Måned: mai 2019
-
Jeg sendte en e-post til NRK
Erik Ribsskog
Lisensavgift lisensnummer 501807891, Saks ID O058403
>
> nrk.no/lisens<http://www.nrk.no/lisens>
>
>PS.
Her er e-brevet fra NRK:
-
Mer fra Norge
Etter å ha vært på Kiwi Ensjø, på mandag i forrige uke.
(Noe jeg blogget om i denne bloggposten:
https://johncons-blogg.net/2019/05/mer-fra-norge_13.html).
Så gikk jeg også innom Rema Ensjø, (rett over gata).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Rema hadde også varer på gulvet.
Men det er en måte, å sette opp tørrvarer på.
At man først sprer varene, (fra paller/containere), og så setter de, foran hyllene.
Og så når man er ferdig med det.
Så setter man opp varene, (som en slags treg Pac-Mac som spiser ‘kjeks’ nesten).
Men da blir jo varene liggende, på gulvet, i X antall minutter/timer/dager.
Så det er kanskje det som hadde skjedd, hos Rema.
(Og at den vare-esken, ikke var ment å stå sånn, i lang tid, (eller om det var en vare, og at en ‘idiot’ derfor har satt fra seg den esken, ved hylla, istedet for å sette den inn på lageret/kontoret, med en lapp på, for eksempel).
Og dette er snakk om ølbokser, eller flasker.
Og det er jo helt klart barriere-emballasje, (en emballasje som fungerer som en barriere mot fuktighet).
Men det er mulig, at kjedene sine hovedkontor, har noen skrekkhistorier, om sånne varer og, som har blitt forurensa, av å stå plassert på gulvet.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Fordelene med den ‘Pac Man-metoden’.
Det er at det blir mer rasjonelt, (og mindre ‘flying’, for de som setter opp varene).
Så det blir mindre kostnader, for butikken, å sette opp varene, (må man vel si).
Men ulempen er at det blir trangere, i butikken, (for kundene), når det står vare-esker foran hyllene.
Og noen ganger, så kan det være sånn, at man ikke ser, de nederste label-listene, (på grunn av alle vare-eskene).
Og en gang, (på Rimi Ringen, (var det vel), på midten av 90-tallet, (da Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg sin venninne Betina, var butikksjef der)).
Så var det spredt så mye varer, (husker jeg), at jeg reagerte på det.
(Dette var vel en gang, som jeg egentlig besøkte min søster Pia, som bodde i Tromsøgata.
Noe sånt).
For da fikk ikke kundene tak i varene, som stod, på nederste hylle, (en del steder).
Siden at de spredte varen-eskene, stod oppå hverandre, (bokstavelig talt), foran hyllene.
(Mener jeg å huske).
Og det er også dette med, at det ikke er ‘kosher’ liksom, (ifølge Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), å ha varer, plassert/stående/eksponert, rett på gulvet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Denne Rema-butikken, hadde også, ei vaskekone, som ‘fløy rundt’ der, (med en mopp).
Andre ganger så har de noen, som kjører/går rundt, med automatiske gulvvask-maskiner der.
Så hu vaskedama var kanskje en forbedring, (sett fra kundenes synspunkt).
Men likevel, det beste, (sett fra kundenes synspunkt), er nok, hvis de vasker gulvet, før de åpner eller etter stengetid.
(For å si det sånn).
For disse vaskefolka, kommer ofte, rett fra jungelen, liksom.
(Hvis det er lov å si).
Og de har nok ofte, lite kunnskap, om kundeservice, osv.
(For å si det sånn).
Så disse vaskefolka, blir ofte, som en slags plage, for kundene.
(Må man vel si).
Og det kan vel også være skummelt.
På den måten, at folk kanskje kan skli, der som vaskefolka, nettopp har vaska.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg skulle ha ‘Rene Hender’.
Og den varene, fant jeg først ikke.
(Den varen har liksom ikke, noe fast plass, i butikkene.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Så jeg gikk bort til kassa, for å se der.
Og da sa kassadame, (ei luben/tjukk kroat-dame, (eller noe sånt)): ‘Hei’.
(De som er franchise-tagere der, er visst fra Kroatia.
Og noen med samme etternavn, var involvert, i en kidnapping, av hu Svanhild Teigen, som kjøpte leiligheten vår, i Mellomhagen, på midten/slutten av 70-tallet.
Og hu, (Svanhild Teigen), ble så tatt med som gissel, (i en sak som er kjent som ‘Torp-saken’).
Var det vel.
Samtidig er visst dette, (adressen til Rema Ensjø), Rema/Gladengen Drift sitt hovedkontor, (står det på nettet).
(Selv om det vel er kjent, at Rema/Reitan-gruppen sitt egentlige hovedkontor, er Lade gård, (for å si det sånn), i Trondheim).
Så hvordan dette henger sammen.
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
Og jeg har også lest et sted, at denne butikken, (Rema Ensjø), er Rema sin ‘test-butikk’, (eller noe lignende).
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Siden at disse fargede.
Ofte har en annen kultur, enn nordmenn.
Og siden at de spiser annen mat, osv.
Så tenkte jeg, at det er ikke noe sjakk-trekk, å spørre de, om ‘norske’ varer.
(Og det er ikke som i England, hvor ‘alle’ innvandrerne, snakker perfekt engelsk, (siden at engelsk er et verdensspråk).
Men i Norge, så er det ofte så som så, når det gjelder innvandrerne sine norsk-kunnskaper.
Må man vel si).
Så jeg sa ikke noe.
Og jeg kikka heller rundt der.
Og så fant jeg ikke ‘Rene Hender’.
Men jeg fant den varen, den andre gangen, som jeg gikk, til ‘hoved-kassa’, (den kassa som var bemannet, (selv om det vel er en overdrivelse å si, siden at kassadama fløy inn og ut av kassa)).
(Og den varen, var eksponert, sånn at man bare så korkene, liksom.
Så her har Rema tulla.
Må man vel si).
Og etterhvert, så sa kassadama ‘hei’ igjen.
Men da dukka det opp, en ‘elg’ der.
(En middelaldrende/eldre nordmann).
Som kun skulle ha to pakker, med kyllingvinger.
(Var det vel).
Og jeg hadde en full handlevogn.
Så jeg lot ‘elgen’ gå forbi.
Sånn at han ikke skulle stå sånn ‘kuk i ræv’ liksom, (som de sa i militæret), og ‘sprenge meg’, (som de vel sier, i langrenns-sendingene, på TV).
Så derfor gikk jeg bort fra kassa, enda en gang.
(Mens kassadama slo inn varene til ‘elgen’.
Og la disse, i den ytterste båsen).
Og jeg håpet, at kassadama, da ville gi meg den innerste båsen.
Siden at resten av kundene der, også var ‘kiosk-kunder’, (som ikke engang brukte handlekurv).
Og det er slitsomt, når disse skal rundt en, (der en står, med en stor handlevogn).
For disse ‘kiosk-kundene’ er ofte helt jævlige, (de er klamme osv.).
Så det er nok egentlig ofte snakk om, noe slags gateteater.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var en kunde der, med tennis-skjorta langt utapå buksa, (som om han hadde kjøpt en for stor tennisskjorte).
Som kun kjøpte en pose smågodt.
(Og han oppførte seg litt ‘ladet’ vel.
Eller hva man skal si).
Og mens jeg pakka varene.
Så var det en pakistansk ‘kiosk-kunde’ der.
Og han lot som, at kassadama ikke hadde kjørt ned, den siste varene, (virka det som).
(Pakkisen fikk den innerste båsen, (siden at jeg hadde fått den ytterste båsen).
Så det gikk som jeg hadde frykta.
Det kom en klam elg og kødda.
For da måtte jeg flytta handlevogna, (for pakkisen), osv.
Og jeg så at han liksom først stoppa, og tok opp en pakke kondomer, (hvis man ikke spilte pantomime), fra øverst på bakbåndet.
(Fra øverst, i den ytterste båsen.
Som var ‘min’ bås).
Og så gikk han, til den innerste båsen, og tok et par varer til med seg.
Så kassadama kjørte ikke ned kondomene, til pakkisen.
(Noe som vel må sies, å være litt rart.
For det var ei voksen kassadama.
Som vel må ha sitti, i kassa, i mange år.
Og som vel er ekspert, på hvordan man kjører ned varene.
For å si det sånn).
Men hvis jeg hadde vært min tidligere klassekamerat Magne Winnem.
(Som er 1.99 høy vel).
Så hadde jeg nok sett, om dette, (med kondomene), var teater, (eller ikke).
(For å si det sånn).
For jeg så ikke dette ordentlig, på grunn av bås-skilleren, (og på grunn at at jeg stod litt unna, ved enden av kassa).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Denne butikken, har hatt noen handlevogner utafor, som jeg har kalt ‘Vinland-handlevogner’ vel, (på bloggen).
Siden at de vognene så ut som, at de var fra en norsk spøkelsesby, (Rema Vinland liksom), i Amerika.
(Siden at de var så møkkete.
For å si det sånn).
Men de ‘Vinland-vognene’ var nå fjernet.
Men de har glemt å fjerne gjerdet, foran de.
Så det var kanskje litt ‘merksnodig’.
Og at de skal ha varer utafor butikken.
(Det stod noe grillkull osv. der nå).
Det kan man kanskje si, at er som, å oppfordre folk til å stjele.
Og det er visst sånn, at varene skal stå, innenfor kassene, (foran bakbåndet), ifølge min Matland/OBS Triaden-kollega Lene ‘Dverg’ Larsen.
(Noe sånt).
Og de kunne kanskje også, ha rydda bort, plast-handlevogner der.
(Siden at de nye handlevognene, egentlig har plass inne vel.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Det var også sånn, på Kiwi Ensjø.
At to Al Quaida-folk, liksom.
De dukka opp der, (etter meg), og kjøpte, noe fra Mars, liksom.
(Mens jeg pakka varene).
Det var kanskje 20 små plastflasker, (med et eller annet i).
(Biola, (eller om det var en lignende vare i England), blir vel solgt, i lignende små plastflasker.
Mener jeg å huske).
Så det var litt ‘merksnodig’, (og muligens som noe gateteater).
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Høyre sier at kommunene kan samarbeide om rådhus. Mener de da at de skal slåes sammen, eller mener de at to kommunestyrer kan dele det samme rådhuset? Dette blir tull, (må man vel si). En kommune trenger strengt tatt ikke rådhus, (Svelvik kommune fikk ikke rådhus før på 80-tallet). Og hvis de slår seg sammen med en større kommune, så forsvinner identiteten og lokaldemokratiet, (husker jeg fra da Strømm ble del av Svelvik, på 60-tallet). Og hvis en kommune først slår seg sammen, (med en større kommune), så er det vel ingen vei tilbake. Så dette blir som noe svada, fra Høyre, (må man vel si)
https://www.dagbladet.no/nyheter/halvparten-av-kommunene-er-for-sma/71065690
PS.
Jeg var ikke født, på 60-tallet.
(Da Svelvik og Strømm slo seg sammen).
Men jeg husker at min farfar, på begynnelsen av 80-tallet, satt som en ‘idiot’, i stua si, (på Sand, i Strømm), og sa: ‘Det heter Strømm’.
(Flere ganger).
Og da lo jeg nesten, (jeg var da cirka ti år), husker jeg.
For Strømm var det bare fabrikken vår Strømm Trevare som het, (og et håndball-lag).
Så Strømm var liksom noe rart/snodig, som man knapt kunne nevne, (husker jeg).
(Drøyt ti år etter at kommunen ble sammenslått.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg ble jo dratt med på kurs, hos Unge Høyre, (av min tidligere klassekamerat Magne Winnem), våren/sommeren 1991.
Og da var Høyre for de tingene de er imot nå.
(Jan Tore Sanner lærte oss om Høyre og konservativ politikk.
Sånn som jeg husker det).
Høyre var mot sentralisering.
De var for interkommunalt samarbeid, (som de kaller det i artikkelen ovenfor).
Og hvis de skulle legge ned noe, så ønsket de å legge ned fylkeskommunen.
(Sånn som jeg husker det).
Så Høyre angriper egentlig seg selv her, (for noen tiår tilbake), må man vel si.
For på 90-tallet så var Høyre stort sett enige med Senterpartiet, om disse tingene.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det om at kommunene kan samarbeide om rådhus, når de samarbeider om barnevern og brann.
Det er jo som noe som Marie Antoinette kunne ha sagt, (må man vel si).
(Hu som er kjent for å si.
At: ‘Kan de ikke spise kaker?’.
Når hu hørte at folk klagde, siden at de ikke hadde brød).
For hvis kommunene skal samarbeide, om rådhuset.
Så menes det vel, at de skal slå seg sammen.
Men da hiver de jo ut ungen med badevannet, (må man vel si).
For da mister jo kommunen sin selvråderett og makt, (innenfor rammene til landet/staten/fylket), og liksom overgir seg, til en annen/ny kommune.
Så det å samarbeide om rådhus, blir mer som at man underkaster/overgir seg, (enn som at man samarbeider som en likeverdig part), må man vel si.
Men Sanner lærte oss om konservativ politikk, (i 1991).
Og konservatismen er som en effektiv maskin, (kan det virke som).
Poenget er, at man står stille, på alle områder, unntatt et, (sånn som jeg husker det).
Og det området er tydeligvis kommunesammenslåinger, da.
Og så bruker muligens Høyre, all sin makt/arbeidskraft, på dette området.
Og så ‘konserverer’ de det bare, på de andre områdene.
(Det er kanskje derfor Sanner ble kalt ‘superminister’, da han begynte, som kommunalminister).
Så Høyre har kanskje trettet ut, all motstand.
Og så fortsetter de med sin ‘Arbeiderparti-politikk’, (på dette området), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det jeg skriver i overskriften.
Om at det ikke er noen vei tilbake, for en liten kommune, som slår seg sammen, med en større.
Da kan man tenke på Aker som slo seg sammen med Oslo.
Eller Svelvik som nå slår seg sammen med Drammen.
Og så angrer noen i Svelvik på dette, om noen år, (når mora dems får gamlehjem-plass på Fjell, liksom).
Og så vil de ha folkeavstemning, om at Svelvik skal bli egen kommune igjen.
Og da har jo de tidligere Drammen-bydelene kanskje ti ganger fler innbyggere og stemmer, (enn Svelvik-bydelene).
Så de vil da være avhengig av at Drammensfolka vil at Svelvikfolka skal ha sin egen kommune.
Og de liker kanskje å dra til sine ‘Drammens-kyststier’.
Og vil ikke miste disse.
Og stemmer derfor mot å miste kyststiene/Svelvik, da.
(For å si det sånn).
Selv om det vel er eksempler på, at noen kommuner, (på Vestlandet/Sørlandet osv.), har slått seg sammen, for seinere å bli sin egen kommune igjen.
Så det er mulig at de finner ut av det.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg husker klart, at Sanner sa, på det nevnte Unge Høyre-kurset, (i regi av Oslo Unge Høyre vel), i 1991.
At Høyre mente, at beslutningene skulle tas, nærmest mulig, de det gjaldt.
Og det er jo det motsatte, av sentralisering.
Så at høyre nå er for sentralisering, (som kommune-sammenslåingene vil føre til mer av).
Det betyr, at de har snudd, i denne saken.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, på midten av 90-tallet), har visst begynt i djeveldyrker-band. #sjarmtroll
PS.
Her er mer om dette:
https://www.tb.no/kultur/musikk/kultur/guttedrom-og-fortiarskrise/s/2-2.516-1.8545728
PS 2.
Morgan Lunde er også en kjent håndballspiller, (noe jeg har blogget om tidligere).
Han var vel kanskje den største stjerna, på den norske landslaget, rundt årtusenskiftet.
(Sånn som jeg husker det.
For jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.
Når jeg var op på #quiz-show, osv.
(På fridager.
Og om kvelden/natta, (etter at jeg kom hjem fra jobb)).
Og da kjente jeg igjen navnet Morgan Lunde, (når folka på Sportsrevyen osv. nevnte dette navnet).
Siden at jeg huska det etternavnet, fra en telefon-liste, som hang på kontoret, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som leder, i flere år/omganger).
Noe sånt.
Og Morgan var fra Telemark/Grenland.
Noe jeg syntes at var litt morsomt.
Siden at jeg hadde vokst opp i Larvik, (hos min mor), på 70-tallet.
Og da pleide min mor å sende meg med min stefar Arne Thomassen, på travbanen, (rundt 1977 og 1978 osv.).
Og den første travbane-turen som jeg var med på.
Den var til Klosterskogen travbane.
I Telemark/Grenland.
For å si det sånn).
Og på den tida, som vi jobba sammen, på Rimi Nylænde, (noe vi gjorde i 1994 og 1995 vel).
Så spilte Morgan på Bækkelaget, (sammen med Thomas og/eller Henning Sanne, (som begge jobba på Rimi Nylænde, og var oppvokst i strøket)).
(Husker jeg).
Da var Morgan ‘bare’ 18-19 år, og han var ‘bare’ et talent.
(Noe sånt).
Og han var jo fra Telemark/Grenland.
(Jeg snakka en gang med mora hans, (var det vel), på telefonen, (husker jeg).
Da jeg prøvde å få noen til å jobbe, på grunn av sykdom, vel.
Noe sånt).
Og Morgan flytta muligens til Oslo, fordi at han var student, (eller om det var sånn at han ‘bare’ jobba som deltids-kassamann og spilte håndball).
Hm.
Og da jeg var på en rep-øvelse, i mob-hæren, høsten 1994.
Så leste jeg i VG eller Dagbladet, (eller om det var i Aftenposten).
At det hadde vært ran, på Rimi på Lambertseter, (stod det vel).
(Jeg regna med, at det da var en annen Rimi-butikk.
Siden at det på den tida lå tre Rimi-butikker på Lambertseter, (Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud).
For å si det sånn).
Og det viste seg, (da jeg kom tilbake, fra rep-øvelsen, (som varte i to-tre uker)).
At det var Morgan, som hadde blitt rana.
(Av en med kniv, vel).
Og jeg spurte Morgan om hva som hadde skjedd, (en gang det var stille i kassa).
Og Morgan forklarte at han hadde dytta stolen sin hardt bakover, (han satt i kasse to vel), sånn at han kom unna kniven, (og at Rimi-skjorta hans hadde blitt ødelagt).
(Noe sånt).
Men Morgan gjorde det riktig, (ifølge det vi lærte på ranskurs osv.).
For Rimi ville ikke at butikk-folka skulle forsvare kassabeholdningen, (som var på i gjennomsnitt 2000 kanskje), med sine liv.
Det var mye verre for Rimi, hvis en ansatt, ble alvorlig skadet.
Så Rimi rådet de ansatte, til å ikke kjempe mot ranere.
Man skulle bare forholde seg rolig, og la raneren løpe avgårde, med pengene.
Men etter dette ranet, (og andre ran), så brukte Rimi Nylænde mye penger, på å bekjempe ran.
Det var ranskurs, ransalarm, vekter-alarm, trådløs telefon, (privat mobil), drop-safer, ‘alarm/kode-meldinger’ for callinga vel, infrarød-innbruddsalarmer, patruljerende vektere vel, Cashpoint/RFID(?)-alarm-klistremerke-system, utgangskontroller foretatt av vektere, fokus på å følge med på ‘tyveri-utsatte’ varer, personalmøter, eget vekter/sikkerhets-firma (SES) i tillegg til at vi også brukte Securitas vel, butikkdetektiver (fra vekterfirmaene), psykologer som trøstet ransoffere/butikken, kontaktperson (Boye) i Rimi sin sikkerhetsavdeling, ‘hilseplikt’ for kundene (på gølvet), video-overvåking av hele butikken (spesielt kassene og seinere inngangspartiet), at tidligvakta i kassene gikk i følge med en leder inn på tellerommet (når ‘hoved-kassereren’ skulle telle kassa), lederne pakket ut og fylte opp røyk, fokus på kassaområdet de siste ti minuttene (da det var flest ran visstnok), felles utpassering, fokus på å låse røykskap når man gikk fra kassene, fokus på å stenge kassaporten når man gikk fra kassa, fokus på å holde lagerdøra lukket, fokus på å bruke drop-safen, fokus på å se i et ‘sladrespeil’ om kunden har lagt opp alle varene i handlevogna på kassabåndet, osv., osv.
Så tilslutt så var det nesten synd på ranerne.
Selv om det kanskje er litt overdrevet.
For noen ranere ‘dreit i’ om de ble filma.
Så da rådet kamera-firmaet meg til å sette et blålys oppå monitoren ved inngangen, (i 1999 en gang vel).
Sånn at ranere skulle se/skjønne at de ble filma, (og kanskje miste motet/ombestemme seg).
For en raner, (eller om det var snakk om to ran), gikk bare bort og ranet kassene, selv om det var kamera-overvåkning.
Og kamera-firmaet tulla, for de hadde ikke satt opp kamera ved inngangen.
Så raneren ble ikke ordentlig filma, (på det først ranet, etter at vi fikk video-overvåking).
Så det var nesten som at kamera-firmaet var med på ransbølgen.
(For å si det sånn).
Og seinere så fikk vi digitalt video-overvåkningssystem, med bedre bildekvalitet, (og med lagring på harddisk (hos hovedkontoret) istedet for VHS-kassetter), hvor man kunne zoome osv. vel.
Og det var kanskje et år etter at vi fikk det første kamera-overvåkings-systemet.
(Noe sånt).
For Rimi brukte så mye tid og penger, på å bekjempe ran.
At det nok ble vanskeligere og vanskeligere å være raner.
(For å si det sånn).
Det ranet av Morgan, var forresten før ‘hoved-ransbølgen’.
Ransbølgen, (på Lambertseter), var i 1999, vel.
Og det var først etter det første eller andre ranet, (i 1999), at vi fikk det første video-overvåkings-systemet.
Så ranet av Morgan ‘trigget’ ikke noe sånt.
Selv om vi kanskje måtte på ranskurs.
(Noe sånt).
Men brorparten av tiltakene mot ran, (på Rimi Nylænde), kom i 1999 deromkring.
Selv om vi hadde ransknapp alt i 1993, (jeg begynte der høsten 1993, som kassa/butikkmedarbeider).
Og så fikk vi vekter-knapp, et par-tre år seinere.
(Noe sånt).
Og trådløs telefon dukka vel opp der, mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde), fra 1996 til 1998.
Så trådløs telefon, var det vel ‘Audi-Monica’ som innførte der.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Mer om da Morgan ble ranet:
PS 4.
Da Morgan ble ranet, (høsten 1994).
Så jobba jeg, som aspirant, på Rimi Nylænde.
Jeg begynte der, i en 60 prosent-stilling, (som butikkmedarbeider), høsten 1993, (noen uker/måneder etter førstegangstjenesten).
Og jeg hadde samtidig en cirka 15 prosent-stilling, på Rimi Munkelia, (som butikkmedarbeider, annenhver lørdag), en jobb jeg hadde startet i, i desember 1992, (og som jeg hadde som ekstrajobb, mens jeg avtjente den siste halvdelen, av førstegangstjenesten, i infanteriet, i Elverum).
Og jeg jobba også en del ekstra, på Rimi Karlsrud, (hvor min kamerat Magne Winnem var butikksjef), og i andre Rimi-butikker, (og TG 94), for å prøve å få det til å bli bortimot en hundre prosent-stilling.
(For jeg hadde jo vært NHI-student, (og hadde også jobba på CC Storkjøp og OBS Triaden), før militæret.
Og jeg hadde vært gjennom en tøff førstegangstjeneste.
Så Rimi-jobbinga ble som en lek i forhold, syntes jeg.
Så det var sånn at jeg ønsket å jobbe mest mulig.
Og da sparte jeg opp litt sparepenger, som mine kamerater Glenn og Øystein, (som drev automatfirma), fikk låne, (og jeg kjøpte også en bruktbil av de, i januar 1996, (etter å ha tatt lappen)).
Og så var det sånn, at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.
Hu visste at jeg ønsket å bli assisterende butikksjef/butikksjef.
(For jeg kom meg ikke til NHI.
Jeg hadde fått en ‘adoptiv-datter’, (min yngre søster Pia, (som fylte 22 år seinere i 1993)), som flytta inn på mitt Ungbo-rom, sommeren 1993, (noen dager etter dimme-dagen).
Hu var hjemløs.
Og for å roe ned henne, så jobba jeg bare, (jeg vurderte ikke å studere mer).
For å si det sånn.
For at søstera på 21 bor på rommet til broren på 22/23.
Det er ikke så vanlig.
Så dette var en skjør setting, da.
Og vi hadde ikke noen foreldre osv., som var der for oss.
Og samtidig så hadde Pia og jeg vokst opp mye hver for oss.
Så min søster, (og stesøster), kjente meg nok ikke, så bra.
De forstod kanskje ikke hvor seriøs/ambisiøs jeg var.
Så hvis jeg dro til NHI, så ville kanskje Pia tro, at jeg ikke forstod alvoret, i situasjonen liksom, (angående at vi trengte penger til mat osv.).
Og så ville det muligens endt med, at Pia havna på Plata, liksom.
For å si det sånn.
Samtidig så var det ikke lett å finne jobber på denne tida, (for det var nedgangstider).
Så det var en vanskelig tid for meg, (rett etter militæret).
For å si det sånn).
Så jeg fikk lov til å ha ansvaret for oste-disken, (jeg fylte opp varer og tok bestillinger), fra rundt årsskiftet 1993/1994.
(Kan det vel ha vært).
Og jeg jobba også på gulvet, (en del), når jeg ikke drev med kjølevarer, (eller var andremann i kassa).
(Da hjalp jeg til med å sette opp tørrvarer.
Og assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), hu heiv meg ofte inn på melkekjøla, den siste timen, for å rydde (og telle) melka.
Så hu Hilde delegerte en del arbeids/leder-oppgaver til meg.
Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, var flink til å lære bort å bestille tørr-varer/Ringnes-varer, melk og brød, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Den 60-prosent-stillingen min, på Rimi Nylænde, var muligens ikke helt nødvendig, (for butikken).
Vi hadde Solveig, (fra Stryn/Sogndal/Vestlandet), i kassa.
Og Elisabeth eller Hilde kunne jo sitte i kasse to, hvis det ble kø, (og når Solveig hadde spisepause).
Og hvem som eventuelt hadde den 60-prosent-stillingen før meg.
Det veit jeg ikke.
Men det var vel sånn, at jeg jobba, på varedagene.
For å få opp varene fortest mulig.
Og det er mulig at Wenche Berntsen fikk den 60-prosent-stillingen etter meg.
Men den stillingen ble etterhvert til en tredje lederstilling.
Og da ‘Audi-Monica’ var butikksjef på Rimi Nylænde, (fra cirka 1996 til 1998), så gjorde hu om, sånn at de var to heltids-ledere, en heltid i kassa, og resten studenter, (inkludert en låseansvarlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da jeg begynte på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Så var Kristian Kvehaugen butikksjef der.
Og jeg satt mye i kassa, (kasse 1), husker jeg.
Men så begynte Elisabeth Falkenberg som butikksjef der, rundt årsskiftet 1993/1994, (var det muligens).
Og da begynte de å bruke meg mer på gulvet.
Og så måtte hu Solveig, (som var en alenemor i 40-åra), tilbake til kasse 1, (som hovedkasserer).
Så det var også en konflikt der, mellom Solveig og meg.
Men det var ikke sånn at vi var uvenner, (for å si det sånn).
Men begge ville opp og fram.
Og det var liksom bare mulig at en av oss fikk leder-opplæring/gå på gulvet.
Selv om det kanskje kunne ha vært løst mer smidig.
Men Solveig hadde visst klaget til butikksjef Elisabeth, (eller om det var til distriktsjef Anne Kathrine), om at etter at jeg begynte der, så måtte hu sitte så mye i kassa.
Det fortalte Hilde meg.
Og Hilde sa, at hvis hu var meg, så ville hu blitt forbanna på Solveig.
Men jeg var kanskje mer moden, enn Hilde, (som kanskje var en søkende sjel, som hadde latt seg blitt fanget av Jehovas Vitner, (som hu dreiv og rømte fra), osv.).
Så jeg begynte ikke å kjegle, med Solveig, liksom.
Og en gang jeg kom på jobb, (før jeg begynte som låseansvarlig, våren 1994), så hadde hu Solveig trykket seg inntil meg.
Og hu sa noe om at det var så vanskelig å være alenemor.
Så hu ville ha sex fra meg, (virka det som).
Men jeg sa ikke noe.
For jeg syntes vel ikke at Solveig, (som var i 40-åra), var noe for meg, (og det ville også vært useriøst med et jobbforhold).
Jeg likte heller hu Sophie Gauguin, (og andre damer i 20-åra), som ikke hadde unger, osv.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde da på meg, en skotskrutet tømmerhogger-skjorte, (i fargene svart og hvitt), som jeg hadde fått i julegave, et år eller to tidligere, av Jan Snoghøj, (min fars stesønn).
Og en grå skinnjakke, som jeg hadde sett på KappAhl i Gøteborg, (på Nordstan-senteret), sommeren 1991, (og som jeg kjøpte i Oslo, da jeg fikk studielånet, høsten 1991).
(Det husker jeg, for neste gang jeg kom på jobb, med de klærna.
Så gjorde Solveig et poeng av, (ovenfor butikksjef Elisabeth, (som var lesbisk, noe Solveig kanskje ikke visste da)), at jeg så så hot/sexy/attraktiv ut.
(Eller om det var til assistent Hilde, (fra Rimi Hellerud), at Solveig klagde.
Noe sånt).
Dette hadde ikke jeg tenkt så mye på.
(Jeg var vant til å gå med en ‘party-dress’ på byen.
Og det er ikke så lett for meg, å vite hva kvinnfolk tenner på.
For å si det sånn).
Men Frode Kølner sa noe dritt om min svarte KappAhl-jakke, (en ‘bomber-jakke’, som han vel sa), sommeren 1990, (i Stavern), kan det vel ha vært.
Så jeg ville kanskje bytte ut den jakka, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg syntes ikke, at hu Solveig, var så attraktiv/åttråverdig.
Hu var litt feit/fleskete/lubben/dvaskete/stiv/kraftig/svær, og hadde en gammeldags frisyre.
(Og hu brukte briller).
Og hu var kanskje 20 år eldre enn meg.
Og hu snakka ‘grautmål’, liksom.
Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå henne.
Jeg var vokst opp, som eldste søsken/søskenbarn.
Og hadde yngre søstre/stesøstre/kusiner.
Og jeg hadde gått på handel og kontor, sammen med masse pene tenåringsdamer.
Og jeg hadde vært russ, og student.
Og vært på masse russe-diskoteker og student-diskoteker.
Og på ‘militær-diskoteket’ Alexis, i Elverum, (hvor Bekklund visst meg dattera til Mengele, som var ei kjempepen/smekker blondine).
Så jeg satt nok lista litt høyere, enn hu Solveig.
Når det gjaldt kvinnfolk.
Jeg var en slags jappe-type, som var ambisiøs og som ville opp og fram.
Og jeg ville nok ha mer en trofe-kone, enn å finne meg noe på ‘brukt-markedet’, (som Magne Winnem kalte det).
(Sånn som hu Tone Selvig, (for eksempel), som også jobba der.
Men hu var ‘opptatt’, (som Magne Winnem pleide å si).
For hu sammen med en Magne Selvig, (heter han vel), som også jobba der.
Noe sånt).
Da jeg var sammen med Ragnhild fra Stovner, (på slutten av 1990 og begynnelsen av 1991).
Så ville hu møte mine kamerater, (Magne Winnem og Andre Willassen).
Og da mobba de meg, for at hu Ragnhild, kanskje ikke var, som Bo Derek i Drømmekvinnen 10, liksom.
Og hvis hu på toppen av det, hadde vært 40 år gammel, (og hatt en unge).
Så hadde de nok mobba meg kjempemye, (for å si det sånn).
Og jeg hadde bare hatt sex. med fire-fem damer, da Solveig ‘antastet’ meg.
Så jeg hadde liksom ikke fått frest fra meg helt, (når det gjaldt sex), syntes jeg.
Så jeg ville ha ei dame, som jeg tente på.
(Etter å ha vokst opp med Christell Humblen som stesøster.
Som pleide å vise meg hvordan hu gikk ned i dame-spagaten og herre-spagaten, osv.
For å gjøre en lang historie kort).
Og jeg tente ikke på Solveig.
Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå hennes tilnærmelser.
Og samtidig så hadde jeg hatt noe sex, og også dansa en del cheek to cheek osv, med unge damer.
Så jeg tok det ikke så alvorlig, denne sex-trakasseringen, (må man vel kalle det), fra Solveig.
For jeg var en ung mann, i begynnelsen av 20-åra.
Så jeg skjønte hvordan det var, å ha attrå og være tiltrukket av det motsatte kjønn.
Men jeg prøvde kanskje, å ta sånt, (på diskoteker osv.), på fritiden.
Istedet for å la det forsure arbeidsmiljøet.
(For å si det sånn).
Men det var kanskje ikke så mange diskoteker osv., som hu Solveig, passa inn på, i Oslo.
(Uten at jeg veit så mye, om hva hu dreiv med, på fritida).
Så hu hadde det kanskje ikke så lett, når det gjaldt sex-livet, osv.
(Hu hadde kanskje ikke så mye håp, om å få sex.
For hu hadde også en datter, i tenåringsalderen.
Som kanskje mobba henne, hvis hu ville ut på byen, for eksempel.
Så hu var kanskje litt fanget.
Og hu ble kanskje veldig desperat, etter sex, da.
Så dette var nesten som, en personlig tragedie, (for hu Solveig), må man vel si.
(Så jeg syntes nok litt synd på henne, da.
For å si det sånn).
Men jeg var vel nokså moden, så jeg forstod settingen/situasjonen, til Solveig.
Og det var jo også det hu tok opp, liksom og.
(Hu sa/hvisket: ‘Du vet ikke hvordan det er’, (da hu pressa seg inntil meg).
Noe sånt).
Så det var ikke sånn, at jeg tok opp denne sex-trakasseringen, fra Solveig, med mine kamerater/søsken, osv.
Mine søsken er yngre enn meg, (og de er begge umodne og i rare miljøer osv.).
Og det var som noe litt flaut.
Men en gang Andre Willassen, Magne Winnem og jeg, gikk på utestedet Snorre.
Så var det ei dame, som tok meg på kuken, (husker jeg).
Da hu og hennes venninner, gikk forbi oss.
Og det var ikke sånn, at Solveig tok meg på kuken.
Hu ‘bare’ pressa seg inntil meg.
Og hu kom med noen ‘vage’ sex/utseende/kles-kommentarer om meg, (i forbifarten liksom), til butikksjef Elisabeth.
(Hu gjorde meg liksom, til et sex-objekt.
Noe sånt).
Men det ble ikke holdt noen møter om dette.
Og jeg tenkte vel bare, at dette var noe tull/useriøst/kvinnfolk-prat.
(Det med de kommentarene).
Og når det gjaldt at Solveig presset seg inntil meg.
Så bare ignorerte jeg det.
Og det var ikke sånn, at hu gjorde dette, noen fler ganger.
(Og jeg hørte heller ikke, at hu kom, med noen kommentarer, om mitt utseende, noen fler ganger heller.
For å si det sånn).
Så dette gikk for det meste i glemmeboka, for min del.
(For å si det sånn).
Og på 90-tallet, så var det ingen som hadde hørt om Metoo.
(For å si det sånn).
Så derfor var det vel, at denne sex-trakasseringa, (fra hu Solveig), ikke fikk noe etterspill, da.
(Må man vel si).
Harald Eia sa i en sketsj en gang, at det er noen som liker druer og noen som liker rosiner.
(Noe sånt).
Og jeg liker best druer, da.
(Hvis det er lov å si ).
Men egentlig så var ikke dette med druer og rosiner, så veldig aktuelt.
For jeg satt min fremtid høyt.
Og jeg var ung og ambisiøs og fremadstormende, (og en karriere-person), liksom.
Så jeg var ikke interessert, i et jobb-forhold, som kunne ødelagt alt for meg.
(For å si det sånn).
Jeg prøvde å være profesjonell og seriøs, da.
Og ta dette med kvinnfolk, på fritida.
(Istedet for at det skulle ødelegge på jobben.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Mer om det samme ranet i Aftenposten:
PS 9.
Her kan man se, at jeg var på rep-øvelse, da Morgan ble ranet, (selv om jeg trodde at det var en tre ukers-rep, (og ikke en to ukers-rep), for jeg leste om dette ranet, mens jeg var på øvelse, (mener jeg å huske), muligens i VG, (det var felt-kiosker på Øvelse Elg og vi handla også på en bensinstasjon), for jeg tippet at det måtte være snakk om enten Rimi Munkelia eller Rimi Karlsrud, (sånn som jeg husker det), men Aftenposten skriver at det er snakk om Rimi Nylænde, (i PS-et ovenfor), selv om de staver Nylænde litt feil)):
http://johncons.angelfire.com/attester.html
PS 10.
Morgan Lunde jobber visst fortsatt for Rimi-Hagen, men i et annet firma, (det er mulig at Morgan studerte økonomi og/eller markedsføring mens han jobbet på Rimi Nylænde):
https://www.komplettbedrift.no/kampanje/1320/frigjorde-over-hundre-tusen-kroner-ved-aa-leie
PS 11.
Morgan Lunde redda visst livet, (mer eller mindre), til en medspiller, da han kasta seg over en vestlending, (er det vel), som hadde mista vettet:
https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/det-tok-fyr-i-hodet-mitt-1.656754
PS 12.
Da jeg var på Øvelse Elg 94.
Så var vi på to militærleire.
Først Sessvollmoen, så Terningmoen, så Øvelse Elg og så Sessvollmoen.
(Og vi var vel på leir ved Gardermoen, (kan det ha vært Trandum), aller først.
For å få utdelt utstyr, osv.
Noe sånt).
Og det var ei ung jente, som hadde blitt myrda, like ved Sessvollmoen, like før øvelsen.
Jeg haika med en lokal kar, som kjørte en åpen amerikaner, fra Sessvollmoen til Jessheim, (husker jeg), etter øvelsen.
(Og han kunne bekrefte, at det var der, som hu unge jenta hadde blitt drept.
Noe sånt).
Og så tok jeg toget til Oslo.
Og så tok jeg trikken vel, til Torshov.
For en på laget, hadde stikki av, med fotballen ‘min’, (egentlig fra TG94), i bilen.
(For han kjørte avgårde, i ekspress-fart.
Da han hørte at vi kunne dra.
Noe sånt).
Men jeg fikk telefonnummeret hans, av noen.
Og så stakk jeg opp til han, og henta fotballen, (før jeg dro hjem til Ellingsrudåsen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Enda mer om dette, (fra Aftenposten 6. september 1994):
PS 15.
Det er mulig, at han i amerikaneren.
Bare sa noe, når jeg spurte, om det var utafor den siste militærleiren, (som vel var Sessvollmoen), at hu jenta ble drept.
Det er mulig at hu ble drept, utafor en av de andre militærleirene, ved Gardermoen.
(For alt hva jeg vet).
Det var vel om det drapet, på TV-nyhetene, dagen før jeg dro på øvelsen.
Og da hadde jeg vel sett, litt om det drapet.
(Noe sånt).
Men det var ikke sånn, at jeg prata, med mine medsoldater, om dette, (på denne rep-øvelsen).
For jeg kjente ingen av de fra før.
Og vi kom vel ikke så langt.
(Det var litt dårlig miljø, på den rep-øvelsen, vil jeg si.
Blant annet var det en på toget, (til Gardermoen/rep-øvelsen), som var skikkelig militær-frik, og som prata om at det var å dumme seg ut, å la vannflaska ha korken på, i lang tid.
Men da må han vel ha spilt Heimevernet.
For vi i mob-hæren, hadde jo ikke utstyret hjemme.
For å si det sånn).
Og han på toget.
Han minna om en, som hadde begynt å slå meg i trynet, (jeg var for full til å forsvare meg, må jeg si, og slagene var ikke så veldig harde), på Radio 1 Club, (mens vi spilte biljard).
En gang Magne Winnem og Andre Willassen også var på det utestedet, (i 1991 eller 1992 deromkring).
(En gang Willassen hadde glemt igjen jakka si.
Og jeg måtte hente den.
Selv om han ‘slåsskjempen’, hang der Willassen hadde glemt jakka.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Han møbelhandler Engen, (fra PS 14).
Han er forresten mest kjent, for å liksom styre Arbeiderpartiet, (i hemmelighet), på 80-tallet.
(Mener jeg å huske).
Så det er kanskje litt rart, at Aftenposten ikke nevner det.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her kan man se at Morgan sin kollega Henning Sanne, (som jeg også var en av sjefene for), drev med håndball:
PS 18.
Og det samme med broren Thomas Sanne, (som jeg også var en av sjefene for):
-
Mer fra Norge
Mandag i forrige uke, så dro jeg, til Ensjø, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Kiwi Ensjø kunne kanskje ha rydda rundt flaskeautomaten litt oftere.
Og de lukene, til å legge brukte bæreposer i, osv.
De kunne kanskje ha vært bytta ut, med sånne søppelsekk-stativ, som Rimi hadde, (på 90-tallet).
For å ta på de ‘luke-dørene’, (for å hive inn en brukt bærepose).
Det blir som noe litt uhygienisk/grisete, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 2.
Denne butikken var utsolgt for billige plastglass:
PS 3.
Denne butikken hadde fått tre-bestikk, (istedet for plast-bestikk).
Og det kjøpte jeg, (for de var utsolgt for plast-gafler osv.).
Og de tre-gaflene etterlot, en vond smak, i teen osv., (når jeg brukte de til å løse opp noen sukkerbiter).
Så de er jeg ikke helt fan av, (må jeg innrømme).
De tre-gaflene og tre-knivene, (av merket Unik, (som vel er en av Norgesgruppen sine merkevarer)), var visst laget i Kina, stod det på pakken.
Og man kan nesten lure på, om kineserne har brukt noen slags kjemikalier, når de lagde dette bestikket.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
De som jobba i denne butikken, hadde ikke ordentlige ‘butikk-briller’ liksom, siden at de lot det stå plastbrett her og der:
PS 5.
Denne butikken, var også utsolgt, for billige papirlommetørkle:
PS 6.
Noen nuddel-flerpakninger var åpnet, og da er det vel egentlig snakk om brekkasje, som skal tas ut på lageret, (pluss at det står varer/esker rett på gulvet, noe som visst ikke Næringsmiddelstilsynet er så glad i):
PS 7.
Når det gjelder de nøtte-eskene, (i PS-et ovenfor), som står rett på gulvet.
Så husker jeg, fra da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2000).
At jeg pleide å sette brus-tomkasser, med noe de kalte kasseskjørt, (noe man bestilte fra Rimi/ICA sitt grossistlager), under varene.
(Siden at varene ikke skulle stå rett på gulvet.
Og varene selger også mer, når de kommer litt opp i høyden.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man noen ganger, måtte bytte kasseskjørt, (husker jeg).
Og det var hvis man hadde revet av pris-plakater, (som var festa med teip).
For da rev noen ganger teipen med seg noe av den røde ‘bakgrunnsfargen’, på kasse-skjørtet.
Sånn at det ble hvite flekker på det.
Og nederst på kasseskjørtene, så ble det også noen ganger ‘falmet’/stygt.
(Sånn at kasseskjørtet måtte byttes).
Og det var fordi, at vaskefolka, hadde dyttet moppen sin, (som var fuktig), mot tomkassen/kasseskjørtet.
Så vaskefolka, (til Kiwi Ensjø), vil da muligens dytte moppen, mot nøtte-eskene.
Og så vil kartongen, bli litt vassen/falmet, (etter noen uker).
Og da vil kanskje nøttene bli ‘forurenset’ av fukt/møkk, (fra moppene).
Siden at kartong, ikke er en såkalt ‘barriere-emballasje’, (som for eksempel plast kan være).
(Lærte jeg om, da jeg jobba, på vegne av Packaging Europe, (i England).
Noe jeg gjorde fra 2007 til 2008).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her har ingen med ‘butikk-briller’ vært, på ‘år og dag’, (kan det virke som):
PS 9.
En mor med en unge, (disse var fargede), stod lenge og snakka med kassamannen.
Og klokka var halv elleve om kvelden.
Så dette var kanskje noe tull/gateteater, (tenkte jeg).
(For da jeg var liten, så måtte jeg ofte legge meg, før Dagsrevyen, (som på 70-tallet begynte klokka halv åtte), husker jeg.
For min mor var rimelig streng/gammeldags, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
PS 11.
Etter at mora og ungen, hadde forlatt butikken.
Så gikk jeg bort til kassa.
Og kassamannen, var en ung albaner eller kroat, (eller noe i den duren).
Og jeg sa, at jeg ville ha to bæreposer.
Og kassamannen oppførte seg, som om han ikke hadde hørt noe.
Han hverken la opp poser eller svarte: ‘Det skal bli’, (eller noe lignende).
Så jeg måtte spørre, om han hadde hørt, hva jeg sa.
Så det var en litt ekkel episode, (må jeg si).
Så at de har så innadvente kassafolk, (på Kiwi Ensjø).
Det er kanskje ikke det helt store.
(For å si det sånn).
For da jeg purret på posene, så svarte kassamannen: ‘De kommer’.
(Noe sånt).
Men før jeg purret, så var han taus, da.
(For å si det sånn).
Men han tenkte kanskje på noe.
Ofte når jeg kommer hjem, så lekker dusjsåpa, (på de andre varer).
Men denne gangen, så kjøpte jeg to bæreposer, for å ha dusjsåpe og sjampo osv., (som kan lekke), i en egen pose.
(Og de andre varene, i en annen pose).
Så da måtte kanskje kassamannen tenke ut noe annen ‘faenskap’, (enn å åpne dusjsåpa på kødd da).
(For å si det sånn).
Hvis ikke det er sånn, at First Price-varer, (som er Norgesgruppen/Kiwi sin egne merkevarer), har veldig dårlig emballasje, da.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, (på Kiwi Ensjø), at jeg tenkte, (når jeg skulle sjekke handlelappen osv.).
At det var nesten som å handle, i apeburet, på zoo.
(Hvis det er lov å si).
For det var ei negerdame, som sendte sønnen sin rundt, i butikken, for å finne ditt og datt.
(Eller om de var et par).
Og han unge negeren, fløy rundt, som en robotstøvsuger nesten, (så man fikk liksom ikke stå i fred da).
(For å si det sånn).
Så det var som noe slags unaturlig gate-teater der, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
I PS 7, så skriver jeg, om de kasseskjørtene, som Rimi hadde, på den tida jeg jobba som butikksjef der, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).
Og de kasseskjørtene var jo, til å tre rundt, sånne halvannen-liter bruskasser.
Så det var kanskje litt sært.
(Og Ringnes og Coca-Cola undret seg kanskje litt over dette.
Hva vet jeg.
Eller om Bryggeriforeningen, (eller hva de heter), undret seg.
Hm.
Rimi burde kanskje heller, produsert sine egne røde kasser, til å ha under varene.
Noe sånt).
Jeg kan ikke huske å ha sett, noen lignende kasseskjørt, hos andre butikk-kjeder.
(Det kan være, at disse kasse-skjørtene oppstod, hos industrien, (som ønsker å ha aktiviteter/vare-eksponeringer i de forskjellige butikkene), i sin tid.
Og at Rimi så kopierte dette, (muligens etter Minde).
Hm).
Men poenget er ikke, at kampanjer/vare-eksponeringer, (eller om man bare sier _varer_), må stå, på brus-kasser som står opp ned, (med kasseskjørt på seg).
Men det vanligste er nok at varene står på paller, halv-paller, kvart-paller, displayer/sjokkselgere, osv.
Så poenget er bare, at varene ikke skal stå, rett på gulvet.
For det er ikke ‘kosher’, (som de sier), i mat-butikker, da.
(For å si det sånn).
Og det gjelder alle varer, uansett emballasje, (for å si det sånn).
Disse reglene gjelder også for Kavli tubeoster, (for eksempel).
Selv om de varene har metall-emballasje, (det er vel kanskje aluminium).
For reglene er muligens litt firkanta.
Og de som jobber, på kjedene sine hovedkontor, kjenner kanskje til skrekk-eksempler, på hva som kan hende, hvis varene blir eksponert, rett på gulv.
(Det virka ihvertfall litt sånn, på distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.
På slutten av 90-tallet, (på Rimi Nylænde).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Minde sine kasseskjørt, var vel mer ‘kasse-bokser’, muligens.
(Det begynner å bli en del år siden, at jeg jobba i butikk nå.
Så det er mulig at jeg husker litt feil).
Så det var kanskje litt tøysete av Rimi, å sette varene rett oppå tomkasser.
Men varene ble jo satt rett oppå halvpaller osv. og.
Men disse tomkassene ble også brukt, til å stå på, (mens man rydda varer opp eller ned fra topphylla).
(Fra før jeg begynte i Rimi).
Så det å seinere bruke, de samme kassene, til å ha varer på.
Det er vel kanskje litt på kanten.
Det kan vel være, at bakterier kan feste seg, under disse tomkassene.
(Når folk står på de.
Med sko som de kanskje bruker til og fra jobb).
Som så varene blir satt på.
Så om det med Rimi kasseskjørt var greit.
Det kan man kanskje lure på.
Det hadde kanskje vært bedre, hvis Rimi hadde fått seg, sine egne ‘forvokste Lego-klosser’ liksom, til å ha aktiviteter på.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte en e-post til Arne Karlsen
Erik Ribsskog
Hallå Karlsen/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til tidligere adm. dir. Arne Johan Karlsen
-
Her kan man se min tidligere klasseforstander Arne Karlsen, fra Gjerdes videregående, (i Drammen)
PS.Karlsen nevner ikke at han var datalærer, men han satt da mest i klasserommet, (og dreiv muligens med BI-jobbing), mens vi var i datasalen, (og ei som het Iris lærte oss programmering, et par timer i uka, i et annet klasserom):
https://www.linkedin.com/in/arne-j-karlsen-b1721260/?originalSubdomain=no
PS 2.
Man kan også se, (i PS-et ovenfor), at Karlsen har samarbeida med ICA, (om å lære opp norske butikkfolk).
Det var jeg ikke klar over.
(Selv om jeg har jobba tolv år, i Rimi/ICA.
Fra 1992 til 2004).
Men jeg husker, at Karlsen noen ganger, var innom CC Storkjøp, da jeg jobba der, (fra høsten 1988 til høsten 1989).
Og en gang fortalte han meg, (han var indiskret), at min klassekamerat Magne Winnem, hadde strøket, på engelsk-eksamen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var mye rart, som skjedde, når jeg hadde Arne Karlsen som klasseforstander, (husker jeg).
Man kan kanskje si, at han var på meg.
En gang så beskyldte han meg, for å ha: ‘Fyrstikkøyne’, (foran hele klasserommet).
Så Karlsen var nok en umoden lærer, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
En annen ting jeg husker godt, fra dette skoleåret, (1988/89).
Det var, at Eli Muldbakken, (fra Lier vel), kjefta på meg, fordi at jeg kalte Karlsen for Karlsen.
Alle de andre elvene, hadde iløpet av året, begynt å kalle han, for Arne.
Men de hadde kanskje hatt, (mer eller mindre), intime samtaler med han, (alene i klasserommet), mens jeg satt i datasalen.
(Noe sånt).
Jeg hadde jo hatt programmering som hobby, siden jeg var 11-12 år gammel, (var det vel).
Så det var ikke sånn, at jeg trengte, så mye hjelp, (i tillegg til Pascal-timene til Iris).
(For å si det sånn).
Og jeg hadde både en far og tidligere stefar, som begge het/heter Arne.
Så å bruke det navnet, var ikke naturlig for meg, om en lærer.
(Må jeg innrømme).
Men hu litt lubne fra Lier, (Eli Muldbakken), mente at jeg var slem mot læreren, når jeg kalte han Karlsen.
For han hadde nettopp blitt skilt/separert.
Og han var nedfor på grunn av skilsmissen/separasjonen.
Og derfor måtte jeg kalle han Arne, (mente hu).
Men det syntes jeg, at ble, som noe klamt sprøyt/tull.
Så det hørte jeg ikke på.
(Må jeg innrømme).
Jeg var litt vant til, å være, i opposisjon, mot foreldre og lærere.
(Det å være i opposisjon mot lærere, er/var kanskje en ‘Berger-ting’.
Noe sånt.
Vi lærte litt, å være i opposisjon, av musikklærer Blix, (på Svelvik ungdomsskole).
For han spilte Pink Floyd sin sang ‘Another Brick in the Wall’ for oss, og prøvde å få oss til, å beundre, den opprørske teksten.
For å si det sånn).
Så det at Karlsen var inne i en følsom/sårbar fase.
Det hadde ikke jeg fått med meg, (for å si det sånn).
Og jeg var heller ikke overbevist om, at elvene skulle være, som støttekontaktene, for lærerne, (selv om de var inne i en krise).
Da får de jo en veldig rar dobbeltrolle, (må man vel si), som elev og støttekontakt.
Så det var antagelig noe tull, fra hu nevnte Eli, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Karlsen klage også, på måten jeg drakk cola på, (i timene).
Så det ble veldig vagt.
Han mente at jeg drakk cola feil, og brukte øynene mine feil liksom, (når jeg fulgte med i timene).
Så det var jo vanskelig å forsvare seg mot.
For det ble jo rimelig vagt, (må man vel si).
Men Karlsen gikk veldig nærme, da.
(For å si det sånn).
For noen ville kanskje ikke hengt seg opp i, hvordan elvene drakk brus og brukte øynene liksom, (når de fulgte med i timene).
Jeg hadde ikke hørt noe lignende før.
Annet enn at min yngre stesøster Christell sa til meg, på begynnelsen av 80-tallet.
At jeg drakk Grans-brus feil.
For jeg hadde leppene, for langt ut, på flasketuten, (mens jeg drakk), mente hu.
(Noe sånt).
Men sånt blir litt sært/vagt/rart, å ta opp.
(Må man vel si).
Det blir som at man går for nærme.
(Må man vel si).
Eller at det blir som noe pirking, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Siden at jeg lå så langt foran de andre, når det gjaldt programmering.
Så begynte jeg etterhvert, å lage, et spill, i datatimene, på Gjerde, (skoleåret 1988/89).
Og det var et hesteveddeløp-spill.
Som var inspirert, av hesteveddeløp-spilleautomater, som jeg hadde sett, i spillehaller, i Brighton og Weymouth, (hvor jeg hadde vært på språkreiser, tilsammen tre ganger, tidligere på 80-tallet).
Og det spillet kalte jeg: ‘Kentucky Derby’.
For jeg hadde svensk TV, på Bergeråsen, (i ‘min’ leilighet).
Og de hadde et program, fra det hesteveddeløpet, (noen måneder/år tidligere), da.
(Noe sånt).
Og etter at jeg var ferdig med å lage det spillet.
Så kjeda jeg meg litt, i timen.
Og jeg tenkte vel, at jeg kunne teste det spillet litt.
For det var kanskje for lett å vinne, hvis man valgte å styre en hest selv, ved å trykke raskt, på to knapper, på tastaturet.
(Noe sånt).
Og da dukka plutselig Karlsen opp, på en av sine nokså sjeldne ekspedisjoner, fra klasserommet.
Og så tok han disketten, (inngangen var bak i datasalen, så Karlsen kom bakfra, så jeg skvatt liksom).
Og så sa han, at det var forbudt å spille, i timene.
Men jeg vet ikke om Karlsen hadde fått med seg, at jeg hadde lagd det spillet selv.
(Og Fred Bing hadde laget noe data-musikk, som jeg fikk lov å bruke, som bakgrunnsmusikk, på spillet.
Og så ble det liksom ‘klasse-spillet’, da.
Noe sånt).
For Karlsen satt så mye i klasserommet.
Men jeg ble paff, og fikk ikke fram et ord.
(Før jeg fikk tilbake disketten, noen uker/måneder seinere.
Men da hadde jeg vel allerede kommet inn på NHI, (jeg kom inn på påskekarakterene).
Så det var andre ting jeg tenkte mer på da.
For å si det sånn).
Så Karlsen var litt som en ‘bitch’, mot meg, er kanskje det riktige ordet.
For han bare bitcha, når det gjaldt flere ting.
(Som hvordan jeg drakk cola, hvordan jeg brukte øynene når jeg fulgte med i org-timene, hva jeg drev med i datasalen og også når det gjaldt hvilke karakter-mål jeg satt meg, (for det skulle han ha på en lapp, i begynnelsen av hvert halvår).
Og Karlsen bitcha også om at jeg åt ‘Basic’-sjokolade, (som var noe nytt, det året), i en spisetime, (eller hva det het).
For det var kaos/knuffing/kø/trengsel, på konditoret, ved Gjerdes videregående.
(Spesielt når middelaldrende/teatralske koner skulle handle, i storefri).
Så jeg gikk heller på en kiosk, og kjøpte en sjokolade og en brus.
Og så gikk jeg på Cafe Lyche osv., og kjøpte meg en baguette, etter skolen, hvis jeg skulle jobbe, den dagen.
Jeg var vant med, å ikke spise frokost og lunsj, fra årene før.
For min far lagde ikke så fristende matpakker da, (når han kom opp udusja til Leirfaret, etter å ha sovet sammen med Haldis Humblen osv.)).
Så Karlsen var skikkelig på meg, da.
For å si det sånn).
Og på juleballet, så var også Karlsen.
Og da skulle han absolutt sitte, med beina sine, inne i mine, (var det vel).
(Noe sånt).
Så det var rimelig ‘merksnodig’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Karlsen bitcha også med meg, på dataeksamen.
(Våren 1989).
Han klagde på at jeg kun satt foran PC-en og dreiv med programmering.
Men det var jo fordi at jeg var den på gruppa, som var eksperten, (må man vel si), på programmering.
Det å teste og lage dokumentasjon.
(Som Fred og Tim gjorde).
Det var kvinnfolk-arbeid, liksom.
(Må man vel si).
Så å klage på han som gjør det vanskelige arbeidet, fordi at han ikke jobber nok, med enkle-ting/rutine-ting.
Det blir litt ‘mongo’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn.
At Gjerdes videregående, hadde mye strengere fraværs-regler, enn Sande videregående, (hvor jeg gikk de to første årene, på videregående).
Og da jeg lå akkurat på grensa, til å ikke få karakter.
Så bitcha Karlsen igjen, og heiv meg ut av timen.
(Og sa at jeg ikke fikk karakter i organisasjons-lære.
var det vel muligens).
Og da måtte jeg hente, en annen lærer, som het Herbjørnsen, som liksom var en original/type/jovial.
(Han var visst fra næringslivet.
Fortalte han vel, i en sos øk-time.
Noe sånt).
Og han fikk forklart for Karlsen, at han hadde tolka reglene feil.
For man kunne ha ti timer fravær, i det faget.
Men ikke elleve.
Og jeg hadde ti timer fravær, da.
Så jeg lå akkurat på grensa, sånn at jeg ikke kunne ha mer fravær.
(Og dette holdt jeg nøye oversikt over, i en skoledagbok.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Karlsen fylte visst 54 år i 2012, så han er født i 1958 deromkring, (så han er bare en halv generasjon eldre enn meg, og ikke en hel generasjon eldre, som jeg nok trodde, skoleåret 1988/89):
PS 10.
Hvis Karlsen er født, i 1958, (eller i 1959).
Så fylte han muligens 30 år, skoleåret 1988/89, (da jeg var russ i Drammen).
Så det Eli Muldbakken mente, var kanskje, at Karlsen hadde 30 års-krise.
(For det var ikke sånn, at kona til Karlsen, noen gang dukka opp, i en av timene, fordi at Karlsen hadde glemt matpakka si, for eksempel.
Så det at Karlsen hadde kone.
Det er vel bare noe jeg har hørt, fra Eli Muldbakken, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og jeg var seint i puberteten.
Så jeg så vel rimelig ung ut.
Og samtidig var jeg ambisiøs, og ville ha mye ut av livet, og var optimistisk, med tanke på fremtiden.
Så Karlsen, (som nettopp var ferdig med 20-åra), kan kanskje ha blitt misunnelig på meg, (som hadde fått en skoleplass på en ettertraktet samarbeids-ordning, (mellom Nordre-Vestfold og Buskerud), og som til og med hadde russetida foran meg).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Karlsen likte ikke å jobbe i Lier:
https://www.lierposten.no/nyheter/uenige-om-veien-videre/s/2-2.1767-1.7201492
PS 12.
Karlsen fant seg visst ny kone, noen måneder/år etter sammenbruddet:
PS 13.
Karlsen gifta seg visst i 1988, og så forlot kona han under hvetebrødsdagene liksom, for så å returnere igjen, og ‘produsere’ diverse unger, (noen måneder/år seinere):
PS 14.
Kona er visst død:
PS 15.
Ikke at jeg er kjent, som noen Kirsten giftekniv.
(Selv om min yngre halvbror Axel og hans kamerat Lars Petter brukte meg som det, på utestedet Studenten, rundt årtusenskiftet.
For å si det sånn).
Men da måtte det vel vært en ide, om hu Eli Muldbakken, (som gikk i klassen min, det nevnte året i Drammen), ble sammen med Karlsen.
Siden at hu var så interessert i han, (på 80-tallet).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det her er visst dattera til Karlsen:
PS 17.Her er mer om dette:
PS 18.
Jeg skrev ovenfor, at musikklærer Blix, spilte Pink Floyd-sangen ‘Another Brick in the Wall’, for klassen vår, i sjuende klasse, (på Svelvik ungdomsskole).
Og at han ba oss, om å liksom beundre/lytte til, den opprørske teksten.
Men klassen vår kom egentlig i opposisjon, (mot lærere/skolen), mens vi gikk, på Berger skole.
(Sånn som jeg husker det).
Dette var mens vi hadde Tore Allum som klasseforstander.
(Noe vi hadde fra og med fjerde klasse til og med sjette klasse.
Mener jeg å huske).
Så var det sånn, at skolen skulle på en slags gudstjeneste, (eller noe lignede), i Berger kirke.
Og da var visst alle på lærerværelset enig om, at vår klasse, var den snilleste/stilleste klassen.
Så vi ble valgt ut, til å sitte, i en slags andre etasje, (nesten som en slags balkong, kan man vel kanskje si), ikke så langt fra kirkeklokkene vel, (nærme inngangspartiet til kirken).
(Dette kan muligens ha vært der Jebsen-familien pleide å sitte, i gamle dager.
Noe sånt).
Og da skjedde det en slags kollektiv oppvåkning, (må man vel nesten kalle det), i klassen vår.
For vi ville ikke ha det på oss, at vi var, noen slags englebarn.
Og etter kirketuren, så fikk klassen vår skjenn, for å ha bråka mye, (oppi den nevnte ‘andre etasjen’ da), husker jeg.
Og etter det, så var vi liksom, i opposisjon.
For vi ville ikke høre igjen, at vi var noen slags englebarn, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Det var også sånn, at da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Så gjorde jeg lekser, om kvelden, (i min fars leilighet).
(Husker jeg).
Og det var det ingen andre som hadde gjort, (viste det seg).
Det var visst bare jeg, som hadde gjort, alle leksene.
(Virka det som.
Da klasseforstander Sissel Borgen, tok opp dette temaet, i klasserommet).
Så etter det, så ble det til, at jeg også, slutta å gjøre lekser, (mer eller mindre).
Siden at det liksom ikke, var på moten, å gjøre lekser, i den nye klassen min, da.
(For å si det sånn).
Og jeg ville ha rykte på meg, for å være englebarn, liksom.
(Eller hva man skal si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Denne kirken, (på Vestlandet), har jeg laget tegneserie om, siden at den er helt lik Berger kirke, (hvor jeg ble konfirmert, på midten av 80-tallet)
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/09/na-driver-jeg-lager-berger-tegneserie.html
PS 2.
Grunnen til at jeg lagde tegneserien ovenfor.
Det var fordi, at jeg tenkte på noe, som min stesøster Christell sa, (utafor ‘min’ leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen, på midten/slutten av 80-tallet).
Og det var, at hu sa/skreik: ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik?’, mange ganger.
Og da prøvde hu, å roe ned meg.
For jeg var sint på min far, (eller ihvertfall skuffet over min far), for han hadde vært slem mot min lillesøster Pia, (som derfor heller ville bo oppe hos meg, i Leirfaret), og misbrukt henne.
(Hvis ikke det var noe tull/misforståelse.
Hm
Christell sa at Pia, (som bodde nede hos Haldis og dem), hadde tatt abort nede hos Haldis, (og at det hadde vært blod over hele senga), var det vel.
Noe sånt.
Men det kan kanskje ha vært Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj som var faren.
Eller om det var noe tull).
Og da Christell skjønte, at jeg ble sint på, (eller skuffet over), min far.
Så sa hu det, om at: ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik?’, mange ganger.
Så hu mente, at det var en god grunn til, at min far drakk.
(Min far var mer eller mindre alkis.
Må man vel si).
Og det kan kanskje ha vært, noe med den ferien, (sommeren 1977 deromkring), da Pia ikke ligna på seg selv, da hu kom hjem, (noen uker etter meg), fra en kidnapping, (hvor Pia og jeg ble kidnappa, av vår far og onkel Runar).
Hm.
Eller om det var det at faren min kjørte ihjel broren til Erik Thorhallsson.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
