har dere (Sykehuset i Østfold) prøvd å sende meg noe?
(Se vedlegg).
Som jeg har rapportert om, til Datatilsynet, i mer enn ti år nå.
Så er det sånn, at det er noen nett-troll, som bestiller masse ‘dritt’, i mitt navn (eller i tulle-versjoner av mitt navn) på nettet, fra firmaer med dårlige rutiner.
Så jeg lurer på om det er det som har skjedd her og.
(Jeg ber Sykehuset i Vestfold om å sende min mors papirer/journaler (omhandlende at hu fikk for mye LSD, av den og den lege-slektningen).
Og så kommer det noe fra Sykehuset i Østfold istedet.
Det får være måte på tull og tøys, fra Sovjetstaten.
Hadde jeg nær sagt).
Hva skal dette bety?
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at under pandemien, så gikk de bort fra post-levering hver dag (her i Bærum, hvor Nav mente at jeg burde bo, etter å ha bodd ti år i England).
Og nå er det bare post-levering annenhver dag.
Så dette brevet/varselet, så jeg samme dagen, som utleverings-fristen.
Så de burde kanskje ha lenger utleverings-frist, nå som det er sjeldnere post-ombæring.
Jeg husker at min farmor på Sand (3075 Berger) pleide å stå å vente på post-dama, nå og da (post-damene hadde kanskje for vane å gjøre noen uskikkelige feil, hva vet jeg).
Men jeg må innrømme at jeg ikke gjør det.
Så det burde kanskje vært lengre hente-frister.
Men jeg går ut fra at dette må ha vært noe som noen nett-troll har bestilt.
Så jeg har ikke kontaktet Rema om dette.
Men om dere kan forklare hva dette skal bety.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 22. apr. 2024 kl. 08:45
Subject: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
Jeg ønsker å klage, på dette avslaget, til sjølve statsforvalteren.
For det første så har dere ikke fått med dere, en mail, som jeg sendte 1. april, til Sykehuset i Vestfold.
Der kan man se, at Sykehuset i Østfold, sendte meg min mors dødsattest, mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så hvorfor skal da Sykehuset i Vestfold tulle.
Vestfold (Larvik tingrett) har også nekta meg offentlig skifte, i arve-oppgjøret etter min danskfødte mormor (som bodde i Nevlunghavn).
Hu døde i 2009, og jeg har fortsatt ikke fått min arv (selv om min mor døde i 1999).
Og det på tross av, at min mor var eldste avkom.
Og jeg er min mors eldste avkom.
Så Vestfold driver med noe dritt, må jeg si.
De har også ei gal tysk psykolog-dame som forfulgte meg, da jeg bodde i England (etter at min mors yngre bror Martin lurte meg til å gå til lege/psykolog, etter at jeg måtte avbryte studier i Sunderland, i 2005, etter at Lånekassa og HiO IU tulla med meg).
Og Larvik-politiet nekter å etterforske et mordforsøk mot meg, som skjedde 25. juli 2005, på min onkel Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård Løvås, i Kvelde.
Så her er det bare tull og tøys, fra Vestfold, må jeg si.
Og dere har visst oppløst Vestfold og Telemark felles-fylke.
Men dere har fortsatt felles statsfovalter/fylkesmann.
Dere burde kanskje heller kalt dere opp etter en kommune (Nissedal) som ligger ganske sentralt i regionen.
Så hadde det blitt Statsforvalteren i Nissefylke eller Nisseland.
Det hadde kanskje passa bedre.
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
At min mor (som forresten ble kremert) skal være så opptatt av dette, der hu ligger (som aske) flere meter under jorda (i Drøbak).
Det synes jeg at høres rart ut.
Der har hu liggi i bortimot 25 år.
De som fortsatt lever, burde settes i høysetet, mener jeg.
Så dette må jeg klage på.
Dette er for å beskytte Robak-familien (og min tremenning Espen Robak, som er en anerkjent/’professor Baltazar-aktig’ finans-takserer i New York) kan det virke som.
Og eventuelt andre psykologer, som har delt ut LSD i hytt og pine, til min mor (og andre) på 70/80/90-tallet.
Og det er også sånn, at disse ‘krokodille-tårer-psykologene’ fikk politiet til å tvangsinnlegge meg, på urettmessig vis, i 2015.
Og ei som er datter av ei venninne av Larvik-gategutt/by-original Egil ‘Tin-Tin’ Hansen, har fått godkjent et besøksforbud mot meg, selv om hu er ei jeg aldri har møtt, og ikke har noen interesse for (Larvik-jentene (hvor min mor bodde) var ikke så pene som Berger-jentene (hvor min far bodde) synes jeg, så jeg aldri vært gæern etter noen Larvik-jenter egentlig.
Så dette er bare tull fra politiet, osv.
Og jeg er heller ikke typen, til å banke opp/plage damer.
Så dette er bare tull og tøys fra Larvik-nisser (som er sure fordi at jeg flytta til min mor i Larvik til min far på Berger i 1979, og fordi at jeg/vi bodde på Østre Halsen, fram til 1978, så jeg bodde bare et drøyt år, i det samme nabolaget, som han Tin-Tin (som jeg mistenker at voldtok/misbrukte min lillesøster Pia, under hans politi/røver-lek, på 70-tallet) i Larvik sentrum).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 1. apr. 2024 kl. 21:35
Subject: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
jeg har i dag fått noen anonyme mailer, hvor det står, at min mor bodde på Bjønnesåsen sinnssykehus (på Nøtterøy/Borgheim) etter at hu flytta fra Granli sinnssykehus, i 1987 eller 1988).
Min lillesøster Pia og jeg besøkte vår mor der, i 1988.
Men det gikk gjennom min lillesøster Pia (som bodde hos en slags tater-familie (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som hadde stjålet min far og lillesøster, på begynnelsen av 80-tallet, der de bodde, i Havnehagen 32, på Bergeråsen, i daværende Svelvik kommune).
Så jeg var ikke helt med på hva dette stedet het.
(Pia mente, at det var morsomt å dra til dette stedet (på Nøtterøy/Borgheim) siden at det var nær Tønsberg sentrum (og at vi kunne ta bussen inn dit, hver dag).
Og siden at Pia bodde, hos de nevnte taterne, så var dette også noe sosialt, på den måten at jeg fikk tilbringe noe slags kvalitets-tid (som de sier nå) i lag med min lillesøster, som jeg ikke så ofte, siden at jeg ikke var så veldig velkommen, nede hos min fars samboer Haldis Humblen og de, i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
Så jeg har seinere lurt på om det på Borgheim/Nøtterøy var et krisesenter (som lå like ved der min mor fikk seg leilighet (i Lysakerveien) også på Borgheim, seinere i 1988).
Men det var visst et sinnssykehus, som lå en kilometer eller to unna Lysakerveien (hvor min mor bodde, i bortimot ti år, etter å ha vært, på de nevnte sinnssykehusene).
Så det er litt dumt, å få vite om sånt her, i anonyme mailer.
Så jeg gjentar igjen mitt krav, om å få kopi av min avdøde mors papirer, i forbindelse med hennes tvangsinnleggelser, osv.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så fikk jeg min mors dødsattest tilsendt (se vedlegg) fra Moss sykehus (hvor min mor døde, i 1999).
Så de er mye greiere, på den andre sida av Viken/fjorden, virker det som.
Selv om de vel snakker like bredt/rart der (i Østfold) som dere gjør (i Vestfold).
Skjerpings!
PS 2.
Her kan dere se, de rare mailene som jeg får, på grunn av dette tullet deres (at dere nekter å sende meg, de aktuelle papirene/dokumentene, om dette):
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Institusjonen på Borgheim
Anonymousemail <noreply@anonymousemail.me> 1. april 2024 kl. 15:09
Til: eribsskog@gmail.com
Powered by Anonymousemail → Join Us!
het Bjønnessåsen sinnsykehus. Kanskje like brutalt der som på Granli sinnsykehus. Ole Herman “LSD” Robak styrte også dette stedet med jernhånd.’.
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tor. 15. feb. 2024 kl. 06:24
Subject: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
Jeg synes at dere ‘sørlendinger’ gjør dere så ekle/vrange/klamme her.
Jeg ønsker å få svar fra sykehus-direktøren om dette.
For å ta med om det klamme, så døde min mor, da hu var i begynnelsen av 50-åra.
Hu skilte seg fra min far (Arne Mogan Olsen) da hu var i midten av 20-åra.
Hu flytta da ned til Larvik/Vestmarka (hu kidnappa/dro med min lillesøster Pia og meg) via sine foreldre i Sætre/Hurum.
Og der begynte hu å gå på nattklubber, i helgene (etter å ha lagt Pia og meg).
Og hu møtte Arne Thormod Thomassen, på Grand hotell (muligens på nattklubben Camel Club).
Men da hu var i midten av 30-åra så flytta Arne Thomassen fra henne, og han ble istedet samboer med Mette Holter i Oslo (dette var visstnok snakk om samme Holter, som i Holterveien (i Drøbak) hvor min mor bodde, da hu døde)).
Etter dette igjen, så hadde ikke min mor noen fler samboere (tørr jeg å påstå).
Hu hadde muligens noen kjærester/elskere.
Men ikke noe sånn ‘heavy-e’ greier.
(Såvidt meg bekjent).
Det var blant annet sånn, at jeg det var jeg som kjørte henne, til visningen, i Holterveien (i Drøbak) i 1996.
Og så sier kanskje en annen slektning, det og det.
Så jeg synes det blir som noe latterlig, med denne diskusjonen.
Det kan jo være, at min mor, ble kjent med en alkis kanskje, da hu bodde/levde, som en gammel tante, i Drøbak (fra 1996).
Men at det skal være noe relevant, angående hvem som får vite, hva min mor led av.
Det synes jeg at blir som noe dumt/idiotisk.
Jeg kjente jo min mor, i 30-40 år.
Men så ble hu kanskje kjent med, en alkis (eller noe) den siste uka (eller måneden) som hu levde.
Og så sier den og den myndigheten, at da er det snakk om en nærmeste pårørende.
Det blir som noe idioti, synes jeg.
Dere burde heller legge vekt på, at jeg er min mors eldste sønn/avkom, vil jeg si.
jeg har bestilt min mors journal (hennes ‘sinnsykehus-historie’) fra Sykehuset i Vestfold.
(Se vedlegg).
Men det står ingenting, om min mors opphold på Grani sinnsykehus (i Sem) hvor hu var tvangsinnlagt, i et par år vel, fra vinteren/våren 1986 (kan det vel ha vært).
Og hu var også tvangsinnlagt, et par ganger, på 70-tallet (i en uke eller to av gangen) sånn som jeg husker det.
Samt at det var sånn, at min mor var på en institusjon på Borgheim (et steinkast unna der hu bodde i 1995) rett etter det med Granli sinnsykehus.
Dette (på Borgheim) er visst et krise-senter, virker det som, på nettet.
Men min lillesøster Pia (hu som var grunnen til at min mor prøvde å ta selvmord, siden at hu absolutt ville ha en negerunge) hu sa, på 80-tallet, at den institusjonen på Borgheim, var et nytt sinnsykehus (husker jeg).
Så jeg skulle gjerne hatt alt av journal-greier, etter min mor, og ikke bare noe rask.
(For å si det sånn).
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det står heller ikke noen underskrift/navn, på det brevet som jeg fikk, fra Sykehuset i Vestfold.
Så det tyder vel på at det er noen ugler i mosen.
(Må man vel si).
Her er det snakk om noen som skammer seg så mye (over det de gjør) at de ikke tørr å skrive navnet sitt.
for noen dager siden, så fikk jeg noen anonyme mailer, som ga inntrykk av at min mor (Karen Ribsskog) fikk LSD-behandling, av sin lege-slektning Ole Herman Robak.
(Min mors kusine (Liv-Karin) på Vestlandet, er gift med Robak sin fetter.
Noe sånt).
Så jeg lurer igjen på dette, om jeg kan få kikke på min mors journal.
Med hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: ons. 13. jan. 2010 kl. 08:17
Subject: Re: Forespørsel slektskapsforhold
To: <firmapost@siv.no>
Hei,
takk for svar!
Min mor het Karen Ribsskog og fødselsnummeret er 140648 38807.
Jeg sender med kopi av fødselsattest, som viser at jeg er hennes sønn, og kopi av testament fra min mormor Ingeborg Ribsskog, som viser at jeg er min mors eldste barn.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hvis dere fortsatt har en sjef som heter Ek, fra Drammen, så hils han Kenneth Ek, som flytta til Tønsberg, fra Drammen, som jeg såvidt kjente, gjennom søstra mi, og fra en gang jeg besøkte mora mi på Nøtterøy, og møtte han i Tønsberg sentrum da, på slutten av 80-tallet.
Søstra hans hadde visst tatt selvmord sa søstra mi.
Men det har jeg ikke tenkt å spørre mer om, det var bare noe jeg kom på, selv om jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Men men.
2010/1/13 <firmapost@siv.no>
Vedrørende innsyn i pasientjournal
Vi har mottatt e-post fra deg hvor du ber om innsyn i opplysninger i din mors pasientjournal.
En pasient kan be om innsyn i egen journal. Det følger av pasientrettighetsloven
§ 5-1. Det samme gjelder den som representerer pasienten gjennom en skriftlig fullmakt. Det er ikke dokumentert at du representerer din mor i saken og du kan derfor ikke få innsyn i hennes journal.
Dersom pasienten er død har nærmeste pårørende rett til innsyn i journal, om ikke særlige grunner taler mot dette. Det vises til pasientrettighetsloven § 5-1 femte ledd.
Dersom det er tilfelle i din sak, ber vi deg ta ny kontakt hit hvor du også oppgir din mors navn og fødselsnummmer og godtgjør at du er nærmeste pårørende
Vår avgjørelse kan påklages hit innen fire uker jf pasientrettighetsloven § 7-4 jf § 7-1.
Og så tenkte jeg, at jeg skulle se på det, mens jeg åt en pizza.
Men så kom reklamene.
Og da måtte jeg skru av.
(Må jeg innrømme).
For det var en Boots-reklame (som man ikke kom unna, selv om man zappet) om en kar/gubbe, med føflekk på beinet.
Og det er jo ikke sånn, at man har lyst til å se på en gubbe sine føflekker, mens man spiser.
Så da ble jeg litt kvalm.
(Må jeg innrømme).
Og ellers, så var det en reklame, fra Jif, om måke-dritt.
Og etter å ha bodd i England, i mange år, så reagerte jeg litt, på den reklamen/ordbruken.
Og det var også en reklame (fra Coop) hvor de vel sa: ‘Bæsj’.
(Noe sånt).
Og noe sånt ville de ikke sagt, i reklamene, i mer vestlige land.
(Tørr jeg å påstå).
Og det var også sånn, at man ‘hele tida’ måtte se på, en Kims-reklame, med en transe (han heter vel Harm) som kledde seg ut, som en hoffdame, ved Ludvig den fjortende (som ble kalt solkongen) sitt hoff.
(Noe sånt).
Så det er jo sånn, at man lurer på, hva som har skjedd i verden.
Det endte med at jeg skrudde av TV-en.
Og heller så på musikkvideoer (en MP4-Chromecast-playlist som jeg har) som på 80-tallet (da musikkvideoer vel var på det mest populære).
(Jeg leier leilighet av Bærum kommune.
Og de nekter å opplyse meg om, hvilken avtale jeg har med kabel-TV-selskapet (Telenor).
Så det er sånn at jeg fortsatt har den forrige beboeren sine TV-kanaler.
Selv om det visst er sånn at man kan velge personlige TV-kanaler.
Men ingen informerer meg om hvordan man da går fram (selv om jeg har klaget/purret).
Så jeg har bodde her (på Bekkestua) i seks år, men Leieboerforeningen hjelper meg ikke, med noen saker.
(Det er også noen, som bruker hagen min, som arbeidsplass.
Naboene over meg, får ny terrasse.
Og så har de da beleiret min leilighet, med stilaser, tilhengere og material-hauger.
Og så har visst det firmaet gått konkurs (eller noe).
For de er bare halvferdige, men de har ikke gjort noe, på en uke (eller noe) nå.
Noe sånt).
Så det ble til at jeg heller kjøpte Chromecast enn at jeg fikk meg MTV/MTV2.
For å si det sånn).
Og så skrudde jeg etterhvert på TV-en igjen.
(Jeg så også litt på Premiere League.
Men det var via en gratis/luguber strømme-tjeneste på nett.
For det var sånn, at rundt årtusenskiftet, så hadde jeg parabolantenne (da jeg bodde på St. Hanshaugen, og jobbet som Rimi-butikksjef/leder).
Men det har jeg ikke råd til, for tida (siden at jeg er sosialklient).
For å si det sånn).
Og så tenkte jeg etterhvert, at jeg ser litt på Grand Prix (eller Eurovision, som det kalles nå).
Og til slutt, så var det igjen to menn, som kledde seg ut som damer, osv.
Og da lurte jeg på hva min mor (som døde i 1999) ville ha sagt.
Jeg husker fra da vi bodde i Mellomhagen (på Østre Halsen) hvor vi bodde fra 1976 til 1978.
Da var det sånn, at min mor (som var streng, blant annet på den måte, at jeg (og min lillesøster Pia) måtte legge oss tidlig).
Min mor vekte meg (som hadde eget rom på den tida) og lot meg se på den internasjonale Grand Prix-finalen, sammen med henne.
(Da måtte jeg ligge i senga, til min mor.
For den eneste TV-en, var på soverommet, til min og stefar (som i perioder var uke/måneds-pendler).
Av en eller annen grunn).
Og det var litt kanskje litt rart.
Men de som sang, så normale ut (mer eller mindre).
(Vil jeg si).
Men det er vel en overdrivelse, å si, at de ser så særlige normale ut, i våre dager.
Og det virker som at folk liker dette, og stemmer på de, som ser mest mulig rare/homsete ut.
(For å si det sånn).
Så da man kanskje lure på, om det var bedre før.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at TV-kanalene visst glemte de verste (og mest appetitt-ødeleggende) reklamene.
Det er en reklame (som de viste mye i vinter) fra NAF vel.
Om en kar/gubbe, som pisser på bildøra si, fordi at låsen har fryst igjen.
(Den reklamen ville de heller ikke vist, i mer vestlige land.
Tørr jeg å påstå).
Og de pleier også, å ha kjempelange reklamer, med ‘Biafra-barn’.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Det vil si nakne neger-unger, med oppblåste mager.
Og det er sikkert synd på de.
Men hva med oss, i Vesten/Norge, som liker å spise foran TV-en.
Neida, vi skal visst plages, mest mulig, på grunn av at det og det landet, nede i Afrika, har inkompetente politikere.
(Noe sånt).
Da jeg pleide å spise mest foran TV-en, var vel i tida, før vi fikk så mange norske TV-reklamer.
(På 80/90-tallet, før vi fikk TV2 (og internett) osv.).
Jeg husker sommeren 1980.
Da så jeg min første TV-reklame.
Min fars yngste bror Runar (som er sosialist) dro med hele slekta, ned til Jugoslavia (eller Kroatia som det heter der nå).
Og så stoppa vi (min far måtte jobbe litt overtid, så vi kjørte ned noen dager etter de andre) ved en litt øde butikk/kafe, i Østerrike (husker jeg).
Og der visste de en reklame, med en slalomløper (muligens en dame) som kjørte ned en bakke.
(Selv om dette var om sommeren).
Og den reklamen var ikke sånn, at man mista appetitten, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå for tida, så er det sånn, at hvis man kjenner noen som er stygge.
Så er det sånn, at disse, da kan bli foto-modeller, for eksempel.
For det er nå sånn, at de ofte bruker de styggeste folka, som foto-modeller.
(På grunn av woke.
Kalles det vel).
Så det er jo bare tull, for tida.
(Må man vel si).
Og det er kanskje ikke en menneskerett, å ikke bli kvalm, av å se på TV.
Men takke meg til 80-tallet.
Da det som var på TV, var litt polert, osv.
Og ikke så ‘russisk’.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Når det gjelder den Chromecast-en.
Så kjøpte jeg den (for cirka et år siden) på avbetaling, fra Komplett.
Jeg tenkte først, at jeg bare skulle kjøpe en ledning, for å ha fra mobilen til TV-en.
(For å spille mp3-filer, på TV-en.
For jeg har også kjøpt noen billige PC-høyttalere, på Jula (ifjor sommer).
For å si det sånn).
Men det funka ikke med jack til jack-ledning.
(Fant jeg ut).
Og det funka ikke med jack til phono (var det vel) heller (muligens fordi at jeg har den billigste Phillips TV-modellen, for å si det sånn).
(Den ledningen jeg egentlig skulle ha, var vel jack til HDMI.
Noe sånt).
Men jeg så tilfeldigvis, på Komplett sitt nettsted, at en Chromecast (fjorårets modell vel) ikke kosta så mye mer, en enn de nevnte ledningene.
Så jeg kjøpte en sånn Chromecast istedet.
(Det ble reklamert med, at dette var årets julegave.
I forfjor.
Eller noe).
Men det viste seg, at Chromecast var djevelens verk nesten.
Den bruker veldig mye data, bare på å vise noen bakgrunnsbilder (på TV-en).
Og man kunne da trykke på noe lurt, i meny-en, sånn at den brukte bilder, med mye mindre oppløsning.
Sånn at man da ikke brukte noe data nesten.
(For det var snakk om flere titalls GB per måned.
Noe som man vel må si, at koster X antall hundrelapper.
Litt avhengig av hvordan abonnement man har).
Og jeg fant også ut, at den Chromcast-en brukte mye data, på å caste fra YouTube og VG+ Sport, osv.
Men hvis man bare bruker den, for å caste MP4-filer (fra mobilen til TV-en).
Så bruker den ikke noe data.
Da trenger den bare wifi.
Men man må jo logge på med Google-konto både på Chromecast-en og mobilen.
Og både Chromecast-en og mobilen må være på samme wifi-nettverk.
Og det er også sånn, at både TV-en og Chromecast-en skrur seg av (hvis man ikke gjør noe) etter X antall minutter.
Så man måtte taste en sånn ‘developer-kode’ (eller noe lignende) for å få Chromecast-en, til å slutte, å slå seg av.
Og det å skjønne en Chromecast (hvordan den virker og hvordan man bruker den) tar jo litt tid.
Så til slutt så ble det nesten dumt, å kjøpe den.
For den var ikke så lett å skjønne.
Og den var som en felle (må man vel si) når det gjaldt å bruke mye data.
Og man må også finne en app, som funker (for å caste MP3/MP4-filer).
Og de app-ene kan ha dårlig bruker-interface, osv.
Og de koster også penger (hvis man vil slippe irriterende annonser).
Så Chromecast var nesten som djevelens verk (må jeg si).
Før Jensen Møbler flytta til Sand (til noen jorder osv., som min farmor mente, at var våre).
Så holdt de til, i Svelvik sentrum.
(Man måtte ta av ved Svelvik Kroa, husker jeg.
Og så kjørte man rundt et hushjørne, eller noe lignende (sånn at man endte opp like ved fjorden, på et område hvor Jensen Møbler disponerte/eide X antall bygninger).
Noe sånt).
Og da var min far nokså ofte der, for å skravle, med en av lederne/eierne, da.
(Muligens han på bildet.
Eller om det kan ha vært faren hans.
Hm).
Men jeg sjøl, har aldri veksla et ord, med noen av disse Jensen Møbler-folka.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om jeg var med inn der, en gang, i Svelvik (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Men da var det sånn, at min far skravla, med en Jensen-leder/eier (i et gammelt lokale, som kunne se ut som, et lager, for madrass-produksjon, eller noe lignende).
Mens jeg (som da bare var 9-10 år gammel, og nettopp hadde flytta tilbake til Berger, etter at mine foreldre skilte seg (i 1973) og min mor dro meg med til Larvik) gikk rundt og kikka, i de rare/gamle tre-hyllene (som var fylt av ting, som jeg syntes at virka litt kjedelige/ubrukelige) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det lageret som jeg fikk se (i 1979 eller 1980) kan muligens ha vært noe, fra Norsk Krøllhårfabrikk eller Svelvik Shoddyfabrikk: