MSPA-kampanjen til Arvato, ble flytta rundt, (i lokalene som Arvato leide), i første og fjerde ‘floor’, i the Cunard Building, ‘hele tida’, (må jeg si).
Og en gang, som vi holdt til, ved noen slags ‘runde’ bord, i femte etasje, (eller ‘forth floor’).
Så var det sånn, at en trønder, som også het Erik, (som meg).
(Og som jobba deltid der).
Hadde ei britisk venninne, på besøk.
(Jeg vet ikke om det var dama hans.
Eller om det var ei, som studerte, der hvor han studerte, (for eksempel).
Noe sånt).
Og hu britiske dama.
(Som var ei pen brunette, i 20-åra, vel).
Hu begynte plutselig, å synge, på en sang.
(En gang, som det var litt stille, mellom telefonene, vel).
Og det var en sang, som gikk sånn her: ‘Don’t you wish your girlfriend was hot like me’, osv.
(Det var en sang, som var på hitlistene, på den tida, vel).
Så det er mulig, at han ‘Trønder-Erik’ og hu britiske brunetta, gikk på LIPA, (eller noe sånt), da.
(Siden at hu britiske dama, satt og sang, (ganske høyt, må man vel si), innimellom telefonene, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Trønder-Erik’ var en ung og kraftig kar, (med mørkt hår), sånn som jeg husker det.
Og jeg husker, at Michael O’Shaughnessy, en gang, dreiv og klappa, (eller befølte), ‘Trønder-Erik’, (som var, kanskje 20-30 år yngre, enn O’Shaughnessy), på ryggen, (eller om det var skulderen).
(Dette var vel, like etter, at jeg begynte, på Arvato.
Og vel noen uker/måneder før, at ‘Trønder-Erik’, tok med, hu britiske ‘synge-dama’, på jobb.
Noe sånt).
Og etter det, så tenkte jeg, at Michael O’Shaughnessy, nok var homo, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Team Leader Jill Hjälte, (var det vel), spurte en gang Michael O’Shaugnessy, om han ikke hadde, kone og barn, (eller noe i den duren), i Sverige.
Og det hadde han visst, (svarte Michael O’Shaugnessy da).
Så det er mulig, at han ikke var homo.
Men det hadde liksom, festet seg, et inntrykk, hos meg, (som jeg hadde, hele den resterende tida, som jeg jobba, for Arvato), om at Michael O’Shaugnessy, var homo, da).
(For å si det sånn).
Og jeg trodde, (etter det Jill Hjälte sa), at Michael O’Shaugnessy liksom hadde flykta/flytta, fra sin kone og unger, i Sverige/Skåne, for å leve et slags ungkars/’homo’-liv, i Liverpool, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Michael O’Shaugnessy dro noen ganger, på noen slags korte ferier, (må man vel kalle det), til Sverige.
(Det var vel til Malmø, (eller om det var Lund), at han pleide å dra, tror jeg.
Noe sånt).
Og en gang, som han kom tilbake derfra.
Så sa han, (til Judith, (ei skotsk dame, som også prata norsk/’nordisk’), var det vel), at det var så mange muslimer/utlendinger, i Skåne nå.
(Noe sånt).
Så man kunne nesten ikke reise dit lenger, (sa han).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første dagene, som jeg jobba, for Arvato.
Så la Michael O’Shaugnessy fra seg, en brosjyre, for den skandinaviske/nordiske kirken, i byen, rett foran meg, (husker jeg).
Og da, så dukket Team Leader Jill Hjälte opp, (noen minutter/timer seinere), og spurte, om hvorfor den brosjyren, lå på skrivebordet der, da.
(Noe sånt).
Og jeg forklarte da, at han Michael O’Saughnessy, hadde lagt, den brosjyren der, (av en for meg ukjent grunn).
(Eller om jeg bare pekte, på Michael O’Shaugnessy.
For dette var en av de første dagene, som jeg jobbet, på Arvato.
Så jeg hadde vel ikke lært navnene, på alle der, ennå).
Og da sa Jill Hjälte, (om the Scandinavian Chruch), at: ‘Man kan sova där’.
(Noe sånt).
Men hvorfor Michael O’Shaugnessy, bare la, den brosjyren, (for the Scandinavian Church), mer eller mindre diskret, like ved der jeg satt, den dagen, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene).
Det veit jeg ikke.
Og om Jill Hjälte, (som var kjæreste, med en brite, som ofte var, på Arvato, muligens fordi at han jobbet, på en annen avdeling der), virkelig hadde bodd, på den skandinaviske kirken, (i byen).
Det veit jeg heller ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Michael O’Shaugnessy jobbet visst også, på the Scandinavian Church, (fortalte noen).
(Enda han vel, var etnisk irsk, (hvis jeg skulle tippe).
For hans svenske språk-ferdigheter, var ikke så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).
Og navnet hans, er jo ikke svensk, det heller.
For å si det sånn).
Og Michael O’Shaugnessy pleide, å ta med Malaco-godteposer osv., (fra den skandinaviske kirken sin kiosk vel), og dele ut, til de nordiske folka, (som jobba, på Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanjen).
Men jeg sa alltid nei takk, til disse godteriene, (fra Michael O’Shaugnessy), husker jeg.
For jeg syntes vel, at denne utdelingen hans.
(For ikke å snakke om befølingen/’klappingen’ hans).
Ble litt vel klam da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De som jobbet, på Microsoft Scandinavian Product Activation, ble forresten, kalt: ‘Agenter’.
Mener jeg å husker, at Marianne Høksaas, sa en gang.
(På et ‘rutine-møte’, som hu hadde der, med meg.
Noen uker/måneder, etter at hu ble Team Leader, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas klagde forresten fælt, på lønna si, som Team Leader, (mener jeg å huske).
Marianne Høksaas sa, at den lønna hu fikk, som Team Leader, var bare cirka 100 pund høyere, (i måneden), enn den lønna, som hu hadde pleid å få, som ‘vanlig’ agent, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, (mener jeg å huske, at noen sa), at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet, på MSPA-kampanjen, lengst av alle, som jobbet der, på den tida, som jeg jobbet der.
Og den første tida, som Arvato drev, den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen.
Så hadde det visst, vært helt ‘texas’ der.
For folk hadde visst sovet der, (på kontoret), osv.
(For de hadde vel ikke, noe sted, å bo, da.
Noe sånt).
Og MSPA-kampanjen, hadde vel åpent, døgnet rundt, (eller noe i den duren), de første månedene/årene.
(Noe sånt).
Og siden at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet der, (på Arvato sin MSPA-kampanje), så lenge.
Så fikk han visst, mye høyere lønn, enn de andre, (for å gjøre, den samme jobben), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, (sa Margrethe Augestad vel).
At den første tida der, så hadde de fått, en telefon, fra Afrika.
(Noe sånt).
Og da var det, noen unge gutter, som skulle aktivere.
(Noe sånt).
Og da hadde de løpt hjem, (eller om de syklet), for å finne installasjons-ID-en, (eller noe i den duren), da.
(Fortalte Margrethe Augestad, (som en vits da), må man vel si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.