johncons

Tante Ellen sin ektemann Reto Savoldelli (som hu ble skilt fra rundt 1985) har/hadde en leder-rolle ved Steiner-skolen sin malerskole (startet av Beppe Assenza). Og hvis jeg skulle tippe, så var det nok der tante Ellen lærte å male

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

PS 4.

Og enda enda mer om dette:

PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.

I kapittelet overfor, så står det noe om en Knut og en Nils.

Og det er jo veldig norske navn.

(Må man vel si).

Men jeg har aldri hørt noe om noen av de.

(For å si det sånn).

Dette kapittelet er vel fra da Rahel var i atten års-alderen.

(Kan det virke som).

Og hu er født i 1978.

(Mener jeg å huske).

Så dette må ha vært rundt 1996.

(Noe sånt).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Tante Ellen hadde forresten mange venner, i Steiner-miljøet, i Moss.

Så det kan være, at Knut og/eller Nils, er sønnene til noen av de.

Hm.

Eller om det kan være to dansker.

(Tante Ellen var jo halvt dansk.

Og vi har mye slekt osv., i Danmark

For å si det sånn).

For Knut og Nils er vel også vanlige navn, i Danmark.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Google sin AI sier.

At i Danmark, så går det mest i ‘Knud’ og ‘Niels’.

Så Knut og Nils er nok norske.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det var visst i 1997, at Rahel flytta til Berlin (som nitten-åring):

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Jeg synes at Rahel er litt dårlig til å forklare om negeren Dieter.

Da Pia og jeg besøkte Ellen og Rahel, i Sveits, sommeren 1987.

Så jobbet Ellen som serveringsdame, på en tennis-klubb, som lå en kilometer eller to unna der de bodde.

Og Pia og jeg var der, i cirka to uker.

(Kan det vel ha vært).

Og det var sånn, at Joakim kun var der, den andre dagen.

(Sånn som jeg husker det).

Joakim bodde egentlig, på et hjem for hjerneskadde (et eller annet sted).

Tørr jeg å påstå.

Så først bodde Reto, Ellen og Rahel der.

(I Industri-Strasse i Aesch).

Og så bodde Ellen, Rahel og negeren Dieter der (blant annet sommeren 1987).

(Husker jeg).

Men hvor lenge negeren Dieter (som fortalte at han hadde vært strand-boms, eller noe lignende) bodde der.

Det veit jeg ikke.

For jeg har bare vært i Sveits en gang (nemlig sommeren 1987).

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Mer fra boken til Rahel:

PS 13.

Enda mer om dette:

PS 14.

Og enda mer om dette:

PS 15.

Og enda enda mer om dette:

PS 16.

Nytt kapittel (Hospiz (Hospits)):

PS 17.

Her er et bilde av Ellen og Rahel i 1978 (eller om det egentlig er Ellen og Joakim, snaue ti år tidligere):

PS 18.

Det var nemlig sånn (da jeg bodde hos min mor i Larvik).

At tante Ellen kom og besøkte oss, i Jegersborggate (i Larvik).

(Jeg lurer på om det kan ha vært sommeren 1978.

Noe sånt).

Og da hadde hu med Rahel (som da bare var noen måneder gammel) husker jeg.

Og hu lå i en baby-bag, på soverommet, til min mor og stefar.

Og der pleide jeg å høre på radio.

(Var det vel).

Så mens Ellen og min mor, var ute i hagen.

Så gikk jeg inn på soverommet til min mor (og stefar).

Og da la jeg merke til, at Rahel (eller Rakel som min mormor sa i førsten) lå i en bag der, og pludra.

(Noe sånt).

Og Rahel var da ganske søt.

(Sånn som jeg husker det).

Søtere enn han/hun på bildet.

(Må man vel si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

PS 20.

Fra PS-et overfor.

Så kan det virke som at Rahel sin eksmann (Andres Castoldi fra Argentina).

Har fått en datter (i Berlin/Tyskland) med en ny dame.

Og denne datteren (Rahel sin sønn Evo sin halvsøster) er visst oppkalt etter min kusine Rahel.

(Eller om Ellen trodde dette.

Der hu lå døende).

Og tante Ellen fikk visst lov å dulle, med denne nyfødte jenta (mens hu lå på et slags hospits (lindrende avdeling) som muligens var for buddhister).

(Noe sånt).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

Enda mer om dette:

PS 23.

Google sin AI mener visst, at de (Caritas) som drev hospitset (den lindrende avdelingen) hvor Ellen døde, er en katolsk organisasjon.

Så det med buddhismen var visst bare et slags ‘mellomspill’.

(For å si det sånn).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Mer fra Rahel sin bok:

PS 25.

Det er kanskje interessant, at Rahel mener, at verden aldri kommer til å bli den samme igjen, etter pandemien.

Det er mulig, at det har skjedd en slags degenerering.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Mer fra Rahel sin bok:

PS 27.

Enda mer fra Rahel sin bok:

PS 28.

Greia er vel, at den døendes familie, skal sitte rundt den døende, når personen slutter å puste.

(Noe sånt).

Men her skulle Rahel (som er alenemor) hjem og lage mat, osv.

(For å si det sånn).

For den døende høres visst, hva som blir sagt.

(Selv om han/hun ikke klarer å åpne øynene).

Så her gikk noe feil.

(Må man vel si).

Selv om jeg synea, at Rahel (som jeg hadde mest med å gjøre, sommeren 1987, da hu var ni år gammel (selv om hu da hang mest sammen med min lillesøster Pia)) muligens fremstår som litt sjelløs (eller overfladisk).

(Noe sånt).

Så det var kanskje like greit, at hu ikke satt der, og sa noe rart.

Eller om man skal klandre corona-pandemien.

Det hadde kanskje blir en litt mer hyggelig/sosial død, for tante Ellen, hvis det ikke hadde vært for alle corona-restriksjonene.

(Som visst varierte fra dag til dag.

Men likevel).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 29.

Dette (at tante Ellen ville ha hytte i Finnmark, istedet for i Lofoten/Vesterålen (hvor hu/de vokste opp)) sutret onkel Martin om, under ‘Min Bok 8-tida’:

PS 30.

Her er mer om dette:

PS 31.

Av de folka som var med Ellen og Rahel til Finnmark (sommeren 2006, da jeg flytta fra et lugubert bofellskap i Walton, til en leilighet i Liverpool sentrum).

Så lurer jeg på om Bente er moren til Rahels danske venninne Sophia Legind.

(Sommeren 2001 (mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus).

Så var jeg (og mine yngre søsken) i tante Ellen sin 50 års-dag-feiring (hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn).

(Selv om min lillesøster Pia løy.

Hu sa at det var min mormor Ingeborg som hadde bursdag-selskap.

For å si det sånn).

Og da ville foreldrene til Sophia, at min yngre halvbror Axel og jeg, skulle dra til Danmark, i ferien.

Og hjelpe de, med å pusse opp, et sommerhus.

(Noe sånt).

Men jeg hadde vel bare tre uker ferie.

(Og det var ofte sånn, at jeg måtte jobbe enkelte vakter, i ferien.

For det var alltid like lett, å få tak i folk.

Så jeg måtte liksom passe på butikken litt.

Selv om jeg hadde ferie).

Og butikkarbeid er jo fysisk arbeid.

Så å drive med fysisk arbeid også i ferien.

Det blir vel litt dumt (for man får jo ikke noe avkobling).

Og man må kanskje kalle dette noe slags utnyttelse (at Axel og jeg liksom skulle jobbe gratis, som bygningsarbeidere).

De ville kanskje også, at vi skulle bli der, til alt var ferdig.

Og glemme å dra tilbake, til våre arbeidsplasser.

For å si det sånn.

Og dette må man vel også kalle en slags shanghaiing.

For ‘alle’ kommer vel da til å begynne å synse og moralisere rundt dette (i evig tid).

Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Her er mer om dette:

PS 33.

Mer om onkel Martin sin ‘Finnmark-hytte-sutring’ (i 2005):

https://johncons.net/minbok8_jub.pdf

PS 34.

Det er mulig, at tante Ellen var lei av ‘blåbær-tur-trollet’ (fra Nordland).

(Som Rahel nevner, ganske tidlig i boka si).

Og at Ellen derfor heller ønsket, å ha hytte/feriehus (på Rolvsøya) i Finnmark.

Hvor landskapet vel er mer åpent.

(Noe Rahel er inne på, i boka si.

For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.