Nå var Oda her, med noen varer.
For å si det sånn).
Og da trodde kanskje budet, at det bodde unger her.
For jeg hadde satt ut tomesker, til budet.
Men det stilte seg liksom opp i en slags ‘bamseklem-stilling’, og venta på, at det skulle storme ut noen unger, (eller noe lignende).
Så det var rimelig ekkelt, må jeg si.
Budet banka tilslutt på kjøkkenvinduet.
Vanligvis banker de på døra.
Men jeg har fortalt Oda, i en klage, (fra forrige uke), at jeg pleier å stå bak kjøkkenvinduet.
(Hva vet jeg).
Så de budene til Oda er rimelig ekle/klamme.
De gir seg ikke før de får kos, liksom.
(Til forskjell fra Porterbuddy-budene.
Men som aldri har banka på døra engang.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Budet hadde forresten en slags dvergete/’hobbit-aktig’ kroppsfasong.
(Må man vel si).
Nesten som min tidligere butikksjef-assistent Stian Eriksen, (fra Rimi Nylænde).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.