https://www.aftenposten.no/norge/i/O3wJV/–Engleskolen-er-ren-svindel
Måned: mai 2019
-
Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, i 1994 og 1995), er noen ganger litt negativ, kan det virke som. (Fra Drammens Tidende 30. desember 2017)
PS.
Morgan er visst kjent som, en slags døper, i håndballmiljøet, (kan det virke som):
PS 2.
Berger-sangen, (til bandet Ingenting): ‘Ape-egg’.
(En sang Plumbo har covret).
Den går jo sånn:
‘Erte-dynge, moppe-dynge, ape-egg’.
Så det er nesten som at Morgan tuller, med Berger-sangen, (når han sier at en medspiller kan velge mellom kallenavnene ‘Moppen’ og ‘Egget’).
Men det er jeg som er fra Berger.
Morgan er fra Porsgrunn, (mer enn ti mil sør for Berger), for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Morgan har visst fått en sønn, (fra Gjengangeren 18. april 2017):
PS 5.
Mer om at Morgan Lunde er fra Porsgrunn, (fra Varden 12. april 2010):
PS 6.
Anette er muligens søstera, (fra Varden 30. juni 1993):
PS 7.
Morgan var blåruss, (og muligens i russestyret):
PS 8.
Morgan Lunde var visst en slags lederskikkelse på Bækkelaget, (hvor han muligens spilte sammen med våre Rimi Nylænde-kolleger Thomas og Henning Sanne), mens han samtidig jobba deltid på Rimi Nylænde og vel studerte på BI eller NMH, (fra Varden 26. september 1994):
PS 9.
Ranet av Morgan, (på Rimi Nylænde), var visst 17. september 1994.
(https://johncons-blogg.net/2019/05/morgan-lunde-som-jeg-var-en-av-sjefene.html).
Det vil si, cirka en uke før kampen da Morgan storspilte mot sin gamle klubb.
(Som man kan lese om, i PS-et ovenfor).
Så det er mulig at ranet, gjorde Morgan hardere og tøffere.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Etter en sesong på Bækkelaget, så dro visst Morgan tilbake til Skien/Porsgrunn, (fra Varden 26. mai 1995):
PS 11.
Rimi sine ‘distrikts/mølje/felles-julebord’, (som ikke var organisert fra hovedkontoret, men av noen ‘random folk’/’lokale helter’, som ringte rundt til kolleger i andre butikker), i 1994 og 1995, var begge, i Bækkelagshuset, (eller om det skrives Bekkelagshuset), på/ved Nordstrand.
(Husker jeg).
Men om det var sånn, at det var Sanne-brødrene, som stod bak dette, (ved å liksom trekke i tråder), det veit jeg ikke.
Men jeg husker at Henning Sanne, var veldig hjemme, på julebordet i 1995.
(Han visste at de solgte Fjellbekk-drinker der.
Noe han skrålte/babla om.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Rimi sine ‘felles-julebord’.
De gikk vel ofte, (eller ihvertfall noen ganger), på tvers av distrikts-grensene.
Jeg husker ‘felles-julebordet’, på Månefisken, (ved Akerselva, på Øvre Grunerløkka), jula 1999, (var det vel).
Da var det sånn, at Rimi Skullerud, Rimi Mortensrud, Rimi Munkelia, Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef), var der, (blant flere vel), husker jeg.
Men butikksjefen, (en Frode), fra Rimi Ljabru, var ikke der.
Det var vel kun to ansatte, (David Hjort og Erik Dahl vel), fra Rimi Ljabru der.
Og de hang seg da litt på oss, fra Rimi Nylænde, (husker jeg).
Så jeg var nesten Rimi Ljabru-butikksjef og, (på det julebordet).
(For å si det sånn).
For jeg husker at Rimi Skullerud var der.
For min assistent Jan Henrik løfta ei blondine, (fra den butikken), opp i lufta.
Og da klagde butikksjef Sophia fra Rimi Skullerud, (som var min nabo i ‘Rugekassa’), til meg, (husker jeg).
Og jeg husker at Rimi Munkelia-butikksjef Thomas Kvehaugen satt i en sofa, sammen med to kvinnfolk, (en på hver side vel).
Og jeg husker at Irene Ottesen, (som da var assistent på Rimi Mortensrud vel), ba meg om å ringe etter drosje, for noen pakistanske damer, (som hu var sjefen til), av en eller annen grunn.
Og jeg mener at jeg så Sema fra Rimi Bjørndal der.
Og vi fra Rimi Nylænde var ganske mannsterke, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at disse ‘felles-julebordene’, kun var for et bestemt Rimi-distrikt.
(Noe sånt).
Men ‘felles-julebordet’, i 1998.
Det var på Bjerke travbane, (husker jeg).
Så det var muligens for flere distrikt.
(Det var ‘Audi-Monica’, (som jeg tok over etter, (som butikksjef), på Rimi Nylænde), som hadde meldt oss på.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jula 1993.
Så var vi fra Rimi Nylænde, på restaurant, (i Kirkegata vel), og åt julemiddag osv., husker jeg.
(Butikksjef Kristian Kvehaugen ‘babla’ om kaffe avec.
Noe sånt).
Så vi var da ikke med på noe felles-julebord.
Og vi var også, en gang, på et ‘homse-utested’, (som Elisabeth Falkenberg visste om), ved Youngstorget.
(Ikke langt fra Villa Dancing, vel.
Noe sånt).
Og da hadde jeg på meg blå sløyfe, (fra NHI sitt juleball, i 1989), husker jeg.
Så det var antagelig i 1993 det og.
(Siden at jeg ikke hadde ‘vanlig’ skjorte.
Men jeg hadde kun ‘smoking-skjorte’ fra da jeg var forlover for Magne Winnem, sommeren/høsten 1993.
Den hvite skjorta mi, (fra Cubus Oslo City, høsten 1989), må ha blitt borte mens jeg var i militæret.
Eller om den hadde blitt for liten.
Hm).
Så da var antagelig både Kristian Kvehaugen, (den gamle butikksjefen), og Elisabeth Falkenberg, (den nye butikksjefen), med på det julebordet.
(Noe sånt).
Hm.
Og helt på slutten av kvelden/natta, (etter ‘homse-greiene’), så dro Thomas Sanne, Tone Selvig og jeg, (og muligens Elin), til et utestedet i Karl Johan, (Manhattan/Underhuset), for å liksom få bort ‘homse-lusa’, (fra utestedet til Elisabeth Falkeberg), da.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Den hvite skjorta mi, fra Cubus Oslo City, høsten 1989.
Den lå vel, hos bestemor Ågot, sommeren 1990.
(Mens jeg egentlig ikke bodde noe fast sted.
For jeg bodde i Brighton, Stavern og Lørenskog, (og hos bestemor Ågot).
Den sommeren.
For å si det sånn).
Men jeg fikk også, en ny skjorte, (som også var hvit).
Av Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.
(Av en eller annen grunn).
Og det var vel høsten 1990, (dette var muligens en bursdaggave, fra juli 1990).
(Mens jeg jobba i en praksisplass, hos Norsk Hagetidend).
Så jeg hadde egentlig to hvite skjorter, (som kunne brukes, sammen med slips, (jeg fikk et Carlsberg-slips av Magne Winnem i 1989, (eller jeg maste meg vel til å få det slipset, som var et av Winnem sine mange slips))).
Men begge disse ‘slips-skjortene’, var visst borte, jula 1993.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Morgan hadde nok likt Malena fra Drammen, (fra Varden 18. mai 1996):
PS 16.
Line, (som var sammen med Pål), på Rimi Nylænde.
Hu sa, (i 1995 eller 1996).
(Like før jeg slutta der.
Jeg opererte kneet, på Aker sykehus, våren 1996.
Og da jeg var innom butikken, for å si hei, (og for å liksom oppdatere meg litt/komme litt på bølgelengde/ha en slags ‘halvveis gjennom sykmeldingen-prat’/vise at jeg var ivrig etter å begynne å jobbe igjen/høre hvordan det gikk), mens jeg var sykmeldt/gikk på krykker.
(For å være høflig.
Og fordi at jeg syntes, at det var litt kjedelig, å bare være hjemme, da.
For å si det sånn.
Og det hadde også skåret seg, med butikksjef Elisabeth Falkenberg, den dagen jeg skulle opereres.
For Aker Sykehus bytta om på operasjons-dagen.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg fikk en dag permisjon.
Og da dro jeg innom Rimi Nylænde.
Og da ville Elisabeth Falkenberg at jeg skulle jobbe.
Men meninga var, at jeg skulle slappe av, før operasjonen, (sånn som jeg forstod det).
Og det var også mye som kunne gå galt, når det gjaldt en sånn operasjon.
(Hadde jeg nylig blitt informert om).
Så jeg hadde fokus på operasjonen, da.
Og ønska ikke å jobbe, (siden at legene hadde gitt meg ordre, om å ikke jobbe).
(For å si det sånn).
Jeg skulle bare si hei, og burde kanskje ikke ha dratt innom butikken.
Men jeg ble kanskje litt rar/surrete, av det sykehus-greiene.
For det var første gang jeg skulle være på sykehus.
For å si det sånn.
Og jeg hadde ganske nylig fått lappen.
Og jeg var mest vant til å kjøre til jobben.
For å si det sånn).
Så sendte distriktsjef Anne Kathrine Skodvin meg, (hu var vel tilfeldigvis innom butikken), til Rimi Bjørndal, på et slags jobbintervju.
For hu ville at jeg skulle begynne der, når kneet ble bedre.
Dette var vel antagelig på grunn av, at de hadde fått noen andre, (Wenche Berntsen muligens), til å ta over mine arbeidsoppgaver, (på Rimi Nylænde).
(Mens jeg var sykmeldt).
Og de ønska muligens ikke, å forandre dette tilbake, når jeg kom tilbake, fra sykmelding, (etter et par måneder).
Og derfor så ville de at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal.
Og det passa også, med det som var avtalt, (med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), når det gjaldt min ‘karriere-plan’ i Rimi.
Jeg skulle først jobbe som assistent i en liten butikk, (Rimi Nylænde).
Og så som assistent i en stor butikk.
Og så skulle Rimi se an, om jeg fikk bli butikksjef.
Noe sånt).
Men Line sa, (dette kan kanskje ha vært i januar/februar/mars, i 1996).
At hu hadde blitt fotomodell.
Og hu var jo ei smellvakker blondine, (må man vel si).
Så det kan vel ha vært sånn.
Men jeg prøvde å ikke blande jobb og fritid.
Og jeg vet ikke hvorfor hu skrøyt av, (sammen med Henning Sanne), om at hu hadde blitt fotomodell.
Men hu ville kanskje at jeg skulle prøve meg på henne, da.
(Hva vet jeg).
Men jeg ønsket ikke å blande jobb og fritid.
Og å fokusere for mye, på utseendet, til de kvinnelige ansatte.
Det er vel kanskje ikke ‘kosher’, ifølge diverse ledelses-teorier, osv.
(For å si det sånn):
Så det var ikke sånn, at jeg spurte og grov, om dette.
Men hu på bildet, (som Morgan glaner på), ligner litt, på hu Line.
(Må jeg si).
Så det kan kanskje ha vært det, som hu Line, (dama til Pål, selv om han slutta), mente.
At hu dro ned til Grenland, for å bli med Morgan, (og hans kamerater), på en fotomodell-jobb der.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Morgan begynte visst på BI, (i Grenland), etter Oslo-studier/Norges Markedshøyskole:
PS 19.
Morgan mener at: ‘Vakker kan være hva som helst’, (så det blir kanskje litt som den Harald Eia-sketsjen, hvor han sa at ‘rosiner’/gamle damer, var bedre enn ‘druer’/unge damer):
PS 20.
En fin kropp skal kun være som en uventet bonus, (når det gjelder damer), mener Morgan:
PS 21.
Som jeg har skrevet om, i mine memoar-bøker.
Så var det sånn, at jeg en gang.
(Dette var vel etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002).
Så var jeg, på utestedet Blue Munk, (som min søster Pia først dro meg med til, en jul, rundt årtusenskiftet).
Og det var, etter en Blink-date, (Blink var noe sosiale media/dating-greier, fra Dagbladet.no).
Og det var ei blond litteratur-studine fra Fredrikstad, som jeg hadde møtt.
Vi så filmen Villmark, (som da var ganske ny), vel.
Og så tok vi et par halvlitere, (etter date-en), på Blue Monk, (hvor jeg tidligere hadde vært på et par date-er, (med Siri Rognli Olsen og en Inga Marthe Torkildsen-look-a-like)).
Og et live-band spilte.
Og en kar satt og digga skikkelig.
(Like ved oss).
Og han sa/ropte navnet Morgan.
(Noe sånt).
Og jeg lurte på, om det var Morgan Lunde, fra Rimi Nylænde.
(Siden at jeg hadde vært sjefen hans).
Og det var det.
Og jeg kjøpte en øl til Morgan, (etter at bandet var ferdig).
Og jeg gratulerte han med bra håndball-karriere, osv.
Og Morgan var likevel ikke mett, på suksess, (sånn som jeg husker det).
Og han sa vel noe om, (til sine kamerater), at han likte date-dama mi.
Og hu hørte jeg aldri noe mer fra.
Men jeg fikk en CD-singel av Morgan, med tre-fire Svidd Grevling-låter på.
Så om Morgan på en eller annen måte, klarte å rappe, hu litteratur-studina.
Hm.
For han sa vel noe sånt, (til sine kamerater), at jeg så sliten ut, (mener jeg at jeg overhørte).
Men at han likte dama mi.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Morgan kan visst noen ganger være litt respektløs, ovenfor tidligere trenere osv., (fra Telemarksavisa 3. mars 2000):
PS 23.Anette er visst dama, (og ikke søstera):
PS 24.
Jeg kan ikke huske å ha sett Anette, på Rimi Nylænde eller Blue Monk.
Morgan nevnte vel ikke Anette, (sånn som jeg husker det).
Det var nesten som, at Sanne-brødrene, (Thomas og Henning), hadde adoptert Morgan.
(Og jeg hadde fått beskjed om, av Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg måtte være en streng sjef, sånn at ikke hu og Elisabeth Falkenberg ble upopulære.
For å si det sånn).
Så jeg visste ikke mye om Morgan.
Som nok ikke hadde behov for, så mye sosialt, på jobben, (ved siden av studier, håndball, kjæreste, kamerater og ‘heimbygda/familie-liv’).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
https://www.linkedin.com/in/anette-nielsen-86b64622/?originalSubdomain=no
PS 26.
Anette gikk visst på Næringsakademiet, (som kjøpte NHI av Vivendi, mens jeg hadde et friår derfra), mens Morgan jobba på Rimi Nylænde, (med mer):
(Samme link som ovenfor).
-
Mer om ekteskapet til min tidligere klasseforstander Arne Karlsen. (Fra Bergens Tidende 17. oktober 1988)
PS.
Enda mer om dette, (fra Bergens Tidende 8. november 2005):
PS 2.Karlsen sin mor, (som døde i fjor), var visst nordlending:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Broren til Erik Thorhallsson ble kjørt ihjel som sekstenåring, (av en familievenn). Jeg lurer på om bilføreren kan ha vært min far, (som gikk på piller, på den tida). Fra Trønder-Avisa 30. august 1977
PS.
Mer om mora til Erik Thorhallsson:
https://www.sandeavis.no/vis/personalia/greetings/28743853
PS 2.
Mora til Erik Thorhallsson heter visst Aune til pikenavn.
Og Ribsskog-ene har også Aune i slekta, (han fotball-eksperten er min tre/fire-menning sin sønn).
Men om det er snakk om den samme Aune-slekta, det veit jeg ikke.
Men Erik Thorhallsson kjøpte en six-pack med øl, til min lillesøster Pia, på Gulskogen, skoleåret 1988/89, (husker jeg).
Og ‘Kinnskjegg-Heidi’, (som var i Depeche-gjengen sammen med Pia), var da også hos Jan Snoghøj, (min fars stesønn), som jeg, (i et tidligere bedehus i Rødgata, som min far og hans samboer Haldis kjøpte, på 80-tallet).
Og ‘Kinnskjegg-Heidi’ mente at Erik Thorhallsson så ut som en ‘gresk gud’, (husker jeg).
For ‘Kinnskjegg-Heidi’, (som forresten minna litt, om min klassekamerat Sten Rune Nilsen, fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), var så imponert over, at min lillesøster Pia, fikk en ‘gresk gud’, til å være ‘six pack-bud’ for seg.
(Noe sånt).
Men de, (Pia og Erik Thorhallsson), er kanskje i slekt, da.
Hm.
I tillegg til at Erik Thorhallsson jobba for min far, i mange år, (fra han var 13-14 år gammel), på 80-tallet.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det første året, som jeg var student, i Oslo.
(Studieåret 1989/90).
Så dro jeg en helg, til Eldorado kino, for å se filmen: ‘Erik the Viking’.
(En film som da var ganske ny.
Og jeg var litt Monthy Pyton-fan, (på 80-tallet).
Og det var visst de samme folk, som stod bak, den viking-filmen, (hadde jeg sett om på TV).
Noe sånt).
Og da var Erik Thorhallsson der, (han hilste), sammen med sin far Birgir, (som gikk i dress vel), husker jeg.
Men moren Mollik var ikke der.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at foreldrene er skilt.
Og at faren bor/bodde i Oslo, mens moren bor/bodde i Sande.
(Noe sånt).
Og jeg har alltid tenkt på Erik Thorhallsson som islandsk.
(Selv om han gikk et par klasser over meg, på Berger skole.
Og snakka flytende norsk, (eller han var vel egentlig ganske ordknapp), husker jeg.
For jeg intervjua Erik Thorhallsson for Skoleavisa en gang, (siden at han hadde vært med i Donald Duck-lekene i kulestøt, (noe som ble nevnt, i skolegården, i et friminutt)).
Husker jeg).
Men mora er visst trønder, (kan det virke som).
Så Erik Thorhallsson er halvt islandsk og halvt trønder da, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg får håpe, for Sten Rune Nilsen sin skyld.
At det ikke var sånn, at han, (selv om han ligna, i kroppsform osv.), hadde kledd seg ut, som ‘Kinnskjegg-Heidi’.
(For å infiltrere Depeche-gjengen.
Eller noe lignende).
For ‘Kinnskjegg-Heidi’ ble pult/ræv-pult så hardt, (på et soverom vegg i vegg med stua), på en Depeche/Laibach-fest, i Svelvik, som søstera mi dro meg med på, høsten 1988, (var det vel muligens), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
En gang, (høsten 1988), som min stesøster Christell, dro meg med, på fest på lokalet, på Fremad, (i Selvik).
Så satt jeg på, med noen Berger-folk hjem.
Og da banka Tina ‘Turbo’, på bildøra, (da bilen kjørte opp mot fylkesveien).
For hu også ville sitte på.
Og da sa Sten Rune Nilsen, (som også satt i bilen), at Tina ‘Turbo’ var den største hora, på hele Bergeråsen.
(Noe sånt).
Så hu fikk ikke sitte på, da.
(For å si det sånn).
Så Pia og Tina ‘Turbo’, (som var venninner), kan ha fått ei ‘Sten-dame’, til å bli rævpult osv., for å ta hevn.
(Noe sånt).
For siden at disse to, (Kinnskjegg-Heidi og Stein Rune Nilsen), ligna.
Så ville kanskje folk tro, at det var Sten, som lå og stønna, på den nevnte festen, (når hen ble pult/rævpult da).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om Sten Rune Nilsen:
PS 7.
Sten, (han slutta å bruke mellomnavnet Rune på ungdomsskolen), ville ikke flytte hjemmenfra, så hans slemme mor solgte leiligheten.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Den siste gangen jeg så Sten.
Det var på utestedet Smia, på Berger.
Det var min yngre Follo-fetter Ove, som dro meg med dit, (vi lå over hos bestemor Ågot, på Sand), vinteren 1995.
(Dette var den lørdagen som Tommy Ingebrigtsen vant VM i skihopping.
Noe sånt).
Jeg gikk bort til Sten Rune Nilsen og Odd Einar Pettersen, (mine tidligere klassekamerater), som satt og pilsa, (i det nokså fulle lokalet).
(Dette var da det var min tur til å kjøpe øl.
Noe sånt).
Men disse bare ignorerte meg.
Det er mulig at de ikke kjente meg igjen, siden at jeg hadde blitt så rank og sprek/sterk, etter førstegangstjenesten i infanteriet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det at Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen, satt og pilsa sammen, på Smia Pub.
Det veit jeg ikke, hvor ofte skjedde.
Men det kunne nesten vært, som en del, av et slags ‘freak-show’.
For Sten Rune var klassens minstemann, (og målte kanskje 1.50 på sokkelesten, som voksen).
(Espen Melheim og jeg, hilste på Sten Rune Nilsen.
Da han jobba på en bensinstasjon, like ved Drammen tingrett, (som atten-åring), høsten 1988, (var det vel).
Og da var kanskje Sten Rune 1.50 eller 1.60 høy.
Noe sånt).
Mens Odd Einar Pettersen var svær som en fullvoksen mann, allerede på ungdomsskolen.
(For å si det sånn).
Men jeg hadde jo vokst opp sammen med disse.
Eller, disse bodde på Øvre og jeg på Nedre.
(På Bergeråsen).
Så de var mer som klassekamerater/uvenner/bøller enn oppvekst-kamerater.
(Noe sånt).
Men jeg var jo vant med å gå i samme klasse som de.
Så jeg så nok litt forbi det, at det kanskje så ut som, at det var en far og sønn, som satt der og pilsa.
(Noe sånt).
For jeg visste, at selv om Odd Einar Pettersen så voksen ut, i utseende.
Så var han på nivå, med en ti-åring kanskje, når det gjaldt modenhet.
(For å fleipe litt kanskje.
Men likevel).
Så det var nok muligens sånn, at Sten Rune Nilsen, var den meste modne, av disse.
(Selv om det kanskje så ut som, at Odd Einar Pettersen, var faren hans, der de satt.
For å si det sånn).
Men jeg hadde ikke sett disse, på mange år.
Og det var masse skriking der, fra de litt eldre, angående hvem Ove og jeg var, da vi gikk inn på puben.
Så det var kanskje derfor, at jeg ville hilse på disse tidligere klassekameratene/plageåndene mine, da.
(For å si det sånn).
Og de tenkte kanskje ikke på, at det så ut som noe lignende av, at Jostein Flo og Mini, (eller Helan og Halvan), hadde gått ut på byen sammen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Så hvis en prest, hadde sett, at Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen, (mine tidligere klassekamerater fra Berger skole og Svelvik ungdsomsskole), satt og drakk sammen, på en pub.
Så ville kanskje presten ha kjefta, på Odd Einar Pettersen.
Siden at han dro med sønnen sin, (som liksom ikke var konfirmert enda), ut på byen, og lærte han å drikke, og annen synd/styggdom.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det er sånn.
(Som jeg har skrevet om ovenfor).
At Sten liker å sminke seg, og gå med dameklær.
Og kalle seg Heidi.
Så kan det kanskje ha vært sånn, at Sten og Odd Einar, ikke enset meg, (som stod like ved de, og prøvde å hilse).
Det er mulig at disse, var forelska/betatt av hverandre.
Og derfor kanskje ikke, la merke til, hva som skjedde, i resten av lokalet, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Odd Einar Pettersen, var også litt tvilsom, (for å si det sånn).
En gang, i garderoben, (på ungdomsskolen).
Så hadde denne voksne mannen, (så han ut som ihvertfall), lagt sine ‘edlere deler’, bak ved skrukken, (som Harald Eia sier).
Også stod han med beina inntil hverandre, og sa at jeg skulle se på trekanten hans.
(Noe sånt).
Så hva Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen fant på, i fylla.
Det kan muligens ha vært så mangt.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 13. oktober 1967):
PS 2.Mange av Aftenposten sine lesere, (i 1967), ville kanskje tro, at hen til venstre, er Martha Selvik.
Og at hen til høyre, (som har samme hårsveis som onkel Martin), er Diderik Beichmann.
Men jeg tror at det er omvendt.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det har visst vært noe slags innbrudd her. Hm
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg merka dette, da jeg skulle lukke igjen vinduet, (fordi at jeg skulle ta meg en dusj), for cirka en time siden.
Da gikk ikke vinduet igjen, (med en gang).
Og det har jeg ikke hatt noe problem med tidligere.
Det virker som at en slags skive, på lukke-mekanismen, er ødelagt/bøyd.
Og det så også ut som, at det var sko-avtrykk, på gardinene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Norge
På mandag, så dro jeg, til Nav Bærum, (i Sandvika), for å hente en tannlege-rekvisisjon, (med mer).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Mye møkk på/ved Sandvika togstasjon:
PS 2.
Som forrige gangen, som jeg skulle snakke med noen der, (det var visst 25. mars, så jeg på bloggen), så virka ikke købillett-automaten, (så den har visst blitt smitta av kopimaskinen, som alltid var i ustand, på cirka samme tid i fjor):
PS 3.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2019/03/mer-fra-norge_27.html
PS 4.
Nav hadde ei vimseresepsjonist-dame, ved købillett-automaten.
(Cirka da jeg tok bilde av den).
Dette var ei som snakka litt dårlig/gebrokkent norsk.
Og hu var vel litt farga.
Så hu var kanskje sigøyner, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Og jeg trodde først at hu sa hei, (mens jeg stod foran købillett-automaten).
Men hu sa hei til en annen kunde/klient, (viste det seg).
Og det stod også en ‘haug’ med Nav-medarbeidere, (alle mannlige vel), på rekke, lengst bakerst, (bak kundene og vimseresepsjonist-dama).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Siden at jeg ikke fikk noe købillett.
Så stilte jeg meg, bakerst i køen, (foran den åpne luka).
(Det var et par karer/klienter, før meg i køen.
Noe sånt).
Og mens jeg stod der, og ante fred og ingen fare.
Så gikk vimseresepsjonist-dama bort til meg, og begynte å mase på meg.
Det var vel nesten som et forhør.
Hva skulle jeg der, osv.
Og hu valgte ut meg, (som ‘hakke-objekt’), istedet for han som stod før meg i køen.
(Av en eller annen grunn).
Noe som kanskje var, litt merkelig.
(Husker jeg at jeg tenkte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
De kunne kanskje, ha åpna en ny luke.
Istedet for å ha vimseresepsjonist-damer, som flyr rundt, og maser på folk.
For når man står i kø, så senker man kanskje skuldrene litt.
Og så våkner man kanskje litt, (og forbereder/stålsetter seg), like før det blir ens tur.
Men med disse vimse-resepsjonistene.
Så må man alltid være på tå hev, liksom.
(Man må liksom stå i rett.
Som de sier i militæret).
Og man må også liksom ha ‘øyer i ræva’.
(For å si det sånn).
Så det blir som et helvete, å dra til Nav, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og det er som at man blir gjort til, et slags bytte-dyr.
Som så blir angrepet, av noen slags rovdyr, (vimse-resepsjonistene), som liksom vimser/svimser rundt, og leiter etter folk, som de kan hakke på, da.
(Noe sånt).
Så dette med vimse-resepsjonister, er noe slags ‘new age’-trakassering/terror, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Og det som blir som et helvete/kaos/mareritt, å gå til Nav, med disse vimse-resepsjonistene, (som jeg også har sett i butikker i England, på Nav i Trondheim, skattekontoret i Bjørvika og på hotell i Stockholm), må man vel si
(Noe sånt).
Og det er vel ikke konvensjonelt/konformt.
Det blir som et kaos, i lokalet, (siden at man har få luker åpne).
(Og også på grunn av, at saksbehandlerne, står og henger, på en nokså stram rekke, bakerst i lokalet, (og observerer inn i lokalet).
Sånn at det ser ut som, noe fra Berlin, under nazi-tida, liksom.
Noe sånt).
Og man må selv, (som kunde/klient), stå på utstilling, liksom.
(For man jo oppføre seg ifølge folkeskikken. liksom.
For å si det sånn).
Mens vimse-respesjonistene sprader rundt, og pirker/hakker på folk, da.
(For å si det sånn).
Og hvis man selv, (som kunde/klient), hadde snoka rundt sånn.
Så hadde man vel blitt kasta ut, (av vektere som de også pleier å ha på Nav), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg fortalte vimse-resepsjonist-dama, (da hu spurte).
At jeg skulle hente en tannlege-rekvisisjon.
Og viste henne brevet, fra Nav, om dette.
Og hu ba meg da vente, på siden.
Og så hu henta rekvisisjonen, (inne på et bakrom).
Og hu skulle også ta kopi.
Noe jeg syntes at var litt rart.
For den rekvisisjonen ligger vel lagret, på data, her og der.
(Den er vel antagelig arkivert, på minst en måte, av de som skrev den.
For å si det sånn).
Så jeg tok et bilde, av hu vimse-resepsjonist-dama, ved kopimaskinen.
(Dette var ikke den kopimaskinen, som kundene/klientene bruker.
Men en annen kopimaskin, som stod bak skranken.
For å si det sånn).
For dette var antagelig, noe slags brudd, på personvernet, at hu ‘vimse-resepsjonist-dama’, skulle ha med en kopi av denne rekvisisjonen hjem, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Hu vimseresepsjonist-dama, snakka både gebrokkent og var på gråten, (husker jeg).
Hu ville at jeg skulle skrive under rekvisisjonen.
Og plutselig ville hu, at jeg skulle skrive under kopien og.
(For å si det sånn).
Og da virka hu usikker.
Hu var ikke sikker på, om det var kopien eller originalen som skulle skrives under.
Så hu ba meg skrive under begge, da.
(For å forklare det på en annen måte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg hadde også med meg en husleie-faktura, (fra kommunen).
Og disse har Nav sagt om, (en ‘vanlig’ resepsjonist ved navn Steinar), at de vil ha, i en ‘krok-postkasse’ der.
Så da ble det jo enda dummere.
For hvordan skulle jeg gjøre det da, liksom.
Jeg spurte vimse-resepsjonist-dama, om hu ville ha fakturaen eller om den skulle i ‘krok-postkassa’.
Og det var det samme, mente hu.
Og da sa jeg, at jeg legger den i postkassa.
(For jeg ville ikke at hu skulle ta fler rare kopier, liksom.
For å si det sånn).
Og at da visste hu, at jeg skulle noe mer der.
For ellers hadde hu kanskje trodd, at var gæern.
(Hvis jeg først hadde sagt ‘hadet’.
Og så gått bort til et skrivebord.
Istedet for å gå ut døra, (på normalt vis), liksom.
For å si det sånn).
Så den ‘krok-postkassa’, er en uting, (vil jeg si).
De har en slags nerd der, som mener at det er en god ide, å finne opp rare systemer.
Men når de har et system med resepsjon, fra før.
Så burde de kanskje heller satse på det, (istedet for å henvise folk, til en snodig postkasse, som om de var noen slags ‘tulle-postbud’).
Og på toppen av at de har resepsjon og ‘(resepsjon-)krok-postkasse’.
Så har de også ‘vimse-resepsjonister’.
Så det blir som noe sovjetisk, (eller som noe fra en Kafka-roman), for å si det sånn.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Nå har jeg tenkt litt mer, på de ‘krok-postkassene’, til Nav.
(Jeg vet forresten ikke om de har sånne postkasser, andre steder enn på Nav Bærum.
Hm).
Og når Nav ber folk, om å bruke, de postkassene, (for å levere fakturaer, osv.).
Uten å samtidig fortelle de _når_, (det vil si i hvilke ‘settinger’/sammenhenger/tilfeller), og hvorfor, som de skal gjøre dette.
Så fremmedgjør de kundene/klientene.
For den postkassa til Nav Bærum, er ikke som de røde postkassene, til Posten, (for å si det sånn).
Så disse ‘Nav-postkassene’, er ikke noe, som folk er vant til å bruke.
(Må man vel si).
Og jeg har ikke ønske, om å blir fremmedgjort.
(Det tror jeg at få folk, har noe særlig ønske om.
For å si det sånn).
Så dette er trakassering, (at man blir bedt om å bruke en ‘rar’ postkasse, uten å få informasjon), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Da jeg ble bedt om å bruke ‘krok-postkassa’ første gang.
Av han Steinar, i resepsjonen.
(Ifjor vår/sommer).
Så hadde jeg levert fakturaer, (for hotell osv., som jeg måtte bo på da), i resepsjonen, i en del uker/måneder.
Men ‘plutselig’ så ble jeg bedt, (av han nevnte Steinar), om å legge fakturaene, i en slags ferdig-trykket skjema-konvolutt, som så skulle oppi den nevnte ‘krok-postkassa’.
Men dette var noe, som han Steinar bare ‘spytta’ surt ut, liksom.
(Noe sånt).
Så det er mulig at han hadde ‘mensen’, liksom.
Dette var kanskje en fin/varm sommerdag.
Og så var han Steinar sur, fordi at han måtte være på jobb, da.
(Noe sånt).
Og så tok han det ut på meg.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde vel ikke lagt merke til den postkassa før engang, (sånn som jeg husker det).
(Den står litt gjemt der.
For å si det sånn).
Og jeg syntes vel, at han Steinar, kanskje var litt frekk, (som sendte meg bort til en sånn rar postkasse, uten å forklare noe mer om den).
Så jeg ble nok litt paff, og fikk ikke fram så mye.
Men hvis Steinar hadde forklart hvorfor jeg skulle bruke ‘krok-postkassa’, (og ikke levere fakturaer i resepsjonen, som før).
Så hadde det nok vært greiere/enklere.
(For å si det sånn).
Og han fortalte heller ikke, om når man skulle bruke ‘krok-postkassa’.
Og når man ikke skulle bruke den, liksom.
Så det ble rimelig russisk, (dette med denne ‘rare’ Nav-postkassa, som de har litt gjemt, i en gang, på veien til toalettet), må man vel si.
Det hadde kanskje vært bedre, (og mindre komplisert/russisk), hvis de bare hadde brukt resepsjonen, (og købillett-automaten), på vanlig/normal måte.
Men de har kanskje hatt problemer, med voldelige kunder/klienter der.
Og så har de kanskje funnet på mye rare ting, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
