Vegg i vegg med herberget International Inn, så lå det, en internett-kafe, (husker jeg).
Og det var sånn, at jeg hadde skrevet en CV, (på norsk), mens jeg bodde, på Løvås.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8).
Og mens jeg bodde, på International Inn.
Så jobbet jeg, (på internett-kafeen), med å oversette, CV-en min, til engelsk, (husker jeg).
Og så hadde jeg vel, med den CV-en, til Reed osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde mailet en CV, til Magne Winnem, mens jeg bodde, på Løvås.
Og den mailen fant jeg igjen, (på G-mail), men jeg satt, på internett-kafeen, (i Liverpool).
Så det var bare, å laste ned vedlegget, fra den e-posten.
Og så oversatte jeg den CV-en, (ganske raskt vel), fra norsk til engelsk, (på den nevnte internett-kafeen), da.
(Og de hadde vel også en printer, (på den internett-kafeen), som det var mulig, å bruke, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når det gjaldt Hotmail-kontoen min.
(Som jeg hadde brukt, en god del, fra rundt 1998 til 2005, vel).
Så klarte jeg ikke, (fra internett-kafeen), å logge inn, på den kontoen, (som vel var eribsskog@hotmail.no eller eribsskog@hotmail.com), lenger.
(Og de e-postene og kontaktene, (som jeg hadde, fra rundt 1998 til 2005).
De har jeg aldri sett noe mer til, da.
For å si det sånn).
Det kan ha vært sånn, (mistenker jeg), at jeg var logget inn, på laptop-en, til onkel Martin og dem, på Løvås.
Og at noen, så har slettet, min Hotmail-konto, fra den laptop-en, (i Kvelde), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt min kontaktperson, (Dave Vaughan), hos Reed.
Så spurte han meg, om jeg kunne tenke meg, å søke, på en jobb, som: ‘Butcher’.
Men det, (å jobbe som slakter), ble som noe rart for meg, (må jeg si).
For riktignok har jeg jobbet, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (som en ekstrajobb der, på lørdagene, (for det meste), mens jeg gikk, det siste året, på NHI, (studieåret 1992/93)).
Men der, så lærte jeg bare, å skjære opp roastbiff og annet kjøttpålegg, fra hele biffer/pakker, liksom.
(For jeg var som regel assistent der, (når jeg jobbet, i ferskvareavdelingen), for en kar, som var mer trenet, når det gjaldt, å jobbe, i den avdelingen.
(En kar, som var med ‘Tom-gjengen’, å spille fotball, på Ellingsrud, en gang, rundt midten av 90-tallet.
Og som jeg da taklet, rimelig hardt, skulder mot skulder, (sånn at han fikk litt juling nesten, siden at han, som pleide å liksom være, sterkere enn meg, hadde blitt den svakeste, siden at jeg ble i så god form, i militæret da), en gang.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og han ‘sterkingen som ble svekling’, hadde nok, fått en god del mer opplæring enn meg, (når det gjaldt å jobbe, i den avdelingen), fra skole og/eller jobb.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
For jeg så for meg det, at en ‘butcher’, måtte være god på, å dele opp biffer, (uten at det ble for mye svinn), for eksempel.
Og sånne ting, (som å skjære opp hele biffer, (og ikke bare pålegg), det hadde jeg ikke, jobbet noe med, (for å si det sånn).
(Og en ‘butcher’, måtte kanskje gjøre ting, som å kverne kjøttdeig osv., (forestilte jeg meg).
Og være ekspert, på hygiene-regler, når det gjelder, ferskvareavdelinger.
Noe sånt).
Så jeg måtte bare forklare, (til Mr. Vaughan), at å jobbe, som ‘butcher’, nok ikke var noe, som jeg hadde kompetanse til, da.
(Selv om jeg nok muligens, kunne ha forsøkt meg litt, i den jobben, hvis noen hadde vært syke, for eksempel.
Hvis jeg hadde jobba, i en annen avdeling, i samme firma.
Men det ble noe annet, (enn å søke, på denne jobben, som en vanlig søker), mente jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Dave Vaughan, sendte meg, til et møte, om jobber, for et nytt Asda-supermarked, (muligens det i Bootle), på Kensington Jobcentre, (var det vel, han kalte det).
(Noe sånt).
Dette var et møte, hvor cirka 50 arbeidsledige deltok.
(Noe sånt).
Og noen navn, (på arbeidsledige), ble lest opp.
Og et etternavn, (som jeg våknet litt av), var: Keegan, (som i den kjente britiske fotballspilleren Kevin Keegan), husker jeg.
(Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Jarle Kristiansen, fra Larvik.
Liksom prakket på meg, et fotballkort, (som han byttet med meg), noen uker/måneder etter, at jeg flyttet, (med min mor og dem), til Jegersborggate, (noe jeg gjorde, våren 1978), husker jeg.
Og det fotball-kortet, var av Kevin Keegan, (som var den mest kjente spilleren, på den tida vel), i Newcastle-drakt, (husker jeg).
Så det var litt artig, at det fantes en slektning, (var det vel antagelig), av Kevin Keegan der, (husker jeg, at jeg syntes).
Selv om dette møtet, vel var for hjemløse, osv.
(Forstod jeg etterhvert).
Kevin Keegan spilte jo, i flere år, for Liverpool, (som liksom er hoved-rivalen, (må man vel si), til mitt favorittlag Everton).
Men likevel, så syntes jeg, at det var litt artig, å høre dette navnet, (Keegan), bli nevnt, da.
For Kevin Keegan, var liksom en spiller, som var i en klasse for seg nesten, (i engelsk fotball), på 70-tallet.
(Omtrent som Tom Lund var det, i norsk fotball.
Eller som Cristiano Ronaldo, i spansk fotball, i ‘våre dager’.
Eller som Wayne Gretzky var det, i amerikansk ishockey, på 80/90-tallet
Eller som Petter Northug, (i langrenn), i ‘våre dager’
Noe sånt).
Dette var noe, å ta med om, hvis jeg noen gang, skulle skrive memoarer, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Dette ble nesten, som noe, som sørlandsdama Marianne Høksaas fortalte om, på Arvato, (i the Cunard Building), husker jeg.
Høksaas sa, (noen uker/måneder, etter at jeg begynte, i den jobben), at hu, i sin hjemby, (hu var vel fra Risør, mener jeg å huske), hadde vært venninne, med datteren, til ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet.
Og han Sleggemanne, hadde visst deltatt, i Nokas-ranet, for å ha noe, å fortelle om, til barnebarna, (fortalte Marianne Høksaas).
(Noe sånt).
Men Sleggemannen, hadde visst ikke tenkt på, hvordan dette var, for datteren, (som ikke syntes, at dette med Nokas-ranet, (og at faren var med på det), var så veldig morsomt da), fortalte Høksaas.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Asda-møtet, så fikk jeg, et skjema, hvor jeg måtte skrive, hva som var ‘problemet’ mitt, liksom.
Det var ikke nok, å være arbeidsledig, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
For jeg måtte krysse av, for om jeg var hjemløs, (for eksempel).
Og det ble, som noe vanskelig, for meg, (husker jeg).
For jeg var ikke vant til, å tenke på meg selv, som ‘mislykka’, liksom.
Jeg var jo, på flukt, fra noe slags mordforsøk, (i Norge), for å si det sånn.
Og jeg bodde jo, på et herberge.
Og der var det sånn, at jeg kjøpte soveplass, for noen dager, av gangen.
(For jeg hadde ikke, noen bestemte planer, egentlig.
Etter at jeg hadde gitt opp, å dra, til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og et par ganger, så var det sånn, at International Inn-medarbeiderne, sa til meg, at i natt, så har vi ikke, noe ledig sengeplass.
(Muligens på grunn av, at dette var, i sommerferien.
Og at det var mye turister, i byen).
Og da, så gikk jeg vel, ut på byen.
Og ble på et utested, til det ikke var så lenge igjen, av natta.
(Noe sånt).
Og så sov jeg kanskje, på en benk, (i en park), i noen timer, da.
(Noe sånt).
Men det var vel bare snakk om, to netter, til sammen, at jeg ikke fikk sove-plass, på herberget.
Og at det skulle bety, at jeg var hjemløs.
Det var jeg ikke helt enig i, da.
(Siden at jeg jo, hadde adresse, på dette herberget, da.
For å si det sånn).
Og dette, (at disse Asda-jobbene, var for hjemløse osv.), det hadde ikke Dave Vaughan, (fra Reed), forklart for meg, (i møtene våre der).
Så jeg ringte Dave Vaughan, (etter Asda-møtet), og fortalte han, at det hadde vært, en misforståelse, (siden at disse Asda-jobbene, var hjemløse osv.), da.
(Siden at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Asda-møtet, at jeg tenkte at jeg fikk si hei, til de høye Asda-sjefene der.
(Og det var vel muligsens sånn, at jeg viste de, CV-en min.
Noe sånt).
Men de høye Asda-sjefene, trodde visst ikke, at det var så store sjangser for meg, å få en jobb.
(Sånn som jeg husker det).
Og derfor, (og på grunn av det, at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs), så ble jeg ikke med på, det personlige møtet der.
For det var også sånn, at ei dame, som var før meg, i køen der.
(Man satt, på noen sitteplasser, utafor et kontor).
Hu hadde med seg, noen små unger
Og de ungene, fløy rundt, inne på arbeidsformidlingen der, da.
Og det syntes jeg, at ble litt rart.
(Å sitte der, mens ihvertfall en liten unge.
Dreiv og fløy, inn og ut, av det kontoret, som jeg seinere skulle inn på, da).
Og det var vel også sånn, at hu dama, hadde en enda mindre unge.
Som hylte og grein, (inne på selve møterommet da), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så derfor, så bestemte jeg meg ‘plutselig’ for, at nei, dette her gidder jeg ikke.
Og så gikk jeg ‘plutselig’ ut, av Jobcentre-kontoret, da.
(Noe sånt).
Og da jeg kom ut, på gaten, så ringte jeg Dave Vaughan, (fra Reed), på mobilen min, da.
Og forklarte om, at det hadde vært, en misforståelse.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ringt, til Dave Vaughan.
Så tenkte jeg, noe sånt, som at hvorfor var det, at disse høye Asda-folka, ikke ville, snakke så mye, med meg.
(Inne på det møte-lokalet).
Jeg var muligens, litt sliten, (fra å bo, på dette herberget, hvor det også bodde, mye ‘party-folk’ osv., da.).
Og jeg tenkte, at jeg kanskje burde prøve, å klippe meg.
(Eller det var vel skjegget mitt, som jeg nok tenkte, at kanskje kunne være et problem, (når det gjaldt, hvordan høre sjefer osv., så på meg).
For jeg var ikke vant til, å ha, et sånt helskjegg, da.
For å si det sånn).
Så jeg fant, en: ‘Barber’, (altså en frisør/barberer), like ved, dette arbeidsledighetskontoret, (var det vel), da.
Og der, så klippet jeg meg og stusset skjegget, (for en femtilapp, eller noe i den duren, i norske penger, da.
Noe sånt).
Og så tok jeg vel, en taxi, ned til Randstad.
(For jeg hadde også et møte der.
Som Dave Vaughan, hadde ordnet, for meg).
Dette var et intervju, (med ei Randstad-dame).
(Ei som het Joanne Trust.
Mener jeg, at det må ha vært, (for jeg har visitkortet hennes enda, på et bilde, (på Facebook)).
Og ei annen Randstad-dame, (som het Julia eller Juliana), fulgte meg ned, til Arvato, (i the Cunard Building), etter ordre fra Trust, vel.
Jeg husker at hu Julia og jeg, gikk gjennom en gangvei-tunnel, som gikk over motorveien, (som deler the Pier Head, (hvor the Cunard Building ligger), fra resten av Liverpool sentrum).
Og Julia viste meg, hvilket bygg, som var the Cunard Building, da.
Og jeg ble da, litt imponert, av denne ganske forseggjorte bygningen, (må man vel kalle den), som også var veldig stor.
Og jeg sa, til Juliana, at dette var, et flott bygg.
(Noe sånt).
Og hun svarte, at hun likte bedre, the Liver Building, (nemlig nabo-bygget), som hu pekte på, (eller nikket mot), da.
Og da kikket jeg litt på det bygget og.
Og det var et enda større bygg.
Men jeg syntes kanskje, at the Liver Building, ble litt kjedeligere, (av en eller annen grunn), enn the Cunard Building.
Så jeg sa ikke noe mer, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I jobb-intervjuet, på Arvato.
(Som jeg har også skrevet litt om, i et tidligere kapittel).
Så var det sånn, at jeg snakket med en slags nest-leder der, (som var britisk), husker jeg.
Jeg husker ikke navnet, på denne lederen.
Men det var ikke Kevin, (som var den øverste sjefen, på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, på den tida, sånn som jeg forstod det).
‘Intervju-lederen’, var en brite, (som hadde, en litt tynn bart, som nesten så ut som, en pubertetsbart, må man vel si), i 20-årene, med mørkt hår, vel.
(Noe sånt).
Og Katarina Murie, var assistent, (for å sjekke mine ferdigheter, i skandinaviske språk), i dette møtet.
(Katarina Murie snakket svensk.
Og jeg snakket norsk.
Under denne delen, av møtet, da).
Og etter intervjuet, så spurte han ‘pubertetsbart-lederen’ meg, (på gangen, like ved heisene/trappeoppgangen), om hva navnet, på hu pene Randstad-blondinna, som hadde fulgt meg, ned til the Cunard Building, var.
(Av en eller annen grunn).
Og da svarte jeg vel bare, at hu Randstad-dama, het Julia, da.
(Sånn som jeg husker det).
Før jeg vel gikk tilbake igjen, til herberget, (som lå, i en annen del, av Liverpool sentrum), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er det nevnte bildet, (som jeg har hatt, på Facebook, siden 2007), hvor man kan se visitkortene, til Joanne Trust og Dave Vaughan:
PS 2.
Jeg fant også disse to visitkortene på bloggen:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html