PS.
Det var også sånn (som jeg har blogga om tidligere).
At på første halvdel av 80-tallet.
Så fikk min lillesøster Pia og meg (under et feriebesøk) hvert vårt russiske kamera, som lå på loftet, i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn.
(Av vår morfar.
Som så kjørte inn til Stavern.
Hvor en kar/gubbe i en foto-butikk der, klarte å finne film som passa, til Pia og meg sine kameraer.
Selv om disse kameraene, var en del tiår gamle (allerede på den tida).
For å si det sånn).
Og det stod noe om, i Østlands-Posten (noe som seinere ble dementert) at en russisk ubåt, hadde gått på grunn, utafor Gurvika (eller om det var utafor Oddane Sand) under krigen.
Så jeg har lurt på, om de nevnte kameraene, kan ha tilhørt de russiske ubåt-mannskapene.
Det var forresten sånn, at min lillesøster Pia og jeg.
(Samt vår mor Karen).
Vi bodde (sammen med vår stefar Arne Thormod Thomassen) i en hytte (som Thomassen hadde ledet arbeidet med å bygge) i Brunlanes.
Dette var fra sommeren 1975 til våren 1976.
(Noe sånt).
Og en gang hadde visst min farmor Ågot, dukket opp der, for å klage over, at min far ikke fikk se/møte Pia og meg.
Og da hadde visst min mor dytta min farmor, ned en trapp (opp til hytta sin terrasse/inngangsdør) sånn at min farmor (Ågot Mogan Olsen) brakk armen.
(Noe sånt).
Og da var ikke Pia og jeg der.
(Jeg ville nok ha huska det, hvis jeg hadde vært hjemme, da.
For å si det sånn.
Men jeg husker bare dette, fra noe min farmor sa, noen år seinere (etter at jeg hadde flytta til min far og dem).
Noe sånt).
Men det var sånn (husker jeg).
At en gang (mens vi bodde på den nevnte hytta).
Så dro Arne Thomassen (som var sønn av noen folk, i Nord-Norge, som vel jobba for tyskerne).
Han dro med Pia og meg, til et slags merkelig/besynderlig sted, midt ute i skauen, i Brunlanes.
(Dette kan muligens ha vært, mens min mor brakk armen til min farmor Ågot.
Har jeg seinere tenkt).
Jeg skjønte på Arne Thomassen, at akkurat på denne plassen (midt ute i skauen) så var det et eller annet spesielt, da.
Og jeg har seinere lurt på, hva det var, som min stefar liksom markerte.
(Det var vel sånn, at han nikket (eller noe lignende) og sa noen vage/merkelige greier.
Noe sånt).
Og det kan kanskje ha vært sånn, at det lå en viking-konge-grav (eller skatt) der.
(For eksempel).
Selv om min stefar muligens hadde rappa den skatten.
(Hvis det hadde funnets en sånn skatt der).
Så det var kanskje ikke sånn, heller.
Men kanskje NS-familien Edvartsen hadde torturert og drept, de russiske ubåt-mannskapene.
(Som det bare fantes noen halvkvedede viser om.
I Østlands-Posten.
For å si det sånn).
Og så gravla de disse russerne, på denne ‘dagstur-mål-plassen’, til Arne Thomassen.
(Noen hundre meter unna hytta vår.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan forresten muligens ha vært sånn.
At min stefar Arne Thomassen.
Prøvde å vise/forklare, for min lillesøster Pia og meg.
Hvor vår engelsk setter-hund Rex, lå begravet.
Hm.
(Selv om jeg seinere har lurt på.
Om en hund, som min mors yngre bror Martin hadde (i Sætre i Hurum) rundt 1982/1983 (da min lillesøster Pia og jeg, besøkte Martin og hans daværende kone Ann) kan ha vært Rex).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som det står på skjermbildet øverst i blogg-posten.
Så ble Aagot Anna Edvardsen gift, med en ved navn Falchenberg, mot slutten av krigen.
Og som jeg har skrevet om, i Min Bok 4.
Så var det sånn, at hu som etterhvert ble min butikksjef, på Rimi Nylænde (på Lambertseter).
(Hvor jeg jobba etter militæret (blant annet).
Først som vanlig medarbeider.
Og seinere som leder).
Hu het Elisabeth Falchenberg.
Og det er jo det samme etternavnet (Falchenberg) som hu som fra ‘NS-huset’ i Nevlunghavn, etterhvert fikk seg (ifølge skjermbildet/boken overfor).
(For å si det sånn).
Så det blir jo som et slags besynderlig sammentreff (mer eller mindre).
(Må man vel nesten si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Elisabeth Falchenberg er nevnt 188 ganger i Min Bok 4 (selv om jeg har klart å skrive etternavnet hennes med ‘k’, istedet for ‘ch’):