PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Etter at jeg hadde leid, av Berit og Gunnar Jorås, i noe sånt som et halvt år, (på Abildsø), studieåret 1989/90.
Så dristet jeg meg til å spørre Gunnar, (han pleide ganske ofte å henge utafor huset dems), om han/de ville bli med på, å spleise, på å få MTV.
(Noe sånt).
Dette er jo noen år siden.
Men jeg hadde jo hatt MTV i Uelands gate.
Og jeg savnet det i Enebakkveien, da.
(For å si det sånn).
Og da var det vel sånn.
At plutselig en dag, så dukka Svein opp der, (eller om det var en av brødrene), og installerte en ny boks, i veggen, sånn at jeg kunne få inn blant annet MTV.
Så det tror jeg at de andre som leide der etter meg, antagelig var fornøyd med.
Selv om det vel var sånn, at jeg lå og sov, når Jorås-faren og sønnen, dreiv med dette.
(For å si det sånn).
Noe som var litt flaut.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Svein Jorås har visst drevet en kjede på 29 pizza-restauranter i Rogaland, (i tillegg til å være deltids-elektriker for foreldrene):
PS 6.
Det kan kanskje ha vært på grunn av noe med pizza-imperiet til Svein Jorås.
(Det er jo ikke sånn at 28 Pizza er like kjent som Peppes Pizza, for eksempel.
Så Svein Jorås tapte kanskje pizza-krigen mot Peppes, (og/eller Pizza-Expressen), osv.
Noe sånt).
At Berit og Gunnar Jorås sa, på visningen, (kan det vel ha vært), at Berit ikke tålte matlukt.
For jeg var på den tida veldig glad i Pizza Grandiosa.
Og min far mente at Abildsø var nærme NHI/Frysja, (noe Abildsø ikke var).
(Så derfor var vi bare på visninger på Abildsø.
For å si det sånn).
Og det kan være, at Berit og Gunnar Jorås, var veldig lei av pizza, på grunn av at sønnen sitt pizza-imperium, hadde gått under.
Og at de derfor ikke tålte _pizza-lukt_.
Og så sa de til meg, at de ikke tålte matlukt.
(Noe sånt).
Og sa var de litt bondske, på Abildsø gård, (det var også gateteater i trappe-oppgangen), på den andre visningen, (tidligere på visnings-dagen).
Og studiestart nærmet seg raskt.
(Jeg ble satt opp til å jobbe heltid, (mot min vilje), på CC Storkjøp den sommeren.
Når jeg egentlig ville bruke mer tid, på å forbrede meg til NHI-studier, inne i Oslo.
Ved å få leiligheten, og møbler/kjøkken-utstyr og andre praktiske ting, i orden.
Sånn at jeg var utvilt/forberedt og effektiv, ved studiestart.
Men de andre i slekta mi, var ikke med på dette.
Så de så visst ikke på dette med studiene mine, som noe særlig viktig, (kunne det virke som).
Selv om vi var en fabrikkeier-slekt, så hadde vi kanskje ikke så mye penger, (noe jeg ikke hadde full oversikt over).
Så de ville kanskje at jeg skulle jobbe hele sommeren, av økonomiske årsaker.
Mens jeg vel mente at jeg hadde litt å gå på der, siden at min far nettopp hadde solgt ‘min’ leilighet på Bergeråsen, (uten å spørre meg), og vi var jo som nevnt en slags fin fabrikkeier-slekt.
For å si det sånn).
Så det ble til at jeg likevel valgte ekteparet Jorås, (som vel da var pensjonister), sin hybel.
(For jeg hadde ikke så mye valg.
For å si det sånn).
Men da ble det til at jeg bare kjøpte noen tebriks, som kveldsmat, (på Olof Lorentzen, på Oslo City).
Og disse rev jeg vel bare i to, på rommet mitt.
(For å ikke plage den pene Tone, (het hu vel muligens), som jeg delte bad og kjøkken med.
Jeg hadde syntes at det var flaut, hvis hu hadde klagd på, (til husverten), på at jeg var innpåsliten, for eksempel).
Og så åt jeg disse tebriksene med noe god kylling-salat, som Olof Lorentzen hadde.
(Dette var muligens en kopi av den britiske coronation chicken-retten.
En forrett, (var det vel), som ble servert ved dronning Elizabeth sin kroning.
Noe sånt.
Og den kylling-salaten lager alle ‘sandwich filler-fabrikkene’ i England.
Men i Norge så lager Delikat, (og Den-Ja), bare italiensk salat og rekesalat, osv.
De lager ikke kyllingsalat.
Og da jeg fikk jobb på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.
Så kjøpte jeg noen ganger lunsj-mat i ferskvareavdelingen, (som var outsourcet til en litt sliten næringsdrivende/romeriking).
Og så spurte jeg, om det ikke hadde vært en ide, om de hadde kyllingsalat i disken, (som på Olof Lorentzen).
(Og jeg spurte vel også en annen gang, om kyllingbryst, (det vil si kylling-filet).
Som vel også Olof Lorentzen hadde).
Men det viste seg, (jeg fikk en fast lørdagsvakt i ferskvareavdelingen selv, høsten 1991).
At de kun solgte salater, som var produsert av Delikat, (var det vel).
(Og Delikat lagde som nevnt ikke coronation chicken).
Med unntak av noen ganger, når de lagde skinkesalat.
(De hadde ei dansk ferskvare-dame der, som muligens lagde dette).
Noe salat-pålegg-fabrikkene i Danmark produserer.
(Men ikke de i Norge.
Eller, italiensk salat (med kjøtt), er kanskje en slags skinkesalat med lite skinke i.
Noe sånt).
Så Matland var visst litt danske.
Mens Olof Lorentzen var litt engelske.
Noe sånt.
Og den egenproduserte skinkesalaten hadde noen ganger snerk på seg.
Så den ble noen ganger litt stemoderlig behandlet, (av lederne i OBS Triaden sin ferskvareavdeling).
Kunne det virke som).
Og siden at jeg ikke åt Pizza Grandiosa, (eller mine andre favoritt-middager som trønder-sodd, som CC Storkjøp solgte mye av, av en eller annen grunn), etter NHI.
Så var jeg skrubb-sulten, hver morgen.
Så når jeg måtte bytte buss, på Jernbanetorget.
Så ledet magen min meg, til hamburger-restauranten Wendys, på Oslo City.
Hvor jeg pleide å kjøpe en burger, med grovt hamburger-brød, (for jeg prøvde å være sunn), til brunsj.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jorås-familien solgte visst etterhvert huset sitt på Abildsø, (fra Røyken og Hurums Avis 27. juni 2019):
PS 8.
Berit Jorås var visst 88 år, i 2019, (står det i PS-et overfor).
Så da var hu vel 58 år, i 1989, (da jeg leide av de på Abildsø, og hu ikke tålte matlukt).
Og hu var vel husmor da, (sånn som jeg husker det).
Men vanlig pensjonsalder er vel 67 år.
Så det er mulig at Berit og Gunnar Jorås hadde slutta i jobbene sine, (for Husqvarna vel), og heller levde av oppsparte midler samt leie-inntekter.
(De hadde to hybler i første etasje.
Hvor jeg og hu ‘Tone’ bodde.
Og de hadde også et lite hus, (var det vel), i hagen, hvor en ganske ung buss-sjåfør, (for Oslo Sporveier), bodde.
Han buss-sjåføren, (som var norsk, selv om det kanskje ikke er så vanlig med norske buss-sjåfører lenger), pleide noen ganger, å tute/hilse på meg, (nede ved Jernbanetorget), når han kjørte rundt i de røde sporveien-bussene.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Gunnar Jorås var visst født i 1927.
Så han fylte 62 år, i 1989, (da jeg leide av dem, på Abildsø).
Så det er mulig, at Gunnar Jorås, ble pensjonist, noen år før tiden.
Det var vel sånn, at min morfar også førtidspensjonerte seg, da han var i den alderen.
Så det er mulig at han Gunnar Jorås, (som hilste på meg i kassa, på OBS Triaden, på åpningsdagen, da Matland ble til OBS Triaden, (høsten 1990), og klagde på at jeg hadde glemt å levere adresse-forrandringsskjema, til Folkeregisteret, etter at jeg hadde slutta å leie hos dem), benyttet seg av en slags førtidspensjons-avtale.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 24. januar 2012):
PS 11.
Det kan muligens ha vært han Tore Jorås.
(Som er nevnt i dødsannonsen overfor).
Som var han elektriker-sønnen, som fiksa MTV i min hybel, (vinteren/våren 1990, eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tore Jorås er nå skilt, (kan man se i dødsannonsen i PS 10), men før det så hadde han visst en svigerfar fra Polen, (og ei kone som het Wanda f. Zacharski):