Den arbeidsoppgaven, som onkel Martin satt meg til, den siste dagen, på Løvås.
(På 35 års-dagen min, 25. juli 2005).
Det var å flytte noen store steiner, (var det vel), under låvebrua.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, han kjørte rundt, med en brosjyre, om noe slags sinnsykdom, i bilen, (husker jeg).
(Den brosjyra, lå ‘stukket inn’, mellom to seter, foran i bilen, vel.
Noe sånt).
Og dette, fikk meg til å lure på, (husker jeg), om onkel Martin, hadde prata, med psykolog Silke, (om meg), bak min rygg.
Og at psykolog Silke, da hadde gitt onkel Martin, den brosjyren, i et slags ‘hemmelig’ møte, (eller noe i den duren).
Hm.
(Men jeg fikk meg ikke, til å spørre, om dette).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de siste ukene, som jeg bodde, på Løvås.
Så jobba jeg med, å grave grøfter, (var det vel), borte på enga.
Og mens jeg jobbet, med dette.
Så dukket onkel Martin opp, sammen med sin datter Liv-Kristin Sundheim, (som egentlig bodde, hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, og som var på feriebesøk, på gården), på enga.
Og da, så snakket de om noe, (som jeg overhørte litt av), mens de gikk over enga, på vei bort, til den delen av enga, hvor jeg jobbet.
Disse snakket om noe, som jeg ikke hørte alt av.
Men jeg hørte det, at Liv-Kristin sa, (om meg vel), at: ‘Har han ikke driv da?’.
(Noe sånt).
Og da sa onkel Martin, at: ‘Jo, du ser jo det nå’.
(Noe sånt).
Så dette var en rar episode, må jeg si.
Det var som, at Liv-Kristin var bekymret og/eller alvorlig, (må man vel si).
Og hun spurte vel onkel Martin, om hvorfor noe skulle skje, før han sa noe, om at jeg manglet driv, (eller noe i den duren), da.
(Kunne det virke som for meg, ihvertfall).
Noe sånt, var det vel antagelig, som ble sagt, før de setningene, som jeg hørte, mer tydelig, (og som jeg har sitert ordrett, (sånn som jeg mener, at jeg hørte det, ihvertfall), ovenfor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg bodde, på Løvås.
Så var det sånn, at en kveld, som jeg satt, i hytta/’skuret’ mitt, (våren/sommeren 2005).
Så var det plutselig, ei sjokkert NRK-dame, på TV-en, (husker jeg).
For kong Harald, var innlagt, på sykehus.
(Noe sånt).
Det var noe, med en operasjon, som hadde gått galt, (var det vel).
(En operasjon, som det hadde stått om, i avisa, vel).
Men NRK forklarte ikke, hva som hadde gått galt, (under denne operasjonen).
Men nyhetsdama, så rimelig rar ut, i trynet da, (sånn som jeg husker det).
Så dette var en litt merkelig episode da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Dagbladet, (som jeg pleide å be, onkel Martin, om å kjøpe med, for meg).
(For det var rimelig kjedelig, på gården, (må man vel si), siden at jeg ikke hadde egen internett-linje der, for eksempel).
De hadde en slags føljetong, som het: ‘Kongepudler’, (en slags bok vel), som fulgte med avisa, hver dag, denne våren/sommeren, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.