nudlene sånn, at de aldri ble kjedelige å spise, (vil jeg si), på grunn av den gode krydder-blandingen.
(Noe sånt).
Men nå har visst Coop lagt seg for Rema og Kiwi.
Og slutta å konkurrere, da.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 19.
Det var det samme på Prix Pilestredet Park:
PS 20.
Rema Parkveien konkurrerer heller ikke på nudler.
For de selger ikke de rød-fargede fem-pakning-nudlene, som koster cirka femten kroner.
Men Rema Ila selger disse, (mente jeg å huske).
Så jeg dro dit og handla resten av varene, på handlelappen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Jeg har tidligere, (på Rema Ensjø), lagt merke til, at Rema, har kjøttdeig, (var det vel), på cirka fire forskjellige steder, i butikken/ferskvare-avdelingen.
Og jeg tenkte da ikke så mye mer rundt det.
Men på Rema Ila på fredag.
Så ble det stressende, (husker jeg).
Da jeg så etter billig potetsalat, (til 7-8 kroner).
For jeg fant bare en mindre pakning potetsalat, til det dobbelte av prisen.
(Denne stod ved siden av rekesalaten, osv.
Var det vel).
Så da tenkte jeg.
Har ikke denne butikken billig potetsalat?
Men så kikka jeg litt ‘borti der’.
Og da hadde de den billige potetsalaten, noen meter unna den dyre.
(For å si det sånn).
Så å ha samme type varer, spredt rundt i butikken, (på forskjellige plasser).
(Istedet for å plassere disse varene i bolker).
Det kan medføre unødvendig stress, for kundene, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
I kassa, så hadde denne butikken to stygge svartinger, (som stod i kassa istedet for å sitte), må jeg si, (i en ‘duo-kasse’).
(Selv om det kanskje blir regnet som banning).
Men disse var voksne/middelaldrende og stygge, begge to, (må jeg si).
Og ei ‘hønsehjerne-kundedame’ pakka på sida av kassa, (istedet for på enden).
(Foran meg).
Og dette er noe gate-teater, (må man vel kalle det), som også har skjedd meg, tre av de cirka fem siste gangene, som jeg har handla, på Rema Parkveien og Rema Kjelsås.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Disse to nevnte ‘kassa-svartingene’.
(Han i ‘min’ kasse var kanskje albaner.
Og han i nabo-kassa var kanskje fra Sri Lanka.
Noe sånt).
De begynte å prate ‘røver-språk’ med hverandre, mens jeg stod og pakka.
‘Jeg har ti etasjer, hvor mange har du?’, (sa albaneren).
‘To’, svarte han fra Sri Lanka.
(Noe sånt).
Så dette var helt klart ikke noen vanlige folk, men noen slags gangstere som plager kundene, med ‘gangland-pratinga’ si.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Han svære albaneren, skulle så ut, av kassa si.
Og jeg måtte flytte handlevogna mi.
Og ikke noe: ‘Unnskyld’, (eller noe lignende), som man kanskje kunne ha forventa, (på en mer ‘sivilisert’ plass).
Og kassamedarbeideren lot ikke kassabåndet stå på.
Så man måtte ha lange armer, for å handle der, (virka det som).
Så det ble som, at jeg ble mobba, for å ha lange armer, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Her er mer om dette:
PS 28.
Da jeg skulle gå ut av butikken.
Så kom det, en gubbe, mot kundestrømmen.
Han gikk fra inni butikken, for å hente en handlevogn/handlekurv.
Og det er ikke sånn folk pleier å gå.
Og det kunne virke som, at denne gubben, gikk inn for, å lage mest mulig stress, for meg, (med gåinga si).
(Noe sånt).
Så dette var nok noe gate-teater.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Her er mer om dette:
PS 30.
Det var også sånn.
Da jeg tok t-banen ned til Majorstua.
At plutselig, så starta t-banen, med et kraftig rykk, (må jeg si).
Og dette var mens jeg holdt på, å sette meg ned.
Så jeg kunne ha brukket ryggen.
(Husker jeg at jeg tenkte).
For jeg fikk en skikkelig smell, i ryggen, da jeg satt meg ned.
(Siden at t-banen starta med et kraftig rykk, da.
For å si det sånn).
Så dette var muligens, noe slags mordforsøk, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
På Rema Ila.
Så var det også, ei slags nord-koreansk dame.
Som svirra rundt meg, og gikk i veien for meg, hele tida.
Så det var veldig irriterende og stressende, (må jeg si).
Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Og da jeg skulle legge opp varene mine.
Så var det, en Rema-medarbeider, som svirra rundt meg, og rydda handlekurver.
Og det var også litt irriterende/stressende, (må jeg si).
(Noe sånt).
Og det er liksom hver gang, som jeg handler, i denne butikken, (Rema Ila).
At de liksom _må_ rydde handlekurver, akkurat når jeg står like ved de, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Mens jeg gikk ut, av Rema-butikken.
Så tenkte jeg på noe, som min far, en gang sa til meg, (på slutten av 80-tallet, var det vel antagelig).
Og det var, at da han avtjente førstegangstjenesten, i ingerniørvåpenet, (var det vel).
Så var de _seks_ soldater, om å bære _en_ båt.
Mens i en annen tropp, (var det vel), så var de kun _fire_ soldater, om å bære _en_ båt.
Så da fikk de lange armer, (sa min far).
Men hva poenget hans var, (med å fortelle denne historien).
Det veit jeg ikke.
Men han mente kanskje, at for staten/Forsvaret, så er man ikke så mye verdt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Jeg kjøpte også, en Taco dinner-kit-pakke, på Rema Ila.
Og denne varen koster bare fem kroner, (er det vel).
Og avisene skriver om at prisene på syltetøy, ikke henger sammen.
Men hvis man kjøper taco-krydder, taco-skjell og salsa-dressing.
Så koster vel det kanskje 30 kroner.
(Hvis man kjøper de billigste slagene).
Men hvis man kjøper alt, i en ‘samle-eske’, så koster det bare fem kroner.
Den riktige prisen skulle vel da vært 20 kroner?
(Eller noe i den duren).
Dette kan man kanskje lure på.
Det virker som at matbutikkene selger Taco Dinner-kit med tap.
(For denne varen er like billig hos Kiwi og Extra).
Og det er jo noe som heter ‘fredagstaco’ nå.
Og det er jo, et nyord.
(Som tatt ut av en av Orwell sine bøker.
Må man vel si).
Jeg husker at min mor, i Mellomhagen, (hvor jeg bodde fra 1975 til 1978), på Østre Halsen.
Minst en gang sa, at jeg ikke fikk lov til, å spise, salt-lakris-bitene, i lørdagsgodt-posen.
Jeg fikk kun lov å spise de ‘kjedelige’ fruktgodt-bitene.
Så det er noe med ting som smaker sterkt.
Så da jeg vokste opp, så nekta min mor meg, å spise ting, som smakte sterkt.
Men unger i ‘våre dager’, får taco, (som man vel må si at smaker sterkt), hver fredag.
Har foreldrene, i våre dager glemt, dette ‘forbudet’, mot ting som smaker sterkt?
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Tine har endret navnet på sin skolemelk-ordning til ‘Skolelyst’. Hvor er Anne-Kat. Hærland? Dette kunne vel hu ha laget noen groviser om. Hm
PS.
Når det gjelder melk, så husker jeg, at min onkel Runar, (hvis ikke det var hans kone Inger).
En gang, (på 70/80-tallet), sa at man ikke burde drikke melk.
For det ble man åreforkalka av.
(Noe sånt).
Og Inger er i Jehovas vitner.
Så det er kanskje sånn folk lærer der, men som vanlige folk ikke får lære, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Kjøpepunktet
Nå så jeg på en TV-serie, (på Max), som heter Oslo S.
Og en vekter, (av utenlandsk opprinnelse), sa til en som stjal på Vinmonopolet, at: ‘Du har gått forbi kjøpepunktet’.
(Noe sånt).
Og noe lignende babla ‘Dverge-Lene’ om, på Matland/OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Men enkelte matbutikker, har i ‘våre dager’ varer, i vindfang og/eller utafor butikken.
Så hvor er da kjøpepunktet?
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette, (fra Extra Majorstua):
PS 2.Enda mer om dette:
