PS.
RBS har visst blitt kjøpt opp av NatWest:
PS 2.
Det er visst egentlig sånn, at det er RBS som har kjøpt NatWest (i år 2000) og at RBS nå har begynt å kalle seg NatWest i England og Wales:
Måned: mai 2024
-
Mer fra RBS sin chat
-
Det var denne vaksinen (AstraZeneca sin corona-vaksine) som min stesøster Christell advarte mot, for noen år siden
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:PS 3.
Christell har muligens blitt forfulgt av AstraZeneca etter dette, for hu finnes visst ikke lenger, hverken på Facebook eller 1881.
(For å si det sånn).
Jeg prøvde å se, om det stod noe om henne, på hennes avkom sine sosiale media.
Men det eneste jeg fant ut, var at den 16-17 år gamle sønnen (Tristan) visst har en bestekamerat (eller noe i den duren).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:
https://vsco.co/tristanhumblen/gallery
PS 5.
Den yngste dattera (Vilda) har visst reist hundre år fram i tid, og funnet Ulvikstranda (og Høyen):
-
Min fille-grandonkel Thorleif Zachariassen, hadde visst problemer med russiske agenter, som svermet rundt der han bodde (på mitt oppvekststed Sand/Berger/Svelvik). Fra Sandebladet 6. november 1979
PS.
Min farfar Øivind Olsen.
Han fortalte noe lignende, på rundt den samme tida.
(Husker jeg).
Han fortalte, at han hadde sett russere med walkie talkier, som lot som at de fiska, nede på Høyen.
(Min fars foreldre hadde utsikt til Høyen, fra stuevinduet sitt.
Men noen fiskeplasser kunne ikke jeg se derfra (i noen særlig grad) må jeg si.
Så det er mulig at min farfar skøya, med historia til sin svoger (blir det vel) Thorleif Zacariassen.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
https://johncons.net/minbok_jub3.pdf
PS 3.
Det var visst så mange som 30 russere av gangen, som plagde min grandtante Ingeborg f. Mogan sin ektemann Thorleif Zachariassen (fra Sandebladet 6. november 1979):
-
Drammens-avisen Fremtiden skrev visst om at ‘min’ Rimi-butikk (Rimi 3164 Lambertseter aka. Rimi Nylænde, hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten 2000) ble ranet (den helgen vi byttet til nye kjøle/fryse-disker). Fra Fremtiden 27. september 1999
PS.
Som jeg blogget om for noen uker/måneder siden.
Så har jeg lurt på, om denne raneren, kan ha vært Bård Tufte Johansen.
For jeg syntes at det virka som (i hans siste TV-program, om miljøvern) at han har blitt så herja/herda.
Så jeg lurer på om han er narkoman (eller noe).
Og at han kanskje syntes, at NRK betalte litt lite (på den tida).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg blogget om, den samme dagen.
Så kunne det også ha vært sånn, at raneren var min yngre fetter Ove (fra Follo).
For han bodde i Oslo (på Galgeberg) på den tida (i en leilighet som hans tannlege-far Runar kjøpte, for sine fem avkom, sånn at de hadde et sted å bo, mens de jobba/studerte i Oslo).
For Ove var litt ute og kjøre, på den tida.
(Vil jeg si).
For jeg tok han egentlig Ove på fersken, i å stjele noen mynter (trodde jeg da, selv om jeg ikke sa noe).
Men seinere så har jeg skjønt, at Ove nok ikke rappa penger til røyk.
Men det var nok sånn, at det var han som rappa passet mitt (som ble borte, et par ganger, mens jeg bodde på St. Hanshaugen).
For passet lå i den samme reol-skuffen, som jeg pleide legge mynter/veksel i (fra bomringen og byturer osv.) når jeg kom hjem fra jobben/byen.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Cirka tre uker etter at jeg slutta som ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Langhus (noen dager etter at jeg flytta til Sunderland, for å studere) så var Dagligvarehandelen innom
PS.
De to plakat-bukkene utafor butikken, var det jeg som kjøpte, da jeg var butikksjef der (noe jeg var fra våren/sommeren 2001 til sommeren 2002).
(Eller om det var sånn, at det stod en plakatbukk der fra før.
Og så kjøpte jeg en til.
Hm).
Og det fulgte jo da med noen plast-deksler, som skulle være, mellom plakatene og plakat-bukken.
Men det var kanskje litt kaos der, etter at jeg slutta.
(Siden at disse plast-dekslene tydeligvis ikke ble brukt.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at de da (i september 2004) fikk ny butikksjef der (etter butikksjef Stian Eriksen, som slutta der, i juni-måned).
(Jeg husker at jeg ringte til den nye butikksjefen (i begynnelsen av september) og forklarte at jeg slutta der (dette var i ferien min, siden at jeg hadde jobba hele sommeren).
Dette var noen dager/uker før jeg dro til Sunderland.
(For å si det sånn).
Og det var vel sånn, at jeg jobba der (som fungerende butikksjef) ut august (selv om jeg egentlig bare var låseansvarlig (ved siden av studier) på den tida).
Og så begynte han nye butikksjefen, i september.
Var det vel).
Og det at butikken var trang, det har jeg jo skrevet om, i Min Bok 5.
Og det at varene ikke var trekt fram.
Det var vel fordi, at alle de ansatte, likte å sitte nede på pause-rommet.
Og det var nok sånn (mer eller mindre) at det ikke var plass til, at de stod i butikken og rydda hyller.
Da ville det kanskje blitt for intimt/klamt å handle der (siden at butikken var så trang).
Det var ihvertfall helt umulig, å få de ansatte der, til å rydde hyller (annet enn ved kassene) husker jeg.
Selv om jeg ansatte assistent Sølvi Berget sin sønn Trond, en av de første dagene mine der (våren/sommeren 2001) spesielt for å rydde hyller (en eller to vakter, per uke).
(Jeg skjønte ikke da jeg ansatte Trond, at det var Sølvi sin sønn.
For jeg var helt fersk der.
Og man skulle helst ikke ansatte slektninger, av de som jobba der fra før.
Het det seg vel.
Så Sølvi lurte meg litt.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS 2.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 5.
Så ble jeg like skuffet selv, den første gangen jeg handla, på Rimi Langhus.
(Distriktssjef Anne Kathrine Skodvin hadde bedt meg, om å dra å se, på butikken (før jeg begynte som butikksjef der).
Og jeg ble så skuffa, at jeg kun kjøpte en sjokoladeplate der (av den vel for unge kassadama Anita) husker jeg.
Men jeg tenkte, at når denne butikken er såpass dårlig.
Så er det mye jeg kan gjøre, for å få den bedre (med min butikkleder/butikkdrift-erfaring).
Selv om jeg hadde slitt (med sjefene over meg i systemet) på Rimi Kalbakken.
Og det var egentlig sånn, at jeg hadde tenkt til å slutte i Rimi (noe jeg tenkte at var lettere å gjøre, mens jeg jobba i en mindre butikk, for blant annet assistent Kjetil Prestegarden (og distriktssjef Anne Neteland) var så på meg, på Rimi Kalbakken, at jeg ikke klarte å samle meg helt, mens jeg jobba der (og jeg hadde mange måneders oppsigelsetid, så det var ikke bare-bare, å få seg ny jobb).
Men hu nevnte Anita (som slutta der når jeg begynte) hadde liksom manet meg til å fortsette (ved å snakke/tiske sånn at jeg overhørte det) mens hu var innom for å handle der).
Og mens jeg jobba som butikksjef der, så forklarte distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, at det var planer om å bygge en ny butikk der.
Og den butikken ble bygget, rundt 2010 (var det vel).
Og det er nå en Extra-butikk (som blant annet har vært ledet av en jeg ansatte der, ved navn David Ulriksen, samt en som ble med meg på Magne Winnem/IT-akademiet sin bedrifts-fotball-sparking, ved navn Kjetil Furuseth).
Så det lå litt i kortene (allerede i 2001) at denne butikken skulle rives (siden at den var for liten, til å ha alle varene, i Rimi sitt sortiment).
Og distrikssjef Anne Neteland (på Rimi Kalbakken) hadde lært meg, at jeg kun skulle gli inn i den nye butikken, og gjøre de samme arbeidsoppgavene, som den forrige butikksjefen gjorde.
Så det var ikke sånn, at jeg gjorde så mye ut av meg (overfor de ansatte) på Rimi Langhus.
(Synes jeg selv).
Jeg hadde hatt en medarbeidersamtale, med Gurvinder, på Rimi Kalbakken.
Og hu forklarte, at hu ikke likte det, at jeg liksom spionerte på/overvåket de ansatte, mens de jobba.
Det var ikke noe artig (sa hu).
Men dette var en leder-stil, som jeg mer eller mindre hadde blitt tvunget til å ha (når jeg begynte som Rimi-leder, i 1994).
Så jeg skjønte egentlig hva hu Gurvinder mente.
Og jeg prøvde å lære av det som hadde skjedd, på Rimi Kalbakken.
Sånn at det ikke skulle bli like mange konflikter, på Rimi Langhus.
(Selv om jeg var på vei ut av Rimi, på grunn av alt tullet, på Rimi Kalbakken (som jeg har skrevet om i Min Bok 5).
Men jeg ble enig med Anne Kathrine Skodvin om, at jeg skulle fortsette å leie en billig hybel-leilighet (på St. Hanshaugen) av Rimi.
Og at jeg derfor skulle jobbe (ved siden av studier på HiO IU) som Rimi-låseansvarlig, et par dager i uken.
For det var visst sånn (ifølge Skodvin) at jeg måtte tjene nok penger, til å dekke husleia, for å få lov til å bli boende, i Waldemar Thranes gate.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 3.
Jeg skrev overfor, at de ansatte, på Rimi Langhus, pleide å sitte mye, på pause-rommet.
Og det gjorde de.Men hvis det var noe spesielt.
(For eksempel tipping, kø i kassa, at flaskebordet var fullt eller at en kunde trengte hjelp med å finne noe).
Så kom de opp, med en gang.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.Men men.
PS 4.
Mer om mitt første møte med Rimi Langhus (fra ‘Min Bok 5’):
https://johncons.net/minbok5.html
PS 5.
Dagligvarehandelen (31/2004) trykte også et bilde av butikken, hvor det kan se ut som, at det var noe slags byggeprosjekt på gang:
PS 6.
Man kan forresten se, på Rimi-logoen.
At dette er et gammelt bilde.
(Vil jeg si).
For jeg mener å huske, at Rimi-prisbomba/stjerna, ble fem-takket (og symetrisk) i 2002.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Sånn så Rimi-logoen ut, i X antall år, fra 2002:
https://www.brandsoftheworld.com/logo/rimi-2
PS 8.
Jeg mener å huske, at Rimi/ICA bytta til den nye logoen, på fasaden til Rimi Langhus.
(Etter at jeg slutta som butikksjef (sommeren 2002) så begynte jeg som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
Men det varte ikke mange månedene.
Før distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, ville at jeg skulle jobbe litt, på Rimi Langhus og (våren 2003).
(For å roe ned et slags opprør, fra assistent Sølvi Berget & Co.
Må man vel kalle det).
Og da ble det til, at daværende butikksjef Thomas Bruun ansatte meg, på Rimi Langhus og (som låseansvarlig).
Så jeg var muligens den eneste personen (innen Rimi) som hadde nøklene, til to Rimi-butikker (Rimi Bjørndal og Rimi Langhus) liggende hjemme (i en reol-skuff, hvor også passet mitt osv. lå, husker jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg zoomet på bildet i PS 5.
Og da så det ut som at bil-skiltene hadde blått oblat.
Og det er visst riktig for 2004.
Så det er mulig at jeg husker feil, og at de ikke bytta til den nye Rimi-logoen på Rimi Langhus.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 10.
Bygge-prosjektet er også fra 2004 (fra Østlandets Blad 5. juni 2004):
https://www.nb.no/items/9acafa26adced434532f1b2102611184?page=51&searchText=solengen
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
-
Han fra Sand gård (på midten av 80-tallet) som sa at jeg var flink til å plukke jordbær (han sa at jeg hadde de fineste kurvene) kan ha vært: ‘Gamle-Harald’
PS.
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
PS 6.
Her kan man se Harald Sand (som var så rask til å plukke jordbær):
https://bergerhistorie.no/bilder/1981-6-klasse/
PS 7.
Før jeg begynte å plukke jordbær, på Sand gård.
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Det er forresten mulig (tenker jeg nå).
At det skriket til min mor.
(Nevnt i PS 10).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
PS 15.
Enda mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2021/07/mer-fra-facebook_39/
PS 16.
Det er også sånn.
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
https://johncons.net/minbok_jub3.pdf
PS 18.
Her kan man se Tom Erik Oxholm (som visst er fra en dansk slekt) i 1977 (fra Østlands-Posten 24. januar 1977):
https://www.nb.no/items/94e5e4e72fbe15142c21ad74104f0d4c?page=7&searchText=%22tom%20erik%20oxholm%22
-
Dette var visst sønnen til hu Mona Zachariassen, som jeg kontakta om slektsforskning, for noen år tilbake. Kondolerer
https://www.dt.no/fredrik-39-mistet-livet-i-paragliderulykke/s/5-57-2380704 (bak betalingsmur)
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2019/02/mer-om-slektsforskning_11-2/
PS 2.
Som man kan se øverst på skjermbildet overfor.
Så lurte jeg på, om hu Mona Zachariassen er i slekt med min tidligere plageånd Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin adoptivmor Reidun (min fars kusine).
(Mona sin far John Zachariassen, vokste opp på Sand/Berger (under krigen osv.).
Hvor også Reidun (f. Zachariassen) vokste opp (blant annet i lag med min far).
For å si det sånn).
Men hu Mona svarte ikke om det.
Men hu sa (i den mailen hu sendte) at farmora het Elsa Marie.
Men det var feil (viste det seg).
For hu het visst Ellen Marie.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Mens jeg søkte på ‘Bokhylla’ nå (om slektsforskning).
Så så jeg forresten, at den bygningen/eiendommen/tomta, som min farmor kalte: ‘Saga’ (på mitt ‘gromgutt-territorium’ på Sand).
(En bygning/eiendom/tomt som jeg har blogget om tidligere.
For å si det sånn).
Det kan muligens ha vært Kjeller Sag.
Som visst var eiet av Reidun sin far Thorleif Zachariassen.
(Og at min fars slekt liksom overtok den saga, da Thorleif ble pensjonist (eller noe lignende).
Før Jensen Møbler bygde sitt første ‘Sand-byggetrinn’ der, et stykke ut på 80-tallet.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 5.
Mer om denne ulykken:
https://www.bt.no/hendelser/i/pP6kPW/doedsulykken-i-loen-etterlater-seg-barn-kjaereste-ble-vitne
PS 6.
Mer om Kjeller Sag (fra Svelviksposten 24. september 1957):
