PS.
Denne maxi-singelen, (jeg mener å huske at den var helt lik), kjøpte jeg, på Sparland, (eller om det var et annet senter, forbi/ved Krokstadelva, en gang Magne Winnem dro meg med dit, (skoleåret 1988/89), sammen med sin kamerat Raymond).
Og så rocka vi tre, til den sangen, hjemme hos meg, (i Leirfaret 4B), på Bergeråsen.
(Husker jeg).
Og den maxi-singelen var ganske billig, vel.
(Dette var en flere år gammel plate.
På den tida).
Og jeg kjøpte denne maxien, av flere grunner.
Min lillesøster Pia var i Depeche-gjengen, (i Drammen), og disse prata om Depeche Mode, (rundt meg mens jeg spiste lunsj på Cafe Lyche osv.), hele tida.
Og jeg hadde hørt den sangen på radio før vel, (noen år tidligere), og tatt den opp, på en opptakskassett.
(Noe sånt).
Og den tredje grunnen.
Det var.
At Magne Winnem, noen uker/måneder før jeg kjøpte denne plata.
Hadde dratt meg med, til et eller annet sted, (muligens nede ved Drammensfjorden), etter en russefest, (hvor jeg nok hadde drukket en del halvlitere).
Og da digga Magne Winnem Depeche Mode-sangen: ‘Blaspemous Roumours’, (i bilen), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Magne Winnem var i opprør mot sine foreldre, som var sterkt religiøse.
Og han ville ut av det kristne miljøet, (noe som ikke passer med at han fikk seg en kristen kone, ved navn Elin Winnem f, Zahl Kristensen, (fra Skarnes), to-tre år seinere).
Og Magne Winnem sa også, at han skulle dø ung og bli et vakkert lik.
(Noe sånt).
Så Magne Winnem var en slags lignende opprører, av James Dean, (kan man vel kanskje si).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog